Ut av fortidens mørke

De siste dagene har jeg brukt en del tid på å lese om vår gamle fortid, fra den tiden vi fikk både vårt språk og religionen som vi hadde før kristendommen. Det er få skriftlige kilder, så mye er rekonstruksjon, men det er ikke til å komme forbi at det som kommer frem er meget brutalt.

For 3000-4000 år siden var det steinalder i Europa. Mye av kulturen var sentrert rundt kvinner og fruktbarhet, men så invaderte stammer fra øst. På mange måter var de mer primitive, men de hadde med seg bronsevåpen, hester og kyr som ga dem proteiner.

Deres religion var polyteistisk og krigersk. De spredde seg ikke bare over hele Europa, men også til Tyrkia, Iran, India og alle ”stan”-landene i Asia. De var våre indoeuropeiske forfedre.

Mens DNA-undersøkelser tyder på at den opprinnelige kvinnelige befolkningen fortsatte å få barn, forsvant mange av de eldre mannlige linjene fra store deler av Europa og ble erstattet, med noe unntak for isolerte områder som Skandinavia, Sardinia og Bosnia. Undersøkelsene jeg har sett for Norge varierer noe, men jeg tror ikke jeg tar i om jeg sier at over halvparten av oss har vår vår ur-farfar blant indo-europeerne som invaderte rundt år 1000-1500 før Kristus.

Kart over de to viktigste haplogruppene som assosieres med indo-europeere:
http://en.wikipedia.org/wiki/File:R1bmap.JPG
http://en.wikipedia.org/wiki/File:R1a1a_distribution.png

Fortellingen om hva som opprinnelig skjedde er omstridt. Særlig i India er striden intens og diskusjonene mange. Beskriver de store eposene en utenlandsk invasjon? Hvorfor er det mange steder likevel så mye kontinuitet i kultur? Det strides, men fleste snakker i dag språk som er beslektet med norsk og 40 % av mennene i nord skal tilhøre den ene av de to antatt viktigste mannlige indo-europeiske haplogruppene, R1a, som også er ganske vanlig i Norge og videre gjennom Polen, Russland og Sentral-Asia.

Hva vet vi så om disse samfunnene? Språket ga opphav til våre moderne språk og om religionen ser vi at de gamle grekerne, romerne og germanerne hadde mye til felles. Elementer finnes også igjen i India i dag. Ta mitt eget navn Tor. Det er hentet fra en torden- og krigsgud som finnes flere steder. I India har han rødt hår, noe utypisk for det landet, mens våre finske naboer, som riktignok ikke snakker et indo-europeisk språk, kalte ham Perkele.

Generelt synes samfunnene å ha vært stratifiserte, med prester, krigere og bønder, og så de som var utenfor. Det var en sterk krigeretos, som vi kjenner blant annet fra islandske og greske sagaer. Aggressivitet synes på et vis å ha blitt belønnet, men ikke for ofrene.

Brutaliteten og usikkerheten ha vært ganske ugrei å leve med og i mine øyne er det liten tvil om at det må må ha vært en enorm forbedring da kongemakten og kristendommen etter hvert vant frem og dannet grunnlaget for våre moderne samfunn.

http://www.eupedia.com/europe/origins_haplogroups_europe.shtml
http://en.wikipedia.org/wiki/Y-chromosome_haplogroups_by_populations