Mørke skyer i Levanten

Få muslimske land behandler sine religiøse minoriteter godt, det være seg kristne eller ulike muslimske grupper. Et av de bedre i så måte er faktisk Syria, som er styrt av en sjiamuslimsk sekt, alewittene, som i en del tradisjoner for øvrig også ligger nærmere opp mot kristendommen enn mange andre.

For en minoritet med makten er toleranse en dyd, for den er alltid utsatt. Det betyr at den trenger støttespillere og bør helst ikke provosere for mye unødig. Alewittene har da også tidligere blitt meget stygt behandlet av sunniene og vet de er utsatt. Denne opplevelsen deler de med de kristne, som riktignok ikke er en del av maktapparatet, men som godt kan se hvordan kristne behandles i Irak, Saudi Arabia og Egypt.

Uheldigvis har det seg slik at Syria er i allianse med Iran, med Russland og Kina som støttespillere bak dem igjen. I verdens maktspill er de ikke på vår side og nå rasles det med sablene. Med Gadaffi nå redusert og Libya-krigen tilsynelatende vunnet rettes nå oppmerksomheten østover i Middelhavet.

Det sunnimuslimske opprøret i Syria ser ut til å ha slått feil så langt, men er ikke over. Nylig ble en kurdisk leder drept og denne gruppen har til nå holdt seg borte fra opptøyene. Det stanser ikke der. Tyrkia og Israel holder nå begge militærøvelser, tross fiendskapet dem i mellom, med USA som koordinator.

Om dette er opptakten til en invasjon eller ikke er ikke godt å si, men syrerne kjenner seg så pass presset at truer med rakettregn over både Israel og Jordan, det siste gitt at Jordan også skulle holde øvelse opp mot grensen.

Hva det hele ender med vet jeg ikke, men noe sier meg at det kommer til å bli enda mer vold den nærmeste tiden.