Berit Hagen Agøy

19

Valgkamp i kirken kan bryte ned

Politikernes demokratimodell passer ikke i menighetens fellesskap.

Publisert: 10. okt 2011

I Klassekampen 3. oktober oppfordrer Aps Martin Kolberg til kirkelig valgkamp. Bakgrunnen er skuffelse over årets kirkevalg. Kolberg uttaler: «I demokratiet er det et grunnelement at folk står mot hverandre. Man må vite hva de ulike aktørene står for. Derfor trenger de også lister hvor de kan drive valgkamp for hvilken kirkeretning de ønsker seg». Hans synspunkter følges opp i Vårt Land dagen etter. Hans partifelle Marianne Aasen uttaler at «Konfliktene i Den norske kirke går ikke bare på en høyre/venstre-skala. Det er mange andre konflikter som kan danne grunnlag for kirkelige lister».
Politikernes demokratimodell synes å være det sekulære politiske liv hvor valgkamp som tydeliggjør forskjeller, gjerne konflikter, mobiliserer velgerne. Men passer dette for kirken? Økt valgdeltakelse ved kirkevalg er ønskelig, og det er da nødvendig å vite hva kandidatene står for. Men hvilke spørsmål skal kandidatene svare på?

Kirkedemokratiet utfoldes i spenningen mellom det vanlige demokratiets spilleregler og et trossamfunns indre logikk. Partidemokratiet og listevalg bygger på interessemotsetninger og ideologiske forskjeller i befolkningen. Kirkens bruker også det ordinære demokratiets spilleregler. Men den er samtidig noe annet: et åndelig fellesskap gitt av Gud. Denne dobbeltheten kompliserer.
Kirken er å mer å likne med en søskenflokk – hvor man ikke velger sine søsken, enn med en interesseorganisasjon for likesinnede. En åpen og inkluderende folkekirke skal ha et mylder av mangfold. Det som binder sammen, er likevel ikke samsvarende synspunkter i etiske, politiske eller kulturelle saker, men enheten i Jesus Kristus.

Bønn. Den norske kirke tilhører også et globalt kirkelig fellesskap som har lært oss hvorledes uenighet kan takles gjennom dialog og konsensus. Andre metoder er bønn og ritualer. Den Hellige Ånd lar seg ikke så lett fange inn av demokratiet. Alt dette har som mål å synliggjøre og ivareta fellesskapet i menighetene, i det enkelte kirkesamfunn og i den ene universelle kirken. Her rører vi ved noe helt grunnleggende ved kirkens oppdrag ut fra Jesu bønn: «Må de alle være ett […] for at verden skal tro at du har sendt meg» (Joh. 17).
Kirken søker å ivareta enheten gjennom å bygge inkluderende og mangfoldige fellesskap. Dette betyr slett ikke at ikke kirkens folk skal ha åpne og kritiske meningsutvekslinger, men vi skal søke å takle konflikter slik at vi bevarer kirkens enhet.

Skurrer. Ut fra dette skurrer det når politikere vil overføre på kirken en modell basert på det sekulære politiske liv. Oppfordring til valgkamp og tydelige motsetninger kan i beste fall ble møtt med undring, i verste fall kan det bidra til å bryte ned – snarere enn å bygge opp gode fellesskap. Godt hjulpet av media dreier man litt for raskt fokus mot sosialetiske konfliktspørsmål.
Motivasjonen som driver folk til å stille til menighetsråd er nok ofte nærmere dugnadsånden og personlig engasjement i menighetens aktiviteter enn kirkepolitiske synspunkter. Hverdagen i menigheten handler om gudstjenester, møter med mennesker gjennom kirkelige handlinger fra dåp til gravferd, barne- og ungdomsarbeid, misjon og diakonalt arbeid, både lokalt og internasjonalt.

Vanlige folks spørsmål. Jeg ønsker meg kirkevalg hvor kandidatene utfordres til å tydeliggjøre hvordan de vil styrke kirkens enhet og fellesskapet i menighetene. Hva vil de gjøre helt konkret for å utruste kirken slik at den oppleves som et inkluderende fellesskap hvor alle kjenner seg velkomne? Hvordan skal kirken være til stede i folks hverdagsliv? Når kirken svarer relevant på spørsmål vanlige folk stiller – da vil kanskje valgdeltakelsen øke.

INNLEGGET BLR FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 10. OKTOBER 2011

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

Spørsmålet er om politikken er tjent med maktkamper slik det er nå. Langt bedre å informere velgerne om hva man skal gjennomføre og gjøre det om man kommer til makten. Å vinne bare for å ha makt, blir feilt det : )

Kommentar #2

Markus Westermoen

0 innlegg  357 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

Takk for et godt innlegg.

En ting jeg liker med kirken er viljen til å snakke sammen, bli enige, og så fatte et felles vedtak. Selv om man i utgangspunktet er skeptisk så er jeg overbevist om at å lytte til gode argumenter og så finne en felles løsning har en verdi i seg selv fordi det dyrker enighet og fellesskap, ikke konfrontasjon og selvhevdelse. En kirke som evner å finne sammen på tross av uenighet bør også kunne romme et større mangfold fordi vi alle kan være enkeltpersoner og ikke blir representanter for forskjellige retninger. (f.eks. farriseere og saddukeere.)

Det at kirkens struktur og mekanismer er laget for å håndtere splittelse og maktkamp ser jeg også på som viktig, men det er fordi det kan oppstå og må håndteres, ikke fordi det er ønskelig.

Politiske partier velger sitt sentralstyre på landsmøtet, og landsmøtet velges av fylkesrådsmøtene, ikke ved direkte valg slik kirken gjør. Jeg er av den oppfatning at bispedømmerådene er mer å sammenligne med et fylkeslag enn et fylkesting, og kirkemøtet er mer lik et landsmøte enn et storting. Jeg mener at det også bør være slik, og at kirken først og fremst må fremheve grunnvrdiene alle i kirken er enige om.

Jeg er overbevist om at en stabil kirke som ikke preges av indre splittelse er bedre i stand til å møte mennesker som trenger hjelp.

En ting jeg er i tvil om er om vi ønsker fylle opp kirkens styrende organer av folk som vet hvordan vi møter og inkluderer mennesker i hverdagen. Jeg tror kirken bør sette disse personene i frontlinjen der folk er, så kan de med ferdigheter innen økonomi, juss og teologi styre med de mer formelle sakene. 

Jeg tror kirken må ta seg tid til å finne ut av sitt demokrati, og jeg tror både kirke og politikk kan bli bedre dersom alle finner sin egenart og fremhever den, i stedet for å fremelske forskjeller slik at begge blir like. ;)

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere