Verdidebatt

Norges nye sikkerhetsutfordringer

Jeg frykter at vi i Norge blir meget nærsynt i våre risikovurderinger av nasjonal sikkerhet i tiden framover.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

23. juli ble dagen da vi våknet opp til en ny og tragisk virkelighet. Det vi fryktet, men ikke trodde var mulig, hadde skjedd. Regjeringskvartalet lignet en krigssone. En massakre av politisk aktive ungdommer hadde blitt utført på AUFs sommerleir på Utøya.

Tidligere på året hadde PST kommet med en trusselvurdering som hadde meget alvorlige feilslutninger. En av hovedkonklusjonene som ble presentert, var følgende: "De høyre- og venstreekstreme miljøene vil heller ikke i 2011 utgjøre en alvorlig trussel for det norske samfunnet". De kunne ikke tatt mer feil.

Etter terrorangrepet i juli har derfor både PST, Politiet og Justisministeren, med rette, fått kritiske spørsmål. Hvordan kunne det fatale terroranslaget mot regjeringskvartalet skje? Hvorfor ble ikke planene til Anders Behring Breivik fanget opp, selv om han var kjent for sine ekstreme meninger, og vi vet at PST var informert om kjøp han gjennomførte på nett? Hvordan kunne han kjøre en varebil full av sprengstoff omtrent helt inn i resepsjonen i høyblokka? Hvorfor tok det så lang til før Politiet kom til Utøya?

Terrorangrepet granskes nå som kjent av et eget utvalg. Men; ingen har ennå fått mandat til å granske PST. Den siste tiden har stortingspolitikere fremmet krav om at også PST må gås etter i sømmene.

I dagene etter terrorangrepet slo statsminister Jens Stoltenberg fast at vårt svar skulle være "mer åpenhet og demokrati", en holdning han har blitt hyllet for av mange. Utenlandsk presse har imidlertid vært langt mer kritisk, og omtalt det norske samfunnet som "naivt".

Tragisk faktum. Det er fortsatt slik i Norge, også etter 22. juli, at om noen vil kjøre en bil full av sprengstoff helt inntil eksempelvis Stortinget, Slottet, Politistasjonen på Grønland eller Utenriksdepartementet, ja så er det faktisk fullt mulig. Politiet er fortsatt like ubevæpnet. Vi har ikke flere barrierer rundt vitale samfunnsinstitusjoner. Vi sier vi ønsker det slik. Men er det egentlig smart? Jeg tror ikke det.

Naivitet. I Norge lever vi faktisk i et samfunn der få vitale, sivile samfunnsinstitusjoner er sikret mot angrep av typen Behring Breivik gjennomførte. Det viste seg med all tydelighet da han kjørte varebilen sin helt inntil Høyblokka, uten å bli forsøkt stoppet eller anropt av en eneste vakt. Man var klar over at bilen stod der, men man manglet altså både vakter og fysiske sperringer på utsiden som kunne avverget angrepet.

Når så mange departementer ligger på et så lite område, og senteret som koordinerer kriseinnsatsen ved store katastrofer er plassert samme sted som statsministerens kontor, ja så er det ikke mindre en dramatisk trussel mot den norske beredskapen. Det er etter min mening en feilvurdering av episke dimensjoner. 22. juli viste med all tydelighet at dersom en fremmed makt hadde valgt å bombe regjeringskvartalet fra luften, så ville regjeringen høyst sannsynlig fått massive problemer med å koordinere sin respons og innsats i etterkant. Det er alene en god grunn til å planlegge tingene helt annerledes når gjenoppbyggingen nå starter.

Jeg frykter at vi i Norge blir meget nærsynt i våre risikovurderinger i tiden framover.  

Regjeringen har naturlig nok full fokus på gjenoppbygging, etterforskning og offentlig gransking etter terrorangrepet 22. juli. Justisminister Knut Storberget har uttalt seg om hva en innsatsen den nærmeste tiden innebærer.

PST har tidligere sagt, og i tiden etter 22. juli gjentatt, at de mener islamsk ekstremisme isolert sett er en av de viktigste truslene Norge står overfor. De peker også selvfølgelig på spionasje fra andre nasjoner i sin siste trusselvurdering. Mye har imidlertid skjedd ute i verden etter at denne ble presentert.

Hvilke sikkerhetstrusler står vi overfor som nasjon framover? Det er selvsagt en meget kompleks vurdering som PST selvfølgelig bør være best skikket i det norske samfunnet til å gjennomføre.

Men noen mulige utviklingstrekk og scenario er åpenbare:

Europa i forandring. Det som nå skjer ute i Europa på grunn av finanskrisen, kan fort skape helt nye politiske forutsetninger, og nye sikkerhetsutfordringer for Norge. Den kjente investoren George Soros uttalte i går at "folk flest skjønner ikke at finanssystemet alt har kollapset". Flere sentralbanksjefer har denne uken også uttalt at "verden står overfor sin verste finanskrise siden depresjonen på 30-tallet".

Om de har rett, hva vil dette i så fall innebære for verden og Europa? Jeg tror det høyst sannsynlig kan gi oss betydelige sikkerhetsutfordringer. Vi kan få se et betydelig mindre stabilt Europa framover, noe som også kan påvirke vår egen sikkerhetssituasjon. Finanskrisen vil også berøre Norge direkte, og mye kraftigere enn mange nå tror. Over 50 % av det vi selger, selger vi tross alt til Europa.

Økt sosial og politisk uro. Vi ser allerede nå klare tendenser til økt sosial og politisk uro på grunn av finanskrisen, arbeidsledighet og fattigdom. I Frankrike, Hellas og Storbritannia har man også opplevd massive opptøyer, utløst av politiets håndtering i enkeltsaker. Det er nå en tendens til at uroen sprer seg, blant annet ser vi nå dette i USA.

Aggresjon mot finanseliten. Mange konkluderer med at de økonomiske problemene vi nå ser, er utløst mye på grunn av manglende moral, grådighet og dårlig risikostyring i finansmarkedet. SubPrime-boblen utløste som kjent finanskrisen i 2008. Nasjonalstatene måtte i første runde av finanskrisen gå inn og redde markedet fra kollaps. Dette økte den økonomiske byrden for mange stater med allerede enorm statsgjeld. Når velferdssystemer og økonomi nå er under massivt press i en ny og forsterket finanskrise, rettes sinnet instinktivt mot finansnæringen. Dette kan gi grobunn for kraftige og voldelige opptøyer.

Vi kan få se angrep mot både enkeltpersoner, finansinstitusjoner og børser. Hackergruppen Anonymous har allerede varslet et koordinert angrep mot Wall Street kommende uke. Både finanskrisen og konsekvensene av den kan true Norge, først og fremst økonomisk. Hva vil eksemelvis skje med oljefondet som i realiteten finansierer vår velferd og er vår "økonomiske sikkerhet"?

Kriminelle nettverk. Med et "konkurs" Europa og et Norge med "milliarder på bok", kan vi tiltrekke oss krimiinelle i langt større grad enn nå. Mafiagrupperinger og kriminelle nettverk kan i sterkere grad enn før komme til å orientere seg mot Norge.

Aggresjon mot politikere. Når nasjonalstatene nå sliter massivt økonomisk, og konkurs truer vil det også sannsynligvis generere raseri, demonstrasjoner og i ytterste konsekvens vold mot politikere. På Island ble for eksempel politikerne bombadert med egg og råtne tomater da de nettopp skulle inn i nasjonalforsamlingen. Vi har også sett direkte folkelige angrep mot andre nasjonalforsamlinger den siste tiden.

Politisk radikalisering. Situasjonen vi ser nå kan gi grobunn for både nasjonalisme, rasisme, anarkisme, samt høyre- og venstreradikalisering. Folk søker løsninger, og vil dras mot ekstreme miljøer som gir enkle svar, en følelse av felleskap og klare forslag til løsninger. Her bør vi huske hva som vokste fram av politisk ugress under første del av 1900-tallet.

Cyber-angrep. Vi får høyst sannsynlig se en betydelig økning i politiske og kriminelle cyber-angrep. Nasjonale etteretningstjenester satser tungt på dette, ikke minst Kina. Kriminelle og anarkistiske miljøer får også stadig bedre kunnskap og mer avansert teknologi. Dette kan ramme Norge med full kraft, det trengs derfor en massiv satsing på informasjonsteknologi og langt bedre offentlige sikkerhetsstrategier i møte med cyber-terrorisme.

Mulig desintegrasjon i EU-sonen. Det kan tenkes, selv om det kanskje virker usannsynlig nå, at vi får se EURO-sonen rakne og at stater forlater EU. Det finnes i prinsippet ingen vei ut, men en konkurs i Hellas vil tvinge både Hellas og EU til å tenke nytt. I første omgang vil dette innebære mulig exit for enkeltstater fra EURO-prosjektet. Gitt at Spania, Italia og Portugal også dras under økonomisk på grunn av en konkurs i Hellas, vil EURO-prosjektet i realtiteten gå mot full hjertestans. Da er det også store muligheter for en enorm politisk splittelse i EU som kan hemme samarbeidet, kanskje i tiår framover. I verste fall må vi se for oss et scenario der EU kan falle fra hverandre og vi får se økt proteksjonisme, nasjonalisme og konflikt, noe som kan bli "bensin" til andre, gamle "glør".

Økte regionale konflikter. Det som nå skjer i Europa kan slik sett få gamle regionale konflikter til å blusse opp. Jeg vil her spesielt nevne Tyrkia-Hellas. Vi ser allerede nå økt spenning rundt Kypros på grunn av olje/gass leting. I Tyrkia ser vi en statsminister med kraftig retorikk, som ønsker en sterkere rolle for Tyrkia, og har en bekymringsverdig interesse for det stor-ottomanske riket. Belgia sliter med store interne spenninger. Frankrike-Tyskland konflikten er en gammel konflikt som også kan komme til å blusse opp, eventuelt vil vi kunne se forsterket konflikt i aksen Tyskland/Frankrike på den ene siden og Storbritannia på den andre. I Øst-Europa lurer Ungarn, der fascistiske bevegelser er på frammarsj og det snakkes stadig oftere om et nytt Stor-Ungarn. I tillegg skal vi ikke se langt bakover for å snakke om krigsmuligheter på Balkan og til og med i Spania. I Italia kan konflikten mellom sør og nord blusse opp ytterligere som en konsekvens av finanskrisen. Også Italia har en mørk, nasjonalistisk og fascistisk historie.

Midt-Østen. Her har vi sett massive omveltninger det siste året. Vi må ha klart for oss at dette også har nær sammenheng med sosiale og religiøse forutsetninger. Vi vet enda ikke om disse bevegelsene faktisk vil resultere i mer demokrati eller mer islamisering. Men vi ser tendenser til at radikale islamister får en stadig sterkere posisjon, for eksempel i Egypt. Iran, Syria, Egypt og Saudi-Arabia er jokerne i denne kortstokken. Vi kan se økt muslimsk ekstremisme og terror, ikke minst terroranslag og krigshandlinger mot Israel som kan bli en trussel mot verdensfreden.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt