Derfor drikker jeg ikke alkohol

Takk til Leif Ingvald Skaug, Adrian Farner Rogne og Hanne Cecilie Widnes for spennende innlegg i Vårt Land mandag 3. oktober. Med forskjellig innsteg setter de fokus på en viktig utfordring i organisasjoner og samfunn: Forholdet til alkohol. Imidlertid er Skaug etter min mening altfor forsiktig når han ikke vil holde en totalavholdstale. Så her kommer den.

Avholds. Jeg er avholdsmann. Det har jeg vært siden jeg en gang i tenåra ble utfordret til å tenke gjennom det på et møte i skolelaget der jeg vokste opp. Poenget var enkelt da og er enkelt nå: Mange har problemer med og lider på grunn av eget og andres alkoholbruk. Jeg anerkjenner at både et måteholds- og et totalavholdsstandpunkt kan begrunnes ut fra en bibelsk fundert etikk. Samtidig synes jeg det er så mange gode grunner for et avholdsstandpunkt at jeg mener flere burde ende opp der. Det er selvsagt opp til hver enkelt om de vil være solidariske med de tusenvis av barna som er utrygge og redde på grunn av fulle voksne.

Når voksne drikker. For det er der det begynner. I solidaritet med barna. Paal-André Grinderud har gjennom 20 år gitt et ansikt til barna som rammes av voksnes problemer med alkohol. For meg er det umulig å lese hans fortelling og si at det ikke angår meg. Vi må skape arenaer og fellesskap der voksne ikke blir frista til å drikke. Vi kan alle være et godt forbilde for noen ved å ta vann, brus eller god eplemost til maten. Når noen opererer med tall opp mot 300.000 barn og unge som lider under voksnes rusbruk i Norge, så er ikke dette et marginalt problem. Det er et stort samfunnsproblem, og vi som er voksne må ta ansvar. Og akkurat i denne saken er løsningen såre enkel. Jo færre som drikker alkohol, jo mindre blir problemet. For meg holder det at én liten jente gråter seg i seng fordi far er full. Gjennom kjøp og bruk av alkohol er hver enkelt med og opprettholder industrien som skaper en slik virkelighet. Det ønsker ikke jeg å bidra til.

Ikke likegyldig. Mer spesielt vil jeg gjerne bruke denne anledningen til å ta et oppgjør med praksisen jeg ser blant unge voksne i kristne miljøer i Norge i dag. Jeg forstår og hører argumenter som at man har kontroll over eget forbruk, at det er viktig å vise at kristne også er mennesker – og lignende argumenter. Det kan hende, men jeg er sikker på at for hver voksen som velger et totalavholdsstandpunkt blir det litt lettere for noen andre å gjøre det samme. Sammenhengen mellom det totale forbruket i samfunnet og skadevirkningene er gang på gang påvist av forskere. På mikronivå handler det om den enkelte og de vi har rundt oss. Det er ikke likegyldig hva du velger. Du har et ansvar for deg selv og de rundt deg. Alkohol bidrar ikke positivt.

Rusfrie miljø. Jeg er glad for invitasjonen fra IOGT og Juvente til å bidra arbeidet mot alkoholens skadevirkninger. Som daglig leder i Acta – barn og unge i Normisjon tror jeg det viktigste vi gjør er å skape rusfrie fellesskap for mange tusen barn og unge rundt i hele Norge hvert år. Vi er stolte medeiere av Blå kors, og de er vår kompetansebank og vårt verktøy for holdningsarbeid på dette området. Men det fritar ikke oss eller noen andre organisasjoner fra å ta et aktivt standpunkt i denne saken, til beste for samfunnet vårt og i solidaritet med barn som lider.

Min oppfordring er klar: Dropp alkohol.