Johannes Morken

Redaktør
434

Kirkevalget - hva nå?

Kirkeministeren med sterk kritikk av kirkevalget.

Publisert: 4. okt 2011

Kyrkjeminister Rigmor Aasrud er sterkt kritisk til kirkevalget og valgordningen som ble brukt til valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet.

– Det som er helt sikkert, er at det må bli en bedre valgordning i kirken. Hvilke konklusjoner vi skal trekke av om kirkeforliket skal gjennomføres, må vi se etter at vi har fått den faglige evalueringsrapporten etter høstens kirkevalg, sier Rigmor Aasrud til Vårt Land.

 Marianne Aasen, lederen av Stortingets kirkekomité, og partiets parlamentariske nestleder Martin Kolberg, går nå på barrikadene for en helt ny valgordning.

– Et reelt valg krever reelle valgmuligheter. Det er ikke noe demokrati uten uenighet. Ved å bruke listevalg, blir demokratiet ivaretatt, sier Marianne Aasen. 

Er det riktig å ha kirkevalg og politiske valg på samme tid? Burde det vært ulike lister ved valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet? Hvordan fungerte det med alfabetiske lister?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Bernt Torvild Oftestad

104 innlegg  159 kommentarer

Prinsippet bak kirkeforliket

Publisert nesten 8 år siden

Det er ikke umulig at gjennomføringen av det såkalte kirkeforliket vil bli utsatt, i verste fall vil det bli opphevet. Noen ganske få har for lenge siden påpekt det som nå blir tydeligere og tydeligere: Kirkeforliket er ikke basert på religionsfrihetsprinsippet. Om Den norske kirke hadde blitt akseptert som et eget religionssamfunn, måtte den kommende prosedyre ha bestått i en ordnet avvikling av båndene mellom verdslige myndigheter og Den norske kirke. Det ville da ha vært uhørt av statsmakten å bestemme hvilken valgordning dette kirkesamfunnet skulle ha - så vel i dag som i morgen. Men prinsippet for forliket er ikke religionsfriheten, men konfesjonsstaten som holder seg med en bestemt statsreligion. Som politisk-rettslig prosess er kirkeforliket å ligne med privatisering av et rent statlig virksomhetsområde som for eks. en jernbanestrekning eller en motorvei. Staten vil sikre seg at visse statlige samfunnsmessige krav blir ivaretatt før man kutter båndene og lar private eiere overta. Men her dreier det som noe langt dypere og viktigere kulturelt sett enn samferdselspolitikk.

Man krever at Den norske kirke skal ha som prinsipp for sin organisasjon at det utvikles og stimuleres til konflikt mellom medlemmene. Det betyr at man vil gjøre den gamle statskirken til et samfunn som fungerer etter mønster av det alminnelige demokratiske sivilsamfunnet. Her bør man ikke være naiv og overse maktens logikk. Om den store folkekirken blir som det demokratiske samfunnet med kirkepolitiske partier som kniver om makten, vil det bli meget enkelt for ikke-kirkelige krefter og særlig de vanlige politiske partier å få innflytelse over kirkens liv og virke.  

Heldigvis finnes det ledere i Den norske kirke som holder frem kirkens enhet som grunnleggende for en kirkes liv. Ut fra den åndelige forpliktelse til enhet søker man å skape samhold og fellesskap og ikke stimulere til konflikt. Men det er nettopp en slik enhet den postsekulære staten frykter. En samlet og enhetlig kirke under et kirkelig forpliktet lederskap vil være en trussel mot den totalitarisme som vi nå ser tydelige konturer av. Et av flere tegn er viljen til å kvele frie kristelige skoler.

Hva sterke krefter på politisk side ønsker i kirkepolitikken, er blitt tydelig. Spørsmålet er nå om Den norske kirkes enhet er så sterk at den vil kunne stå imot. Den lider av dyp splittelsen i flere viktige spørsmål. Mulighet for enhet kan være forspilt for flere tiår siden. I så henseende er den lett match for målbevisste politiske krefter. For oss som er religiøse minoriteter, blir oppgaven å vokte religionsfrihetsprinsippet med enda sterkere aktpågivenhet.

Kommentar #2

Geir Wigdel

26 innlegg  2088 kommentarer

Et trossamfunn

Publisert nesten 8 år siden

kan ikke styres etter samme prinsipper som en stat eller kommune. Dette fordi trossamfunnets grunnlag er gitt og kan ikke skaltes og valtes med av ulike politiske retninger. Samtidig er det ikke likegyldig hvilke personer som har lederansvar i kirken. Når en først arrangerer valg, noe en absolutt må gjøre innenfor Dnk, er det avgjørende at valgresultatet står i forhold til velgernes reelle ønsker.

Dette har åpenbart sviktet ved årets kirkevalg, i alle fall når det gjelder valg til bispedømmerådene. Allerede forrige valg viste at ordningen med alfabetiske lister der velgeren skulle rangere kandidater, ikke fungerte. Det er derfor en skandale at årets valg ble gjennomført etter samme prinsipp. Resultatene viser da også at det nesten utelukkende er valgt inn personer med etternavn tidlig i alfabetet. Dette skjer altså på tross av iherdige kampanjer fra to ulike grupperinger. På denne måten ble valget en vits, og det eneste anstendige er å anullere det og finne en bedre ordning neste gang.

Men Aps ønske om å innføre politiske lister ved kirkevalg, er en avsporing og tyder på manglende forståelse for hva et trossamfunn er.

Kommentar #3

Harald Korneliussen

25 innlegg  672 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

Jeg er ikke overrasket over at dem som ikke ønsker å gi DNK frihet er misfornøyde med resultatet - det ville de vært med alle resultater som ikke gir deres fløy makten.

Valgordningen som ble brukt i Den Norske Kirkes kirkevalg, s.k. Single Transferable Vote, er demokratisk minst like god som en valgordning med lister. Fra Sverige vet vi at de politisk velorganiserte (dvs. partier og fagforeninger) drar så stor fordel av listevalg i kirken at de kupper den fullstendig.

Aasrud, Aasen og Kolberg har ikke vært markerte tilhengere av kirkens frihet, så det er ikke rart at de synes dette er mer ønskelig.

Kommentar #4

Markus Westermoen

0 innlegg  357 kommentarer

Hvordan skal kirken være?

Publisert nesten 8 år siden

Ordningen med preferansevalg har vist seg vanskelig for mange, og mitt inntrykk er at svært få har satt seg inn i fordelene med valgordningen som brukes ved bispedømmerådsvalget. Det at kandidater kan stille på eget grunnlag og ikke som del av en kirkepolitisk fraksjon er en av de store styrkene. Ved dette valget fantes det to ferdiglagde "lister", fra mor-far-barn og fra raus folkekirke. Det at alle interesserte kan lage egne anbefalte lister er også en mulighet ved preferansevalg. Jeg kan ikke se noe i veien for at f.eks. politiske partier kan lage lister over anbefalete kandidater med dagens preferanse-ordning, men har antatt at de fleste politiske partier av ideologiske grunner ikke ønsker å påvirke kirkevalget på en slik måte.

Jeg mistenker at dagens valgordning kan bli byttet ut fordi for få forstår mulighetene med preferansevalg, og fordi at de som ser mulighetene likevel ønsker å la være å utnytte dem.

Et bispedømmerådsvalg burde ligne mer på valg av et sentralstyre innen et politisk parti enn på et stortingsvalg. Flere organisasjoner evner å gjennomføre gode demokratiske prosesser uten stor uenighet, og kristne organisasjoner har tradisjon for å holde fokus på det som samler, ikke det som splitter. Kravene til valgdeltakelse og "uenighet" i kirken burde ikke være vesentlig større en de politiske partiene har i sine interne prosesser.

Jeg leser derfor prof. Oftestads kommentarer med interesse og ønsker at kirken også i fremtiden kan være samlet, preget av konsensus og respekt for hverandres meninger og slik unngå at kirken i fremtiden blir preget av kamp og politisk splittelse.

Jeg tror helt klart at pressedekningen og informasjonen om kirkevalget vil bli klarere dersom valgdagen er en annen enn for politiske valg, men å ha forskjellige dager vil nok virke negativt på oppslutningen.

Kommentar #5

Øystein Folden

2 innlegg  1 kommentarer

Fleire lister

Publisert nesten 8 år siden

Til soknerådsvalet er det høve til å stille liste for den som vil og kan få 9 andre med på forslaget. Så det er berre for 10 uviljuge å finne ein del andre uviljuge til å stille på liste. Så står det ei utfordring igjen, og det er å få fleire til å røyste. Då må vel dei same uviljuge finne nokre fleire uviljuge til å røyste.

Men blir det meir demokratisk av den grunn? Blir det meir kyrkje av dette?

Når det gjeld bispedømeråd/kyrkjemøtet må det vel til ei endring av valordninga for å få til fleire lister. Men det såg jo ut til å vere vilje til fleire lister. Dei rause burde jo stille liste om dei fekk lov. Så kunne dei prøve seg mot, kva skal vi kalle dei? Dei intolerante? Kjendisane kan jo bli ein fulltreffar. Rett og slett ei liste med namn som folk kjenner. For det har jo ikkje dei andre i nokon særleg grad. Om kjendisane har noko med kyrkja å gjere spelar mindre rolle.

Om valdeltakinga går opp, det står att å sjå. Men fleire lister kan gi ei valordning som liknar på noko av dei andre vala, og det jagar ikkje folk vekk frå valet. Og som sagt - kjendispartiet vil heilt sikkert få mange røyster.

Men blir det meir demokratisk av den grunn? Blir det meir kyrkje av dette?

Kommentar #6

Håvard Sporastøyl

12 innlegg  47 kommentarer

Kirkevalg og andre valg

Publisert nesten 8 år siden

Asker skiklubb - idrettslaget i Asker - har ca 4 700 medlemmer. Styret velges på årsmøtet. Fremmøtet på årsmøtene varierer i forhold til aktualiteten på sakene som tas opp. Det varierer fra 40 - 50 til opp mot 200. Det vil si en valgdeltakelse på mellom 0,85 og 4,25 prosent.

Jeg har vært medlem i idrettslaget siden jeg flyttet til Asker i 1991. Jeg har aldri deltatt på et årsmøte og aldri vært med på valg av styre. Jeg har full tillit til at "den indre kjernen" styrer dette på en god måte. Kommer de store stridsspørsmål opp, kan det tenkes at jeg lar meg mobilisere til å delta. Jeg er tross alt en samfunnsengasjert person.

Jeg har full tillit til at også i kirken kan "den indre kjernen" styre organisasjonen på en god måte. De som har interesse og engasjement møter opp og stiller seg til disposisjon. Er medlemmene ikke fornøyd, har de full mulighet til å stille opp og gi uttrykk for sin mening.

Valgdeltakelsen i Asker var i år på ca 11 prosent. Det er fantastisk sammenliknet med andre organisasjoner. Selv da den lå på 3,5 prosent, lå vi bedre an enn de fleste. Jeg skjønner ikke hva politikerne skriker opp om når de snakker om lav valgdeltakelse!

Det skremmende i denne sammenhengen er at vi bruker 80 millioner kroner på et valg som presses inn i en valgordning skapt for det offentlige, i stedet for å følge vanlige valgordninger i sammenlignbare organisasjoner. La oss bruke disse ressursene på praktisk menighetsarbeid i stedet for en svulstig og unødvendig valgordning.

Kommentar #7

Jon Ivar Tønnesen

6 innlegg  70 kommentarer

Valgordning

Publisert nesten 8 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.

Allerede forrige valg viste at ordningen med alfabetiske lister der velgeren skulle rangere kandidater, ikke fungerte. Det er derfor en skandale at årets valg ble gjennomført etter samme prinsipp. Resultatene viser da også at det nesten utelukkende er valgt inn personer med etternavn tidlig i alfabetet. Dette skjer altså på tross av iherdige kampanjer fra to ulike grupperinger. På denne måten ble valget en vits, og det eneste anstendige er å anullere det og finne en bedre ordning neste gang.

Ved bispedømmerådsvalget (BDRV) i 2009 så var det som alle vet alfabetiske lister. Der hadde man så vidt jeg husker 5 kolonner å krysse av i, nemlig 1.-5. prioritet. Det gjorde det enkelt for folk å krysse av i første og beste rute for i det hele tatt å få stemt. Det kan virke som om det er viktigere å avgi stemme og mindre viktig hvem man stemmer på. Det kan jo også ha noe med tilgangen på informasjon om kandidatene å gjøre.

BDRV i 2011 hadde riktig nok samme type valgordning (samme mekanikk i opptellingen av stemmer), men stemmeseddelen var ikke den samme som i 2009. I år var kolonnene fjernet til fordel for ruter til å skrive tall i. Det var med andre ord ikke lenger mulig å krysse av i første og beste rute, siden et kryss ikke var et gyldig symbol på stemmeseddelen. Man måtte aktivt nummerere de kandidatene man ville stemme på. Og man kunne prioritere flere enn de 5 som var mulig i 2009. Hvis folk likevel velger å nummerere fra toppen av lista så er det vel lite man kan gjøre med det annet enn å sette seg ned å evaluere.

At det utelukkende er valgt inn personer med etternavn tidlig i alfabetet stemmer ikke. Bare ta en titt her: http://kirkevalget.no/event/doLink/famid/201526. Om det allikevel er en tendens mot de som var øverst på listene har jeg ikke kapasitet til å sjekke ut.

*

Jeg er spent på evalueringen av kirkevalget. Det jeg savner er gode forslag på hvordan valgene kan avholdes.

Westermoen skriver at "Et bispedømmerådsvalg burde ligne mer på valg av et sentralstyre innen et politisk parti enn på et stortingsvalg." og Sporastøyl sammenligner valgdeltakelsen med valg av styre i et idrettslag, og jeg er helt med på konklusjonen hans: "Det skremmende i denne sammenhengen er at vi bruker 80 millioner kroner på et valg som presses inn i en valgordning skapt for det offentlige, i stedet for å følge vanlige valgordninger i sammenlignbare organisasjoner."

Kommentar #8

Jon Ivar Tønnesen

6 innlegg  70 kommentarer

Sammenlikning

Publisert nesten 8 år siden
Markus Westermoen. Gå til den siterte teksten.

Et bispedømmerådsvalg burde ligne mer på valg av et sentralstyre innen et politisk parti enn på et stortingsvalg.

Prøver meg på et eksempel:

AP og DNK.

I 2009 fikk AP 949049 stemmer ved stortingsvalget. Det er antallet som sympatiserer med AP, vi kan kanskje sammenlikne det med antallet som er medlem i DNK?

I 2009 hadde AP 50269 medlemmer. Altså de som er så dedikerte for AP at de engasjerer seg i partiet, vi kan kanskje sammenlikne det med antallet som er aktive i DNK, eller som avgir stemme ved kirkevalget?

50269 er 5,3 % av 949049. En lavere prosent enn valgdeltakelsen i kirkevalget.

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
19 dager siden / 5126 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
27 dager siden / 3082 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
20 dager siden / 2314 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
27 dager siden / 2194 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
17 dager siden / 1764 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
21 dager siden / 1734 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
19 dager siden / 1720 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1664 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere