Lars Dahle

14    70

Kan vi stole på mediene?

Pressens kritiske fokus på myndigheters håndtering av 22. juli er nødvendig. Like nødvendig er pressens selvkritikk og publikums mediekritikk.

Publisert for over 5 år siden / 1465 visninger.

Medietillit og mediekritikk henger nemlig nøye sammen. Men hvordan kan vi sammen fremme mer mediekritikk? 

I en interessant artikkel i Aftenposten om mediedekningen etter 22. juli, skrev sjefredaktør Hilde Haugsgjerd nylig følgende: “Leserne ønsker større åpenhet rundt redaksjonelle valg, større evne til å innrømme feil og større dristighet i å kritisere hverandre.”

Her setter Haugsgjerd fokus på tre sentrale mediekritiske anliggender for pressen, men som dessverre ofte synes å være mangelvare. De samme viktige mediekritiske spørsmål bør ikke bare reises i forhold til sjeldne og svære mediesaker som 22. juli, men også når det gjelder dagsaktuelle større saker som eksempelvis TV2s kontroversielle metodebruk i Hoksrudsaken. Til den siste saken anbefales ikke minst Jarle Aabøs utfordrende og tankevekkende kommentar På tide å si unnskyld? i Aftenposten (27/9).

Det kan her også være aktuelt å trekke linjene til mindre og mer hverdagslige saker, der vi sikkert alle kunne trekke frem eksempler fra pressen som bør gjøres gjenstand for mediekritiske vurderinger både internt og eksternt. For min del er den mest nærliggende illustrasjonen den tendensiøse omtalen av Francis Schaeffer i Vårt Lands hovedsak 20/8 i år, som forhåpentligvis var et arbeidsuhell.

Nyhetsmediene scorer dessverre ofte lavt på omdømmestatistikker. En hovedgrunn til denne situasjonen, er medienes manglende evne til analyse og kritikk av egen virksomhet. Det er dessverre mange som ikke kjenner seg selv og sine miljøer igjen i oppslag i mediene. Gjør mediene feil, er det en utrolig vanskelig oppgave å rette opp en sak, selv der faktagrunnlaget er nokså klart. De sterke og de som har økonomiske muskler kan bruke Pressens Faglige Utvalg (PFU) eller rettsapparatet. I PFU er det mediene som behandler og dømmer seg selv. Den menige bruker av medier kjenner lite til hvordan en skal gå fram dersom en mener seg utsatt for urett. Dette skaper et tillitsvakuum.

En del nyhetsmedier har opprettet avdelinger eller ombud der folk kan henvende seg, eller egne spalter for intern mediekritikk. Her var Bergens Tidende et eksempel til etterfølgelse med sitt Leserombud. Henvender du deg til et norsk mediehus, kan du lett få en følelse av å bli møtt av forsvarsadvokater og ikke av folk som setter pris på reaksjoner fra publikum. Medienes kritiske blikk på egen virksomhet må radikalt endres dersom tilliten blant publikum skal øke. Nyhetsmediene må bygge en tydeligere bro av tillit som kan tåle sannheten i kontakt med sitt publikum. Da vil omdømme bedres og tillitskapitalen i mediene styrkes. Det vil vi alle tjene på.

Som journalistutdanner på Mediehøgskolen Gimlekollen er jeg overbevist om betydningen av en uavhengig journalistikk som fokuserer på samfunnskritikk. Men jeg er etter hvert blitt like overbevist om betydningen av medienes indre kritikk og av innsiktsfull mediekritikk både fra kommentatorer og fra folk flest. Her gir de sosiale mediene nye kanaler både for nyhetsmediene og for publikum. En helt annen sak er at vi som aktivt bruker sosiale medier til mediekritiske synspunkter også bør la vår egen publiseringsvirksomhet være gjenstand for seriøs mediekritikk. Ellers faller vi for eget grep.

Dermed er spørsmålet reist for debatt: Hvordan kan vi sammen fremme mer mediekritikk?

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Lars Randby

160 innlegg  5698 kommentarer

Bør vi stå sammen?

Publisert over 5 år siden

Vi velger jo selv om vi ønsker å benytte det stoffet mediene presenterer. Stort sett benytter vel de fleste dem til å danne seg en mening om noe meningsløst eller helt uinteressant for sin egen del. Det meste av våre hverdagsliv virker uten medienes påvirkning eller medienes interesse. Spørsmålet er da, hvorfor være skeptisk til noe som ikke påvirker oss.

Det sies jo at mediene er den fjerde statsmakt og noen ganger kan helt klart gravende journalistikk være til nytte. Men like ofte kan det være enkeltmennesker som utgjør forskjellen uten at dette i det hele tatt blir fanget opp eller sett på som interessant av mediene.

Kan vi stole på mediene spørm du, vel det er mange informasjonskilder rundt om og mediene er også veldig forskjellige både i evne til dypdykk og evne til å stille de viktige og riktige spørsmålene.

Personlig mener jeg det er like stor grunn til å være skeptisk til brukerne av ulike medier. For det er tross alt disse som er i flertall og som kan ende opp med å ta gale valg i sin tolkning av hva de mener å lese eller høre i mediene. Mulig mediene burde være mer kritiske til hva de servere så de ikke blir  skapere eller medløpere til mennesker som ikke ønsker å sjekke ting selv men bare svelger rått det de blir servert.

Det er etter mitt syn sunnt å være skeptisk til det meste inntil man selv har søkt mer kunnskap om det som blir servert. Det er min jobb og ikke andres og der må jeg stå ensom og har ikke bruuk for noe samarbeide med andre. Det er jo ikke gitt heller at de du måtte mene er kritikkverdig er det samme som jeg mener er kritikkverdig.

Svar
Kommentar #2

Lars Dahle

14 innlegg  70 kommentarer

"Metode for medieforakt"

Publisert over 5 år siden

Dette er overskriften på en meget lesverdig artikkel av Hans Christian Vadseth i dagens Morgenbladet.

Han understreker her avslutningsvis nøyaktig samme poeng som i mitt innlegg ovenfor:

Jeg har selv jobbet 25 år i mediene, som journalist og redaktør i store redaksjoner. Jeg vet mye om den lettvinte kritikken som blir mediene til del fra moralistiske synsere. Jeg vet også mye om de mange dårlige forklaringene mediefolk tyr til i forsøk på å rettferdiggjøre metoder og redaksjonelle valg som ikke alltid lar seg rettferdiggjøre. For at det skal bli mindre av det første, må det også bli mindre av det andre.

Hvis ikke, kommer et allerede stort gap mellom mediene og deres brukere til å bli enda større.

Dette understreker igjen mediekritikkens absolutte nødvendighet - både for medier og publikum.

Svar

Lesetips

Grums i medvind
av
Laura Djupvik
rundt 8 timer siden / 550 visninger
0 kommentarer
Uenige for himmelens skyld
av
Leif Knutsen
rundt 12 timer siden / 336 visninger
0 kommentarer
KrF og ekteskapet
av
Jon Kvalbein
2 dager siden / 381 visninger
1 kommentarer
Barn og ­nattverd
av
Oddbjørn Evenshaug
4 dager siden / 278 visninger
1 kommentarer
Reell frykt
av
Agnar Gjøen
7 dager siden / 815 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rune Tveit kommenterte på
Riots in Paris 2017
1 minutt siden / 1071 visninger
Rune Tveit kommenterte på
Riots in Paris 2017
5 minutter siden / 1071 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Til mann og kvinne skapte han dem?
6 minutter siden / 1809 visninger
Svein Ausland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
9 minutter siden / 6016 visninger
Bernt Christian Helén kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
10 minutter siden / 6016 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
13 minutter siden / 1071 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
19 minutter siden / 1071 visninger
Svein Ausland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
25 minutter siden / 6016 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
25 minutter siden / 1071 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
30 minutter siden / 1071 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
34 minutter siden / 1071 visninger
Torgeir H. Persett kommenterte på
Til mann og kvinne skapte han dem?
34 minutter siden / 1809 visninger
Les flere