Asbjørn Kvalbein

65

Mismot som en kile

Publisert: 29. sep 2009

Har jeg tid og anledning, liker jeg å hogge og kløyve ved på gamlemåten. Store deler av ferske og godluktende trestammer kan bli fin ved, om de bare blir kløyvd i passende kubber. Da er det flott å ha en solid jernkile og en tung sleggeøks. Blir kilen plassert der det allerede er en sprekk, må treet gi etter. For kilen er vridd og gjør raskt sprekken større før kubben må gi seg.

    Biskop Georg S. Geil forteller lignelsen om djevelens våpenutstilling. Der blir et lite, uanselig våpen tatt frem. – Dette, sier den onde, – har jeg i grunnen hatt aller mest nytte av. Det er mismotet. Det fremstår som en kile. Kilen kan gå løs på et punkt der det slett ikke er rom for den. Men den kjemper seg raskt til en enorm åpning, der den splintrer og sprenger alt.

    Er du preget av mismot? Noen kaller det nedtrykthet, noen snakker om depresjon. Det er sagt at «mismot er misnøye med fortiden, mishag over nåtiden, mistillit til fremtiden. Det er utakknemlighet for gårsdagens velsignelser, likegyldighet for dagens muligheter, og usikkerhet om morgendagens styrke. Det er manglende sans for det vakre en opplever, likegladhet med nestens nød, og vantro overfor gamle løfter. Det er utålmodighet med tiden, umodenhet i tanken og manglende høflighet overfor Gud.» (William A. Ward).

    Luther skrev: «De ordene eller tankene som vekker mistrøstighet, mismot og fortvilelse hos oss, er ikke fra Gud, men fra djevelen eller fra menneskene.»

    Mange kristne er mismodige på grunn av en vanskelig familiebakgrunn, synder i fortiden, manglende kunnskap og uheldige hendelser i livet. Det blir ikke lettere med årene. Bjørnson skrev i Sigurd Jorsalfar, i Ivars kvad: «Den som har øvet storværk i ungdom, fanger lett mismod i dådløs manddom.»

    Da må vi bare si: Ikke mist motet. La ikke nederlagene fra i går eller svakheten i dag ta motet fra deg. Lær av Paulus, som skrev: «Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seiersprisen som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.»

    En larve kryper sakte bortover veien og vet ikke at den en dag skal bli en vakker sommerfugl som flakser glad fra blomst til blomst i solskinnet. Glem det som ligger bak. I dag hjelper Herren. For en kristen ligger alltid det beste foran.

    Den hardt prøvede salmedikteren Hans Adolf Brorson har skrevet en oppmuntrende salme, som jeg siterer til slutt:

    «Hvorfor sørger du, min sjel? Hvorfor er ditt livsmot bøyet?

    Tro at Jesus vil deg vel, Om hans råd er skjult for øyet.

    Tenk: hvor ofte har hans makt Roser ut av torner brakt!

        Kast kun anker, her er grunn! Det er godt på Gud å bygge.

        Synes allting stengt en stund, Er det bare som en skygge.

        Korset er en overgang. Gleden, den blir evig lang.»

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Mismot...i kristen sammenheng..

Publisert nesten 11 år siden

Kloke ord, Asbjørn.

Som kristen; som kjent i Guds ord; som kjent med Gud som far og med omsorg for sine barn både i dette liv og i det kommende; som er kjent med de tegn og under Jesus og hans etterfølgere gjorde; som er kjent med at disse tegn er til stede også i dag; som er kjent med Guds løfter til sine barn.....og allikevel er vi alle mennesker underveis som kan rammes av noe som vi trodde oss mer eller mindre totalbeskyttet for.

På en måte rammes en av dobbelt mismot og her kan det bli svært tungt og vanskelig.  Det er lett å gå seg bort i negative tanker både om seg selv og om Gud. 

I en slik situasjon er det noe som gjerne er konkret og observerbart for de som er nær, men mismot er en følelse ...og denne kan enten bli liggende å kverne der den er ...en kan prøve å pleie den selv ...eller en kan dele den med andre.

Noen menigheter er så store at de har egne folk til å utføre sjelesorg...i mindre menigheter går det mer på pastorsamtaler eller med andre i menigheten.

Men...det å åpne seg ...og det å motta ...tunge tanker i kristen sammenheng er ikke nødvendigvis noe som alltid fører til forbønn...og that's it.  I mange tilfelle er en menighets praktiske evne til å bidra inn i en tung situasjon mer balsam....f.eks. er familien preget av sykdom og huset skulle ha vært malt...så maler vi huset.  Da gjør en noe ...og en er nær samtidig.

Noen situasjoner er så alvorlige at det offentlige må ta hovedansvaret, men...hvorfor ikke bli mer i prosessen...spille på lag...den som trenger hjelp og menigheten...og det offentlige helseapparat. 

Tidkrevende...ja, det er tidkrevende...og kanskje derfor trenger vi noen store menigheter som har kapasitet til å bidra slik at hjelp blir hjelp ...i tillegg til det som ligger i Ordet og i bønn.

I en tid som denne er salme 91 en som vi har på innsiden.

 

 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere