Mismot som en kile

Har jeg tid og anledning, liker jeg å hogge og kløyve ved på gamlemåten. Store deler av ferske og godluktende trestammer kan bli fin ved, om de bare blir kløyvd i passende kubber. Da er det flott å ha en solid jernkile og en tung sleggeøks. Blir kilen plassert der det allerede er en sprekk, må treet gi etter. For kilen er vridd og gjør raskt sprekken større før kubben må gi seg.

Biskop Georg S. Geil forteller lignelsen om djevelens våpenutstilling. Der blir et lite, uanselig våpen tatt frem. – Dette, sier den onde, – har jeg i grunnen hatt aller mest nytte av. Det er mismotet. Det fremstår som en kile. Kilen kan gå løs på et punkt der det slett ikke er rom for den. Men den kjemper seg raskt til en enorm åpning, der den splintrer og sprenger alt.

Er du preget av mismot? Noen kaller det nedtrykthet, noen snakker om depresjon. Det er sagt at «mismot er misnøye med fortiden, mishag over nåtiden, mistillit til fremtiden. Det er utakknemlighet for gårsdagens velsignelser, likegyldighet for dagens muligheter, og usikkerhet om morgendagens styrke. Det er manglende sans for det vakre en opplever, likegladhet med nestens nød, og vantro overfor gamle løfter. Det er utålmodighet med tiden, umodenhet i tanken og manglende høflighet overfor Gud.» (William A. Ward).

Luther skrev: «De ordene eller tankene som vekker mistrøstighet, mismot og fortvilelse hos oss, er ikke fra Gud, men fra djevelen eller fra menneskene.»

Mange kristne er mismodige på grunn av en vanskelig familiebakgrunn, synder i fortiden, manglende kunnskap og uheldige hendelser i livet. Det blir ikke lettere med årene. Bjørnson skrev i Sigurd Jorsalfar, i Ivars kvad: «Den som har øvet storværk i ungdom, fanger lett mismod i dådløs manddom.»

Da må vi bare si: Ikke mist motet. La ikke nederlagene fra i går eller svakheten i dag ta motet fra deg. Lær av Paulus, som skrev: «Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seiersprisen som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.»

En larve kryper sakte bortover veien og vet ikke at den en dag skal bli en vakker sommerfugl som flakser glad fra blomst til blomst i solskinnet. Glem det som ligger bak. I dag hjelper Herren. For en kristen ligger alltid det beste foran.

Den hardt prøvede salmedikteren Hans Adolf Brorson har skrevet en oppmuntrende salme, som jeg siterer til slutt:

«Hvorfor sørger du, min sjel? Hvorfor er ditt livsmot bøyet?

Tro at Jesus vil deg vel, Om hans råd er skjult for øyet.

Tenk: hvor ofte har hans makt Roser ut av torner brakt!

Kast kun anker, her er grunn! Det er godt på Gud å bygge.

Synes allting stengt en stund, Er det bare som en skygge.

Korset er en overgang. Gleden, den blir evig lang.»