Lars Dahle

18    74

Det multikulturelle som ressurs

Terrorhandlingen 22. juli var et dramatisk angrep på det multikulturelle samfunnet. Derfor trenger vi inkluderende, respektfulle og tydelige multikulturelle fellesskap. Kan det tenkes at kristne forsamlinger faktisk har en sentral rolle å spille her?

Publisert: 20. sep 2011 / 1221 visninger.

I skrivende stund befinner jeg meg i London på grunn av en studietur med tretti motiverte Gimlekollen-studenter fra studiet kommunikasjon og livssyn som representerer høgskolens kirkelige arena. Derfor har vi også inkludert et studiebesøk på en gudstjeneste i sentrale London, nærmere bestemt i den evangelikale anglikanske All Souls Church. Dette var menigheten til den kjente misjonslederen John Stott som døde i sommer. Stott ble for øvrig i 2005 inkludert i Time Magazines liste over de 100 mest innflytelsesrike enkeltpersonene på 1900-tallet.

Den gudstjenestefeirende menigheten i All Souls Church var som alltid svært internasjonal, med representanter fra en stor mengde forskjellige nasjonaliteter og kulturelle fellesskap. Det kulturelle mangfoldet ble også synliggjort i gudstjenesten på ulike måter, noe som våre studenter understreket i sine observasjoner.

Dette samsvarer også med All Souls-forsamlingens sentrale visjon:“Growing an international fellowship to reach a multicultural society for Christ”. Her bekreftes altså det internasjonale og det multikulturelle som en viktig, positiv ressurs i denne aktive lokalmenigheten i London.

Denne søndagen hadde menigheten også besøk av erkebiskop Ben Kwashi fra den anglikanske kirken i Nigeria som gjestepredikant. Kwashi satte sitt tydelige preg på gudstjenesten, med sin spontanitet, glød og direkte tale. Erkebiskopen representerer en stor og voksende kirke i det globale sør, som med sin klassiske teologi og etikk utfordrer de politisk korrekte anglikanske kirkene i det globale nord.

Denne tydelige bekreftelsen av det multikulturelle som ressurs utfordrer. På den ene siden utfordrer dette lokale norske kristne fellesskap til virkelig å inkludere enkeltpersoner og grupper med ulik kulturell og nasjonal bakgrunn. Kanskje må noen kristne miljøer her ta et nødvendig oppgjør med underliggende negative holdninger til våre nye landsmenn. På den andre siden utfordrer dette bildet av “konservative kristne” som intolerante, kritiske eller nølende til det multikulturelle. Kanskje må noen norske nyhetsmedier og noen miljøer utenfor kristen sammenheng her ta et oppgjør med noen av mediemytene, ikke minst i etterkant av 22/7.

Det er i denne sammenhengen også verdt å merke seg at Cape Town-erklæringen, som hele den evangelikale verden har forpliktet seg på, tydelig bekrefter det multikulturelle: “Vi elsker folkeslagenes og kulturenes verden En slik kjærlighet til alle folk krever at vi avviser rasismens og etnosentrismens onder og behandler alle etniske og kulturelle grupper med verdighet og respekt på grunn av deres verdi for Gud i skapelse og forløsning.”

Kan det tenkes at lokale norske kristne forsamlinger – enten dette gjelder i kirke, frikirke og bedehus – fremover kan spille en ledende rolle i å bekrefte det multikulturelle som positiv ressurs? Dette ville i tilfelle bety at forsamlingene på dette samfunnsområdet spiller på lag med andre aktører innenfor det sivile samfunn, uten at dette går på akkord med trosoverbevisning og verdimessig særpreg. Eller er dette framtidsscenarioet en ren ønsketenkning?

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

146 innlegg  20121 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Lars Dahle. Gå til den siterte teksten.

Kan det tenkes at lokale norske kristne forsamlinger – enten dette gjelder i kirke, frikirke og bedehus – fremover kan spille en ledende rolle i å bekrefte det multikulturelle som positiv ressurs? Dette ville i tilfelle bety at forsamlingene på dette samfunnsområdet

Interessant tanke, men da må spesielt DNK først skaffe seg tilhørere så de har noen å fortolke evangeliet overfor. For tomme benker er det liten vits å tale. Menighetene må komme seg på beina og over til kirkene for å motta. Her er det store begrensninger i dag, men enorme muligheter for vekst.

Svar
Kommentar #2

Frode Kinserdal

3 innlegg  19 kommentarer

Den multikulturelle kirke

Publisert nesten 7 år siden

En interessant og viktig problemstilling du tar opp her, Lars Dahle!

Selv har jeg studert Tverrkulturell kommunikasjon, og som avslutningsoppgave skrev jeg om to menigheter i Oslo som hver for seg har startet med en form for integreringsarbeid. Erfaringene i de to menighetene var svært forskjellige. De lå på to ulike kanter av byen, og med demografisk sett veldig forskjellig befolkning. Den ene menigheten lå vest for Akerselva, og i den grad den har et preg av innvandrere, er det en spesiell gruppe som spesielt blir invitert - nemlig studenter. Den andre menigheten ligger langt sør i Oslo, i et område der det i utgangspunktet er en langt mer demografisk variert befolkning, og en mye høyere andel fremmedspråklige. Denne menigheten fungerte i langt større grad som et møtested for folk fra mange ulike kulturer.

Rent personlig elsker jeg det multikulturelle fellesskapet. Jeg er født i en tid da det er utenkelig at Norge en gang kan ha vært et monokulturelt samfunn. Jeg tror kristne miljøer - eller religiøse miljøer for den saks skyld - har en fordel i en multikulturell sammenheng, fordi kirkens budskap er gjenkjennelig uavhengig av hvor i verden man er. Samtidig - og det er her jeg tror problemet ligger - er for mange mennesker fylt av en slags binding av hva kristendom er. Og i Norge vil det tilsi en norsk kristendom, mens det i England er en engelsk kristendom. I en av menighetene jeg gjorde feltarbeid i, fikk jeg høre at det var en ganske gjengs opplevelse at "det er fint at de kommer til vår kirke, men de bråker så mye at de får være i et hus for seg selv".

For å gjøre en lang historie kort, så tror jeg at en multikulturell kristendom er mulig, men da er en avhengig av at mennesker aksepterer forskjelligheten hos hverandre. Kanskje må vi tillate forskjellige måter å be på, synge på, leve seg inn i temaer på. Slik det er i dag møtes mange menigheter etter etnisk gruppering, etiopisk, kinesisk, islandsk osv. Det er forståelig hvis vi tenker at nordmenn i utlandet går til en norsk sjømannskirke. Men jeg har vært i litt forskjellige multikulturelle menigheter rundt om i verden. Det slo meg i en anglikansk kirke i Hong Kong der den australske presten "mobbet" new zealandere at på en måte kan vi gjøre så mye eller så lite ut av forskjellene som mulig. Klarer vi å redusere spenningsnivået, og nærme oss hverandre, tror jeg det flerkulturelle fellesskapet har masse styrke, mye energi, og vil gi flere mulighet til en konkret erfaring av det hellige. Folk er kristne på mange forskjellige måter, og vi kan ikke "kreve" at alle som går i en norsk kirke oppfører seg på en viss måte.

Svar
Kommentar #3

Lars Dahle

18 innlegg  74 kommentarer

Hva gjør vi med de tomme benkene?

Publisert nesten 7 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

For tomme benker er det liten vits å tale.

Enig med deg i det.

Her rører du selvsagt ved en større og videre problemstilling: Hvor sentrale, vitale og relevante er dagens norske menigheter og forsamlinger?

Jeg nevnte John Stott i mitt innlegg. Han rører ved noe svært vesentlig når han taler om nødvendigheten av "double listening - to the Word and the world".

Det er godt mulig at Stott her gir to viktige grunner til de tomme benkene - manglende bibelforankring og manglende virkelighetsorientering.

 

Svar
Kommentar #4

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Et felles ansvar

Publisert nesten 7 år siden

Etter å ha lest mye her på VD ser jeg at dessverre så er de fleste av oss flinke til å finne noen å klage på. Selv er jeg med i HEF, men jeg vurderer virkelig om dette er rett av meg lengre pga de er veldig lik i retorikk og kritikk til de som de kritiserer og mener å ta avstand fra.

Når det gjelder å godta ulike religioner og mennesker fra andre land er det viktigste å se alle som individer og ikke som en person man kan plassere utfra info om trossamfunn eller land. Noen likheter er det men alle er ulike og de fleste kan man snakke med og enes om et sammarbeid.

Å kommentere noen sine religiøse symboler negativt synes jeg er mer konstruktivt å gripe fatt i, enn å hindre mennesker å ta på seg symboler. Å forstå at for noen er det viktig med en gruppetilhørighet er ikke det samme som å tro at vedkommende ikke selv er reflektert og må reformerers eller endres. Man frigjør ingen ved å angripe de de holder seg med!

Om den fremmede ikke blir en fiende men en mulig venn er noe alle organisasjoner og religioner bør ha i minne, ellers vil man ikke kunne utvikle seg og ta inn nye mennesker.

Ingen er lik en selv : )

Svar
Kommentar #5

Lars Dahle

18 innlegg  74 kommentarer

Om å berike hverandre

Publisert nesten 7 år siden
Frode Kinserdal. Gå til den siterte teksten.

For å gjøre en lang historie kort, så tror jeg at en multikulturell kristendom er mulig, men da er en avhengig av at mennesker aksepterer forskjelligheten hos hverandre.

Takk for verdifulle erfaringer og refleksjoner.

Her kan det være på sin plass med noen personlige erfaringer. Jeg har faktisk det privilegiet å være med i en forsamling i Kristiansand med

simultanoversettelse til engelsk på søndagsformiddagene en eller flere søndager hvert semester med internasjonale talere et ukentlig internasjonalt fellesskap noen egne nasjonale mindre fellesskap

Dette oppleves svært berikende for oss alle, - men også for høyst "tradisjonelle" etnisk norske i forsamlingen!

Svar
Kommentar #6

Njål Kristiansen

146 innlegg  20121 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Lars Dahle. Gå til den siterte teksten.

Her rører du selvsagt ved en større og videre problemstilling: Hvor sentrale, vitale og relevante er dagens norske menigheter og forsamlinger?

Jeg nevnte John Stott i mitt innlegg. Han rører ved noe svært vesentlig når han taler om nødvendigheten av "double listening - to the Word and the world".

Det er godt mulig at Stott her gir to viktige grunner til de tomme benkene - manglende bibelforankring og manglende virkelighetsorientering.

La meg først kommentere det innlegget som ikke er sitert her. Jeg synes du der skisserer en løsning som er ganske vidtrekkende. Det skal i hvertfall ikke stå på initiativet og forsøket til de som har satset i kirken i Kristiansand. Gadd vite hvor vellykket det er. For det får meg til å tenke på den katolske skikken, hvor vi av plasshensyn avvikler messer på ulike nasjonalspråk. Altså, dillemmaet er å avvikel bare norske messer for alle samlet. Mange av oss vil helst det. Samtidig er det ingen problemer med å avholde 9-10 messer på 6-8 språk i Oslo på en søndag, for det er nok polakker til å fylle kirken til 3 messer, og man har skaffet seg polsk prest, så det er nå den løsningen man har valgt og det funker like bra som noe annet. Det blir litt mindre integrering på den måten, men som sagt det funker. Og likevel er det slik at noen av de "norske" messene er internasjonalt preget uansett for alle kan tross alt litt norsk.

Manglende virkelighetsorientering? Er du sikker på det? Jeg heller vel mer til at prester som siterer fra VG i sine prekener er for godt virkelighetsorientert og skulle ønske de holdt seg til fortolkning av tekstene fremfor å lese aviser fra prekestolen. Dvs. de må gjerne være godt virkelighetsorientert, men hvis presten skal utgjøre en forskjell i uken, en opphøyet verdi for menigheten er det viktigere at han bibringer noe av det han selv er fagmann på. Så tar vi andre oss av avislesningen på fritiden ellers.

Dessverre er jeg redd menighetslivet i DNK står noe tilbake å ønske. Mitt inntrykk er at det mangler tilstedeværelse av evangelium og tro mer enn noe annet. Noe opphøyet, noe å se frem til, noe som løfter og samler....... men hva vet jeg? Jeg går i andre kirker nå.

Svar
Kommentar #7

Lars Dahle

18 innlegg  74 kommentarer

Om tomme kirkebenker og manglende dobbel lytting

Publisert nesten 7 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

Mitt inntrykk er at det mangler tilstedeværelse av evangelium og tro mer enn noe annet. Noe opphøyet, noe å se frem til, noe som løfter og samler......

Jeg er på mange måter enig i din bekymring.

Mange av DNKs formidlere står i fare for å bli redusert til seremonimestere, terapeuter og krisepsykologer - ikke minst på grunn av forventningspress, teologisk uklarhet og strukturelle utfordringer. Når det er sagt, finnes det også mange gode evangelieformidlere i DNK.

Mitt ønske i et tdligere innlegg var imidlertid å understreke både manglende bibelforankring og manglende virkelighetsorientering:

Jeg nevnte John Stott i mitt innlegg. Han rører ved noe svært vesentlig når han taler om nødvendigheten av "double listening - to the Word and the world".

Det er godt mulig at Stott her gir to viktige grunner til de tomme benkene - manglende bibelforankring og manglende virkelighetsorientering.

Stott forklarer prinsippet om "dobbel lytting" på følgende måte:"The phrase “double listening” has always been significant for me. And it means that we’re called to listen both to the Word of God, and to today’s world, in order to relate the one to the other."

Så dermed kan egentlig ikke manglende bibelforankring og manglende virkelighetsorientering skilles fra hverandre. Poenget er derimot å relatere Bibelens ord på en autentisk og relevant til vår multikulturelle og pluralistiske samtid, slik at Bibelen kan utfordre, veilede og inspirere i hverdagen. Her skulle det være nok av vesentlige og meningsfylte oppgaver å gripe fatt i for formidlere både i DNK og andre kirkelige sammenhenger.

Svar
Kommentar #8

Lars Dahle

18 innlegg  74 kommentarer

Den fremmede som en mulig venn

Publisert nesten 7 år siden
Lene Bernsen. Gå til den siterte teksten.

Om den fremmede ikke blir en fiende men en mulig venn er noe alle organisasjoner og religioner bør ha i minne, ellers vil man ikke kunne utvikle seg og ta inn nye mennesker.

Ingen er lik en selv : )

Det var fint å lese dine refleksjoner.

Du berører et viktig etisk prinsipp i møte med det multikulturelle, det å se på den fremmede som en mulig venn. Dette var noe av kjernen i mitt opprinnelige innlegg, nemlig at kristne menigheter på grunn av sine etiske forpliktelser, normer og idealer her har en særlig oppgave og mulighet.

Når det er sagt, er jo nestekjærlighetsidealet viktig fellesgods både for kristen etikk og sekulærhumanistisk etikk. Så fra et samfunnsperspektiv, så skulle det være mulig å stå sammen om disse sentrale anliggendene, om enn med ulik begrunnelse og vektlegging.

Nei, ingen er lik en selv! Vi er alle unike. Men sett fra et annet perspektiv, så møter vi jo mye av oss selv i andre mennesker, og selvsagt også i møte med "den fremmede". Dette glemmes ofte i samfunnsdebatter - og i personlige samtaler - om det multikulturelle som utfordring. Dermed glemmer vi det multikulturelle som viktig ressurs for oss alle.

 

Svar
Kommentar #9

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Når det er sagt, er jo nestekjærlighetsidealet viktig fellesgods både for kristen etikk og sekulærhumanistisk etikk. Så fra et samfunnsperspektiv, så skulle det være mulig å stå sammen om disse sentrale anliggendene, om enn med ulik begrunnelse og vektlegging.

For meg er den europeiske etikken en samlende faktor mellom religiøse og ikke religiøse. Jeg vet at for de land som har vært kolonisert av europeiskeland så fremstår ikke vår kultur lengre som så attraktiv. I samtaler med ikke vestlige mennesker prøver jeg så langt det lar seg gjøre å møte kritikken, men ikke godta å skulle rette opp i mine forfedres feil. Jeg lar ikke muslimer legge på meg en ny arvesynd. Min grunn til å ikke være i DNK var arvesynden, og det at den ble brukt mot meg. Det ble utmattende å alltid være snill pike for å ikke være syndig. Mitt syn på Luther er ikke 100% positivt, men jeg er ikke 100% enig med katolismen heller. Jehovasvitner blir for mye puritisme men jeg respekterer deres ærlighet. Så da er HEF akkurat nå det beste alternativet for meg. Et valg jeg mener de som er uenige med teologien i Kirken burde velge isteden for å lage bråk internt! Det bryter mine prinsipper å bare klage. Vil man ha noe til å fungere må man akseptere sin egen rolle og gjøre så godt man kan. Er man der kun for å være en bedreviter så blir man vel neppe tatt seriøst!

Men mine opplevelser skal ikke frarøve mine barn å få et godt forhold til DNK, så derfor kan jeg ikke klage på utførelsen av tjenestene, men noen av prinsippene DNK bygger på etisk i en saklig dialog med prester som vil snakke med meg. Selv er jeg heldig for prestene vil snakke og vi har alltid fine samtaler. Viktig å få frem at DNK er løsningsorientert og viser nestekjærlighet til de som kommer innom!

Svar
Kommentar #10

Lars Dahle

18 innlegg  74 kommentarer

Hva samler oss?

Publisert nesten 7 år siden
Lene Bernsen. Gå til den siterte teksten.

For meg er den europeiske etikken en samlende faktor mellom religiøse og ikke religiøse.

Takk for dine åpne og interessante refleksjoner også denne gangen.

Du skriver at for deg "er den europeiske etikken en samlende faktor mellom religiøse og ikke-religiøse". Takk for denne vektleggingen, det var både stimulerende og tankevekkende.

Noe av det mest sentrale i "den europeiske etiske arven" er uten tvil menneskesynet, ofte knyttet til begrepet "person". Til en utforsking av dette temaet anbefaler jeg særlig følgende artikkel av den svenske katolske idehistorikeren Anders Piltz: "Det specifikt mänskliga".

Her er det mye å reflektere over for oss alle, enten vi regner oss som "religiøse" eller "ikke-religiøse".

Takk igjen!

Svar

Siste innlegg

Tunge tings tale
av
Åste Dokka
rundt 10 timer siden / 1369 visninger
3 kommentarer
Stillheten bak stjernene
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 10 timer siden / 207 visninger
0 kommentarer
Arbeid med mening
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 133 visninger
0 kommentarer
Godt og tjenlig vær
av
Erik Martin Aaraas
rundt 16 timer siden / 128 visninger
0 kommentarer
Ja, det gjør vondt
av
Arne D. Danielsen
rundt 22 timer siden / 124 visninger
0 kommentarer
Familie som forbauser
av
Lars Gilberg
1 dag siden / 825 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Tunge tings tale
av
Åste Dokka
rundt 10 timer siden / 1370 visninger
3 kommentarer
Stillheten bak stjernene
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 10 timer siden / 207 visninger
0 kommentarer
Arbeid med mening
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 133 visninger
0 kommentarer
Godt og tjenlig vær
av
Erik Martin Aaraas
rundt 16 timer siden / 128 visninger
0 kommentarer
Ja, det gjør vondt
av
Arne D. Danielsen
rundt 22 timer siden / 124 visninger
0 kommentarer
Familie som forbauser
av
Lars Gilberg
1 dag siden / 825 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Rune Holt kommenterte på
Hjemme i kulturen
27 minutter siden / 565 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Forhåndsmoderering
43 minutter siden / 959 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 1 time siden / 959 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 14299 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 2 timer siden / 959 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Visjon Norge – nok en gang
rundt 2 timer siden / 9942 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Skråplaneffekten dokumentert
rundt 2 timer siden / 2242 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Tunge tings tale
rundt 2 timer siden / 1370 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Hjemme i kulturen
rundt 2 timer siden / 565 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 3 timer siden / 959 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
rundt 3 timer siden / 1890 visninger
Rune Holt kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 4 timer siden / 959 visninger
Les flere