Hogne Øian

22    505

Når innvandrerne blir fienden

Med utgangspunkt i et autoritært frihetsbegrep er stiftelsen Human Right Service minst like opptatt av å konstruere fiendebilder, som av å avdekke maktmisbruk og overgrep.

Publisert: 17. sep 2011 / 1633 visninger.

Stiftelsen Human Right Service (HRS) har gjennom lengre tid rettet søkelys mot maktmisbruk og overgrep der kulturelle og religiøse praksiser er involvert. Dette kunne de ha fortjent ros for. Måten de går fram på i dette arbeidet gir dessverre inntrykk av at de i første rekke har som målsetning å skape et bilde av innvandrere fra ikke-vestlige land som den moderne frihetens eneste fiende.

Slik jeg forstår HRS, er maktmisbruk som utøves eller overgrep som begås av innvandrere ikke noe som finner sted i kulturers og religioners navn. Snarere er det noe som skjer på grunn av kulturer og religioner. Med andre ord tar HRS et kulturalistisk utgangspunkt. Innvandrere reduseres dermed til marionetter for sin kulturelle og religiøse bakgrunn. Individuelle og gruppemessige forskjeller kan bare forstås som variasjoner over det samme kulturelt betingede sinnelag. Langt mer alvorlig blir det når mange av artiklene HRS publiserer på sin hjemmeside gir leserne inntrykk av at innvandrere, og spesielt muslimske innvandrere, i det store og det hele er upålitelige kjeltringer.

Informasjonsleder Hege Storhaug har ved mange anledninger redegjort for HRS sin overordnede agenda, nemlig prinsippet om individets frihet. Problemet er at frihetsbegrepet den statsstøttede stiftelsen holder seg med er svært dogmatisk. F.eks. har Storhaug gitt uttrykk for at kvinner som selv velger å bruke hijab etter hennes oppfatning ikke fortjener respekt. Denne formen for hodebekledning gir henne nemlig assosiasjoner til hakekors og davidstjerner. Det er altså HRS som skal bestemme hva som kan regnes for frihet og hvordan friheten kan gjenkjennes. Dermed forsøker de paradoksalt nok å befeste et autoritært frihetsbegrep.

I det hele er det grunnlag for å hevde at HRS bedriver en aktiv mistenkeliggjøring av ikke-vestlige innvandrere. Dette kommer f.eks. tydelig fram i den pr. dato siste kommentaren på stiftelsens hjemmeside. Temaet er her den store andelen av innvandrere fra asiatiske og afrikanske land i Arbeiderpartiets nye gruppe i Oslo bystyre. At om lag halvparten av medlemmene har en eller annen form for opprinnelse i ett av disse to kontinentene omtales som utslag av “stammekultur”. Her stilles vi ikke bare ovenfor en mildt sagt tendensiøs begrepsbruk, men også en uredelig argumentasjonsform. For Storhaug framsetter nemlig en påstand om at nyvalgte representantene ikke har andre formål i sitt politiske engasjement enn å sikre egne etniske interesser. Hva vet hun egentlig om hva disse politikerne rent faktisk står for? Spørsmålet er nok dessverre irrelevant. For det er lite som taler for at innvandrere fra ikke-vestlige land for Storhaug er noe mer eller annet enn innvandrere fra ikke-vestlige land.

Ikke bare er HRS aktive i å opprettholde et fordummende fiendebilde. Stiftelsen bedriver samtidig en ukritisk idyllisering av det “autentiske” Norge. Alt det gode er knyttet til det norske, alt det onde til innvandring og muslimer. Slike holdninger kommer f.eks. tydelig til uttrykk når Storhaug i sin vurdering av Arbeiderpartiets nye bystyregruppe også gir til kjenne følgende oppfatning: Mens nordmenn uselvisk er opptatt av å bygge nasjonale fellesskap, søker innvandrere i sin alminnelighet egne interesser uten omtanke for omverdenen. Dersom hun faktisk mener dette på alvor, er det lettere å forstå hvorfor HRS sine henvisninger til Peder Nøstevold Jensens (alias Fjordmann) essays, ble ledsaget av superlativer som fantastisk.

HRS gjenga for få dager tilbake en uttalelse fra et britisk overhusmedlem som hevdet at folk med opprinnelse i Pakistan og Bangladesh føder mange barn i den hensikt å utnytte velferdsordningene. Storhaug refererte påstanden uten snev av kritisk refleksjon. I stedet fastslår hun kategorisk at årsaken er å finne i kulturell og religiøs bakgrunn. Demografisk forskning viser imidlertid at variasjoner i fødselsrater har lite med kultur og nasjonalitet i seg selv å gjøre. Den absolutt viktigste faktoren er utdannings- og inntektsnivå. Innvandrere i Storbritannia med bakgrunn fra Pakistan og Bangladesh har befunnet seg langt nede på stigen i så måte. Gjennom de senere årene har det imidlertid skjedd en betydelig positiv utvikling. I takt med dette har fødselsratene når det gjelder denne delen av Storbritannias befolkning blitt mer enn halvert siden midten av 1970-tallet. Jeg er ganske sikker at Storhaug slettes ikke er ukjent med disse forholdene. Problemer er at betraktninger av denne typen ikke er tjenlige når hensikten åpenbart er å framstille muslimske innvandrere som kjeltringer.

Ganske nylig henviste HRS til en spørreundersøkelse som danske myndigheter står bak. I dette datamaterialet kommer det fram at andre- og tredjegenerasjons innvandrere er noe mer tilbøyelige enn andre grupper til å svare at de har liten tillitt til personer de ikke kjenner fra før. I HRS kommentar gjøres det selvfølgelig et stort poeng ut av en statistisk forskjell som virkeligheten er ganske marginal. Hensikten er åpenbart å understreke hvilken trussel innvandrere angivelig skal utgjøre når det gjelder det sivile samfunnet. I den forbindelse benyttet HRS ikke overraskende et rent kulturalistiske resonnement. Det hele har i følge Storhaug nemlig sin årsak i Midt-Østens begrep om mannlig ære.

For det første er det store forskjeller når det gjelder i hvilken utstrekning et tradisjonelt æresbegrep videreføres blant innvandrere i Norge, Skandinavia eller andre steder. For det andre kan man slettes ikke se bort fra at andre faktorer er langt viktigere: Det har etter hvert blitt en kjent sak at mange andre- og tredjegenerasjons innvandrere opplever at de befinner seg i et krysspress mellom ulike forventinger. Fra et hold stilles det krav om segregering gjennom kulturell tradisjonalisme og religiøs konservatisme, fra et annet hold krav om assimilering f.eks. gjennom den type autoritære frihetsbegrep som HRS er en representant for. Mange unge med innvandrerbakgrunn opplever at det i begge tilfeller dreier seg om forventninger man verken kan eller vil leve opp til. Resultatet er stadige opplevelser av ikke å bli respektert for den man er eller vil være. I lys av dette skal det ikke mye fantasi til før spesielt unge med såkalt innvandrerbakgrunn er usikre på hvor stor tillit man bør ha til fremmede. Uansett blir man fra begge leire møtt med både mistenkeliggjøring og fordømmelse. Med tanke på det siste er Islam Net og HRS eksempler på sentrale aktører her i Norge. Mens Islam Net fordømmer det minste avvik fra den forstokkede islamismen de selv er talerør for, ser HRS på innvandrere som på hederlig og demokratisk vis tar aktivt del i det norske samfunnet som ulv i fåreklær.

Resultatene av samme danske spørreundersøkelsen viser for øvrig at innvandrere flest støtter opp om demokratiske verdier og forsørger seg selv og sin familie gjennom lønnsarbeid. Omfattende surveys fra Storbritannia gjør det dessuten klart at landets muslimske innbyggere, sammenlignet med den britiske befolkningen totalt sett, er minst like forskjelligartet hva gjelder livsstiler, holdninger til politiske og religiøse spørsmål og grad av tilknytning til samfunnet de bor og lever i. Det er ingen grunn til å tro at det forholder seg annerledes når det gjelder Skandinavia. Alt dette er noe HRS trolig vet utmerket godt. Ikke desto mindre finner de det opportunt å se bort fra denne typen innsikter.

HRS sin dogmatiske innstilling fører til at de avviser nær sagt alle muligheter for refleksjon og dialog. I følge stiftelsens leder, Rita Karlsen, er multikulturalismen en ideologi “… som ivrig forsøkes befestet i Norge, med støtte fra nasjonale medier og ikke minst i skyggen av 22/7.” Man kan spørre seg om hvem det er hun egentlig sikter til her, og om hva hun egentlig forstår med begrepet multikulturalisme. Mye tyder på at Karlsen ikke innser at man faktisk kan være kritisk til en multikulturalistisk politikk selv om man ikke deler HRS sine autoritære forestillinger om hva frihet er eller aksepterer forsøket på å framstille ikke-vestlige innvandrere som upålitelige kjeltringer.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

...

Publisert nesten 6 år siden

Det er vel nettopp dette som kjennetegner mye ved vår kultur?

Det er lettere å flytte fokus på "de andre" og se deres feil, enn å våge oss til å se på dybdene i den forandringskulturen vi selv har skapt og hvordan den fremmedgjør oss?

For meg ble det tankevekkende å se dette innlegget ditt i sammenheng med det stoffet Øyvind H. presenterer. - Slik jeg nettopp svarte på det her.

med vennlig hilsen mette

Svar
Kommentar #2

Per Steinar Runde

196 innlegg  2205 kommentarer

Kollektivistisk kontra individuell kultur

Publisert nesten 6 år siden
Hogne Øian. Gå til den siterte teksten.

Slik jeg forstår HRS, er maktmisbruk som utøves eller overgrep som begås av innvandrere ikke noe som finner sted i kulturers og religioners navn. Snarere er det noe som skjer på grunn av kulturer og religioner. Med andre ord tar HRS et kulturalistisk utgangspunkt. Innvandrere reduseres dermed til marionetter for sin kulturelle og religiøse bakgrunn. Individuelle og gruppemessige forskjeller kan bare forstås som variasjoner over det samme kulturelt betingede sinnelag. Langt mer alvorlig blir det når mange av artiklene HRS publiserer på sin hjemmeside gir leserne inntrykk av at innvandrere, og spesielt muslimske innvandrere, i det store og det hele er upålitelige kjeltringer

Kva miljøet omkring oss har å seie for dei vala vi tek, er avhengig av fleire faktorar: Kor sjølvstendige og sterke vi er, graden av gruppepress og kva saka gjeld. Dei individuelle forkjellane er sikkert dei same i ulike kulturar, medan gruppepresset varierer mykje. Kulturen på landsbygda i til dømes Tyrkia, Irak, Pakistan og Somalia er langt meir kollektivistisk enn vår vestlege, og mange av skikkane til folk derifrå har ei religiøs grunngjeving, der spørsmålet om hinsidig skjebne gjer handlingsrommet (for den einskilde) mindre.

At HRS stort sett framstiller innvandrarar som ei gruppe av upålitelege kjeltringar, er ein svært sterk påstand, som krev dokumentasjon. Ingen bør kome med ei slik skulding utan skikkeleg belegg.

Svar
Kommentar #3

Hogne Øian

22 innlegg  505 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Om HRS har brukt ordet kjeltring eller ikke er ikke poenget her, men at stiftelsen til stadighet framstiller spesielt ikke-vestlige innvandrere som om de er upålitelige kjeltringer. Jeg har her illustrert det med tre ulike eksempler. Har for øvrig Storhaug dokumentert sine påstander om at de nyvalgte byrådsrepresentantene ensidig vil etterstrebe egen etniske gruppes interesser “uten omtanke for omverdenen”? Det samme gjelder påstanden om at pakistanere i Storbritannia bare har utnyttelse av velferdsordninger som målsetninger med å føde barn. Beskyldningen er vel heller ikke spesielt godt belagt, er den vel? Når et gjelder påstanden om at ikke-vestlige innvandrere ikke har tillit til andre enn sine nærmeste, er dette åpenbart basert på fordommer og overfortolkninger av statistiske data enn på fakta i seg selv.

Forøvrig skulle jeg likt å se hva som helt eksakt knytter  f.eks. bystyrerepresentantene Nasir Ahmed, Elvis Chi Nwosu eller Prableen Kaur til rurale landsbyer i afrikanske og asiatiske landområder. Her har Runde kanskje noen faktaopplysninger å bidra med?

Svar
Kommentar #4
Kommentar #5

Per Steinar Runde

196 innlegg  2205 kommentarer

Les om att! Balanse individ-samfunn.

Publisert nesten 6 år siden
Hogne Øian. Gå til den siterte teksten.

Forøvrig skulle jeg likt å se hva

Faktaopplysningane må då vere at eg ikkje har uttalt meg om bystyregruppa til Arbeidarpartiet i Oslo, men om fleirtalet av innvandrarar frå Tyrkia, Pakistan og Somalia, som kjem frå landsbygda og på godt og vondt er prega av ein kollektivistisk kultur, slik også vår eigen delvis var tidlegare. Sjølv trur eg vår vestlege kultur no har gått for langt i individualistisk retning, og at det ideelle må ligge ein stad i mellom.

Svar
Kommentar #6

Hogne Øian

22 innlegg  505 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.

er prega av ein kollektivistisk kultur

Ja vel, men det er ikke lett å se hva Runde vil si med dette. Et tenkelig alternativ er at det dreier seg om en generell bemerkning som strengt tatt ikke henvender meg til innlegget mitt. En annen mulighet er at det var ment som en kommentar til hovedpoengene i det jeg skrev. Dersom det siste skulle vise seg å medføre riktighet, er det nærliggende å oppfatte det som Runde mener at HRS har sitt på det tørre fordi innvandrere generelt skal være “innelukket” i en såkalt kollektivistisk kultur. 

For øvrig er det grunn til å advare mot en ensporet inndeling i kollektivistiske og individualistiske kulturer. Vi moderne nordmenn er også kollektivistiske, f.eks. i alle de tilfellene der vi er mer lojale enn det som formelt sett er forventet av oss ovenfor nasjonalstaten, grenda vi bor i, foreningen vi er medlemmer, familien etc.. At vi er så veldig individualistiske skal heller ikke overdrives. Det kommer an på hva vi forstår med begrepet. Selv om vi lever med en ideologi som tilsier av i skal “være oss selv” og “klare oss selv”, er vi for det meste opptatt av å gjøre som andre og erfare at vi er med i forskjellige fellesskap.

Noe annet er at vi opptrer individualistisk i bestemte sammenhenger. Vi gjør det like mye fordi samfunnet krever det av oss, som fordi vår kultur tilsier det. Her sikter jeg til det som ofte kalles universalistiske institusjoner som ligger innbakt i statsborgerskapsinstitusjonen i moderne velferdsstater (like rettigheter til medbestemmelse, utdanning og i Norges tilfelle helsestell og andre velferdsgoder) og i det moderne markedet (lønnsarbeid, penger, varer). I en slik kontekst vil det være både dysfunksjonelt og illegalt å ikke opptre individualistisk.

Den mer tradisjonelle kollektive orienteringen – som fortsatt lever i beste velgående, spesielt i en del rurale strøk rundt om i verden – kan heller ikke bare reduseres til en kultur som overføres fra generasjon til generasjon. Den er også uttrykk for en måte å organisere samfunn som i svært liten grad er integrert i moderne statsdannelser og markedssystemer på. Med andre ord dreier det seg vel så mye om sosiale funksjoner i henhold til en bestemt samfunnsform, som kulturelle verdier og normer. Det forekommer nok av individuell selvhevdelse i slike samfunn også, men likevel i andre sammenhenger enn i de tilfellene man er fullverdig medlem i et moderne stats- og markedssamfunn.

Spørsmålet man derfor bør stille er hvorfor noen innvandrere med opprinnelse i denne type strøk av verden i større grad enn andre omstiller seg fra en slik måte å innrette seg i samfunnet på. Vi må gjøre det isteden for å ta for gitt at dette er en kultur som preger folk i et og alt, uavhengig av ytre omstendigheter. Selv om man kommer fra en fjellandsby et sted i Midt-Østen er det ikke slik at man er uten evne til selvstendig tenkning.  Spørsmålet kan heller ikke reduseres til moralske vurderinger av innvandreres integreringsvilje eller til et noe som bare angår innvandreres kulturelle integreringsevne. Det blir alt for enkelt. Integrasjon handler også om forhold som innvandrerne selv ikke er herre over, slik som boforhold, arbeidsmarked, utdanningsmuligheter, muligheten til å utvikle og få aksept for nye identitetsformer og ikke minst diskriminering.

HRS begår etter min oppfatning en stor feil ved å nærmest se bort den type forhold jeg nevner her. I stedet virker det som de langt på vei forutsetter at vi står ovenfor folk som er seg totalt prisgitt en bestemt kultur. Dermed opererer de med en blanding av et moraliserende og patologiserende bilde av innvandrere fra ikke-vestlige land, og muslimer i særdeleshet. For det er på et slikt grunnlag Hege Storhaug har framsatt den illeluktende påstanden om at f.eks. Nasir Ahmed, Elvis Chi Nwosu eller Prableen Kaur vil misbruke sitt verv som representanter i Oslo bystyre til hensynsløst å fremme egen etnisk gruppes interesser.

Svar
Kommentar #7

Per Steinar Runde

196 innlegg  2205 kommentarer

Ikkje eit enten - eller

Publisert nesten 6 år siden
Hogne Øian. Gå til den siterte teksten.

Ja vel, men det er ikke lett å se hva Runde vil si med dette. Et tenkelig alternativ er at det dreier seg om en generell bemerkning som strengt tatt ikke henvender meg til innlegget mitt. En annen mulighet er at det var ment som en kommentar til hovedpoengene i det jeg skrev.

Det eg skreiv var sjølvsagt ein kommentar til den delen av innlegget ditt som eg siterte. Du skreiv der at du hadde forstått HRS som dei meiner overgrep (kjønnslemlesting; tvangsgifte o.l.) vert gjort på grunn av religiøs/kulturell overtyding, og ikkje berre er noko som skjer i namnet til ein religion eller kultur (som kanskje er ditt syn?). I ein slik samanheng meinte eg det har noko å seie kva vekt ein kultur/religion/tradisjon legg på fellesskapet kontra individet. Det var poenget mitt. Men her gjeld ingen dikotomi; det finst alle variantar og overgangsformer.

Det meste av det du elles skriv i siste kommentaren, er eg einig i. Og ingen kultur er statisk; verken vår eller den ulike innvandrargrupper ber med seg. Dei, og i endå større grad etterkomarane deira, vil sjølvsagt i større eller mindre grad bli påverka av kulturen her til lands. Men lite samkvem kan redusere graden av integrering.

Svar
Kommentar #8

Hogne Øian

22 innlegg  505 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.

Du skreiv der at du hadde forstått HRS som dei meiner overgrep (kjønnslemlesting; tvangsgifte o.l.) vert gjort på grunn av religiøs/kulturell overtyding, og ikkje berre er noko som skjer i namnet til ein religion eller kultur (som kanskje er ditt syn?).

Ja, dette er helt klart mitt syn. Det finnes ikke grunnlag for å hevde at når noen begår kjønnslemlesting eller gjennomfører et tvangsgifte så følger de en spesifik norm i en bestemt kultur. Dersom det hadde vært slik, ville vi måtte kategorisere svært mange somaliere eller pakistanere som verken praktiserer kjønnlemlestelse eller tvangsgifte som avvikere. Dette ville de selvsagt med rette ha avvist på det sterkeste. Kultur er for det første ikke et entydig verdisystem, men bærer i seg motsetninger og  verdier og normer må fortolkes av den som forholder seg til den. Slik fungerer kultur også som en ideologi i den forstand at man kan legitimere maktrelasjoner.

Svar

Siste innlegg

Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 7 timer siden / 59 visninger
0 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 11 timer siden / 369 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 11 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 14 timer siden / 185 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 15 timer siden / 130 visninger
1 kommentarer
Politikk og verdier
av
Knut Arild Hareide
rundt 17 timer siden / 119 visninger
0 kommentarer
Farvel, kontantstøtte
av
Sondre Hansmark Persen
rundt 18 timer siden / 459 visninger
4 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 7 timer siden / 59 visninger
0 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 11 timer siden / 369 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 11 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 14 timer siden / 185 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 15 timer siden / 130 visninger
1 kommentarer
Politikk og verdier
av
Knut Arild Hareide
rundt 17 timer siden / 119 visninger
0 kommentarer
Farvel, kontantstøtte
av
Sondre Hansmark Persen
rundt 18 timer siden / 459 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Kjetil Mæhle kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 5 timer siden / 805 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 7 timer siden / 805 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 7 timer siden / 78 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 8 timer siden / 805 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 8 timer siden / 4222 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Farvel, kontantstøtte
rundt 8 timer siden / 459 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Farvel, kontantstøtte
rundt 8 timer siden / 459 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 9 timer siden / 4222 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Farvel, kontantstøtte
rundt 9 timer siden / 459 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 9 timer siden / 834 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Vondt fordi det virker
rundt 10 timer siden / 369 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Vad är, "den andra döden"?
rundt 13 timer siden / 130 visninger
Les flere