WWJD på Stortinget?

Spørsmålet KRIP stiller er et vanskelig spørsmål, men likevel vil jeg prøve å svare på det, ved å vende og vri på spørsmålet. Ville Jesus vært på Stortinget? Ville noen hatt ham på stortinget? Er Jesus for Stortinget? I løpet av denne lille teksten vil jeg prøve å male fram paradoksale problemer ved problemstillingen. Til slutt vises det til hvorfor kristne bør, eller kan, engasjere seg i samfunnet.

Mange kristne er kjent med armbåndet WWJD, og mange tenker nok gjennom det i hverdagen. Kristne politikere tenker nok helt sikker mye på dette, uavhengig av politisk overbevisning. I vårt demokratiske samfunn, som oppstod i løpet av det turbulente 1800-tallet, ble noe helt nytt skapt i vår vestlige kultur. Plutselig var ikke Ludwig 14. av Frankrikes sitt kjente utsagn “Staten det er meg”, lengre sant. Folkesuverenitet er noe av det som kjennetegner vår samfunn. Vi er alle delaktige i vårt indirekte demokrati, og vi syns alle at ordningen er god. Folket skal ikke lengre tjene kongen, men kongen skal tjene folket.

Et spørsmål er jo om Jesus ville vært enig med styremodellen Europa valgte på 1800-tallet? Jesus ble født, og levde i den antikke verden. Hellas, og de greske bystatene, hadde århundrer før dannet et slags demokrati. Jødene kjente nok til dette systemet, hvor alle borgere hadde rett til å møte i folkeforsamlingen og si det de mente, det vi kaller et direkte demokrati. Jesus sier selv aldri noe om dette, i alle fall så vidt evangeliene forteller oss. Jødedommen er heller ikke lagt opp som et demokrati, hvor folket får bestemme, men som et samfunn hvor det er en kjerne som bestemmer, ledet av Gud den allmektige, en slags tempelstruktur, hvor det er enevelde. Man kan argumentere mot dette, og si at på den tiden hadde alle det slik. Det er nesten rett. Vi har sett at i Hellas hadde man et direkte demokrati, og i roma hadde man et senat og Principat i republikken.

WWJD-spørsmålet er et komplisert spørsmål, som danner mange nye spørsmål. Nettopp, hva ville Jesus gjort, og ikke slik vi ofte stiller det, Hva vil vi at Jesus skulle gjort? For en kristen SV-politiker er svaret god venstre politikk, ta vare på de fattige, utdanning til alle og sosiale goder. En Høyre-politiker vil si at en Jesuspolitikk er høyrepolitikk, hvor man skal arbeide og tjene penger, slik som mange kristne og bibelske personer gjorde. Spørsmålet er kompleks, og menget vanskelig å besvare. Et som er lettere å svare på er, hva gjorde Jesus i evangeliene?
En politiker på stortinget representerer noen. Siv Jensen representerer de 25.000 medlemmene til FrP har, og de som har stemt henne inn. Hun forplikter seg på å føre en FrP politikk.  Om en politiker ikke gjør det, så må de i verste fall forlate partiet, noe som skjedde i et parti for ikke så alt for lenge siden. Jesus hevder også at han representerte noen, nemlig Faderen. Jesus utrykker dette så sterkt at han sier "Jeg og Faderen er ett" (Joh.10.30). Vi får da et meget vanskelig spørsmål, hvem skulle så Jesus representert på Stortinget? Hvem ville stemt på han? Høyre siden, venstre eller sentrum?

Som tidligere nevnt, så har WWJD-spørsmål ofte en tendens til å bli spørsmål som dreier som om hva vi ville at Jesus skal gjøre, og hvor vi vil at Jesus skal være, som på Stortinget. Evangeliene gir oss ikke et inntrykk av at Jesus var interessert i å bli en av lederne i folket. Om man leser evangeliene ser man at det er en episode som går igjen i alle evangeliene, nemlig da Jesus mettet femtusen. Johannes gir oss innsikt i hva som skjedde dagen etter. Folket kom og ville gjøre han til konge. De ville gi ham en hedersplass, så han kunne styre over dem. Man kan jo si, i denne sammenhengen, at de ville ha ham på Stortinget. Hva gjør Jesus? Lar han seg krone, lar han seg bli en av landets ledere? Nei, han taler til dem, hardt. Folk drar fra ham, de vil ikke ha noe med han å gjøre. Jesus vil ikke bli konge, han ville ikke bli “stortingsrepresentant”. Mot slutten av sitt liv, sier Jesus at “Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel.” (Matt 17.22-23). Det er jo det som skjer. Jesus blir ikke valgt, han blir dømt, forhatt og hengt på et kors. Dette var hans agenda, og dø for folket. Slik kunne han tjene de mange, og de mange som kommer til ham, blir rettferdiggjort ved han.

Dette er grunnlaget for de neste spørsmålene KRIP stiller. Hvorfor bør kristen engasjere seg? Og dette spørsmålet går inn i det første, WWJD på Stortinget? Kristne har et budskap som er større enn alle andre budskap. Som er bedre enn alle reformer og revolusjoner som skjedde på 1800-tallet. Kristne sitter med livet, og kan derfor engasjere seg. Kristne er ikke alltid enige i politiske spørsmål, men de er alle enige i at Jesus er Herren. Kristne er kalt av Jesus til å gå ut og gjøre han kjent. Kristne bør engasjere seg for Kristus, ellers bærer de navnet med vanære. Kristne skal ligne Kristus, ikke omvendt.

Media er blitt viktig, og man snakker om et simulasjonssamfunn, hvor alt foregår gjennom simulerte bilder via media. Kristne skal være her, og være tydelige vitner. Det blir galt når kristne bruker Gud som et skjold for egne meninger, for å representere seg selv. Uansett hvor kristne engasjerer seg, så bør det være for å peke på Jesus. Jesus brydde seg ikke om å være populær, om å få flest stemmer eller lesere, han gjorde som Gud ville. Kanskje dette er mer WWJD? Kanskje dette er svaret på hva kristen bør gjøre på stortinget? For selv ville nok aldri Jesus vært på Stortinget. Men vi som tror på han, danner hans legeme på jorden (1.kor.12.), og gjennom kristne politikere er Jesus på Stortinget.

Kristent samfunnsengasjement betyr at menigheten er i livet, og et kristent samfunnsengasjement vil alltid peke på Jesus.