Verdidebatt

11. september & de fødtes & ufødtes skrik

10årsmarkeringen for 11. september 2001 er markert i New York. Alle de 3000 og deres pårørende har min dypeste oppriktige sympati. Men hva med alle de andre ofrene for dødens og brutalitetens kultur?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I alle vestlige media har man hatt overføringer fra 10årsmarkeringen i New York. Byen min far bodde i som ung mann. Navn etter navn er lest opp. Tårer har rent. Følelser har vært på bristepunktet. Alle har min dypeste oppriktige sympati

Men våre blikk ser bare biter og deler. Våre ører hører det vi ønsker, orker - vi har vanskelig for å ta inn helheten, det store bildet:

Hva med de 100 000 som er drept og deres pårørende i Irak i disse 10 årene - etter at USA invaderte Irak?

Hva med de utallige som er drept i og fordrevet fra Afghanistan? Libya?

Hva med de som er blitt dømt til dødsstraff - også i USA?

Hva med de sultne og døde barna i Afrika? De underernærte i Asia?

Hva med de millioner av ufødte hjelpeløse uskyldige barn som ved statens og politikernes lover og regler er drept i mors liv?

Fortjener de et minnesmerke?

Ikke på Ground Zero...

men i Norge?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt