I alle vestlige media har man hatt overføringer fra 10årsmarkeringen i New York. Byen min far bodde i som ung mann. Navn etter navn er lest opp. Tårer har rent. Følelser har vært på bristepunktet. Alle har min dypeste oppriktige sympati
Men våre blikk ser bare biter og deler. Våre ører hører det vi ønsker, orker - vi har vanskelig for å ta inn helheten, det store bildet:
Hva med de 100 000 som er drept og deres pårørende i Irak i disse 10 årene - etter at USA invaderte Irak?
Hva med de utallige som er drept i og fordrevet fra Afghanistan? Libya?
Hva med de som er blitt dømt til dødsstraff - også i USA?
Hva med de sultne og døde barna i Afrika? De underernærte i Asia?
Hva med de millioner av ufødte hjelpeløse uskyldige barn som ved statens og politikernes lover og regler er drept i mors liv?
Fortjener de et minnesmerke?
Ikke på Ground Zero...
men i Norge?