Verdidebatt

Ein skal snakke sant!

Kampanjane ved dette kyrkjevalet snakkar ikkje sant om kva fleire av oss står for. Det svekkjer tilliten til heile det kyrkjelege demokratiet. Slik kan vi ikkje ha det i framtida, seier ein frustert og oppgitt Svein Helgesen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Eg har i samband med kyrkjevalet gitt til kjenne ein del motførestellingar mot Raus folkekirke og MorFarBarn/Foreldrerett sine valkampanjar. Det har blitt ein del  debatt om det. Når eg idag ser på trykk heilsides annonsar frå dei to kampanjane, har eg ikkje lenger  berre motførestellingar. Eg er frustrert, lei meg, oppgitt og eigentleg ganske sinna!

Eg meiner fortsatt det er både forståeleg og skvært at grupper kjempar for sine kandidatar. Men det er slett ikkje greitt at interessegrupper i eit kyrkjeval ikkje snakkar sant. Og det gjer dei ikkje no.

Eg har tidleg i prosessen svara så ærleg eg kan på ein del spørsmål, m.a. om felles ekteskapsliturgi for heterofile og homofile. Eg har sagt at eg i dette spørsmålet er undervegs og vil gå inn i prosessane som vil kome med ope sinn og utan fastlåst posisjon. Eg har sagt at eg trur ikkje felles liturgi er svaret, men at kyrkja bør kome vidare i saka med sikte på å finne fram til ordningar som kan samle breiast mogleg oppslutning.

Eg har aldri blitt spurt om eg vil stå på den eine eller andre kandidatlista, langt mindre om eg kan slutte meg til teksten på listene. Slik annonsane framstår, ville eg aldri ha stilt namnet mitt til disposisjon. Med bakgrunn i svaret mitt står eg då naturleg nok heller ikkje på MorFarBarn/Foreldrett si liste. Derimot har Raus folkekirke brukt namnet mitt på si liste, sjølv om eg på ingen måte har sagt ja til alle dei åtte punkta som kampanjen seier at dei oppførte kandidatane VIL.

Med bakgrunn i svara våre i nominasjonsprosessen har MorFarBarn/Foreldrerett i si annonse tillagt fleire av oss synspunkt som vi ikkje kjenner oss igjen i. For meg er det å snakke usant! Raus folkekirke har på si side m.a. tatt namnet mitt til inntekt for ei meining om felles ekteskapsliturgi som eg aldri har gitt uttrykk for. For meg er det å snakke usant!

Det kyrkjelege demokratiet er skjørt og komplisert. Det er mange spørsmål som kan og bør stillast om korleis det bør vere. Å få fram forskjellane i syn er viktig. Men det minste ein bør kunne forvente, er at det som blir gitt av informasjon er sant. Det synest ikkje dei to kampanjane å ha vore særleg mykje opptatt av.

Etter dette vil nok mange i framtida vere tilbakehaldne med å gi svar til grupper som spør, spesielt i spørsmål der vi er undervegs. Slik bør det ikkje vere. Vi kunne jo i det minste  forvente å bli spurt om vi stiller oss bak ein kampanje og ein konkret annonsetekst. Det har i alle fall ikkje skjedd i mitt tilfelle.

Derfor blir det snakka usant, truleg om langt fleire kandidatar enn meg. Det er dessverre ikkje tid til å rette opp skaden ved dette valet. Men vi kan ikkje ha det slik. Ei viktig utfordring for dei nye styringsorgana vil derfor bli å gjere det som gjerast kan for å kvalitetssikre at veljarane i framtida kan få ein informasjon om kandidatane som i alle fall ikkje er usann.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt