Og Charles Darwin fikk sin store aha-opplevelse: De ulike variantene av finkenebb måtte skyldes en gradvis tilpassing til finkenes ulike biotoper over millioner av år. Dermed var teorien om artenes utvikling født, og skaperen overflødiggjort som årsak til livets mangfoldighet.
Jeg er naturfag-lærer i ungdomsskolen, og sitter nå med læreboka for 8. trinn oppslått foran meg. Verket heter forøvrig Tellus 8, og er utgitt av Aschehoug forlag. Der blir klassikeren om Galapagos-finkene behørig gjenfortalt med illustrasjoner og det hele over 2 sider. Finkehistorien brukes her som et utmerket eksempel for å forklare prinsippet med naturlig utvalg som drivkraften bak evolusjon.
Problemet for meg som lærer er imidlertid at jeg vet at historien om galapagos-finkene nå er tilbakevist av vitenskapen som en total feilslutning. Forsking på Galapagos-finkene de siste årene viser at variasjonene i fasongen på nebb varierer fra år til år på hver enkelt øy alt etter hvilke matressurser det fins mest av. Genomet for alle nebbtyper finnes på alle øyer, og variasjonene er rett og slett sesongbestemt. Dette har ingen ting med evolusjon å gjøre, forandringene av finkenes nebb har slett ikke skjedd gradvis over millioner av år!
Likevel skal jeg altså, i år igjen, gjennomgå vrøvlet på side 75 og 76 i Tellus 8 for elevene mine. Elevene skal ha sidene i lekse, og dermed lære som fakta noe som objektivt sett er tøv og feilslutninger.
De som måtte stille seg kritiske til hele eller deler av evolusjons-teorien blir ofte framstilt som naive, ukritiske og vranglærende i faget biologi. Min oppfordring til Richard Dawkins' tilhengere i Norge er: Fei for deres egen dør, og fjern tøvete og utdaterte feilslutninger fra det 19. århundre fra skolens lærebøker - selv om det er selve yndlingshistoriene deres som må skrotes.