Geir Jørgen Bekkevold

21

Integrering av innvandrere

Regjeringen skyver minoritetskvinner foran seg i kampen mot kontantstøtten.

Publisert: 7. sep 2011

 

Regjeringen har hatt flertall i 6 år, og har kunne gjort akkurat det de ville. De har snakket negativt om kontantstøttebrukere og kontantstøtten. Men det er først nå i siste uke før valget at regjeringen bestemmer seg får å fjerne kontantstøtten for 2 åringer.

De skyver minoritetskvinner foran seg i kampen mot kontantstøtten. De sier den er det største hinderet for integrering.  Men fjerning av kontantstøtten er ikke et integreringstiltak, og vil aldri fungere som et integreringstiltak. For det første er det ingenting som tyder på at flere innvandrerfamilier vil sende barna i barnehage hvis du fjerner kontantstøtten. SV har beskyldt FrP for å trikse med tall og har sagt at FrP bevisst bruker det totale tallet på innvandrere, dvs også store grupper av svensker, dansker og polakker, mens de egentlig mener så kalte ”ikke-vestlige” innvandrere. Men det er akkurat det samme SV gjør i kontantstøtte saken, en stor andel av innvandrerne som SV er så bekymret for ikke skal bli integrerte er nemlig svensker og polakker. Det eneste man helt sikkert oppnår ved å fjerne kontantstøtten er at mange familier over hele landet mister muligheten til å velge omsorgsform for sine ett- og toåringer.

 

Det er et ubestridelig faktum at det bare er en liten andel av kontantstøttemottakerne som er dårlig integrert. Under en firedel av kontantstøttemottakerne har innvandrerbakgrunn, og blant disse igjen er det mange som er godt integrert. Vil regjeringen bedre integreringen så bør de gjøre nettopp det. Sørge for at innvandrere får seg sikkelig norsk undervisning og mulighetene til en jobb. Å fjerne kontantstøtte er å frata foreldre mulighet til å velge.

 

KrF er opptatt av å bedre integreringen derfor foreslår vi tiltak som gratis kjernetid i barnehage, og å tilby norskkurs med barnepass uten at man blir fratatt kontantstøtten. Og tilbud om åpne barnehager i tilknytning til dette. Dette er forslag som gir en vinn-vinn-situasjon: Mer integrering og fortsatt valgfrihet.

 

KrF vil ha et familievennlig samfunn som setter barna først.  Vi vil ha mer kontantstøtte, bedre barnehager, mer samlivskurs og full barnevernsdekning.  Et samfunn som er bra for barna er bra for alle. KrF vil gi familien mer tid til det familien mener er viktigst.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden

Kontantstøtten burde bestå. Det er lite barn har å gjøre i barnehagen før de er to år uansett. Om noen innvandrerfamilier holder barna hjemme er dette med på å gi dem en tryggere oppvekst enn om de må renonsere på kontakten med biologisk opphav i denne viktige fasen.

Samtidig lærer barna et sprsåk. Etterpå vil de sannsynligvis ha behov for å lære norsk. Men det er også en anerkjent pedagogikk at man føst skal lære sitt morsmål og så bruker man det opprinnelige språket som brekkstang for å gi nye ord på det nye språket. Barn har uansett et ganske begrenser ordforråd. Dvs. at om det har kapasitet til 50 år på ett nivå i sin utvikling, vil dette være totalen for begge språk. Siden, når kapasiteten utvides er det fint om det blir det nasjonale språket der barnet bor og skal komme til å virke. Men det er nyttig at barnet snakker best det språket som nyttes i familien før det går ut og lærer noe nytt. På dette alderstrinet taper man lite i læring på å gjøre det slik, og familien styrkes.

Hvis det så er et problem at barnet ikke snakker norsk når man begynner i barnehagen, kan man forsøke å få mor og barn til å ta norskopplæring samtidig. Dvs. man må starte med mors eventuelle analfabetisme og få lært henne skriving og lesing. Dette er et viktig skritt for hennes videre utvikling. Vi liker ikke at folk som bor i Norge er uten disse grunnleggende ferdighetene. Siden vil dette kunne bli sporen til en utviklingsbane som er anderledes enn hva vi har sett med de gamle innvandrerkvinnene og deres isolasjon i samfunnet. Kunnskap på dette basisnivået er av betydning for den videre veien inn i det norske samfunn og bort fra de mer feudale strukturer. De feudale strukturer faller nok snart uansett for de er på vikende front, men opplysningsarbeide overfor kvinnesiden av innvandringen er likevel meget nyttig.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere