Ronny Johansen

72

Manipulert, manipulerende eller fri

Jeg kjøpte meg en film om Hitler på postkontoret for noen dager siden. DVD platene inneholdt kun orginalmateriale. Jeg ble engasjert og betatt av det jeg så. Det som engasjerte meg var hvordan det som skjedde den gangen kunne skje.

Publisert: 3. sep 2011

Siden alt som skjer går etter lover, ble jeg ansporet til å tenke grundigere gjennom hvordan et menneske som Hitler kunne få så stor makt.

Finner man og fostår lovene om årsak og virkning så kan man lettere forstå hvordan og hvorfor ting skjer. For eksempel har jeg nå lettere for å forstå hvordan terror og slik skjer. Ja, faktisk så har jeg nå også lettere for å forstå mye av det gale jeg selv har forårsaket når jeg har forsøkt å gjøre det jeg tror er rett.

Slike forhold som vi så under 2. verdenskrig kunne bare komme i stand ved at man satt i gang psykologiske prosesser som begynte å virke på menneskemassene. Ved å finne de psykologiske lovene og hvordan de virker på flertallet, får man et våpen og verktøy som gjør at man kan utøve makt og kontroll. Å innse dette har gjort det lettere meg å forstå hvorfor det mange kaller det uforståelige kan skje. 

Jeg tror det dummeste man kan gjøre er å forsøke å hindre sine medmennesker i å si sin mening fritt og åpent. Jeg kan ikke se at det noen gang i historien har ført til noe godt. Tvert imot.

Derfor tror jeg det er klokt og godta at andre mener noe annet enn en selv. Jeg opplever at når jeg fullt bevisst godtar at andre er seg selv, da tør flere av mine medmennesker å være seg selv når de er sammen med meg. Tenk så godt det er når andre føler trygghet når de er seg selv når de er sammen med meg! Ja, da blir det lett både å forstå hverandre og kommunisere med hverandre. 

Min smertelige opplevelse har også vært at når min væremåte fremmer at folk blir redde for å være seg selv, da har misforståelser lett for å oppstå, og det duker også for konflikter. Heldigvis har jeg forstått at det da er jeg som er årsaken til det vonde. Når man forstår dette, så er det lettere å unngå konflikter med mine egne barn, mine venner, min kone, ja alle mennesker. 

Det er synd det har tatt så lang tid for meg å se så enkle ting. Men veldig godt at jeg forstår det før barna mine har reist hjemmefra og må minnes hvor redde de var for å være helt ærlige og seg selv når jeg var hjemme. 

Forstår jeg ikke dette, men gir de andre skylden for virkningene min dominerende innstilling forårsaker, da er det ikke spørsmål om hvem som har rett eller galt. 

Jeg tror at det er det gode som fremmes når jeg arbeider for at alle mennesker som kommer i berøring med meg har full frihet til å mene det de mener. Min erfaring er at uenighet og konflikter fremmes når jeg ikke skaper rum og frihet til det. Min personlige erfaring er at det da blir mye lettere å sette meg inn i og forstå andres tenkemåte, væremåte, deres miljø, opplevelser, følelser, redsel, historie osv. Da blir det også lettere å kommunisere med alle. I en atmosfære av frihet bor også tryggheten og trivselen. 

Jeg har opplevd at når andre gir meg friheten i deres nærvær, så erfarer man at det ikke lenger er så viktig å spørre om hvem som har rett og hvem som har galt. Da handler det ikke så mye om det lenger. Da har man ikke så lett for å komme i krangel om meninger, politiske spørsmål, ideologi, religion osv. Da finner jeg det faktisk interessant å høre på alle mennesker. Er man våken for disse lovene og skaper rom for frihets atmosfære, så er det mye lettere å forstå og motta lærdom fra alle. 

Det er når jeg blir forstått jeg forstår at jeg er blant de som forstår meg. Jeg er veldig glad for alle som har inspirert meg og gitt meg mot og styrke til å være meg selv. Da blir jeg virkelig kjent med både meg selv og de andre på en ny og dypere måte. Da har vennskap lett for å oppstå, og hva er vel bedre enn det?

Derfor må jeg gå i meg selv og være helt ærlig når folk er redde for å være seg selv i mitt nærvær. Jeg har spesielt opplevd dette med mine egne barn. Hva er verre for en far å oppleve enn at ens egne barn er redd for en? Jeg kan jo ikke anklage mine barn for at de er redde for meg. En slik far vil jeg arbeide iherdig for ikke å være. Lykkes jeg i dette arbeidet får jeg samfunn og vennskap med mine barn. Om de måtte mene noe helt annet enn meg, vil da ikke hindre meg i å ha vennskap og samfunn med dem.

Jeg tror mye av utryggheten et barn måtte føle i sitt hjem har sin rot i at de tror, erfarer eller har inntrykk av at det ikke er greit å mene noe annet enn foreldrene.

Kilde: www.ropdetut.com 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
23 dager siden / 1721 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1326 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
3 dager siden / 1151 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
19 dager siden / 1145 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
23 dager siden / 1113 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
13 dager siden / 815 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 804 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere