Jøder og Israel: Tillit og åpenhet

Det ble en dyptpløyende debatt med mange gode spørsmål som jeg valgte å svare friere på i en nå friere rolle, også fordi dette var et informert og balansert publikum som fortjente ærlige svar.

Johannes Morken i Vårt Land var en av de tilstedeværende og han utfordret meg til selv å skrive ned mine refleksjoner – og stå for dem offentlig. Det gjorde jeg i et innLegg i Vårt Land tirsdag 24. august, (hovedtrekkene ble lagt ut i Morkens blogg samme dag der debatten har gått.) Når jeg nå har opprettet min egen blogg er, vil jeg gjerne utdype og oppsummere.

Mitt valg om å gjøre det nå like etter avgang fra DMT er nettopp for å synliggjøre mine personlige erfaringer om at det har blitt vanskeligere å holde et helt krysstallklart skille mellom statens politikk og vår alles religion som DMT-lederskap. Dette fordi deler av Israels lederskap selv visker det ut med sine holdninger og handlinger. Det påvirker oss alle, på ulikt vis naturlig nok om man bor der eller her- men allikevel -det har blitt en "grå"sone vi må forholde oss til. Jeg var i innlegget tydelig på hva som var mine personlige meninger og undertegnet med" tidligere leder."

Jeg har jobbet med og for Israel i hele mitt voksne liv gjennom kvinneorganisasjonen Wizo, Hjelp Jødene Hjem (HJH), Oslokoalisjonen, Samarbeidsrådet for Tro og Livssyn, STL, DMT og sittet i European Council for Jewish Communities i mange år. Jeg vet hva mange menighetsledere i Europa er opptatt av, det gir solid bakgrunn for egne meninger. Ingenting av hva jeg står for er nytt, jeg har sagt alt før i Norge, Europa og Israel.

Denne debatten har alltid pågått og ikke minst sylskarpt i Israel og USA i disse dager. Forskjellen i denne omgang er den politisk-religiøs dragning i Israel mot å diskvalifisere meningsmotstanderne og bruke loven og religionen mot dem som mener noe annet enn makta. Ord som avgudsdyrker og forræder kastes ut og forgifter det klimaet som i jødisk tradisjon alltid har levet godt med mange perspektiver. Jeg har imidlertid ennå tillit til at Israel tar et oppgjør med dette, og som tidligere tar signalene fra diasporaen på alvor - og at høyesterett fortsetter med sin uavhengige rolle slik demokratiet krever.

DMT i Norge skal være et fellesskap for alle jøder uavhengig av hva de mener om politikken i Israel. DMT skal også stå for noen verdier som må være uavhengig av politikken om det er her eller der. Det er disse verdiene vi må snakke mer om som jøder fordi de etter min menig idag utfordres på flere nivåer.

Fordi vi alltid selv blir skuffet over taler og innlegg i aviser som begynner med støtte til Israel, eller mot antisemittisme og allikevel alltid ender med å føye til noe negativt, valgte jeg å la være. Det er lett å sikre seg "men derfor må vi ikke glemme palestinerne, eller at "og derfor fordømmer vi Israels ditt eller datt" slik disse gjør.

Helt bevisst lot jeg denne gang være å nevne hva norsk media skriver/ikke-skriver, eller hva Hamas står for av terror i Israel, eller hva den politikeren har sagt osv. Denne gang var innlegget om vårt ansvar for å snakke om egne ting- ferdig! Vi snakker som norske borgere selvfølgelig om Pakistan, Sudan og Cuba, da kan vi også snakke selvfølgelig om Israel. De tåler nemlig det!

I et tidligere intervju som nå har blitt nevnt i kommentarer her og på FB har jeg sagt at jeg er redd for høyre-ekstreme krefter. Punktum. Og for sekteriske religiøse bevegelser. Punktum. Uten å likestille dem. Begge kan være farlige på hvert sitt vis- det er først og fremst den aktive bruken av voldelige handlinger som skiller dem selvsagt.

Uten å si noe om hvorvidt jeg personlig syntes alt er galt, delvis galt eller egentlig moralsk forsvarlig, sier jeg at det blir vanskelig å få til tillit hos en forhandlingspartner samtidig som man bygger ut det som en gang må bli en Palestinsk stat-noe begge parter sier de vil ha. I denne omgang går jeg ikke inn på hva palestinerne ikke må gjøre for å få den tillitten de trenger.

Jeg har også tidligere sagt at jeg simpelten ikke forstår hvordan bosettingspolitikken bidrar til Israels sikkerhet over tid- hverken internt eller eksternt.  Ingenting annet sagt. Uten selv å ha det rette svar om hva som best beskytter Israels borgere, men allikevel med all rett til å stille spørsmålet. Det kan umulig være sånn at jeg mister enhver troverdighet som menneske, tidligere DMT-leder og Israelforkjemper fordi jeg ikke har absolutte svar eller mener det jeg mener?
Opprettelsen av Israel var historisk, politisk og moralsk riktig.

Nå må palestinerne få en tilsvarende praktisk løsning gjennom politiske forhandlinger, ikke via ulike menneskelige tolkninger av bibelens grenser, om de er jødiske, muslimske eller kristne.