Oslos KrF-leder må gå

Det er velkjent at det særlig for ungdom kan være tøft å erkjenne sin legning. Særlig utfordrende er nok dette i et konservativt religiøst miljø eksempelvis med konservative muslimske eller kristne foreldre. Ofte har en vel som barn også blitt tutet inn i hode hva som er synd, feil, galt etc. med diverse mennesker som ikke er så "fromme" som sine foreldre.

For noen måneder siden var det en sak om et engelsk par som ikke fikk adoptere et barn fordi de hadde hatfulle synspunkter på homofile. Dette er vel selvsagt da et barn som erkjenner at det er homofilt vil være i livsfare i et slikt hjem særlig ut ifra hvordan psyken vil være. Her har Norge også en vei å gå i å styrke barnevern og strengere regler for fosterforeldre etc.

Jeg husker Skarbøvik fra KrF kom med noe tilsvarende som Haakon Brænden fra Stortingets talerstol, men det er tross alt 10 år siden. At en i Oslo, har en fylkesleder med et så råttent syn på andre er sjokkerende. Kunne en regnet med dette i et fanatisk ytterparti? Ja. Men i et parti som KrF? Nei.

For de som vokser opp i hjem preget av en ensidig negativitet mot homofile kan det selvsagt godt tenkes at en som finner ut at en er homo ønsker å bli noe annet enn det en er. Skammen over å være feil er nok da naturligvis stor.

Det holder ikke at Hareide forteller at dette ikke er offiselt syn til KrF og at han er uenig. Til det er saken alt for alvorlig.

At lederen i Sarpsborg KrF kommer på banen, og som vel mest er kjent for å mobbe Ole Henrik Grønn ut av lokalpartiet da han fikk en kjæreste av samme kjønn sier vel sitt. Hvordan kan hun få bruke sitt verv til å mobbe medmennesker år etter år uten at det sentrale leddet noengang griper inn?

Mvh Kjetil Holm Klavenes