Harald Hegstad

29

Meningsløst kirkevalg?

Hvorfor er det så vanskelig å få tak i hva de ulike kandidatene til kirkevalget står for?

Publisert: 22. aug 2011

I et innlegg på E24 og på Kirkevalgets blogg kommenterer Elin Ørjasæter det kommende valget i Den norske kirke, og hevder at det å stemme i kirkevalget er som å stemme ut i tåka. Når man ikke vet noe særlig om hvem kandidatene er eller hva de står for, er det vanskelig å vite hva valget egentlig står om.

Ørjasæter har absolutt et poeng. Hadde Ørjaseter lett litt bedre på nettstedet kirkevalget.no, hadde hun riktignok funnet flere opplysninger om kandidatene. Når det gjelder kandidatene til bispedømmerådene/Kirkemøtet hadde hun også kunnet lese hva de har svart på spørsmål fra valgkomiteene i de ulike bispedømmene. Her er imidlertid problemet at valgkomiteene i liten grad har stilt spørsmål om mer kontroversielle tema. Å lese at kandidatene er for barn og unge i kirken eller at de vil at de ønsker engasjerende gudstjenester, gir ikke særlig hjelp til å skjønne hvor skillelinjene går.

Hva kan forklaringen på denne utydeligheten i presentasjonene være? Tradisjonelt har man i norsk kirkeliv ikke vært redde for konflikter og kontroverser. Slike konflikter har i mindre grad preget det kirkelige demokratiet. I mange viktige saker har man lagt vekt på å finne kompromisser og konsensus. På det siste Kirkemøtet var det en mengde avstemninger om detaljer, mens hovedlinjene gikk enstemmig gjennom.

Én grunn til dette er at man som kirke opplever seg å være i en forhandlingsposisjon overfor Staten og politikerne. Jo mer enig man er, jo sterkere vil man stå i forhold til en stat som fortsatt holder kirken i et forholdsvis fast grep. En kirke som er mer selvstendig i forhold til staten vil trolig i større grad våge å slippe uenigheten løs.

Et annet strukturelt forhold forklarer også hvorfor det er vanskelig å se skillelinjene, nemlig mangelen av et partisystem. Når vi opplever at det er lettere å orientere seg i de politiske valgene, er det fordi vi ikke trenger å bry oss så mye om enkeltpersoners meninger, men kan se på hva partiene mener. Det gode med partiene er dessuten at de ikke bare står for noe i enkelte saker, men har et helhetlig program.

Kanskje må det dannes kirkepolitiske partier for å få det kirkelige demokratiet til å fungere skikkelig. Eller kanskje vil slike partier føre med seg sementeringer av blokker og motsetninger som vi helst vil unngå. Her finnes det ikke noe entydig svar, men spørsmålet bør diskuteres.

De tilløp til aksjoner og grupperinger som har vært omkring kirkevalget har typisk nok dreid seg om enkeltspørsmål. Både i det forrige og dette valget ser det ut til at det store spørsmålet vil være synet på om kirken bør innføre en vigselsliturgi for samkjønnede par. En aksjon med navnet Raus folkekirke har riktignok stilt åtte ulike spørsmål til bispedømmerådskandidatene. De fleste spørsmålene handler imidlertid om slikt de fleste vil være enig om, og det som synes å være det avgjørende kriterium for ”raushet” etter aksjonens mening, er holdningen til ekteskapsliturgien.

Mer entydig orientert ut fra denne ene saken, men med motsatt fortegn, er MorFarBarn.no som på sin nettside sier at de snart vil offentliggjøre sin anbefaling av kandidater som går imot å innføre en kjønnsnøytral ekteskapsliturgi.

Gitt de rammebetingelser som finnes for valget, har de som skal markedsføre kirkevalget ingen enkel oppgave. Det at valgalternativene i noen grad kan fortone seg som uklare, søker man i noen grad å kompensere gjennom å markedsføre selve valget. Budskapet synes å være at det viktigste er at man stemmer, ikke hvem man stemmer på. Et noe merkverdig utslag av dette er at man på en egen kirkevalgsblogg har invitert en rekke personer som ikke selv er kandidater til å skrive innlegg, mens kandidatene er henvist til kommentarplass. Det er også grunnen til at jeg publiserer dette innlegget på Verdidebatt, ikke på kirkevalgsbloggen.

Som en del av markedsføringen av valget arrangerer man også et debattmøte på Litteraturhuset 8. september. Dersom man legger den samme logikken som fra kirkevalgsbloggen til grunn vil det bety at panelet vil bestå av eksterne synsere, mens kandidatene ved valget noen dager senere er henvist til tilhørerplass. Det vil i så fall ikke være noe godt bidrag til å tydeliggjøre alternativene i kirkevalget.

Et demokratisk valg kan nemlig ikke abstraheres fra hvem som stiller til valg og hva de representerer. Kirkevalget er rett og slett valget mellom de kandidater som stiller til valg, verken mer eller mindre.

Harald Hegstad er kandidat til Oslo bispedømmeråd ved kirkevalget.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Olav Vestbøstad

0 innlegg  2 kommentarer

kirkevalg.no

Publisert rundt 8 år siden
Harald Hegstad. Gå til den siterte teksten.

Ørjasæter har absolutt et poeng. Hadde Ørjaseter lett litt bedre på nettstedet

Mange gode poeng her!

Nettsida til kyrkjevalet er: kirkevalg.no

Kommentar #2

Martin Enstad

27 innlegg  31 kommentarer

Kirkepolitiske partier

Publisert rundt 8 år siden

Det er mange gode poenger i Harald Hegstad sitt innlegg. Det er krevende å skape engasjement rundt et valg der det ikke er noen store konflikter eller tydlige ideologiske skillelinjer å spore. 

Jeg synes det er spennende at Harald Hegstad løfter ideen om kirkepolitiske partier. Partier ville kunne skape tydligere skillelinjer. Og de ville kunne fungere som kirkepolitiske tenketanker, som skaper nye og utviklende ideer. De ville også, som de politiske partiene, kunne fungere som gode skoleringsfora for menensker med et kirkepolitiske engasjement. Den kirkepolitiske debatt idag er preget av klam enighet. 

Men det er også noen minussider ved kirkepolitiske partier. Det hadde sikkert vært mulig å tenke seg at de kirkepolitiske partiene kunne hatt et visst gjennomslag på den nasjonale kirkepolitiske arena. og dermed også på den regional, siden bispedømmerådene utgjør kirkemøtet. Men det er vanskelig å se for seg at det i mange sokn skal være nok villige kandidater til å stille mange lister. Dermed vil kirkepolitiske partier fort bli et kirkepolitisk nivå som løsriver bispedømmene og kirkemøtet enda mer fra den lokale kirkevirkelighet.

Partier er ikke gratis å drifte. Og det bevilges endel offentlige midler til partiene. Hvor skal midlene til de kirkepolitiske partiene komme fra? Eller ser man for seg at dette finaniseres av partimedlemene lommer, evt at de etablerte partiene er de som også ender med å stille kirkepolitiske lister. 

Kanskje noen bør etablere et kirkepolitiske parti, og begynne å opptre som en partiblokk i kirkemøtet, så får vi se hva vi synes om det.

Kommentar #3

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Ja.

Publisert rundt 8 år siden

Mange gode poeng her. Det er bare det at ihvertfall her ute på landet er det knekkende likegyldig hva kandidatene står for. Ihvertfall hva menighetsrådene angår som er det nivået i kirkens makthierarki jeg kjenner litt til. Tingene avgjøres høyere opp. Kanskje er det like bra for kirken som institusjon, men det virker vel ikke spesielt motiverende å sitte som staffasje i et skinndemokratisk system. Jeg vet jo ikke dette, men det er mitt inntrykk at hadde almuen hatt innflytelse hadd vi hverken fått ny liturgi, nye salmebøker eller omskrevne bibeltekster. Folk etterspør trygghet. Stabilitet gir trygghet.  

Kommentar #4

Ida Marie Haugen Gilbert

25 innlegg  87 kommentarer

Ny kampanje tydeliggjør kandidatene

Publisert rundt 8 år siden

Hei, jeg vil anbefale en titt på siden www.rausfolkekirke.no. Dette er en kampanje ledet av Norges Kristelige Studentforbund i samarbeid med flere organisasjoner. Her er anbefalte kandidater intervjuet og deres ståsted tydeliggjort. Du kan også lese om kandidater til hvert enkelt bispedømme på lokale sider.

Se også www.forbundet.no!

Kommentar #5

Ingvar Skjerve

3 innlegg  2 kommentarer

Tja

Publisert rundt 8 år siden

Jeg tenker at kirkevalget blir akkurat så meningsfullt eller meningsløst som vi gjør det til. Hvis kandidater våger å tone flagg i viktige spørsmål, og tar seg bryet med å meddele velgerne dette, så er vi vel nærmere litt mening. To bidrag til at så skal skje er www.rausfolkekirke.no og dessuten www.kristenogprogressiv.no.

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
19 dager siden / 5126 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
27 dager siden / 3082 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
20 dager siden / 2314 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
27 dager siden / 2194 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
17 dager siden / 1764 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
21 dager siden / 1734 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
19 dager siden / 1720 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1664 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere