Martin Enstad

27

Alle bør endre på lista til menighetsrådsvalget.

I de fleste sogn er det kun en liste til menighetsrådsvalget. Hvis man har ambisjoner om å påvirke sammensetningen av menighetsrådet, og ikke bare oppslutningen så må man endre på lista. Hvis man ønsker mer kirkedemokrati så må man endre på listen.

Publisert: 21. aug 2011

Kommunestyre og menighetsråd velges på samme dag. Mange steder skjer valgene i samme hus. Og begge steder blir man møtt med lister. Men det er viktige forskjeller når menighetsråd og kommunestyre velges. Den som leverer lista til menighetsrådet uendret har egentlig ikke påvirket sammensetningen av menighetsrådet, kun oppslutningen. 

Selv om man ofte sier at politiske lokalvalg er personvalg, så er det et partivalg. Man velger mellom ulike partilister. Og de som står på samme liste er enige om et felles politisk program. I kommunsetyrevalget er det rimelig å anta at de som er på samme liste, i utgangspunktet har de samme mål. I tillegg har de politiske partiene ofte gitt sine toppkandidater et forsprang på de andre på lista ved å kommulere dem (stemmetillegg).

I de fleste sogn er det kun en liste til menighetsrådsvalget. Og menighetsrådsvalget er derfor først og fremst et personvalg. Man møter en prioritert liste. Men de som står på samme liste er ikke enige om et felles program. Det er ikke sikkert de har definerte kampsaker i det hele tatt. Veldig mange stiller opp ut fra et ønske om å yte en innsats og gjøre sitt beste. Og det er ikke noe galt med det. Viljen til å yte en innsats er avgjørende.

Til menighetsrådsvalget kan velgerne gjøre store endringer på lista: De kan stryke kandidater, de kan gi tilleggestemme og de kan endre rekkefølgen. Ved opptellingen vil alle kandidatene på listen få en stemme hvis listen er uendret. Kandidater som er strøket vil få 0 stemmer og kandidater som har fått ekstrastemme vil få to stemmer. 

Dette er bare demokratisk hvis alle velgerne gjør endringer på listen. Hvorfor det?

La oss ta utgangspunkt i et tenkt sogn, Kirkebygda sogn, der det skal velges 6 medlemmer til menighetsrådet + 5 vara medlemmer, og det er 16 kandidater på listen. Det er altså 5 flere kandidater på listen enn de som skal velges. Komiteen har da med sin plassering av kandidatene på listen gitt en prioritering der de sier at de 6 første på listen bør bli faste medlemmer av rådet, de 5 neste bør bli vara medlemmer, og de 5 siste bør ikke bli valgt. Og hvis alle sognets velgere leverer listen uendert, så blir det slik. 

Men selvsagt vil ikke alle levere listen uendret.

La oss tenke oss at 1000 personer avgir stemme i Kirkebygda sogn. Hva skjer hvis f.eks alle velgerne, utenom en, leverer listen uendert. Denne ene velgeren gir en ekstrastemme til den siste kandidaten på lista. Da vil den siste kandidaten på lista bli valgt inn som første mann i Kirkebygda menighetsråd, fordi han vil få høyeste stemmetall i opptellingen. Siste mann på lista vil da ha 1001 stemmer (1 stemme fra 999 av velgerne og 2 stemmer fra en velger). Gitt at det er den eneste endringen som er skjedd, så vil nr. 1 på lista komme inn som nr. 2 osv.

Velgere som er enige med komiteen innstilling bør derfor i det minste styrke de på listen som ikke er nominert til fast plass eller varaplass.  Eller så bør alle velgere hver for seg gi sine tilleggestemmer og strykninger ut fra egne kirkepolitiske (eller andre) preferanser.

Det kan diskuteres hvor demokratisk det er at få velgere kan endre hele lista sin sammensetning. I vårt tenkte eksempel, Kirkebygda sogn, hadde tross alt 999 av velgerne ment at sistemann på lista skulle være nettopp sistemann. Men en velger gjorde sistemann til førstemann. 

Valgordningen kan bli et veldig demokratisk uttrykk for velgerviljen, hvis de fleste, helst alle, endrer listen. For menighetsrådsvalget er et personvalg. Og forhåpentligvis er det flere kandidater enn plasser, og da må noen strykes og/eller noen få ekstrastemme av DEG!

For du vil vel påvirke, det er vel derfor du stemmer...

Ved neste valg om fire år, bør det vurderes om ikke de lokale kirkelige nominasjonskomiteene skal ha lov til å kommulere de øverste på listen, slik de politiske partiene kan til kommunestyrevalget. Men at kommulering ikke skal telle som 2 stemmer, men kun som 1,25, slik jeg mener det er ved kommunestyrevalg. Da vil listen være en sterkere føring enn idag, men ikke umulig å endre for velgerne. 

Godt kirkevalg!

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Fred Søndby

63 innlegg  78 kommentarer

Alle må bruke ytringsfriheten som de selv vil!

Publisert rundt 8 år siden

Å levere valglisten til menighetsrådet urettet er selvsagt også en meningsytring, og dermed en demokratisk handling. jeg synes derfor ingen bør kritiseres om de velger å levere listen urettet. Vi vet at mange menigheter sliter med å finne villige kandidater, og mange velgere ønsker utvilsomt ved sin stemme å uttrykke en anerkjennelse til dem som har sagt seg villige.

I kommunepolitikken er det som regel helt annerledes. Der er ofte konkurransen stor om å komme inn i by- eller kommunestyret. Kirken har derimot ikke noen lang tradisjon på å ha stor offentlig interesse omkring menighetesrådevalgene. Før 2009 var det mange steder en svært intern affere, der bare den indre kjerne avga stemme.

Det er bra at denne tradisjonen er brutt, og at demokratiet i kirken kommer bedre til uttrykk. Men alt tar som kjent tid. Jeg tror vi er på rett vei, men det er ennå et stykke fram til å skape en sterkere bevissthet om dette.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere