Verdidebatt

Europa – en reise gjennom det 20. årh.

Dette er en omfattende og stor nederlandsk produksjon, som sendes på NRK2 hver eneste kveld omtrent. Det er en serie som gir oss et nytt og annerledes innsyn i vår egen europeiske historie.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er med gru, jeg som ikke tidligere interesserte meg for historie, kjenner på hva vi har med oss i vår kulturelle bagasje? Vår kristne kulturarv?

Hele serien er tilgjengelig for oss i Norge også på nettet! - I går sendte de episode 26 om Algerie og avkolonialiseringen. Link her: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/674996/

...

Det påfallende var, at en hjerneforsker hadde sitt program rett etterpå. Han skulle prøve mennesker i gruppe, i forhold til deres solidaritet overfor den gruppa de selv tilhørte. Det skulle handle om å løse en oppgave i fellesskap, der ingen kjente oppgaven fra før. - Men forskeren hadde plassert en skuespiller i gruppa, som kjente oppgaven og hjalp gruppa til rask løsning. - I intervjuet etterpå, var det ingen som røpet denne skuespilleren! Er gruppetilhørigheten vår så sterk, at vi uansett ikke avslører eget juks eller feil? -

...

Jeg spør meg altså om det er slik vi forholder oss til vår egen grusomme historie? Det er bedre å stå sammen, enn å erkjenne noen av de grusomheter vi i vår kultur faktisk har stått for? Lettere å vise til «de andres feil», enn å trekke egne fram i lyset; - kulturelt som personlig?

I går kom det for eksempel fram, hvordan det var torturmetoder utviklet av de franske styrker i Algerie, som direkte var utnyttet og brukt av amerikanere i Irakkrigen? Det som ga store overskrifter og bare ga utslag for akkurat dem som var fotografert.

Vi fikk høre om hvordan den franske undergrunnsavisa COMBAT http://en.wikipedia.org/wiki/Combat_%28newspaper%29 nettopp sto for å bringe fram i lyset hva som egentlig hendte av grusomheter i Algerie. Interessant da, er hvordan nettopp COMBAT var avisa  forfatteren Albert Camus var journalist i som ung. Han har  skrevet så mange utrolig mange bra bøker http://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Camus utfra sin egen erfaring med krigen og dets menneskelige mangfold. - En forfatter jeg finner virkelig aktuell igjen i vårt tid.

Hvordan klarer vi å bli kjent med slike fakta, uten å arbeide for en større rettferdighet på denne jord? Kanskje er det bare så enkelt, at hver og en av oss trenger å definere seg selv og hva jeg ønsker å stå for? - Hva jeg tror på? - Slik at vi våger å stå oppreist og alene for dette, våger å søke sannhet og ikke støtter meg til dem som fremstår med mer makt og autoritet i samfunnet? - «Det kan være farli det», for slik kan vi fort bli medskyldige?

Hvordan kan vi forholde oss til denne vår europeiske historie med alle dets grusomheter?

Med vennlig hilsen mette

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt