"Høyreekstrem"

"Høyreekstrem" er jo et propagandaord. Propaganda handler om virklighetsopplevelse (det inne i hodet), og mindre om virkligheten (det utenfor hodet). Man må skille virkelighet fra virkelighetsopplevelse for å tenke helt klart. Hvilket de fleste ikke er helt villige til. Klare tanker forstyrrer dogmatisme, assosiasjonstenkning, livsløgner og byggingen av illusjoner.

"Høyreekstreme" skal være alt fra sionister til islamister. Sammen med sionistmorderne nazistene. Videre skal antifascister og antinazister som radikale liberalister og libertarianister være høyreekstreme sammen med fascistene. Som om ikke det var nok skal mørkeblå konservative, foraktet av radikale liberalister, være høyreekstreme. Nasjonalismen som av libertarianister og radikale liberalister blir sett på som noe primitivt herk, er "selvsagt" også høyreekstremt.

Høyreekstreme er altså et virkelig fargerikt fellesskap av alle folk og mengder av motsigende ideologier. Stort sett det eneste de har felles er at den sosialdemokratiske eliten ikke liker dem. "Høyreekstrem" er altså et sosialistisk/sosialdemokratisk propagandaord. Det passer også det politiske sentrum å ufarliggjøre andre politiske rettninger med stempelet "ekstrem".

Hva er ekstrem i politisk betydning?

Er det ikke viljen til kontroll av andre mennesker?
Er det ikke midlene i kontrollen?

Altså: Handler ekstremisme om TVANG.

Styring er faktisk tvang.

Om det handler om tvang, så er dagens styringsivrige politikk litt ekstrem. Da er Arbeiderpartiet et litt ekstremt parti. Sammen med SV og Senterpartiet og KrF. Styring er jo et "honørord" i disse kretser.

Det virker som om man ikke griper at STYRING handler om mennesker, og dermed tvang. Flertallsdiktatorisk tvang og delvis ikke-flertallsstyrt tvang. Hver lov er stående ordrer til voldsmonopolet om å tvinge den som ikke underkaster seg. Om "nødvendig" går man over lik med våpen i hånd.

Dette er jo ofte herlig for flertallet, men ikke for de som undertrykkes.

I en kjent sosialistsang lyder litt av teksten slik:

Imot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.

Men det er glemt når det er egne lover, og andre som undertrykkes. Undertrykkelse er å tvinge fredelige mennesker. (Les gjerne liberalisten Onar Åms tanker rundt dette.)

Er nasjonalisme ekstremt?

Alle nasjonale grenser som hindrer fri flyt av mennesker og varer, er til en viss grad nasjonalistiske.

Det er faktisk normalt å være noe nasjonalistisk. (Selv om vi libertarianister ikke er spesielt nasjonalistiske!).På begynnelsen av 18 hundre-tallet ble nasjonalfølelsen sett på som en grunnleggende "psykologisk del" av menneskesinnet. Grunnloven hadde flere nasjonalistiske trekk i begynnelsen enn nå.

Nasjonalisme - som andre politiske holdninger - består av demokratiske og ikke-demokratiske varianter. Det finnes sosialister med nasjonalistiske følelser, folk i sentrum med slike holdninger, og det finnes såkalte nasjonalliberalister. Det siste er et relativt nytt politisk ord. (Sjekk bare ordboken...)

Nasjonalsosialismen i Tyskland appelerte mye til folk i sentrum og til sosialister. Den var også "spiselig" for en del konservative grunnet at den hadde eiendomsprivilegier som i f.eks Kina og demokratier. I demokratiet kan man ta eiendommer om det er flertall for det, eller ved ekspropriering. (Litt avhengig av grunnlover.) Man kan også ignorere eiendomsretten i en mengde tilfeller. Retten til SITT er altså underlagt overmakten.

Det er også fornuftig å forholde seg til problemene som oppstår når man...

‎(1.) får store kulturendringer.
(2.) tar inn i landet en høy prosent kriminelle. (Til kverulantene: Jeg sier ikke at utlendinger er mer kriminelle...)
(3.) betaler fremmedkulturelle for å gjøre ingen ting - nekter dem å arbeide.
(4.) får mange fremmedgjorte mennesker.
(5.) har for mange fremmede kulturer å forholde seg til.
Etc

Det er ingen grunn for å slutte å tenke etter tragedier. Tvert imot er det mer nødvendig enn noen gang. Spesielt når det gir propagandafordeler for den etablerte makt.