Verdidebatt

Øverland i salmebok, nei til Eidsvåg i HEF?

Hvorfor kan dikt av ateisten Arnulf Øverland brukes i en salmebok? Og hvorfor kan ikke Bjørn Eidsvågs «Eg ser» brukes i en humanetisk begravelse?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kirken – en gang utskjelt for intoleranse når man nektet å bruke enkelte sanger i kirkene, ikke minst ved begravelser. Nå – møtt med anklager om noe som ligner kulturimperialisme, som presten Rolf Berg har karakterisert dem.

Først om Øverland – deretter Bjørn Eidsvåg
Fra en twitter-runde for noen dager siden:
KK: Biskop Kvarme siterer ateisten Arnulf Øverland. Interessant
TBB: Øverland kommer kanskje med i den nye salmeboken
KK: Med "Kristendommen, den tiende landeplage" da?
TBB: Jeg visste ikke at det var en salme
TBB: Også andre ikke-bekjennende er representert
KK: Joda, jeg ser det. Men Øverland var jo ikke bare ikke-bekjennende, men næmest anti-kristen

For å dra denne knappe ordvekslingen videre: Når en person så tydelig har erklært at han er motstander av alt det kirken står for, er det da rett ovenfor hans minne å bruke noe av det han har skrevet. Har vi rett og lov, moralsk og dikterisk og åndelig, til å tolke Arnulf Øverlands «Snehvit er natten, klar og kold» inn i en salme-kontekst?

Vår dag er kort. Vår angst er stor
ved tidens åpne grind.
O Gud, er der en sorg på jord,
som ikke óg er din?

Den samme Øverland som skrev dette er den siste som er tiltalt etter blasfemiparagrafen (han ble heldigvis frikjent). Og han skrev: "Stryk kristenkorset av ditt flagg og heis det rent og rødt. La ingen by deg det bedrag at frelseren er født. Og vil du ikke dø som en trell, så må du saktens fri deg selv."

Jeg vil ikke melde meg inn i lauget som kristner mange diktere og andre personligheter etter deres død. Jeg er ikke tilhenger av å dele ut religiøse merkelapper, la oss holde fast på egenerklæringene: Øverland var ateist (etterhvert kanskje agnostiker?).

I en fjernsynssamtale ble han en gang spurt hva det kunne komme av at han brukte så mange bibelske ord og uttrykk i sin diktning; han regnet seg jo ikke som en kristen? Øverland svarte:«De bibelske ord og uttrykk er vevet så dypt inn i det norske folks tankegang, at den som vil røre ved dype lag i folkesjelen, må gjøre bruk av Bibelens uttrykk og tanker.»

I århundrer har vårt folk vært lært opp til å kjenne bibelske ord og vendinger. Mange ordtak har bibelsk opprinnelse. Bibelens fortellinger og uttrykk sitter dypere i folkets bevissthet enn mange tror. Dette innså Øverland,

Det er ikke assosiasjoner det knytter seg til dikterne som er viktige. Det er de assosiasjoner og føringer tekstene selv gir når det gjelder Gud og Hans gjerning for og utfordring til oss mennesker. Derfor: Gjerne Øverland i den nye salmeboken.
For en avdød dikter må det være dennes nærmeste, eventuelt rettighetshaver, som skal ha det siste ordet, og som forutsettes å ivareta avdødes interesser og integritet Og Øverlands søster har altså sagt ja.

Salmene har vært både kristen tradisjonsformidling og kulturformidling. Jeg synes det er flott at forholdet mellom dikt, salmer og kultur er en faktor som kan gi plass for salmer som følger lyrikkens spor.

Andre forfattere som er representert med kanskje litt uventede bidrag i forslaget til ny salmebok, er Alf Prøysen ( "Julekveldsvise"), Gabriel Scott ("Takk skje deg, milde, kjære Gud"), Evert Taube ("Änglamark"), Halldis Moren Vesaas ("Herre, du strenge, Herre, du milde"), Erik Bye ("Blå salme" og "Svøp kappen din om skuldrene og ta din vandringsstav"), Kari Bremnes (dåpssalmen "Her er det et lite barn som kommer") , Olav H. Hauge ("Alltid ventar eg å finna" og «Opn mine augo, Herre") .

La oss heller ikke glemme Paul Stookey fra 70-talls-bandet «Peter, Paul & Mary» med «Wedding song»:
The union of your spirits here has caused Him to remain,
for whenever two or more of you are gathered in His name,
There is love. There is love.

Så får vi se hva som kommer med når eller hvis den nye salmeboken kommer.

Kunsten har en profetisk kraft, og salmediktere som knapt har gått i kirken har stundom vært både lys og salt og nådd lengre inn – og ut - enn teologene.
Salmetekster har vært en viktig tråd i den norske kulturveven. Nå er den gamle salmeskatten er under forvitring. Salmepugging er blitt et skjellsord, selv om mange kan fortelle om vanskelige stunder da salmetekster er dukket opp og vært til hjelp.

Det er interessant, men vi skal definitivt ikke dra det for langt når det fortelles at mens han ventet på å bli sendt til Bergen Belsen , sang Øverland for en medfange: "Du vår med ljose dagar, med lengting liv og song // du spår at Gud oss lagar ein betre vår eingong". Like etter haglet bombene og ødela jernbanesporene slik at turen til dødsleiren ble utsatt – og så kom de hvite bussene.

Over til Humanetisk Forbund. I 2007 ble Kjell Ivar Hodne nektet å bruke «Eg ser» av Bjørn Eidsvåg og «Hallelujah» av Leonard Cohen i brorens gravferd. Humanistisk gravferdstaler i Oslo, Dorothy Ann Bøhler, sa den gang til Fri Tanke det er viktig å være fleksibel, samtidig som en humanistisk gravferd må forholde seg til visse rammer.
«For eksempel er det religiøse sanger hvor det religiøse innholdet i sangen er blitt underordnet. "We Shall Overcome" er en slik sang. Hvis avdøde har vært engasjert i kamp mot undertrykking eller på annen lignende måte ha et sterkt forhold til sangen, som kan formidles i talen, vil jeg godta den. Men jeg vil ikke godta den i enhver sammenheng».

Tom Spjeldnæs med lang erfaring som humanistisk gravferdstaler i Hedmark, så et veldig stort potensial for misforståelser ved bruk av en sang som "Eg ser". "Men det er klart at spiller du ordentlig religiøs salme, stiller det seg annerledes. «Eg ser» har mye fint i seg, men så er det de siste linjene som vipper det hele til en religiøs tekst", sa Spjeldnæs.

Jeg hørte senest Bjørn Eidsvåg synge denne på baroniet i Rosendal for to uker siden :
Eg ser at du er redd,
men eg kan ikkje gå i døden for deg.
Du må smaka han sjøl,
men eg gjør død til liv for deg,
eg gjør død til liv for deg
Eg har gjort død til liv for deg.
Eg har gjort død til liv for deg

Ikke bare en religiøs tekst, men en forkynnende kristen tekst, slik jeg ser det, ikke minst understreket gjennom Bjørns intense formidling,.

Spjeldnæs mente HEF går på en måte i en slags felle ved at vi ikke klarer å skille ut når det er religiøs påvirkning og når det er kulturuttrykk. «Vi protesterer på alt for å være sikre. Men det er jo påvirkningen - forkynnelsen - vi ikke ønsker. Vi må ta stilling til spørsmålet om når er det forkynnelse og når er det kulturelt».

Både i kristne og humanetiske kretser er det nok ulike holdninger og ulik praktisering av hvilke tekster som kan godtas.Fleksibilitet er et godt uttrykk i begge sammenhenger. Men det finnes grenser, i alle fall bør det være slik at «Gamle Svarten» ikke hører hjemme i en begravelse, uansett hvor hesteinteressert avdøde var.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt