Finanskrise kan bli godt for noe

Mange setter sin lit til kapitalkreftene og det markedsstyrte samfunnet. Det har bidratt med økonomisk vekst og materiell velstand for mange. Noen vil også nevne mulighet til å bidra med u-hjelp og teknologisk utvikling.

Men vi må ikke glemme de begrensninger rike, multinasjonale selskaper har skapt for den fattige delen av verden, børskrakk, arbeidsledighet og ikke minst overforbruk: Alle oppfinnelser som har bidratt til at verden nå forbruker naturens produkter langt raskere enn den klarer å produsere. Det er ingen overdrivelse at det ikke er en langvarig løsning å spise mai måneds korn i april, som Kina nå billedlig advarer mot som en løsning på finanskrisen. Naturressursene minker stadig raskere for hvert år (Ecological Dept day, nordmenn trenger 2,3 jordkloder)

Regjeringen møtte finanskrisen i 2008 slik ethvert av dagens stortingspartier sannsynligvis ville gjort; med betydelige banklån for å holde hjulene i gang, punktum finale. Den gangs finansminister fra SV, hadde ingen ringere forslag enn aksjespekulantenes, da hun på NRK2 ba oss om handle som før i julestria. M.a.o.: "Hold oppe det ekstreme overforbruket!". De burde våget å lyttet til FN, og brukt anledningen til å oppfordre oss til å handle med tanke på miljøet, kjøpe av fattige, handle kortreist, økologisk og sunt. Se: Green New Deal. Men det kan se ut som vi får en ny mulighet snart, og jeg håper ikke de også lar den gå fra oss. Lær av historien og tenk nytt! 

Det er et like stort paradoks for meg at "sosialistene" tilsynelatende ikke tenker på markedskreftenes virkning på menneskehetens resurstilgang, som det er et paradoks at de liberale og konservative ikke ser at friheten til å velge liv og verdier er noe helt annet enn dagens frie markedskrefter som bl.a. bygger på handelsavtaler som har mange grove hull med tanke på å opprettholde menneskers frihet, og langt i fra stimulerer til bærekraftighet. I dag har markedskreftene også stor overtalelsesevne når den forteller oss hva som er verdier. Så stor at vi tilsynelatende er villige til å glemme at verdiene vi trakter etter ødelegger for oss på sikt. En vakker dag, eller bør man heller si en selvforskylt ekstremværdag, har verden kanskje ikke mer igjen.

Hvis noen vil samle på skatter som skader andre, bør de finne seg i å betale for dem slik at skaden kan rettes opp, og hvis noen vil klare seg med det som er bærekraftig, bør de kunne leve billig og godt.

Hilser med et par sanger av en 63. kandidat i Oslo:

• "Noen lever kun for penger" (en smak av honning)
• "Det finnes gode mennesker med gode ideer om et bedre liv inn i fremtiden" (trist å være glad)