Per Steinar Runde

196    2205

Anders Behring Breivik - frå taggar til terrorist

Den målmedvetne massakren av unge og uskuldige menneske er det mest sjokkerande ved terroråtaka ABB stod for. Finst det noko i hans barndom, oppvekst, miljø, seinare påverknad eller personlegdom som kan forklare kvifor han gjorde dette grufulle?

Publisert: 4. aug 2011 / 3125 visninger.

Eg trur neppe det finst nokon fasit, men ”manifestet” til Breivik kan, direkte og indirekte, gje oss nokre hint om opplevingar og påverknad som har forma haldningane hans. Sjølvsagt kan ein ikkje stole blindt på det han skriv; slik Dagbladet dokumenterte 3. august. Arnhild Skre åtvarar også mot dette, i Morgenbladet 29. juli. Men når han fortel om seg sjølv, er tendensen heller at han bles opp si eiga rolle enn at han tek ting ut av lause lufta.

Familiebakgrunn
ABB kjem frå ein liberal og sekulær middelklassefamilie. Foreldra var godt utdanna med trygge stillingar i det offentlege, og politisk sympatiserte dei med Arbeidarpartiet. Etter skilsmålet deira i 1980, har ABB berre hatt kontakt med far i ferien, men siste femten åra ikkje eingong då.

Ungdomsmiljø
Ungdomsmiljøet hans var multikulturelt. Han skriv at han helst valde seg kameratar blant innvandrarar, fordi dei var like stolte og tenkte på same måte som han sjølv og dessutan opererte i flokk med sterk gruppesolidaritet. ABB hadde ein norsk-pakistanar til bestekamerat, men la merke til at han ikkje hadde respekt for noko ved norsk kultur. Via denne kameraten kom han i kontakt med dei norsk-pakistanske, kriminelle A- og B-gjengane. I 13-16 årsalderen dreiv ABB mykje med tagging. Dette er ikkje vald, men å setje sitt merke på alle husveggar vitnar om ein sjølvdyrkande, litt asosial personlegdom. På tokt i byen var det ein stor fordel å stå under vern av det mest valdelege gjengmiljøet, for det sikra mot angrep frå andre grupper. Forskjellsbehandlinga i media fann ABB svært hyklersk: ”The lefties/hip-hop movement, including the Pakistani gangs and other minority gangs – in cooperation with SOS Rasisme and Blitz were notorically and systematically violent, even racist and discriminating towards ethnic Norwegian youths and anti-immigrant individuals. They abused drugs and many were involved in criminal activity, yet cheered by the media because of their “tolerance” and so called “anti-racist” attitude." Han hevdar at berre i nærområdet, eller somme stader sentralt i Oslo, var norske ungdomar trygge. Han skriv at han sjølv ikkje var med på ran, men han har vore vitne til femti overfall og meiner det må vere tusenvis av slike per år, der norsk ungdom mellom 14 og 18 blir trakassert og fråstolne mobiltelefonar, kontantar eller eksklusive solbriller, av tenåringar med bakgrunn hovudsakleg frå muslimske land. Etter at han sjølv braut med gjengane, vart han, i følgje ”manifestet”, angripen åtte gonger og fekk tallause truslar. Men han kom frå det med brote nasebein. Han skriv: ”In retrospect, it’s easy to understand why ethnic Norwegians are fleeing Muslim areas. No one likes to be “subdued” – live in fear, being harassed, beaten and robbed.” Men han understrekar at slik ”jihad-ungdom” var i sterkt mindretal blant muslimske tenåringar.

Inspirasjon frå Balkan
Men om trakassering skaper motvilje, treng den ikkje føre til vald, langt mindre terror. Før det eventuelt kan skje, må den tolkast og setjast inn i ei ramme som gjev meining for den det gjeld. ABB skriv at det var kontakten med serbiske nasjonalistar og NATO sin krig mot Serbia i 1999, som sette han på dette sporet. Når det gjeld å sjå ein parallell mellom ottomansk, tyrkisk erobring av Søraust-Europa frå slutten av Mellomalderen og innvandring av muslimar til Vest-Europa i dag, er han tydeleg påverka av bloggsider som ”Gates of Vienna”. Ved å identifisere seg med tempelriddarane, går han endå lenger attende, til korstoga, som pave Urban II sette i gong for å hjelpe keisaren i Konstantinopel mot dei same tyrkarane.

Men heller ikkje frykt for eit islamdominert Europa fører til terror og massedrap. Mange i Vesten deler dette synet. I følgje Integrasjonsbarometeret 2010 har 53% gitt uttrykk for skepsis til vidare innvandring, og prosenten kan tenkjast å ha vorte endå høgre om ein spurde spesifikt om innvandring frå islamske land.

Kulturar som er kompatible med den vestlege
Det ligg nær å tru at berre ustyrleg hat kan liggje bak ein massakre. Men ABB seier han ikkje handlar av hat, verken mot muslimar eller styresmaktene i Noreg. Han meiner at islamsk og vestleg kultur ikkje kan leve i fredeleg sameksistens og difor må skiljast. I sin personlege ”krig” for eit slikt skilje vil han alliere seg både med innvandra buddhistar og hinduar, og europearar av ulik religiøs overtyding: Praktiserande kristne, agnostiske ”kristne” og ateistiske ”kristne”, samt ”odinistar”, dvs åsa-truande. Som det går fram av denne begrepsbruken, er det ikkje kva ein trur på som er avgjerande etter hans syn, men kva kulturbakgrunn han meiner let seg sameine med vestlege verdiar. Den kristne retorikken har han valt av pragmatiske omsyn:

"Q: Why did you choose an allegiance to a group with Christian values and pan-European goals instead of a purely national/regional group?
A: Many have asked this question. My choice has nothing to do with the fact that I am not proud of my own traditions and heritage. My choice was based purely (on) pragmatism. All Europeans are in this boat together so we must choose a more moderate platform that can appeal to a great number of Europeans – preferably up to 50% (realistically upto 35%). Choosing a local/national group would be counterproductive as all the groups I am familiar with are Odinist orientated and not Christian identity groups."

Personlegdom mest avgjerande
Det ABB har gjort er ikkje berre frykteleg gale, moralsk sett, men i folkeleg forstand den reine ”galskap”. Han er neppe psykotisk, sidan han har handla så planmessig over lang tid. Om han er strafferettsleg tilrekneleg, er framleis eit ope spørsmål. At han under drapa var påverka av efedrin og anabole steroidar, som gjer folk meir aggressive, er mindre viktig. Men på fleire måtar og til ulike tider har han avslørt ein avvikande personlegdom. Til Nettavisen seier rettspsykiater Per Børre Husebø at han må vere narsissist. Var det ikkje for det han har gjort, kunne vi le av trongen til å vise seg fram i gallauniform med gule snorer og medaljar på brystet. Krav om regjeringsskifte og ei viktig rolle for seg sjølv i ei ny regjering, vitnar om fullstendig mangel på bakkekontakt, viss han då ikkje held politiet for narr. Randi Rosenqvist, tidlegare leiar av den rettspsykiatriske kommisjon, meiner han har ein både narsissistisk og dyssosial personlegdom. Narsissisme inneber å vere ekstremt sjølvopptatt og ha unaturleg store tankar om seg sjølv; kort sagt vere meir eller mindre ”stormannsgal”. Den som er dyssosial, fungerer dårleg i sosial samanheng, isolerer seg, greier ikkje å knyte varig vennskap eller kjærleiksband og manglar dessutan medkjensle med andre. Dette finst sjølvsagt i fleire grader og former. Gradvis aukande sosial isolasjon og eit liv i den virtuelle verda, med krigsspel som hovudaktivitet, kan også ha spelt ei rolle. Den som dag ut og dag inn sit ved dataskjermen og skyt ”fiendar”, som ser ut og rører seg som levande personar, må nødvendigvis få ein lågare terskel for også å gjere det på alvor.

Politisk og moralsk kortslutning
I ettertid har ABB sagt at massemorda var grufulle, men likevel hevda at dei var ”nødvendige”. I ”manifestet” grunngjev han kvifor: ”Unfortunately, spectacular operations like these are the only way to be heard. Everything else we have tried has failed and yielded nothing. The Muslims showed us that deadly shock attacks are the only tool we have at the moment which will guarantee that our voice is heard.” Ein kan meine at han med rette eller urette her legg skulda på Al-Qaida og muslimske sjølvmordsterroristar. Uansett er dette resonnementet for bruk av vald ei politisk og moralsk kortslutning. Viss motivasjonen er å bli høyrt og få gjennomslag for sitt syn, kan ein ikkje bruke grufulle middel, for då vil folk naturleg nok tru at alle tankane bak må vere like destruktive og fråstøytande. Det er berre folk som manglar evne til innleving i andre sin situasjon (på grunn av personlegdomsavvik) eller politiske ekstremistar, som kan tenkje slik. Frå vår etterkrigshistorie veit eg berre om dei som Kaj Skagen kalla Bazarovs barn, AKP-ml'arane på 70-talet, som, ved sitt snakk om ”væpna revolusjon”, har vist same forakt for demokrati og menneskeverd. Dei vart redda av gongongen frå å omsetje ord til handling. Etter Maos død, kulturrevolusjonen sine valdelege eksessar og Raude Kmers folkemord, tok dei fleste til vitet. Den same Skagen har også denne gongen kome med ein lesverdig kommentar, som Oddbjørn Johannessen tidlegare har vist til her på Vd.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

140 innlegg  18027 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Du går langt i å diagnostisere, Runde. Hva tror du om tilknytningsforstyrrelser i denne forbindelse? Mangel på tilknytning til foreldre, kanskje spesielt far eller andre voksne menn? Det kan virke som han har vært overlatt til seg selv på den mannlige siden.

Og videre; Tilknytningsforstyrrelser i forholdet til samfunnet? Arbeidslivet? Han har så vidt jeg har observert ikke knyttet seg til en eneste person, institusjon eller miljø på ordentlig. Selv frimureriet ser ut til å bare ha vært et overfladisk bekjentskap. Kan den dyssosiale adferden være basert på manglende tilknytning?

Svar
Kommentar #2

Per Steinar Runde

196 innlegg  2205 kommentarer

Personlegdomsavvik

Publisert nesten 6 år siden

Eg siterer først og fremst to rettspsykiaterar som meiner ABB er narsissist og dyssosial, men viser til nokre eksempel på at dei har rett. Fleire kan nemnast. Eg veit nok for lite både om ABB og kriteria for tilstanden du nemner, til å ha noko oppfatning her, så då blir det berre spekulasjonar, og det bør ein unngå. Men at han har eit personlegdomsavvik held eg for sannsynleg.

Svar
Kommentar #3

Njål Kristiansen

140 innlegg  18027 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Det er farlig å synse om andre slik vi nå gjør. Jeg har fulgt en serie seminarer om tilknytningsforstyrrelser ganske nylig, og opplever at det du beskriver går rett inn i den problematikken, men jeg er ingen fagmann. Han som holdt foredragene mener at tilknytningsforstyrrelser kan starte så tidlig som i svangerskapet, og hvis barnet siden ikke taes tilstrekkelig vare på vil det bare utvikle seg til dyssosial/mangelfull tilknytning til omgivelsene. I dette tilfellet ser jeg en som kan ha latt være, ikke fikset å knytte seg til omverdenen, være seg hjem eller samfunn. Jeg finner teorien interessant.

Svar
Kommentar #4

Olav Rune Ekeland Bastrup

91 innlegg  2603 kommentarer

Kan psykiatriske diagnoser fange inn hele tilfellet ABB?

Publisert nesten 6 år siden

Takk for en lesverdig og interessant kommentar, som jeg tror inneholder mange riktige observasjoner. Det vil naturlig nok måtte brukes mye energi fremover i forsøk på å stille en psykiatrisk diagnose på ABB og hans handlinger. Han vil være et case som vil bli studert meget grundig både nasjonalt og internasjonalt. Også vi som ikke er fagfolk innen noen psykodisiplin har et sterkt behov for å trenge inn i det uforståelige og forsøke å forstå det. Psykiatriens diagnoseapparat danner da gode orienteringspunkter.

Men vi bør trå varsomt her. Psykiatriske diagnoser kan også skape en illusjon av at vi forstår mer enn vi egentlig gjør. Psykiatriske diagnoser svarer ikke nødvendigvis til objektive tilstander i naturen, slik det (stort sett) er med diagnoser for somatiske lidelser, noe Runde vet mye mer om enn meg. Derfor merket jeg meg også en uttalelse fra en av Sveriges fremste rettspsykiatere, som jeg nå ikke husker navnet på, men som var involvert bl.a. i Birgitte Tengs-saken her i Norge, som bemerket at antall diagnoser som kan settes på ABB sannsynligvis er så mange at alle og ingen blir like gyldige/ugyldige. Narsissistisk personlighetsforstyrrelse ligger svært nær å anta ut fra hva vi som lekmenn med en viss menneskekunnskap kan iaktta, men hensett til handlingene ABB utførte, må vi samtidig spørre hva en slik diagnose egentlig er verd til forskjell fra psykopati eller borderline eller nesten hva som helst ellers man kan sette som merkelapp på ham?

Poenget som jeg vil frem til, er at vi ikke må ta for gitt at psykiatriens diagnoseapparat er i stand til å fange inn hele tilfellet ABB. Dessuten er jeg redd for at for skjematiske psykologiseringer kan ta oppmerksomheten bort fra det som for meg er det essensielle i ABBs handlinger, nemlig at de er politisk motivert vold. Han har ikke handlet i noe vakuum, og han er med ganske stor grad av sikkerhet ikke psykotisk. Han visste hva han gjorde, han hadde planlagt det med en sans for detaljer som i seg selv kan sies å være patologisk, men som også røper gjennomføringsevne, psykisk tilstedeværelse og en IQ langt over gjennomsnittet.

Tennsatsen i det hele, det som fikk ham til å handle, som drev ham fra dag til dag gjennom alle de år dette ble planlagt, var politisk ideologi i kombinasjon med et voldsomt hat. I den høyst legitime trangen de fleste av oss har til å forstå det uforståelige og feste diagnoser på monsteret, må dette ikke glemmes.

Svar
Kommentar #5

Tor-Olav Foss Baldersheim

78 innlegg  1168 kommentarer

Høne eller egg?

Publisert nesten 6 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Tennsatsen i det hele, det som fikk ham til å handle, som drev ham fra dag til dag gjennom alle de år dette ble planlagt, var politisk ideologi i kombinasjon med et voldsomt hat. I den høyst legitime trangen de fleste av oss har til å forstå det uforståelige og feste diagnoser på monsteret, må dette ikke glemmes.

Anfindsen uttalte at han trodde at hatet og planene til ABB fikk ham til å oppsøke fortellere a la Fjordman som kunne gi ham et rammeverk, mens Gule mener at det har vært fortellingene som har skapt hatet.

Selv tror jeg det er litt av begge deler, med dessverre har debatten så langt mest dreid seg om retorikken og verdensbildet, ikke om vold, kriminalitet og relaterte problemstillinger som dessverre møter ungdommer i større grad nå enn tidligere. 

Svar
Kommentar #6

Johan Rosberg

13 innlegg  210 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Discovery sender førstkommende søndag kl.21 en dokumentar som søker å belyse ABB, gjerningene og veien som førte dit.

Svar
Kommentar #7

Per Steinar Runde

196 innlegg  2205 kommentarer

Psykisk sjukdom er sant nok svært individavhengig

Publisert nesten 6 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Psykiatriske diagnoser kan også skape en illusjon av at vi forstår mer enn vi egentlig gjør. Psykiatriske diagnoser svarer ikke nødvendigvis til objektive tilstander i naturen, slik det (stort sett) er med diagnoser for somatiske lidelser,

Det finst eit ordtak for dette: "Det finst ikkje sjukdomar; berre sjuke menneske." I det ligg at ein sjukdom ter seg på forskjellig vis frå person til person. Dette gjeld for kroppslege sjukdomar, men endå meir for psykiske, for som du så sant skriv er slike diagnosar ikkje nødvendigvis uttrykk for objektive tilstander, men abstrakte grupper som einskildindivid blir klassifiserte til å høyre til basert på definisjonsmessige kriteriar. Og om eit kriterium er til stades eller ei, blir dessutan avgjort etter eit fagleg skjønn. Psykisk sjukdom har som mangt anna både ein arveleg og ein miljøavhengig årsakskomponent. Begge er svært spesifike for den det gjeld, spesielt erfaringane og påkjenningane i livet, sidan ikkje to av oss har hatt identiske liv.

Likevel er det muleg å meine at vi har forskjellige føresetnader for å utøve ei moralsk (og politisk) vurdering. Hos enkelte kan avviket frå normalen vere så stort at dette er utslagsgjevande for om vedkomande tyr til ekstreme handlingar; ikkje dei politiske oppfatningane, som han kan dele med mange.

Svar
Kommentar #8

Olav Rune Ekeland Bastrup

91 innlegg  2603 kommentarer

Verken høne eller egg

Publisert nesten 6 år siden
Tor-Olav Foss Baldersheim. Gå til den siterte teksten.

Anfindsen uttalte at han trodde at hatet og planene til ABB fikk ham til å oppsøke fortellere a la Fjordman som kunne gi ham et rammeverk, mens Gule mener at det har vært fortellingene som har skapt hatet.

Dette kan verken Anfindsen, Gule eller meg si noe kvalifisert om. Begge deler blir like riktig og like galt. Men jeg har stor sans for Gules poeng, fordi det er viktig å forstå at visse typer fortellinger har større voldelig potensial i seg enn andre gitt visse ytre betingelser. Men ingen ideologi er voldelig løsrevet fra person og situasjon. Det fantes faktisk mange fredelige mennesker som aldri gjorde en katt fortred som syntes nazismen var en framifrå ideologi. Poenget mitt er altså at visse ideologier passer bedre til voldelige personers disposisjon for vold enn andre. Hva som kom først av høna og egget blir da egentlig uinteressant, for slik jeg forstår dette, er det ikke snakk om først eller sist her, altså om kausale sammenhenger, men om hvordan visse ting virker sammen eller ikke virker sammen.

Svar
Kommentar #9

Tor-Olav Foss Baldersheim

78 innlegg  1168 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Dette kan verken Anfindsen, Gule eller meg si noe kvalifisert om. Begge deler blir like riktig og like galt. Men jeg har stor sans for Gules poeng, fordi det er viktig å forstå at visse typer fortellinger har større voldelig potensial i seg enn andre gitt visse ytre betingelser. Men ingen ideologi er voldelig løsrevet fra person og situasjon. Det fantes faktisk mange fredelige mennesker som aldri gjorde en katt fortred som syntes nazismen var en framifrå ideologi. Poenget mitt er altså at visse ideologier passer bedre til voldelige personers disposisjon for vold enn andre. Hva som kom først av høna og egget blir da egentlig uinteressant, for slik jeg forstår dette, er det ikke snakk om først eller sist her, altså om kausale sammenhenger, men om hvordan visse ting virker sammen eller ikke virker sammen.

Jeg er både enig og uenig...

La meg si det slik at jeg tror at miljøet, omgivelsene og erfaringene som unge menn gjør seg, betyr mer for disposisjonen i forhold til vold, enn selve retorikken. Nå er selvfølgelig ideologier og ideer en del av omgivelsene de også, men på sett og vis er det abstrakt. 

Om det er slik at det er vold og gjenger i nabolaget, så vil unge menn fort søke inn i dem for beskyttelse, fellesskap og makt.

Er det videre slik at gjengene er delt inn etter etnisk tilhørighet, noe de ofte er, så vil de unge nok også da lettere søke til en stridsideologi, det være seg black power og Aztlan-tankegang i LA, jihadisme og EDL i England eller gud forby, nazisme i Tyskland.

Svar
Kommentar #10

Olav Rune Ekeland Bastrup

91 innlegg  2603 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Tor-Olav Foss Baldersheim. Gå til den siterte teksten.

Nå er selvfølgelig ideologier og ideer en del av omgivelsene de også, men på sett og vis er det abstrakt.

Psykologiske årsaker til voldelighet kan være mange, både arvebetingede og miljøskapte, som påpekt av Runde. Men jeg er uenig når du sier at ideologier er abstrakte. Ja, inntil de omsettes i handling er de det. Men hele poenget med en ideologi er vel at den skal drive til handling? Ideologi tilbyr altså et handlingsalternativ, ja, mer enn det også, den tilbyr sammenheng og allforklaring, men i siste instans altså dette: den tilbyr handlingsalternativ. For en voldelig disponert person er det da ikke likegyldig hvilke type ideologier og verdensanskuelser som tilbyr et voldelig handlingsalernativ. Et tanke- og meningssystem der fiendtlighet mellom raser, klasser eller sivilisasjoner er bærebjelke for virkelighets- og historieforståelse har gitt de mest uhellsvangre ytre betingelser et stort voldspotensiale i seg, og det har historien også ettertrykkelig vist.

Svar
Kommentar #11

Tor-Olav Foss Baldersheim

78 innlegg  1168 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

For en voldelig disponert person er det da ikke likegyldig hvilke type ideologier og verdensanskuelser som tilbyr et voldelig handlingsalernativ. Et tanke- og meningssystem der fiendtlighet mellom raser, klasser eller sivilisasjoner er bærebjelke for virkelighets- og historieforståelse har gitt de mest uhellsvangre ytre betingelser et stort voldspotensiale i seg, og det har historien også ettertrykkelig vist.

Helt enig i det du sier her, men spørsmålet er om du og jeg rår over hvilke verdensanskuelser som de voldelig disponerte måtte søke.

Dette gjelder spesielt dersom vi snakker om bydeler der gatens lov gjelder.

Svar
Kommentar #12

Olav Rune Ekeland Bastrup

91 innlegg  2603 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Tor-Olav Foss Baldersheim. Gå til den siterte teksten.

Helt enig i det du sier her, men spørsmålet er om du og jeg rår over hvilke verdensanskuelser som de voldelig disponerte måtte søke.

Vi rår over det i den forstand at ansvarlige og oppegående mennesker må slutte å gi slik type tenkning næring og legitimitet. Det mener jeg personer som Fjordman og Anfindsen i noe ulik grad har gjort. De har tegnet skrekklignende dommedagsscenarier om utviklingen, men fullstendig oversett faren innenfra. Det gjør dem ikke medskyldige i 22/7 (jeg må stadig passe på å presisere dette, ellers får jeg Kahrs på nakken), men det er uttrykk for en fantastisk politisk naivisme.

Svar
Kommentar #13

Tor-Olav Foss Baldersheim

78 innlegg  1168 kommentarer

Fiskelykke for de ekstreme

Publisert nesten 6 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Vi rår over det i den forstand at ansvarlige og oppegående mennesker må slutte å gi slik type tenkning næring og legitimitet. Det mener jeg personer som Fjordman og Anfindsen i noe ulik grad har gjort. De har tegnet skrekklignende dommedagsscenarier om utviklingen, men fullstendig oversett faren innenfra. Det gjør dem ikke medskyldige i 22/7 (jeg må stadig passe på å presisere dette, ellers får jeg Kahrs på nakken), men det er uttrykk for en fantastisk politisk naivisme.

Det kan du si og jeg har selv kritisert Fjordman spesielt ved en rekke anledninger, men det er kun halvparten av regnestykket.

Den andre delen går på noe så enkelt som at vold avler vold. Jeg har lyst til å vise en reportasje Tysk TV hadde fra en skole der det meste er gått galt. Som klippet viser blir elever med tysk bakgrunn ofte plaget, overfalt og ranet. 

Hvis noen fra en ekstremistorganisasjon hadde kommet og skulle rekruttere, hadde de nok lettere fått medlemmer her enn på en skole der tingene går som de skal. 

http://www.youtube.com/watch?v=F8I9BUUolvk

 

Svar
Kommentar #14

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Hos enkelte kan avviket frå normalen vere så stort at dette er utslagsgjevande for om vedkomande tyr til ekstreme handlingar; ikkje dei politiske oppfatningane, som han kan dele med mange.

Jeg vil ambefale deg som lege å lese mer om symptomer mennesker som blir mobbet ha.

Ønsker deg lykke til i et nytt landskap av forståelse av sosialemønstre og individet.

Her er en god side for foreldre:

http://www.famlab.no/

Svar
Kommentar #15

Tor-Olav Foss Baldersheim

78 innlegg  1168 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Det jeg mener er at i et klima av frykt og vold, slik som i denne tyske skolen, vil mange bli mer brutale og hatefulle.

Det vil derfor være forebyggende, i tillegg til at det bør gjøres uansett, om det gjøres noe for å forbedre sikkerheten og tryggheten. 

Svar
Kommentar #16

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Tor-Olav Foss Baldersheim. Gå til den siterte teksten.

Det jeg mener er at i et klima av frykt og vold, slik som i denne tyske skolen, vil mange bli mer brutale og hatefulle.

Tor-Olav,

jeg er 100% enig med deg. I dag da vi leverte det ene barnet vårt stod det en gjeng gutter og sa til en annen: navnet ditt suger. Jeg spurte veldig forsiktig en av de ansatte om suger var nå et nytt ord vi skulle bruke, hun overhørte de og sa takk, dette fikser vi, neida suger skal ikke bli et nytt ord : ) På denne skolen er de beviste på mobbing, de løper ikke rett bort og skriker til ungene, se mammaen hans sier at dere er slemme. De jobber veldig systematisk og vi for høre om mange filosofisek samtaler som har funnet sted. Er det ikke slik vi alle vil ha det, bli snakket til rette på en vennlig måte. Jeg kan si det først som sist, jeg er ikke perfekt, gi meg tilbakemeldinger, men på en konstruktiv måte!

Svar
Kommentar #17

Per Steinar Runde

196 innlegg  2205 kommentarer

Rett forstått?

Publisert nesten 6 år siden
Lene Bernsen. Gå til den siterte teksten.

Jeg vil ambefale deg som lege å lese mer om symptomer mennesker som blir mobbet ha.

Ønsker deg lykke til i et nytt landskap av forståelse av sosialemønstre og individet.

Les eg deg rett, så peikar du på kor traumatisk det er å bli mobba og kva sår slikt kan skape i sjela. Her er eg heilt samd med deg, sjølv om eg ikkje sjølv som barn har opplevd erting i så stor grad at det kan kallast mobbing, og heller ikkje har spesiell teoretisk kunnskap om temaet. Men eg har levd ei stund, møtt mange menneske og lært ein del av deira livshistorier. Som lege har eg også sett kva følgjer mobbing kan få for sjølvbildet. Eg har også lese i aviser om mobbarar som på eit seinare tidspunkt tek saka i eigne hender og hemnar seg på grusomt vis.

Også ABB vil truleg ha oss til å tenkje i desse baner (muslimske ranarar/mobbarar - norske offer), når han skriv så detaljert om ungdomstida si og gjengmiljøet i Oslo, sjølv om han nektar for noko hat mot muslimsk ungdom flest. Tvert om seier han at det store fleirtalet av dei var o.k. Sidan du har skrive at du har jødisk bakgrunn, kjenner du sikkert betre enn meg til at jødiske skulebarn blir erta og plaga meir enn før, kanskje både av muslimske og etnisk norske medelevar. Det synest eg er svært leitt, og både slik og annan mobbing er det viktig å slå ned på.

Svar
Kommentar #18

Njål Kristiansen

140 innlegg  18027 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Mitt egentlige inntrykk av ABB er at han er en person med klare psykopatiske trekk. Jeg anser det som umulig å gjennomføre en akt slik som han gjorde uten å være totalt ufølsom overfor andres smerte. Ikke bare skjøt han sine ofre, men han skjøt i ankler før han også skjøt i ansiktet eller skrittet. Han plasserte en varebil med sprengstoff vel vitende om at uskyldige ville bli rammet av eksplosjonen. Jeg tror at hvis man gjennomgår diagnosekriteriene for psykopatiske trekk vil man finne at det meste stemmer bortsett fra muligheten av kriminalitet før fyllte 15 år, som så vidt jeg husker er ett av dem.

Han vil ikke angre i den forstand. Han vil være trist over at straffen blir som den blir når det kommer så langt. Han sutrer visst litt over soningsforholdene, og det kan være en sped indikasjon på at han er på vei inn i det sporet. Men selve innholdet i handlingen er han avskåret fra å angre om han har psykopatiske trekk.

Charmerende ytre, tiltrekkende vesen for mange. Tilsyneltende en grei kamerat, slik vi har fått det beskrevet fra ungdomsvenner. Men så begynner noe å skje. Han kommer inn i sitt spor. Han manifesterer seg, planlegger og tenker ut måter å gjennomføre sitt korstog. Han er selv ansvarlig. Han gjør visst ikke andre ansvarlige heller for han sier at "skal man ha noe gjort må man gjøre det selv".

Enkeltpersoner kan ha gitt inspirasjon. Dvs. de trenger ikke ha sagt at "dette er en god ide, Anders", men de kan ha latt være å si noe inkludert fraråding. Slik kan han ha blitt lettere forledet lenger inn på den gale vei. Men jeg vil i grunnen frikjenne alle slags ismer og retninger både mht politikk og religion. Dette var en handling som ble unnfanget i hans hode. Den fikk lov å vokse frem, bli stor, sterk og raffinert. Han er uten skyld for "det var grusomt men nødvendig". I ettertid vil man diskutere skyldsspørsmålet. Etter loven er han skyldig. I sitt hode er han uskyldig. Som barnet som sier "at det var ikke meg men hånden min".

Edin Løvås skriver om Maktmennesket i menigheten. Ingjald Nissen skriver mye bra om Breivik. Alt kan være tilstrekkelig forklart der. Det er min erfaring at Nissen dekker det meste, etter et par grundige møter med mennesker med psykopatiske trekk.

Svar
Kommentar #19

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.

Som lege har eg også sett kva følgjer mobbing kan få for sjølvbildet. Eg har også lese i aviser om mobbarar som på eit seinare tidspunkt tek saka i eigne hender og hemnar seg på grusomt vis.

Hei Per Steinar,

leger er de som møter mennesker som har blitt utsatt for mobbing for det gir seg utslag psykisk og fysisk. Selv har jeg jobbet med mobbeproblematikken i skolen. Min vansligste oppgave har alltid vært de rettoriske mobberne, det har vært umulig å skjerme klassen for disse elevenes stadige anngrep om de selv opplever noe som kan utfordre deres eget selv bilde. Inne på VD har jeg vært veldig fredsmekler den siste stund, nå gir jeg meg Per Steinar og overlater jobben til fagfolk. Man blir sliten av å megle og jeg er litt pjuskete freds due nå (litt ironi). Men sannheten er at jeg er veldig sjenert og vet ikke helt hva jeg skal gjøre her inne på VD : ) Typisk kvinne : )

Jeg håper vi kan få gode dialoger i fremtiden og hvis noen tar på seg en offerrolle så er det beste vi alle kan gjøre å ikke respondere, for det er den beste strategien til en mobber å få andre til å miste ansikt. Vi må holde hardt på sak og ikke ta mann : )

Svar
Kommentar #20

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Ein grundig og god kommentar

Publisert nesten 6 år siden

med substans.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Godt og blandet
30 minutter siden / 268 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 1 time siden / 774 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 2 timer siden / 419 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 2 timer siden / 5227 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 2 timer siden / 5227 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 2 timer siden / 419 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 3 timer siden / 5227 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Å finne seg selv
rundt 3 timer siden / 1140 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Evolusjonslære, kreasjonisme og vitenskap
rundt 3 timer siden / 1815 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Å finne seg selv
rundt 3 timer siden / 1140 visninger
Les flere