Torleiv Haus

76    3323

Det vanskelige rasismebegrepet

De siste dagers hendelser har gjort at jeg har forsøkt å reflektere over hva som gjør at det er så vanskelig å føre en saklig og noenlunde kjølig debatt om rasisme og det flerkulturelle samfunnet.

Publisert: 3. aug 2011 / 1919 visninger.

Jeg er fullt klar over at jeg beveger meg ut i et terreng som både er minelagt og som har mange fallgruver. Ikke desto mindre mener jeg det er nødvendig i det minste å søke en begrepsmessig avklaring rasismebegepet, en avklaring som kan gi grunnlag for en saklig debatt om dette følsomme temaet.

Grunnlaget for dette innlegget har jeg i hovedsak hentet fra Kai Sørlanders viktige bok ”Den politiske forpligtelse”. I kapitlet om ”det demokratiske ideal og den etniske realitet” behandler han disse spørsmålene på en for meg opplysende og avklarende måte.

Debatten om rasismen må for evig foregå i skyggen av nazistenes forfølgelse og utryddelse av jødene. Holocaust har for alltid lært oss at rasisme utelukkende kan og må betraktes som politisk og menneskelig ondskap. Enhver tanke om at en rase er mindreverdig, eller at en person er mindreverdig på grunn av etnisk opphav, religion eller kjønn er ren og skjær ondskap. Det samme er alle tanker om at det finnes noe slags rasehierarki hvor noen raser er bedre enn andre. Denne avklaringen er viktig å ha klart for seg før vi går videre.

Den farlige spørsmål Sørlander nå stiller er følgende: ”Skal et demokrati, som tillater seg å ta etniske hensyn, når det tar i mot asylsøker, også automatisk plasseres i samme bås som nazistenes jødepolitikk?”(side 180). Den herskende oppfatning er at dette spørsmålet besvares bekreftende. Enhver form for asylpolitikk som tar etniske hensyn er per definisjon rasisme, egentlig en form for nazisme.

Nå må det, for å unngå misforståelser, sies at jeg har alltid delt den rådende oppfatning om at det er rasisme å diskriminere på etnisk grunnlag hvem som skal få asyl eller ikke. Sørlander mener det er to forhold som er relevante når denne problematikken skal drøftes: Lar mennesker av ulik etnisk (og religiøst) opphav seg integrere i en demokratisk orden med samme letthet eller vanskelighetsgrad? Dersom noen med etnisk og religiøst opphav fjernt fra oss vanskeligere lar seg integrere enn de som etnisk (og religiøst) står oss nærmere, skyldes det i så fall rasisme eller kan det være andre forklaringer?

For å kunne svare på dette mener Sørlander er det er nødvendig å ha en forståelse for den indre samfunnsstrukturen i de demokratiene som skal ta i mot asylsøkere, og hvordan mottaket av asylsøkere påvirker denne indre strukturen.

Demokratiet forutsetter politisk likeverd mellom alle borgere. Alle skal i prinsippet ha like mye de skulle ha sagt. Men demokratiet kan ikke forutsette at alle skal være økonomisk like. Demokratiet kan forsøke å utjevne økonomisk ulikhet, men det er utopisk å tro at det noen gang kan bli fullstendig likhet.

Økonomisk ulikhet betyr i praksis at folk vil ha ulik levestandard og ulik boligstandard. De beste boligene vil være å finne i de områdene hvor det er best miljø. De litt mindre rike vil bo i min gunstige områder, og de aller fattigste vil bo i de områdene som er minst ettertraktet. Denne sosiale oppdelingen av boligmarkedet er en naturlig følge av økonomisk ulikhet, også i etnisk homogene samfunn.

Flyktninger vil normalt være økonomisk fattige, og de vil derfor i de fleste tilfeller kun ha tilgang til de områdene hvor de økonomisk svakeste allerede bor. Dersom det er få flyktninger som slår seg ned i dette området, vil de slukes av mengden. Men dersom det blir mange flyktninger i området, vil den sosiale karakter endres. Ulike språk og sosiale normer vil gjøre hverdagen mer krevende for de gamle naboene som var vant med en mer enhetlig kultur.

De med midler som opplever situasjonen stressende kan flytte til et annet område. Men de økonomisk svake blir igjen, og det er disse som i størst grad har fått sin vante trygghet utfordret, og som derfor må betale den høyeste prisen med å bo i et slikt nabolag.

Hva slags konsekvenser snakker vi om? I følge en omdiskutert undersøkelse gjennomført av den amerikanske sosiologien Robert Putnam er det en korrelasjon mellom sosial tillit og etnisk sammensetning. I områder med stor etnisk homogenitet er den sosiale tillit større, og i etnisk blanding er det lavere sosial tillit. Det ser ut til at etniske motsetninger ikke avtar ved å skape økt kontakt mellom etniske grupper. Politiske tiltak for å skape heterogene områder vil med stor sannsynlighet øke mistilliten.

Svært mye empirisk forskning synes altså å bekrefte tesen om at like barn leker best sammen. Hva skyldes denne menneskelige tendens til å ville favorisere mennesker av samme etniske gruppe? Skyldes det oppdragelse? Skyldes det noe genetisk? Har det en biologisk forklaring? Er dette følelser som lett kan endres?

Sørlander viser til forholdet mellom foreldre og barn. Blant annet i israelske kibbutzer ble det drevet eksperimenter med kollektiv oppdragelse av barna hvor målet var at de voksne skulle ha de samme emosjonelle bånd til alle barn. Så vidt jeg vet ble disse forsøkene oppgitt fordi det viste seg at båndene mellom foreldre og barn var så sterke at de ikke lot seg bryte eller overstyre. Kan etnisk affinitet forklares på en tilsvarende måte? I så fall vil det være vanskelig, for ikke å si umulig, å endre denne affiniteten.

Kai Sørlander argumenterer altså for at det å foretrekke å bo i sosiale omgivelser hvor flertallet etnisk likner på en selv, ikke bør klassifiseres som rasisme. For det å ville bo i et slik samfunn behøver ikke å innebære, selv om det selvsagt kan innebære, at man mener at mennesker med en annen etnisk tilhørighet er mindreverdige eller at de bør undertrykkes, noe som ville være renspikket rasisme (s.187).

Ut fra det som tidligere er sagt om samfunnets struktur, vil de fleste flyktninger søke bolig i de minst attraktive områdene fordi det er de eneste stedene de har råd til å slå seg ned. Hvilke utveier har den opprinnelige, relativt fattige, befolkningen dersom de ønsker å endre situasjonen? Vel, de kan enten flytte, dersom de har råd til det. Eller de kan gi uttrykk for sin frustrasjon på Internett. Eller de kan forsøke å påvirke situasjonen ved å stemme på partier som er kritiske til innvandring. Og de kan, som vi dessverre med smerte og forferdelse har fått erfare, gå fullstendig amok og ty til bestialsk terror for å forsøke å endre på situasjonen.

I lys av 22/7 må vi vel være glad for at flertallet velger å stemme på innvandringskritiske partier. Sverigedemokratene i vårt naboland fikk vel størst oppslutning nettopp i de områdene hvor den flerkulturelle utfordringen var størst. Dette bekrefter i alle fall teorien om at de som som har kjent det multietniske samfunn på kroppen, er de som reagerer, i samsvar med Putnams funn, med størst frustrasjon på denne situasjonen.

Nå kan man, og bør vel kanskje også, innvende at partier som Sverigedemokratene appellerer til det selviske instinkt i mennesket når det vil stenge mennesker, som sårt trenger asyl, ute. Særlig fremføres vel dette som et argument av de herskende klasser og partier. For Sverigedemokratene og tilsvarende partier blir stort sett fordømt av de som har de riktige meningene for å være innvandrerfiendtlige og egoistiske.

Selviskheten er naturligvis etisk problematisk. Vi har ganske enkelt ikke lov til bare å tenke på oss selv og vårt eget gode. I en fullkommen verden, hvor menneskene elsker hverandre, og har like stor omsorg for andre som for seg selv, ville antakelig de fleste sosiale ulikheter ikke eksistert. Men det moderne demokrati tar høyde for at selviskheten eksisterer, og derfor har vi et økonomisk hierarki, noen er ganske enkelt betydelig mer velsituerte enn andre, og dette aksepterer vi. For i et fritt samfunn må mennesker, i alle fall til en viss grad og innenfor bestemte grenser, få gjøre det de selv vil. De som har penger bruker disse til å kjøpe seg en bolig i et bedre strøk, og forholder seg mer eller mindre kynisk til dem som må bo under mer kummerlige forhold. Denne formen for selviskhet er akseptert. Men hvorfor er det da så vanskelig å akseptere den selviskhet som den svakere del av befolkningen utviser når de ikke vil bære de tyngste byrdene med asylpolitikken og vil ha den samme sosiale trygghet som de med penger kan kjøpe seg til? Er de velhavendes selviskhet mindre mindre å klandre enn de relativt fattiges selviskhet?

Jeg finner Sørlanders tanker om dette svært interessante og utfordrende. For han hevder at ”eliten har ignorert sin egen selviskhet, mens den samtidig har mistolket og fordømt de sosialt svakes (selviskhet) som rasisme. Således har vi i Europa sett, hvordan den politiske elite har nektet å forstå den interne protest mot asylpolitikken som utslag av berettiget bekymring for den sosiale trygghet i de sosialt svakeste boligområdene og i stedet har valgt å oppfatte protesten som uttrykk for en moralsk forkastelig rasisme” (s.192)

Sørlander mener det finnes en ekte rasisme, som må bekjempes med alle midler. Men det skaper moralsk forvirring når man kaller det for rasisme å ville unngå den sosiale usikkerhet som følger når den etniske ulikhet overstiger en viss grense og blir dominerende. ”Når den politiske elite i et demokrati forsøker å gjøre en realistisk bekymring, som deles av en stor del av befolkningen, til noe moralsk forkastelig, da er det noe galt med demokratiet, og særlig den herskende elite (s.193).

For min del tror jeg det etter 22/7 er nødvendig å tenke grundig gjennom de synspunktene Sørlander framfører. De indre spenningene vi aner konturene av i flere land i Europa i dag, skyldes antakelig at en relativt stor del av befolkningen opplever at den sosiale tryggheten blir mindre og frustrasjonene med å bo i områder dominert av fremmedkulturelle større. Det er nødvendig med en debatt om hvem som har ansvaret for det som skjer, og hva som kan gjøres for å oppnå et redusert spenningsnivå. Men en slik debatt må handle om noe langt mer enn innvandringskritiske og innvandringsfiendtlige blogger, slik vi har sett en tendens til. Slike blogger er antakelig mer å forstå som et symptom på en underliggende spenning og polarisering, enn som årsaken til denne polariseringen.

Rasismebegrepet må ikke ødelegges ved å defineres for vidt eller for smalt. Svært mye står på spill, og vi har alle et ansvar for å bidra til en saklig debatt som forholder seg til realiteter og ikke til myter og vrangforestillinger.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.

Rasismebegrepet må ikke ødelegges ved å defineres for vidt eller for smalt. Svært mye står på spill, og vi har alle et ansvar for å bidra til en saklig debatt som forholder seg til realiteter og ikke til myter og vrangforestillinger.

Du skriver reflektert om et tema som er betent.

Mitt møte med mennesker er at vi er mer farget av de opplevelsene vi har vært igjennom enn hvilken rase vi tilhører. Selv har jeg møtt invandrere fra alle land ikke bare flyktninger som har et negativt syn på sitt hjemland. Men de har også et negativt syn på gjerne en nabo i Norge og arbeidsgiver. Personlig mener jeg at vi må åpne opp og snakke om det psykiske, kan personen ha en posttraumatisk stresslidelse? Kan personen være paranoid?

Selv liker jeg å snakke om politiske forhold i andre land. Nå som det er opprør i Syria har en asylsøker derfra som ennå ikke har fått opphold gått på meg for at Norge skal engasjere seg  militæret i Syria. Hans politiske ståsted opplever jeg som både radiakalt og lite humant.
Mitt svar til alle innvandrer som prøver å skaffe midler til en motstands kamp i sitt eget hjemland er at min støtte for de aldri til annet en demokratiske prosesser.

Jeg forstår at man kan bli engasjert i andres ulykke, men jeg tror det vil være skadelig for vårt demokatri om vi også skal impotere våre nye landsmens politiske syn på sine hjemland. Jeg tror det vil skade Norges rykte som en fredsnasjon. Derfor er vi alle nødt til å forstå at vi ikke kan forenkle verden, selv til nyankommne flyktninger må vi være kritisk, men selvsagt human, det er ikke rasisme å være kritisk!

Svar
Kommentar #2

Robin Tande

12 innlegg  3333 kommentarer

Disse betraktningene

Publisert nesten 6 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.

Og de kan, som vi dessverre med smerte og forferdelse har fått erfare, gå fullstendig amok og ty til bestialsk terror for å forsøke å endre på situasjonen.

er aktuelle, interessante, relevante og, etter min mening, sågar korrekte.

Men det siterte er vel en glipp? Du mener vel ikke å normalisere ABB på denne måten?

Svar
Kommentar #3

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.

Men det siterte er vel en glipp? Du mener vel ikke å normalisere ABB på denne måten?

Jeg har på ingen måte ment å normalisere ABB. Han har utviklet en virkelighetsforståelse som virker å være helt paranoid og skrudd, og han trekker konklusjoner som er hinsides enhver form for normalitet. Dog, jeg tror ikke Breivik er fullstendig unik. Et eksempel jeg kan komme på i forbifarten må være Baruch Goldstein, som i 1994 drepte 29 muslimer og såret 125 i Hebron. Mitt poeng er at når det eksisterer en (opplevd eller innbilt) konfliktsituasjon, kan man ikke utelukke at noen individer kan gi avkall på alle normale hemninger og begå denne type bestialske handlinger.

Svar
Kommentar #4

Robin Tande

12 innlegg  3333 kommentarer

OK

Publisert nesten 6 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.

Mitt poeng er at når det eksisterer en (opplevd eller innbilt) konfliktsituasjon, kan man ikke utelukke at noen individer kan gi avkall på alle normale hemninger og begå denne type bestialske handlinger.

Jeg kunne ikke la være å reagere;har sterke meninger om dette. Men på denne tråden blir det avsporing. Takk for svaret.

Svar
Kommentar #5

Morten Slmonsen

32 innlegg  1245 kommentarer

Et lite apropos

Publisert nesten 6 år siden

Jeg skrev et innlegg som jeg mener er litt i samme gate som dette i fjor. Av den grunn levner jeg ikke deg store sjanser til å skape noen større felles forståelse for rasisme/integrasjon/etc.

Akkurat nå holder jeg det for umulig å skape en felles forståelse mellom multikulturalistene og monokulturalistene. Det blir en evig ordkrig som bare vil avgjøres av virkeligheten. Akkurat denne hypotese (om den evige ordkrig) er nesten litt facinerende, og jeg spekulerer i hvorfor ord og forklaringer og dialog ikke kan klare å frembringe noen felles forståelse. Men det er et sidespor. Ellers takk for mange gode innlegg Haus.

Svar
Kommentar #6

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.

Det blir en evig ordkrig som bare vil avgjøres av virkeligheten.

: ) Det er slik det er i et demokatri masse masse mas : )

Svar
Kommentar #7

Oddbjørn Johannessen

146 innlegg  12080 kommentarer

Svart - hvitt

Publisert nesten 6 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.

Akkurat nå holder jeg det for umulig å skape en felles forståelse mellom multikulturalistene og monokulturalistene.

Er folk enten "multikulturalister" eller "monokulturalister", Simonsen?  Bør vi ikke se med skepsis på all slik "enten er du med meg, eller så er du mot meg"- tenkning?

Svar
Kommentar #8

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Bør vi ikke se med skepsis på all slik "enten er du med meg, eller så er du mot meg"- tenkning?

Slik tenkning hører hjemme i et diktatur, men så blir de rødgrønne beskylt for å være kommunister og ønske å innføre menings sensur, Oddbjørn, hva er det som har fått koke på VD? Hvorfor nevnes ikke dette i de andre mediane? Godt det har vært godtfolk her inne og gitt motstand!

Svar
Kommentar #9

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.

Jeg skrev et innlegg som jeg mener er litt i samme gate som dette i fjor. Av den grunn levner jeg ikke deg store sjanser til å skape noen større felles forståelse for rasisme/integrasjon/etc.

Takk for kommentar, Morten. Innlegget ditt er litt i samme gata, som du sier. Menneskene har en naturlig tilbøyelighet til å søke sammen i grupper, og de finner antakelig størst trygghet i å søke fellesskap med mennesker som de har mye til felles med. Når en bydel eller en skolekrets får så mange fremmedkulturelle at de blir dominerende, vil den opprinnelige befolkning få en mer krevende hverdag som de vil oppleve at andre har påført dem mot sin vilje. De som til hverdags må betale den høyeste prisen er ikke de som er ansvarlige for situasjonen, og dette skaper frustrasjon.

Av og til tenker jeg at politikere som skal fatte beslutninger om innvandring selv burde bo og oppdra barn i områder med en dominans av fremmedkulturelle. Men dessverre er jeg redd at det store flertall av politikere fatter beslutninger som i liten grad får betydning for deres hverdagsliv. Det er lett å moralisere over andre når man selv sitter på den gode hylle i livet.

Men uansett er dette kompliserte problemstillinger med mange medvirkernde faktorer. Men når det er sagt burde kanskje kristne flytte til områder dominert av fremmede og betrakte dette som en gyllen anledning til å bygge kristne fellesskap.

Svar
Kommentar #10

Audun Hjertager

142 innlegg  1164 kommentarer

Ikke så vanskelig rasismebegrep

Publisert nesten 6 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.

Menneskene har en naturlig tilbøyelighet til å søke sammen i grupper, og de finner antakelig størst trygghet i å søke fellesskap med mennesker som de har mye til felles med.

Både vitenskap og sunn fornuft forteller oss at det ikke eksisterer raser eller underarter av Homo sapiens. Globaliseringen kan fortelle oss at Homo sapiens knapt består av mer enn én populasjon: Vi er alle hverandres medmennesker og vi bor på samme lokalitet, i ett samfunn, på jordkloden.

Å trekke begrepet "menneskeraser" eller hudfarge inn i "like barn leker best" tankegangen, og ta biologiske slutninger av dette... blir for dumt. Hvis man i tillegg mener at egen "rase" leker bedre enn andre, ja da er man vel godt innenfor begrepet rasisme

Rasister burde forstå at motstanden mot rasisme blant folk de oppfatter som sin egen rase taler mot deres egen teori. Så stor betydning har miljøet, at mange ville foretrukket å bo sammen med aper, ja selv med insekter i skogen, heller enn sammen med rasister...

Jeg leker ikke med denne gruppen, rasister, fordi de er helt ulike meg selv. De leker en lek som skader mange, og er farlig. Å være rasist har med miljø å gjøre, og skyldes at empati og kunnskap har blitt erstattet av fordommer og konspirasjonsteorier. Jeg oppfatter at rasisme er en form for mobbing som bygger på frykt. Slik fremmedfrykt kan bekjempes med å prøve å bli kjent med personer utenfor sin egen gruppe, og særlig grupper man er skeptiske til.

Nei, la oss heller arbeide for et bedre miljø ved å snakke mer sammen med de barna vi oppfatter som "ulike". Vi har ikke bruk for enda flere barriærer, men trenger å bygge forståelse og respekt mellom mennesker.

Svar
Kommentar #11

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Audun Hjertager. Gå til den siterte teksten.

Nei, la oss heller arbeide for et bedre miljø ved å snakke mer sammen med de barna vi oppfatter som "ulike". Vi har ikke bruk for enda flere barriærer, men trenger å bygge forståelse og respekt mellom mennesker.

Nå har vel ikke jeg sagt noe om raser i biologisk forstand. Jeg vil for eksempel anta at nordmenn og islendinger tilhører samme biologisk "rase". Til tross for det er vi to forskjellige nasjoner på grunn av historie og geografi. 

Jeg vet ikke hvor du bor i landet. Men for at du skal kunne uttale deg med troverdighet mener jeg du bør bo og oppdra barn i områder av landet som er dominert av etnisk fremmede. Ville du synes det var greit om dine barn gikk i en klasse hvor 27 var fremmedkulturelle og 3 var etnisk norske? I så fall har du stor integritet.

Mitt problem er at de som snakker mest om å bygge forståelse og respekt, noe jeg er helt enig i at vi bør gjøre, ofte (??) ikke er de som kjenner dette mest på kroppen selv. Hvilket rett har vi (som bor i relativt etnisk homogene områder) til å pålegge dem som bor i mer heterogene områder den ekstra utfordring det kan være? 

Svar
Kommentar #12

Audun Hjertager

142 innlegg  1164 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.

Nå har vel ikke jeg sagt noe om raser i biologisk forstand.

Poenget mitt er at rasismebegrepet egentlig ikke er så vanskelig: Det er enkelt og greit når man tror mennesket består av raser, og mener man selv hører til en bedre rase, at det er snakk om rasisme.  - Det er irrasjonelt, destruktivt og bidrar til at man utelukker et hav av løsninger på problemer: Rasisme er en slags fobi. Man klatrer opp på en stol og roper "Hjelp, farlige mennesker!" og deljer rundt seg med kosten. Andre må ta seg av problemløsningen.

For jeg har ikke problemer med å se at miljøendringer kan føre til at man plutselig ikke føler seg hjemme lengre. - Innvandring kan føre til miljøproblem. Men miljøet, som man er en del av selv, kan man gjøre veldig mye med på veldig mange måter i  motsetning til gener: Snakke sammen , bli kjent, opparbeide gjensidig respekt osv. Miljøendringer kan være positive, og jeg mener innvandring i all hovedsak er et positivt miljøtiltak, som kan bli enda bedre. 

Selv flyttet/flyktet vi forøvrig fra en rikmannskultur til en bygdekultur som var ny og ukjent for oss. Vi ble tatt svært godt imot og ble kjent i det nye miljøet vi nå føler oss helt hjemme i.

  

Svar
Kommentar #13

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Audun Hjertager. Gå til den siterte teksten.

For jeg har ikke problemer med å se at miljøendringer kan føre til at man plutselig ikke føler seg hjemme lengre. - Innvandring kan føre til miljøproblem. Men miljøet, som man er en del av selv, kan man gjøre veldig mye med på veldig mange måter

Jeg opplever at du overhodet ikke forstår mitt anliggende og at du nekter å ta inn over deg verden slik den er. Jeg mener det finnes svært stort belegg for i ALLE kulturer og etniske grupper at mennesker opplever størst trygghet sammen med mennesker de har en felles historie med.

Personlig opplever jeg det ofte mer berikende å snakke med utlendinger enn nordmenn fordi de ofte kan gi meg et nytt perspektiv på verden. Akkurat i disse dager er vi i ferd med å få naboer av bosnisk opphav, og jeg ser allerede fram til å snakke mer med dem fordi de kan gi meg ny og mer personlig innsikt i konflikten i det tidligere Jugoslavia.

Men jeg ville ikke satt pris på om nabolaget ble totalt dominert av mennesker jeg ikke har en felles historie med. Det ville jeg opplevd som noe som ble påtvunget meg av andre, og som ville gjort hverdagen mer krevende.

Du har valgt å flytte fra en rikmannskultur til en bygdekultur som er ukjent for dere. Jeg tolker det slik at denne bygdekulturen er rotnorsk, etnisk og kulturelt. Min respekt for deg og dine valg ville vært betydelig større om du hadde flyttet til Holmlia eller et annet sted med betydelig innslag av fremmedkulturelle. Jeg er fristet til å tenke at det valg du har gjort er ganske selvisk fordi de lar deg realisere din egen idealisme. Det er lett for oss å sitte på vår høye hest og snakke om innvandring som en berikelse. Dersom du virkelig mener det er en berikelse med fremmedkulturelle, hvorfor flyttet du ikke da til et område dominert av slike?

Svar
Kommentar #14

Audun Hjertager

142 innlegg  1164 kommentarer

Heller realistisk enn rasistisk

Publisert nesten 6 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.

Dersom du virkelig mener det er en berikelse med fremmedkulturelle, hvorfor flyttet du ikke da til et område dominert av slike?

... Det har jeg vel svart på. Det burde være unødvendig å forklare hvorfor man ikke nødvendigvis omgir seg med en bestemt av mange berikelser: Det er en prioriteringssak. Jeg foretrekker også spredt multikultur, og ikke konsentrerte kulturer i noen form. Men det er åpenbart mange som føler seg hjemme i det du kaller "fremmedkultur". Og også mange som føler det fremmed. Forøvrig synes jeg det har lite med saken å gjøre at jeg ikke bor i et område dominert av "fremmedkultur":  Problemet skyldes likefult miljøbetingede barriærer og ikke raser. Å se ting utenfra kan jo også være lurt. Du nevner selv at utlendinger kan gi et nytt perspektiv på verden.  

Vi bør kanskje ikke forvente at vi skal ha samme oppfattelse av virkeligheten og rasismebegrepet, Haus. Jeg tror vi er på kollusjonskurs allerede om våre grunnleggende holdninger til naturvitenskap (f.eks 1). Så jeg oppsummerer innspillet mitt for debattens skyld: Rasisme er uforenelig med å være realistisk og løsningsorientert. Om Haus vil kjempe for å bruke rasebegrepet og forvanske rasismebegrepet, må han få lov til det, selv om det er dumt og han gjør vondt verre. 

Kronikk av et par forskere om hvor like og ulike mennesker egentlig er

Forskernes svar på (selverklært "fagmann") O.J. Anfindsens kritikk av kronikken  

Svar
Kommentar #15

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Audun Hjertager. Gå til den siterte teksten.

Problemet skyldes likefult

Jeg har tatt klart avstand fra en rasisme som fratar andre deres menneskeverd eller gjør dem mindreverdige. Enhver form for rasehierarki er jeg sterkt i mot. Det jeg forsøker å argumentere mot i mitt innlegg er nettopp det jeg oppfatter som en tendens til å bruke rasismebegrepet på det du kaller for miljøbetingede barrierer. Hvem har rett til å forvente at andre uten videre skal skal godta at det området de har bodd i blir forandret til et område dominert av fremmedkulturelle, med de utfordringer det medfører, når de ikke er villige til å ta disse utfordringene selv? Jeg er kritisk til å kalle vegring mot dette for rasisme. Det er mitt poeng, som du ikke synes å ha oppfattet.

Svar
Kommentar #16

Audun Hjertager

142 innlegg  1164 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Fint! Da er vi nok enige om at det overhode ikke er rasisme å mislike miljøendringer så lenge man ikke oppfatter at det er en "menneskerase" som står bak problemet. Det er et bra utgangspunkt for å finne en løsning når man ser at det er miljøet som kan bli bedre, og ikke automatisk skylde på grupper av mennesker.

Svar

Siste innlegg

PROFESSOR PÅ VILLSPOR?
av
Aase Marie Holmberg
rundt 3 timer siden / 45 visninger
0 kommentarer
Godt og blandet
av
Håvard Nyhus
rundt 8 timer siden / 401 visninger
1 kommentarer
kirkevalgene 2015,og 2019
av
Geir Husveg
rundt 10 timer siden / 85 visninger
0 kommentarer
Det magnetiske Noreg
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 11 timer siden / 193 visninger
0 kommentarer
Korsvei i vår tid
av
Tore Hynnekleiv
rundt 13 timer siden / 748 visninger
1 kommentarer
Senneset og Vårt Lands leder
av
Berit Aalborg
rundt 13 timer siden / 808 visninger
0 kommentarer
Mors kjøttkaker
av
Terje Carlsen
rundt 15 timer siden / 75 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

PROFESSOR PÅ VILLSPOR?
av
Aase Marie Holmberg
rundt 3 timer siden / 45 visninger
0 kommentarer
Godt og blandet
av
Håvard Nyhus
rundt 8 timer siden / 401 visninger
1 kommentarer
kirkevalgene 2015,og 2019
av
Geir Husveg
rundt 10 timer siden / 85 visninger
0 kommentarer
Det magnetiske Noreg
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 11 timer siden / 193 visninger
0 kommentarer
Korsvei i vår tid
av
Tore Hynnekleiv
rundt 13 timer siden / 748 visninger
1 kommentarer
Senneset og Vårt Lands leder
av
Berit Aalborg
rundt 13 timer siden / 808 visninger
0 kommentarer
Mors kjøttkaker
av
Terje Carlsen
rundt 15 timer siden / 75 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Sigurd Eikaas kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 5 timer siden / 5420 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Evolusjonslære, kreasjonisme og vitenskap
rundt 6 timer siden / 1850 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Godt og blandet
rundt 7 timer siden / 401 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 806 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 8 timer siden / 528 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 8 timer siden / 5420 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 8 timer siden / 5420 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 8 timer siden / 528 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 9 timer siden / 5420 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Å finne seg selv
rundt 9 timer siden / 1202 visninger
Les flere