Mine grenser

Jeg har ikke skrevet her inne på en god stund, i protest mot at Vårt Land ga Anfindsen et podium for sine menneskefientlige ideer, og forumet ble så til de grader tatt over av millitante islam-hatere.

Men i lys av det som nylig har skjedd, føler jeg det er på tide å igjen gjøre det klart hvor jeg sto og står.

---

Jeg ønsker å trekke et skarpt skille mellom kristne, som tror på kristendommen for dens egen skyld, og dem som helst ønsker å bruke den som identitetsmarkør. I sistnevnte gruppe hadde jeg forlengst plassert mange document.no-gjengangere, så jeg har absolutt ikke noe problem med å plassere morderen der heller (han går jo også lenger enn de fleste i å forklare at selve troen ikke er viktig).

Ja, min holdning innebærer å frata noen kristennavnet de har gitt seg selv, og det skal man ikke være rask til å gjøre. Men jeg mener det er påkrevd i noen tilfeller. Å erklære ting for "anathema" har kristendommen vært villig til fra begynnelsen.

---

Jeg har et mindre generøst syn på ytringsfrihet enn mange. Det document.no-folket kaller "meningssensur", ser jeg på som riktig og nødvendig: Noen holdninger bør ganske enkelt ikke tolereres. Det gjelder for meg bl.a:

* Politiske konspirasjonsteorier, som teorien om at EU har solgt Europa til Islam i bytte mot olje, og teorien om at klimaforskere har gått sammen om et bevisst bedrag for å innføre en sosialistisk verdensregjering.

* "Dolkestøtslegender", hvor ens politiske motstandere betegnes som forrædere. Selv stortingsrepresentanter har gjort seg til talsmenn for slikt, etter min mening bevis på at vi heller har for lite politisk korrekthet i Norge enn for mye.

* Åpen forakt for humanistisk (i betydning menneskevennlig) etikk. Folk som f.eks mener at mindreverdige grupper bør steriliseres.

Når man møter slikt, bør en si klart fra, stryke dem fra vennelista på facebook om nødvendig, og ikke gi dem et podium. De bør ikke en gang få den anerkjennelsen det er å ta dem i tale (skjønt slipper de til mye nok, kan det bli nødvendig å skrive om dem).

Dette er mine grenser, andre folk har helt sikkert andre. Om det er områder samfunnet mener mine holdninger er uakseptable, tro ikke jeg vil ha det på noen annen måte: Da skal jeg ta kampen utenfra det gode selskap og ikke klage over sensur.

Jeg mener media i Norge har vært for tolerante overfor ekstremistiske, antihumanistiske holdninger. Hvis "det er mange som mener dette", så må det slippe til, synes de visst, uansett hvor heise gale det er, for å si det på ålesundsk. Ekstra beklagelig: når de norske avisene former sitt inntrykk av hva "mange" mener, ser de ut til å ta utgangspunkt i hvem som klarer å lage mest bråk i deres debattforum, uten tanke på at det kanskje ikke er et representativt utvalg (for å si det mildt).

---