Lars Randby

159

Tihengeren

Publisert: 30. jul 2011

Som bilist ser man ikke så rent sjeldent disse trofaste sliterne som ikke gjør annet enn å henge etter trekkbilen. Noen ganger hender det at tilhengeren tar styringen, den begynner å slingre fra side til side og kan ende opp med ikke bare å selv havne i grøften men tar med seg trekkbilen. Kan man legge skyld på tilhengeren eller er den bare et offer for sitt innhold og trekkbilens omstendigheter.

Hvis vi er tilhengeren og trekkbilen er ekstremistene, er vi da som tilhengere uten skyld uten styring over oss selv og vårt inhold?

Kan vi si at nei jeg har ikke noe ansvar for hva som er lastet på meg eller er det urimelig å hevde at det vi tar til oss også er vårt ansvar å forvalte og håndtere på en ansvarlig måte.

Hadde ikke tilhengeren hengt bak trekkbilen ville ikke ulykken skjedd. At trekkbilen i seg selv kan forårsake skade er så sin sak.

Med andre ord, ekstremister kan forårsake skade på egen hånd. Men ektremister virker sjeldent i et vakum. De blir til ut fra det innholdet de velger å laset i seg,  de ønsker å får andre med seg og søker likesinnede, andre med samme opplastede innhold som dem selv.

Ekstremisme overlever ikke uten at de har en arena de kan virke i. Som Gladiatorene som kjempet på liv og død til publikums hatske eller oppmuntrende ord. Vi som publikum har et ansvar samme hvor mye vi ønsker å si at nei dette gjør de frivillig, jeg har ikke oppmuntret dem eller bedet dem gjøre dette. Jeg er bare tilskuer uten noen påvirkning.

Det er alle de andre rundt meg som kan bebreides. For meg forsvinner menneskligheten i den setningen. For i blott det å leve har vi påvirkningskraft uannsett om den er mikroskopisk så er den der. Løper vi fra det ansvaret løper vi også fra oss selv og ikke minst livet i seg selv.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Det er alle de andre rundt meg som kan bebreides. For meg forsvinner menneskligheten i den setningen. For i blott det å leve har vi påvirkningskraft uannsett om den er mikroskopisk så er den der. Løper vi fra det ansvaret løper vi også fra oss selv og ikke minst livet i seg selv.

Du er så flink Lars,

vi kan håpe at andre legger bak seg alt det gale og dumme vi har gjort, men å legge skylden på andre, hm, det smaker ikke godt. Ikke vet jeg men, jeg så på dokumentaren om Fox News dagen før dette skjedde. De tok opp all hersketeknikken de brukte, da trusler og noen sa at ...... hva mener du om det?

Enkelte mennesker søker bare makt, de må stoppes uansett hvilken gruppe de er i, gruppen må selv si du hører ikke hjemme hos oss, du sier så mye som ikke er vårt, du bruker organisasjonen vår.

Siden 22/7 har jeg ingen idoler mer! Jeg tar folks utsgan for det det er en mening den dagen, den dagen de var sur, lei, glad. Jeg tror ikke folk er så konstante. Men jeg tror ensomhet og isolering er farlig! Det må vi jobbe mot. Alle trenger vi tid, vi trenger et annet par øyne å se inni, le, livet i det mennesklige kaoset, regler for mennesker kast dem som hindrer livet, vis at intet er så galt at vi ikke kan ordne det.

Kommentar #2

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Jeg er bare tilskuer uten noen påvirkning.

Jeg tenker at i prinsippet så handler det om det samme som ved mobbing.

Står man og ser på en annen bli mobbet, uten å gripe inn, si noe, "sladre" til noen som har innflytelse, eller på annen måte gjør det lille man har mulighet til å for å stoppe det gale, så er man egentlig med å bidra til at mobberen får fortsette med sin tråkking på andre. 

Kommentar #3

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Ekstremisme baserer seg først og fremst på irrasjonalitet og dogmatisme.  

Det er først og fremst religion som forfekter en slik måte å forholde seg til verden på. Den gir oss sannheter som kan kun kan aksepteres uten bevis eller rasjonell begrunnelse. Vi skal godta disse sannhethetene av rent autoritære årsaker, eller av frykt for et sted som ingen kan vite eksisterer. Dette blir i mange miljø sett på som noe positivt, og barn blir opplært og indoktrinert fra de er veldig små. Tankemønsteret er svært vanskelig å bryte, spesielt hvis en ikke selv ikke går aktivt inn for det.

Faren med dette blir åpenbar når et menneske faller utenfor og finner trygghet i destruktive miljø. I mangel på gode strategier for å vurdere sannhetsverdien i ytringer, står de i fare for å akseptere de grusomste ting. Så lenge det er en autoritetsfigur som er eksponent for ideene risikerer de å ukritisk integrere holdningene. Kombinerer du dette med en psykopatisk lederskikkelse, så er du ikke langt fra en svært farlig situasjon.

I en stadig mer kulturelt og religiøst polarisert verden er svaret på denne utfordringen ikke mer religion, men mer rasjonalitet. På samme måte som det er pinlig å uttale at en tror på julenissen når en er voksen, bør det bli pinlig å si at en tror på noe som aldri har manifestert seg, eller som ikke kan begrunnes på rasjonelt grunnlag. Når vi alle blir villige til å lære barna våre at kritisk tenkning er et ideale å strekke seg etter, vil vi klare å løfte menneskeheten til et nytt nivå.

 

 

Kommentar #4

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Ekstremisme er marginalt

Publisert over 9 år siden

Men veien mot ekstremisme er vel beferdet. Det er disse tilførselsveien som er skumle for her møter vi oss selv og naboen, vi er muligens ikke en gang klar over hvor vi er på vei eller vi tror at vi er på vei et helt annent sted.

Hvordan kan vi korrigere hverandre uten at vi låser oss, sier men dette er ikke meg dette kjenner jeg meg ikke igjen i.

Hvordan kan vi åpne oss selv, være på vakt når våre meninger har låst seg og ikke lenger gir rom for nyanser eller endringer?

Når vi bruker slegge på hverandres livssyn og hveandres sannheter vil vi bare møte mer motstand. Slik jeg ser det er det mennesker som nok er hinsides endring, de har stivnet i sitt syn og bør etter min mening få lov til å pusle med sitt og sine tanker. Men vi må ikke godta at deres tanker videreføres eller spres uten motsvar og motstand.

Jeg blir litt forundret over alle som heveder at de har rett til å ytre seg og at det er en selvfølge at de skal bli hørt og sett. Mulig det er en trend i tiden og at det er et barn av vårt samfunn hvor de fleste primærbehov er dekket og da gjenstår den siste bastion, se meg, forstå meg og betjen meg.

Innvandringsdebatten er preget av mange mennesker som blir frustrerte over at andre ikke deler deres syn. De hevder de frykter fremtiden og sier man til dem at det må du gjerne gjøre men jeg gjør ikke det så gir de seg ikke. Hva forventer de, at jeg skal dulle med dem og si ja jeg forstår at du frykter og jeg skal gjøre alt jeg kan for at du ikke skal være engstelig. Jeg er nok ikke slik skrudd sammen, mulig det er noe galt med meg.

For svaret er jo såre enkelt, enten  tar de feil eller jeg tar feil. Fremtiden vil vise hvem som har rett. Jeg kan jo ikke endre mitt syn bare for å tilfredsstille andres syn eller frykt.

At vi ikke deler samme syn betyr ikke at vi lever på helt ulike planeter adskilt fra hverandre. Mulig det ville være lurt om vi startet med det enkel, det å samhandle om de hverdagslige tingene og la de store spørsmålene i ro. Det kan jo hende at noen store spørsmål da løser seg av seg selv fordi de viste seg å ikke være så store og så uoverkommelige like vel.

Noen ganger lurer jeg på om jeg bare skal pusle med mitt den tiden jeg har igjen av livet mitt. Jeg har råd til det, tid til det og egentlig ingen ting som stopper meg. Muligens det er løsningen :-)

Kommentar #5

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Jeg er ingen tilhenger

Publisert over 9 år siden

"".. alle blir villige til å lære barna våre at kritisk tenkning er et ideale å strekke seg etter, vil vi klare å løfte menneskeheten til et nytt nivå.""

av det du sier der, det fordi at kritisk tenkning ikke evner å løfte oss til en høyere bevissthet, bare belyse og saumfare den vi har.

Å være observant og ettertenksom er supre egenskaper, men tankene våre vil dreie seg om og i vår kjente virkelighet, vi vil kanskje konkludere og forlate en gruppering og gå inn i en annen, dette resulterer at vi går frem og tilbake ettersom gode el dårlige erfaringer tilkjennegir større fordeler hos de andre.
At teist blir ateist el motsatt etter en kritisk ettertenksomhet, vil selvsagt gi opplevelsen av at livet ble bedre, men noe nytt nivå er det ikke, det er å manipulere sinnet til å si at dette er høyere og jeg har selv æren for det, man blir nok bare en større egoist.
En må se at egoismen er årsaken til at vi selv klør oss bak og ønsker å bli klådd av andre der det synes tillatt å bli klødd, vi velger den gruppen som klør på den måten vi kritisk har kommet fram til er best.

Og da, når egoet er så stort at ingentingen tilfredsstiller hverken her el der, da er vi endelig moden for å oppsøke nivå som inneholder høyere tanker, men til det punktet kommer vi ikke uten å erkjenne at nåværende er for lavt uansett.
Avslører vi at vi er fastlåste tilhengere av det vi får servert og mangler evnen til å bruke fri vilje, vil vi strekke oss etter nye ikketenkte tanker som tilhører høyere bevisstheter, da først, når vi kan sammenligne våre tidligere kritiske mot den nye typen, kan vi velge neste nivå.

Kommentar #6

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

av det du sier der, det fordi at kritisk tenkning ikke evner å løfte oss til en høyere bevissthet, bare belyse og saumfare den vi har

Å vite mer om det som faktisk eksisterer må nødvendigvis føre til høyere bevissthet. Å tro at vi vet mer om noe som vi ikke vet eksisterer kan umulig gjøre det samme.

At det i tillegg skal føre til mer egoisme har jeg ingen tro på. De største filantropene i verden er ateister. Altruisme er også et fenomen som beviselig eksisterer i dyreverdenen. Dette er grundig dokumentert, og er ikke nødvendigvis knyttet høyere bevissthetsfunksjoner. Studier på blant annet spurvearter i Afrika tyder på at det har klare evolusjonære fortrinn.

Norge synes jeg også er et godt eksempel på at fravær av dogmatisk irrasjonell tenkning ikke fører til mer egoisme. Vi gir forholdsvis mye til veldedighet, og den siste ukes reaksjonsmønster har forbløffet en hel verden. Sammenlignet med mange andre er vi et åpent og inkluderende samfunn. Vi er også en av de statene i verden med lavest andel religiøse.

 

Kommentar #7

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Litt som en stige

Publisert over 9 år siden

Ligger den flatt på marken kan man gå et trinn bort eller et trinn tilbake, selv om det er en stige kommer man like fullt ikke noe høyere opp samme hvor mange trinn man trør :-)

Livet er faktisk litt som en stige, men det er en litt annerledes stige for har man kommet et trinn opp er det ikke mulig å gå ned igjen. Den kunnskap vi tilegner oss kan sees på som nivåer, vi har alle oppnådd det første der står vi likt. Hvor vi ender er det ingen som kan spå for klatringen står vi for selv.

Det andre merkverdige med denne stigen er at man ikke kan se opp til neste trinn, det medfører at mange tror de er på toppen og tenker at her er det ikke mer å hente og så setter de seg godt til.

Hvor jeg selv er på denne stigen vet jeg ikke, det eneste jeg vet er at jeg ikke akter å stoppe opp, ja jeg kan ta en hvil, men så er det å forsøke og ta ett trinn til. Finnes det noen topp? Vet ikke det kan jo hende det er en evighetsstige og om noen vet kan de ikke formidle det nedover.

Det hender noen får den fikse ideen å strekke opp en hånd for å få litt drahjelp opp til neste trinn, det nytter ikke for man må gå i stigen selv det er ingen der til å hjelpe. Med andre ord må vi selv ta grep i våre liv, vi kan ikke skylde på andre eller tro at andre skal gjøre jobben for oss. Det kan høres demotiverende ut men hvem har sagt at livet er motiverende, det er og det må vi rett og slett forholde oss til.

Kommentar #8

Tore Wilken Nitter Walaker

1 innlegg  6 kommentarer

Alle kan ikkje bli høyrt

Publisert over 9 år siden

Du er forundra over alle som forventar å bli høyrt. Det same er eg. I dagane etter terroristens angrep har eg leita på nettet i forventning om å finne noko som kan forklare det uforklarlege. Det næraste eg foreløpig har komme er dette: Det er ein sterk antipati (for å seie det mildt) mot dei som blir omtala som eliten, som har politisk korrekte meiningar, og ein tilsvarande sterk frustrasjon mot at den som antipatien går ut over, ikkje høyrer på desse som har antipatiske følelsar.

Eg vil framheve Voltaire som sa at eg foraktar ditt syn, men vil til min død forsvare din rett til å fremje det. Og så vil eg føye til Walakers tillegg: ...og min rett til å sleppe å høyre det.

Forøvrig ser eg det som mi plikt som samfunnsborgar å forsøke å høyre etter når medborgarar ytrar seg. Spesielt hvis dei meiner noko sterkt om eit tema. Eg har imidlertid blitt sliten av å forsøke å engasjere meg i å lese alle innlegg i debattar der fronten går mellom PK og "antipatistane", om eg kan tillate å formulere meg slik.

Eg vil gjerne debattere med folk om tema som kan knyttast til innvandring. Men då må ein av premissane vere at gruppetenkning er "ut".

Kommentar #9

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Dette har du rett i.

Publisert over 9 år siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

Å tro at vi vet mer om noe som vi ikke vet eksisterer kan umulig gjøre det samme.

Å tro på noe sammehavdeter er bare tull, det har fått mange navn det ett par av dem er religiøs tro og nyåndelighet, slikt er fantasier, men forvarsel om at det ligger nivå over oss som kan inntas.

Stigen Lars forteller om her, beskriver vår evne til utvikling bare vi har på forhånd ferdige trinn å stige på, betingelsen er at den genetiske stigen ingen ende har, da kan vi utvikle oss i det uendelige. Han avslører at vi kan ikke vite, men at de som har gått før ikke kan strekke ned en hånd er glemsomhet (og det tilgir vi han for, det er mye å huske på når mennesket skal opp på et nivå vi ikke har vært på på veeeeeldig lenge), fordi det nettopp er kunnskap -for oss ny kunnskap vi enda ikke har tilegnet oss- som må til skal vi i det hele tatt gidde ta et steg til.

Får vi ikke, eller rettere sagt, ikke blir minnet på denne "nye" kunnskapen, vil sitte på vår hylle til vi faller ned, enten av kjedsomhet el trengsel og kiv på grunn av mangel på mat.

Genene våre har et på forhånd iboende potensial -DNAèt er en sige bestående av hun og han basispar som er ferdig utviklet FØR vi utvikler oss, om ikke hadde vi kanskje blitt en liten spurv i Afrika, ubevisst mulighetene kunnskap gir. Ett gen har masse info samlet fra før skapningen ble skapt, arvemolekylet er et basispar/ byggestein bestående av proteinkuler (kromatider) festet på hver side av makromolekylet (DNA), proteinkulene er utstikkere oppover/nedover det lange makromolekylet som vekselvise trinn i en stige. Skapningen kan ikke klatre som i en malerstige der begge beina kan plasseres på ett trinn samtidig, en må veksle h og v fot der en fot alltid er på fast grunn på det forrige mens neste er på nytt nivå.
Det tegnet du ser til høyre i profilbildet mitt er Abrahams uttrykte bilde av dette basisparet, et utsnitt av den genetiske stigen han oppdaget for ca 5000år siden, og som han klatret opp for å utforske steder mennesket enda ikke har utviklet seg til.
På denne stigen har vi klatret ned, men det er så sinnsykt og hinsides lenge side at vi slettes ikke husker en fjert av det, vi var jo også på kromosomnivå bestående av mineraler og proteiner, kjemikaler i ulike blandinger, lykkelig uvitende om de nivå vi milliarder av år sener skulle oppnå.

Vi må ha et minimum av kunnskap om dette, og for ikke å glemme et særdeles og enda ikke erfart sterkt behov, om vi skal gidde å velge og orke ta et steg til.
Den kunnskapen må vi dele med hverandre og slik fra den ene siden av stigen strekke hender mot hverandre for å huske på at vi må forlate den bevisstheten vi har for å oppnå en ny.

Kort sagt, Vi er trinnene i den genetiske stigen og kan "klatre" på hverandre om vi elsker vår neste som oss selv.
I denne utviklingen må vi holde religion, filosofi, fysisk vitenskap og ander trivialiteter mennesket bedriver der det går fram og tilbake på den liggende stigen.
Derfor konstruerte Abraham sin teori, reiste den passelig skrått opp slik at vi kunne klatre, hittil har vi ikke forstått bæra av hva som ønskes sagt med dette.

 

Det gjør vel knapt jeg heller :-)

Kommentar #10

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Den kan jeg godt godta

Publisert over 9 år siden
Tore Wilken Nitter Walaker. Gå til den siterte teksten.

Eg vil gjerne debattere med folk om tema som kan knyttast til innvandring. Men då må ein av premissane vere at gruppetenkning er "ut".

Spørsmålet er om man klarer å få det til uten at de sedvanlige arguemtene dukker opp. Men man kan jo enes om å ignorere visse uttalelser samme hvor provoserende man føler at de er. For det må jo være en debatt hvor man ikke har håndplukket debattantene men heller lagt klare begrensninger på hva og hvordan man debatterer.

Kommentar #11

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Genenes

Publisert over 9 år siden

eksistens ble først foreslått av Gregor Mendel (1822-1884), som i 1860 studerte arv, han blir nå sett på som den klassiske genetikkens far. Arvelovene definerte han lenge før man visste hva DNA var.

Men ingen med vett og forstand sånn noenlunde på rett plass i stigen vil påstå at genene ikke eksiterte før Gregor oppdaget de
I Gen. 2:8 forteller Abraham om den usynlige genetiske "hage", der utviklingen betinget av lys (i øst) rusler i ro og mak rett og slett av seg selv fordi enegi overføres til nye former uten å tape kraft.
Eden = det hebraiske ordet gan, inneholder info om bevegelse balansert mellom to motpoler, stabiliteten mellom pluss og minus vibrerer i bølgebevegelser forover og evner å bevege seg gjennom membraner (slik som arvestoff i frø overføres til nye planter), arvestoffet/ informasjonen overføres til ny celle mens den forrige er inntakt.
I en hage kan dette studeres, tar vi oss tid, kan vi følge utviklingen av et bærtre, ønsker vi kan vi bevisst manipulere resultatet og oppnå bedre frukt enn naboen, denne kunnskapen er så "lett" å overføre på mennesket -tar bare litt tid og krever skarpsindighet av flere enn en deltager.

Kommentar #12

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Men man kan jo enes om å ignorere visse uttalelser samme hvor provoserende man føler at de er. For det må jo være en debatt hvor man ikke har håndplukket debattantene men heller lagt klare begrensninger på hva og hvordan man debatterer.

Jeg tror det er løsningen at vi ikke trer inn i en rolle som meningspoliti, men aktivt debatterer.

VD har det reaksjonelle ansvaret, sist jeg snakket med de var de ikke happy på at noen på hobby basis utnevnte seg til jury og dommer. Men hva gjør man med mennesker som hele livet har kjempet om å komme først i mål? Gjerne på andres bekostning. Har noen oppskriften på det så mottar jeg den med glede på papir/e-post/SMS/muntlig/i drømme/brennende i sanden/ talende trær ja hva som helt for å få den kunnskapen.

Men Lars sin metode om å ikke la seg provosere og bare vise no respons er nok den mest utprøvde og beste : )

Takk gammle krok : )

Kommentar #13

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Forståelse

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Det gjør vel knapt jeg heller :-)

Jeg falt ihvertfall HELT av lasset i begge innleggene dine. 

Kommentar #14

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Forståelse for det.

Publisert over 9 år siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

Jeg falt ihvertfall HELT av lasset i begge innleggene dine.

Å tenke så kritisk at en ikke fanger opp nytt er en helt normal aktivitet blant oss mennesker, det er rett og slett tap av muligheten til å slutte å være tilhenger, å løfte seg til ett nytt nivå krever aktiv innsats, etter at mennesket har fått høre at slikt er mulig..

Les åpningsinnlegget til Lars og hold det foran deg, legg det “på bordet” som ett bilde/ et lag uten direkte å fokusere på noe spesielt bare la det ligge der.
Så leser du komm. 5 som som du legger den oppå den første.
Så 7, uten at de to første glir vekk, nå har du tre tanker/ lag i hodet som kompletterer hverandre, men ikke stress dette, det er ikke sikkert du klarer å holde de, men siden du i utgangspunktet har en intensjon om å løfte deg til et høyere nivå er du dessverre nødt til å yte litt selv -strekke deg.
Nå må du studere komm. 9 og 11, kanskje du ikke forstår bæra, det er det som er problemet når vi beveger oss frem og tilbake på horisontalplanet, vi fatter ikke det som er over fornuften, siden den er betinget av våre fysiske sanser og fanger ikke opp det som er over.

I denne tråden vil du finne en tråd, et system, koblinger som ligger der og venter på å bli avslørt, de er usynlig og du ønsker heller ikke egentlig å finne den, du vil slett ikke finne den om du skumleser slik som vi mennesker har for vane, info raser forbi uten at noe av det får feste seg og gro opp.
Lars har sine tankespor, er flink til å avsløre hvordan vi lever; “vi er som tilhengere som er prisgitt energien som drar”.

Jeg forsøker å si at genene våre er “motorer” full av energi i form av informasjon.

Informasjonen bygger skapningen, informasjonen er usynlig (spirituell er også et ord som brukes) og skapningen blir ubevisst formet i hht den. Selv om vi liker å tro at vi er bevisste selvstendige tenkende mennesker skapt uten forutgående intelligent info er det uforstand, vi er og gjør som infoen bestemmer, vi er materialisert info uten mulighet til å benytte oss av fri vilje, vi har den men har ingen valg å velge mellom på dette planet.

Skal vi frigjøre oss fra automatikken i prosessen, må vi få tak på all informasjon som sirkulerer der “ute”, den er i genene, men har hittil vært utilgjengelig for oss siden vi har vært tilfreds med å motta det den har gitt oss (egoisme), vi har lykkelig som tilhenger grodd fram etter en milliarder av år lang prosess uten å kjenne (vite om og forstå) motorens drakraft, vi har ikke forstått, vi har vært bundet og låst til “slepekroken”.

Men her har Lars og jeg (på min måte) satt lyset på det, om du ser det er avhengig av ditt ønske om å nå et høyere nivå, da først, når du fokusert med flere tanker (lag) i hodet har lagt alle lagene oppå hverandre på “bordet foran” deg, vil bildet tre fram, du kan da velge mellom det du har hatt og det lille ekstra du nå ser.
Drit i det og du forblir kritisk og vandrende fram og tilbake, vel og bra, men noe høyere nivå finner du ikke, det krever målrettet fokus over tid og utvikle seg.

Som du åpner komm. 3 med, så er og forblir vi religiøse om vi synser og antar hva som er over vår forstand, uten bevis som vi kan se blir det tro på noe vi ikke vet og da skjener vi ut i fx irrasjonalitet el dogmatisme. Vi er plent nødt til å intelligent forstå hvem vi er og hva vi har potensiale til, UTEN autoritære sannheter som sier det går ad dundas om ikke ...!!!

Kommentar #15

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

"Det står skrevet"!,

Publisert over 9 år siden

men som en teori som fritt kan utforskes.

Mennesker i tidligere tider som har gått lei av å være tilhenger i eget liv og samfunn sier; “..shall make you the head, and not the tail”. De har oppfattet noe som på hebraisk heter JHVH. Mye glupt skjult i de fire “ordene”, men noe av det er; “genets intelligens åpner muligheter og informasjonen veileder”, da kan den bevisste Mannen ta styring over det uhyrlige og ustyrlige.
At millioner har forvrengt dette til å gjelde nede på vårt nærværende plan og ut av det skapt seg en illusjon om utenomjordisk gud(er) som med autoritet og mer el mindre vellykket resultat har ansvar for oss, burde ikke hindre oss i å ta et trinn opp fra misoppfatningen.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere