Verdidebatt

Forløsningen i Kristus Jesus

Alle har syndet og har derfor ingen ære hos Gud. Vi har gjort det onde og da sier Guds lov at dommen for dette er døden. Den som synder skal dø. Det er denne døden Jesus kan redde oss fra ved å ta imot og tro Ordet om hvordan Gud gjorde det mulig.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det står om Jesus Kristus "...i hvem vi har forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, efter hans nådes rikdom, som han rikelig gav oss i og med all visdom og forstand,..."

Før vi opplevde Å bli forlikt med Gud, altså å bli venner med Gud, var vi i direkte fiendskap til han og var fortapte og fordømte. Men Gud har for sin store kjærlighet forlikt oss med seg, bare du vil ta imot Hans ord om forlikelsen og tro, erkjenne og holde fast på dette Ord.

Gjennom at Faderen lot Jesus bli pisket, korsfestet og drept, for deretter å bli totalt forlatt av ham, viste Faderen hva han mente hva som var den rettferdige straffen du og jeg fortjente.

Profeten Esaias profeterer om Messias:

Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham, forat vi skulde ha fred, og ved hans sår har vi fått lægedom. Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei; men Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham. Han blev mishandlet, enda han var elendig, og han oplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det; han oplot ikke sin munn. Ved trengsel og ved dom blev han rykket bort; men hvem tenkte i hans tid at når han blev utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham? Esaias 53:5-8

Paulus beskriver disse voldsomme hendelsene slik:

og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus, som Gud stilte til skue i hans blod,

La oss stoppe litt opp å reflektere over det vi leser her! Forløsningen i Kristus Jesus, som Gud stilte til skue. Gud stilte altså noe til skue. Det betyr at han lot noe komme tilsyne slik at menneskene skulle se det. Gud stilte det ut til skue. Hva var det han stilte ut til skue? Gud stilte ut forløsningen i Kristus gjennom å vise hvordan Jesus måtte blø, lide og dø. Vi leser videre:

som Gud stilte til skue i hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort -

Gud hadde altså båret over og båret over med alle de syndene som ned gjennom tidene var gjort. Hans rettferdighet var mektig vred på all denne synd og ondskap. Derfor måtte han være overbærende, ellers ville hans rettferdighet utryddet menneskene med en gang. Men så kom dagen, da han ikke lenger skulle bære over med synderne. Nå ville Faderen i all sin rettferdighet og vrede, utstille for menneskene hva han mente de fortjente i sannhet. Nå skulle han utøse all sin rettferdige vrede på synderen, for å vise frem sin rettferdighet, fordi han hadde båret over og ventet så lenge.

Slik ble denne Guds rettferdige dom over deg og meg stilt til skue:

Jesus ble

- forådt av en venn

- ført falske vitner mot

- anklaget og dømt av de eldste for Gudsbespottelse

- hånet og spottet på det groveste

- hudstrøket og pisket med 39 slag

- fornektet av sin nærmeste venn

- Tornekrone tredd ned gjennom hodet

- korsfestet

- forlatt av Gud

- drept

Det er når vi kommer til tro på at dette er det jeg fortjener og Guds rettferdige dom over meg og mitt liv, vi forlikes med Gud gjennom hans Sønns død. Men det er mange som forsøker å snike seg inn under Guds rettferdighet, uten å komme til denne dype og voldsomme personlige erkjennelse. De vil nok tro på Jesus og de vil også ha den tilregnede rettferdighet, og de vil også helliggjøres, men å erkjenne sin faktiske tilstand og hva de i sannhet fortjener, nei, det vil de ikke til fulle. Derfor ser vi også at det ikke lykkes for dem.

Slike lever stadig under usikkerhet og kjenner stadig hvordan Loven og Budet virker fordømmende på deres ånd. De er ikke blitt frigjort i gjennom forløsningen fra Lovens dom og straff. De kjenner seg derfor anklaget og fordømt. Hadde de i sannhet erkjent og tatt imot den rettferdigheten Faderen stilte til skue når han forløste dem gjennom Kristi blodutgydelse på Golgate kors, så hadde de blitt renset fra all den synd de før hadde begått.

Det er ikke noe vi selv kan gjøre for å få denne rettferdigheten. Nei, vi fortjener alle døden, og vi kan ikke gjøre noe for å få denne rettferdigheten, uten å erkjenne vår uhelbredelige uforbederlighet og at det beste er at slike som oss drepes. Når dette blir vårt sanne erkjennelse og vi skuer Guds rettferdighet som ble åpenbart når Jesus Kristus led og døde, og tar vår tilflukt til at det var dette som er den rettferdige dommen over mitt liv, ja så forlikes vi med Gud. Vår ånd blir på denne måten gjort rettferdig og Gud blir venner med oss.

De derimot, som ikke vil erkjenne denne sannhet, kommer ikke til forløsningen i Kristus, der hvor man forløses fra fordømmelsen under Loven.

Paulus forklarer dette for oss på følgende måte:

Romerne 3:19  Før disse versene som kommer etter vers 19, har Paulus nøye vist oss hvordan det var med oss og alle mennesker. Når vi leser disse versene, får vi en fullkommen beskrivelse av hvor dårlig det er med oss og alle mennesker. Men så skriver han videre fra vers 19:

"Men vi vet at alt det som loven sier, det taler den til den som har loven, forat hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud."

Her ser vi hvor viktig Loven er. Loven er kunnskapen om Gud og hans vilje samt kunnskap om hvilken straff de får som bryter Guds lov. De som ikke har Loven, kjenner ikke Guds lov og er således ikke klar over det  når de bryter den. Slike kjenner heller ikke til hvilken straff de får som bryter Guds lov. Men slike som kjenner Guds lov, men som allikevel bryter den, de skal ikke unnslippe straffen hvis de ikke kommer til den erkjennelsen at de blir skyldige for Gud. Denne erkjennelsen danner grunnlaget for å komme til forløsningen i Kristus Jesus som kjøpte de fri fra Lovens forbannelse. Paulus skriver videre i vers 20:

"Siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lov-gjerninger, for ved loven kommer syndens erkjennelse."

Alle de lovgjerninger vi gjør og strever med kan ikke gjøre noe for oss med hensyn til å rettferdiggjøre oss for Gud. For mennesker kan vi bli rettferdiggjort ved lovgjerninger, men ikke for Gud. Lovens fremste gjerning blant menneskene er å føre de til sannhets erkjennelse om sin egen udugelighet og synd.

Vers 21: "men nu er Guds rettferdighet, som loven og profetene vidner om, åpenbart uten loven,"

Da må vi stoppe opp å spørre: Hva var det for en rettferdighet som loven og profetene vitnet om? Jo, det har han nøye forklart i samme kapittel fra vers 1-18. Når vi leser Loven og Profetene, så ser vi en lang rekke med forbannelser og straffer over alle som bryter loven og ikke er lydige mot Hans lynende rettferdige bud. Gjennom å drikke inn den ånd og rettferdighet som gis oss gjennom Loven og Profetene, så kommer vi til kort med vår rettferdighet. Vi blir dømte som syndere som skal straffes og fortjener døden.

Men nå var altså denne rettferdigheten, som Loven og Profetene vidner om, åpenbart uten Loven. Vi leser videre:

"...det vil si Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell; alle har syndet og fattes Guds ære,..."

Ja, ingen er altså noe bedre enn de andre. Uansett hvor bra du har levd, uansett om du er oppvokst blant de mest gudfryktige menneskene på jorden, så er du en dømt synder som fortjerner døden. Du er like uhelbredelig og skal fortapes sammen med de ekle synderne som ikke har lært annet enn synd og galskap fra fødselen av. Derfor bør du ikke tro deg bedre og rose deg av det du er etter kjødet. Det vil nemlig ikke finne nåde hos Gud.

Vers 24: "og de blir rettferdiggjort uforskyld av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus, som Gud stilte til skue i hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med synder som før var gjort - ..."

Ja, her ser vi Guds uendelige store hjertelag og kjærlighet til oss. Han slår ikke av på sannheten og rettferdigheten, nei, den fullbyrder han til fulle ved selv å ta saken i egne hender og la alle våre misgjerninger og synder ramme mennesket Jesus Kristus. Hele hans vrede over synderen blir utøst over Jesus. Avslutningsvis i denne dommen forlater Faderen Jesus som derfor kastes ned i dødsrike som en fordømt synder, borte fra Gud Fader sitt ansikt.

Men Jesus hadde ikke syndet, han var uskyldig. Han hadde tvert imot gjennom sin levetid vært tro og fornektet sin menneskelige vilje som stred mot Guds lov. Dette visste Faderen som derfor kunne reise ham opp igjen etter tre dager.

Guds rettferdige vrede over synderen hadde blitt utøst og var tilfredsstilt. Etter Jesu korsfestelse, død og oppstandelse kan derfor hver av oss som tar sin tilflukt til Jesu forsoningsdød i det vi  erkjenner at det var min straff han tok, forlikes med Faderen. Dette er en kollosal nåde. Men i dette ligger det en dypere hemmelighet.

I og ved at jeg kommer til denne dype selverkjennelse i sannhet og ser meg selv som korsfestet med Kristus kan Gud gjøre store underverker. For det var jo mitt gamle menneske som Faderen i samråd med Jesus straffet og korsfestet. Da sier Paulus:

Romerne 6. 
Vers 1: "Hva skal vi da si? Skal vi holde ved i synden, forat nåden skal bli dess større? Langt derifra! Vi som er avdød fra synden, hvorledes skulle vi ennå leve i den."

Ja, gjennom den dype erkjennelsen at vi fortjerner døden og tar vår tilflukt til Jesu stedfortredende forsoningsdød, så er det meningen at vi ikke skal fortsette å synde. Paulus skriver videre i vers 5-8:

"For er vi blitt forenet med ham ved likheten med hans død, så kal vi også bli det ved likheten med hans oppstandelse, da vi jo vet dette at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, forat synde-legeme skulle bli til intet, så vi ikke mere skal tjene synden; for den som er død, er rettferdiggjort fra synden. Men er vi død med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham,..."

Ja, det er jo dette som er den fulle og hele frelse i Jesus Kristus.  Det er altså meningen i og ved Kristi stedfortrendene forsoningsdød for oss: At troens erkjennelse skal gå så dypt at vi ser oss selv fordømt og korsfestet sammen med Kristus på Golgata kors. Når vi gjør dette i sannhet, så oppfylles de lover i åndens verden som gjør det mulig for Gud å reise oss opp og gjøre oss levende med Kristus.

Paulus vitner med frimodighet om denne tro og kraft. Bare se her:

"...ja, jeg akter og i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mere verd, han for hvis skyld jeg har lidt tap på alt, og jeg akter det for skarn, forat jeg kan vinne Kristus og finnes i ham, ikke med min rettferdighet, den som er av loven, men med den som fåes ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans opstandelse og samfundet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død,..."  Filipenserne 3:8-10.

Når du ser deg selv gjort lik med han i hans død, så skal du vite det, at du også skal få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse. Når du fylles av oppstandelseskraften fordi du tror deg korsfestet, død og begravet med ham, så vil du også få samfunn med han i hans lidelser. Kristus trenger ikke lenger lide noen ting. Når han vandret her nede i kjøtt og blod på jorden, måtte han, hvis han ikke skulle følge sin menneskelige vilje, lide for å følge Guds vilje i alt. Det er disse lidelsene vi også kommer inn i etter at vi har mottat troen på at vi er død og oppstanden med ham. For vi er ennå på jorden og har ennå en menneskelig vilje som står Guds vilje i mot.

Nå er det meningen at du ikke lenger skal gjøre det din kjødelige og menneskelige vilje ønsker, men det Gud ønsker. Det har du nå makt til etter at du er korsfestet, død og begravet, men også oppreist til et nytt liv med ham. For du har nå fått del i oppstandelseskraften. I denne tro og oppstandelseskraft har du fått makt med Kristus til å gjøre Hans vilje i stedet for din egen kjødelige vilje.

Etter at du er korsfestet og død med Kristus er det meningen at ditt synde-legeme skal bli gjort til intet ved at du alltid fornekter den syndige lyst og lyder Guds Ord og Bud. Dette er ikke trelldom. Hadde du ikke vært oppreist med Kristus, så hadde det vært trelldom, slik som tidligere. Nå er du imidlertid oppreist med ham, fordi du er død med ham. Nå kan du i oppstandelseskraften vandre verdig for Gud i alle ting. Det har du fått tro og kraft til i den Hellige Ånds kraft.

Alle som roper trelldom til lydighet og som påstår at man ikke kan seire, tror ikke og har ikke opplevd den fulle og hele frelse i Kristus Jesus.

Jesus levde et oppreist liv her på jorden. Nå kan vi også leve det samme opphøyde liv som vår Mester. Jesus seiret alltid over fiendene som bodde i menneskekjødet. Faderen viste ham disse fiendene en etter en, og Jesus var ikke ulydig og gjenstridig. Han vek ikke tilbake, men erkjente sannheten og tok daglig sitt kors opp og fornektet seg selv og dødet den syndige lyst som han som menneske ble fristet til.  Dermed ble han opphav til evig frelse for alle dem som lyder ham.

Salig er hver den som tror Guds Ord og lyder det. Han har ikke levd forgjeves, men skal lyse sammen med sin Mester og Herre gjennom evigheter evighet. Lovet være Gud!

Kilde: www.ropdetut.webs.com

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt