Verdidebatt

Svar til Morten Christiansen om saklige debattvirkemidler

I en tråd på verdidebatt 28.juli blir jeg utfordret av Morten Christiansen til å svare på hvordan jeg rent praktisk skal bidra til mer saklig debatt og ta avstand fra splittende retorikk.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Utgangspunktet var nok en tråd som ble innledet med hensikten om å gi mennesker som trekker frem det de mener er problemer med erkekonservativ islam/islamisme og/eller det de ser på som problemer med dagens innvandringspolitikk, som medskyldige for terrortragedien fredag 22.juli.

Da tråden døde hen, skrev jeg følgende:

"Der døde denne tråden, og det er like greit. Vi må gi oss med splittende retorikk. Nå er tiden for å bli mer modne i måten å debattere på." (Kilde).

Hvorpå Morten Christiansen svarte meg med følgende kommentar:

"Jeg savner svar på hvordan det skal skje. Jeg konstaterer ett ønske om at det skal bli slik, men som sagt når jeg leser det du skriver så ligger det en bias som får det til å fremstå som om du refser de du er uenig med. Hvordan vil du unngå splittende retorikk?

Jeg utfordrer deg gjenntatte ganger på begrep som PK, KM osv, men du reagerer kun når noe blir lagt på døren til de du identifiserer deg med." (Kilde).

I innlegget mitt "Hva debattanter må lære av tragedien 22.juli" innrømmet jeg følgende:

"Det var ikke lenge siden jeg tenkte at måten jeg sier ting på ikke er så veldig nøye. Jeg sier det jeg mener rett ut, og om det misforstås, så er det jo mottageres feil og ikke min. Og joda, det stemmer jo det. Men likevel er det en ganske pubertal holdning til debattliv - ja til selve livet."

Jeg kan innlede med å si at; ja jeg har kritisert et par mennesker de siste dagene for å være harde mot andre. Jeg har kanskje ikke gått på "den rene sti" når jeg har gjort det, eller fulgt mine egne ord om å være moden og saklig debattant, men det har jeg gjort fordi jeg finner det grusomt urettferdig at mennesker så alt for lett skal bli stemplet som høyreekstreme, eller attpåtil blir koblet til ABB.

Litt om mitt ståsted

Christiansen spurte om noe jeg allerede har tenkt litt på: nemlig hvordan jeg rent praktisk skal bidra til å kommentere saklig. Det ironiske oppi dette er at jeg nylig startet opp en blogg der jeg konstaterer at jeg ikke skal skrive om politikk - fordi jeg trenger en pause fra slikt. Når jeg likevel nå gjør det på Verdidebatt, er jo på grunn av den helt spesielle situasjonen som har vært de siste dagene, med veldig hissige debatter.

Det første jeg kan si er at jeg er en av dem som mener at vi har utfordringer knyttet til innvandring. Og jeg er bekymret for en økende islamisering blant muslimer i flere europeiske land. De fleste her inne har vel fått det med seg, men jeg kan jo nevne det for de som ikke vet.

Jeg har også lest artikler på flere omdiskuterte nettsider: Fjordman, Bruce Bawer, Human Rights Service, Document.no og andre nettsteder, inkludert mange bøker, deriblant Ole Jørgen Anfindsens bok "Selvmordsparadigmet". Planen min var i grunn å komme med en anmeldelse av Anfindsens bok, men så har det ikke skjedd - for å anmelde en så svær bok tar sin tid.

Det jeg imidlertid kan si er at jeg deler flere analyser fra disse bøkene, personene og sidene jeg har nevnt, men det betyr ikke at jeg er enig i alle deres konklusjoner, eller at jeg synes at alle deres begrep er fruktbare. Snarere tvert i mot.

Feile begreper etter mitt syn

Jeg var allerede i tankeboksen i forhold til bruken av enkelte begreper før Christiansen utfordret meg, men jeg burde ha utdypet litt om hva jeg mente allerede i mitt siste innlegg.

Begrepet "politisk korrekt" har f.eks blitt (eller alltid vært?) så støtende at det bare støter flere og meningsmotstandere vekk. Og selv om begrepet "kulturell marxisme" muligens er et godt begrep, er det likevel et begrep som virker fjernt for mange - spesielt da siden marxisme er temmelig langt unna noen politisk virkelighet i Europa anno 2011. Begrepet islamofascisme er heller ikke nødvendig å bruke føler jeg..da er det bedre å bare si islamisme, alternativt det noe mer diffuse "erkekonservativ islam". Disse begrepene, og kanskje enda flere, bidrar til debatt om debatt, altså metadebatt. Det ønsker vel ingen?

Det jeg også mener er feil, og dette har også document.no tatt opp, er at begrep som "landsforræder" er helt feil å bruke, det er faktisk utrolig usmakelig.

Jeg har også tro på en dialog med liberale muslimer (sjekk f.eks ut nettsiden opplystemuslimer.no). I forhold til islam, burde det også nevnes at vi ikke burde påstå at det er noen krig mellom islam som sådan og vesten, eller islam og kristendommen. Vi skal selvsagt ikke heller være uredelige å nekte på at islam og kristendommen begge ønsker flere tilhengere, og dermed er konkurrenter, men en dialog mellom de to trosretningene er og forblir viktig.

Det som er viktig med begreper i debatter, er for det første å bruke de som har minst sjanse for å misforstås. Man kan selvsagt fortelle hvordan man definerer et begrep man bruker, men om leseren faktisk sitter med en ganske annen definisjon av begrepet, vil det bli problematisk å få "solgt" budskapet.

Argumenter jeg tar avstand fra

Om jeg i fremtiden skulle velge å blogge om politikk igjen, så ønsker jeg å gjøre det når jeg ikke er sint. Jeg har skrevet alt for mange innlegg på Verdidebatt da jeg har vært sint, og det har naturlig nok skapt en unødvendig hissig ordbruk, med brusende retorikk. For å være helt ærlig så skammer jeg meg over ganske mye av det jeg har skrevet på Verdidebatt om disse emnene. Og jeg ser også hvor takknemlig jeg har blitt når folk har skrevet vennlige ord til meg på nettet - dette er noe jeg også har lyst å bli flinkere til - altså å bli mer bevisst på det positive ved andre og fremheve det.

Jeg vil også si at når det gjelder forfattere og bloggere som har trukket frem problemer med islamisme, så er det selvsagt også ulike løsninger på hvordan en bekjemper islamisme. Disse menneskene er ikke en enhetlig bevegelse og burde ikke bli sett på som det. Her kan jeg prøve å konkretisere litt hvor jeg står i "landskapet."

Jeg har ikke tro på dem som sier at kristne lover kan motarbeide islamisme eller manglende integrering i et land (som Melanie Phillips som står bak boken "Londonistan", som jeg har lest). Jeg mener at det er uriktig å tro at et land er kristent, muslimsk eller ateistisk. Et land består av ulike mennesker med ulik tro og livssyn. Jeg har ikke tro på dem som sier at lover etter et visst livssyn skal være samlende - snarere tvert imot ser jeg på det som splittende.

Jeg er også svært skeptisk til å koble andre saker enn innvandringspolitikk til innvandringspolitikk. Hvis man f.eks tror at liberal lovgivning i forhold til homofiles rettigheter betyr en nedbryting av kjernefamilien i landet, og dermed bidrar til at f.eks etniske nordmenn blir en minoritet, mens enkelte innvandrergrupper (der et stort antall av dem ikke integrerer seg) blir større, da mener jeg at man sauser sammen saker som har svært lite med hverandre å gjøre. (Nå tror jeg at et samfunn med svært liberale verdier (kanskje i overkant på noen områder..) som Norge vil ha vanskeligheter med å integrere en del innvandrere med ganske konservative holdninger, men det blir en annen sak. Og normendringer må være frivilige, og kan ikke alltid vedtas). Hans Rustad, som redaktør på document.no har skrevet at han er i mot ekteskap for homofile. Her er jeg altså uenig.

Jeg kommer ikke på flere eksempler akkurat nå, og jeg tar forbehold om endrede meninger i fremtiden (som jeg håper mange også gjør) men jeg er nysjerrig på hva Morten Christiansen, og eventuelt andre har å si til dette jeg nå har skrevet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt