Skjerpet nettdebatt?

Hva gjør vi med nettdebatten? 22.07 skapte – midlertidige? – endringer. Aftenposten lukket debattsentralen og forhåndsmoderer nettdebatten i respekt for de rammede etter terrorangrepene. Flere av landets største nettaviser valgte å låse kommentarfelt på nyhetssaker. I Aftenposten har,debattansvarlig på nettet, Mina Nærland Hauge, skrevet en interesant kommentar, det samme har samfunnsredaktør Hilde Sandvik i Bergens Tidende.

Sandvik mener at det heretter blir blitt umulig å bagatellisere hatefull og anonym skrift på nett. Jeg er også enig med Hauge Nærland, som fremholder at innvandringsfrykten vil ikke forsvinne på grunn av terrorangrepet, selv om sorgen kan knytte oss nærmere hverandre på tvers av tro, farge og livsfilosofi. Vi bør ikke fjerne muligheten for å diskutere bestemte tema, da kan vi risikere å henvise viktig samfunnsdebatt til de destruktive krokene på nettet vi dessverre er blitt bedre kjent med etter terrorhandlingen.
Men jeg er usikker på i hvilken grad nettdebattene har påvirket ABBs handlinger. Fremover kan vi få mange forslag om økte sikkerhetstiltak og restriksjoner med bakgrunn i 22.07, også her gjelder det å holde hjernen klar.

Internett har gjort det uendelig lettere for mange å nå andre, har gitt muligheter for alle til å delta i samfunnsdebatten. Den store demokratiske gevinst ligger i åpningen for bred meningsutveksling mellom vanlige, engasjerte borgere. Hvis man har noe å tilføre den offentlige debatten, blir man hørt. Her teller ikke fine titler. Nettet gir muligheter for raske meningsytringer og klare tilbakemeldinger på en helt annen måte enn avisenes brevspalter.

Det kanskje mest grapsete nettstedet, Hegnar online, stanset all meningsutveksling på sine sider, og har nå innført permanent brukerregistrering. Men redaktøren sier at det fortsatt vil være et ikke-redaksjonelt forum. «Vi tar ikke ansvar for hva brukerne skriver. Jeg har ikke tid til å lese alt de legger inn, men vi vil selvsagt fjerne innlegg som bryter med norsk lov dersom vi får klager». Det var på dette nettstedet SV-politiker Inga Marte Thorkildsen opplevde at en innsender oppfordret folk til å voldta henne.

Jeg skjønner ikke at en redaktør kan leve med ikke å ha full kontroll med hva som publiseres under hans eller hennes logo.En avis - enten den er på papir eller nett - er ingen postkasse, åpen for absolutt alt. Legger man ut en kommentar eller nyhetsartikkel på nettet, må det være en selvfølge at redaktøren har ansvar også for de meningsytringene som måtte følge. Det må ikke være slik at det er viktigst å få størst mulig nett-trafikk (og dermed økte annonseinntekter).

En redaktør som inviterer til debatt, bør har en forpliktelse både for - kanskje spesielt for - å gi plass for kontroversielle ytringer som avviker sterkt fra det store flertall, og for at ordvalg ikke er sjikanøst. Jeg kan heller ikke se at det vil svekke det offentlige ordskiftet om vi slapp ytringer som denne: "Puppene til NN er fine som Satan! Hun har de mest perfekte puppene jeg kan tenke meg. Spesiellt nå som hun har slanket seg".

Jeg har et klipp som jeg ikke har forfatteren til, der aviser advares mot å invitere til fest, sette fram spriten og si "lykke til":
Du skal ikke ha vært på mange bygdefester for å skjønne at det der ikke er så lurt. Man trenger et vertskap, det sier alle som bygger vellykkede sosiale nettverk. Det er med nettdebatt som med en sosial sammenkomst i den fysiske verden: Hvis ikke verten er tilstede, passer på at alle har det hyggelig, tar med ham som har fått litt for mye å drikke ut på kjøkkenet for en alvorsprat og om nødvendig kaster ut gjester som ikke kan oppføre seg, blir det ikke noe hyggelig sted å være.

Generelt: Debatt under fullt navn skjerper debatten. Du tenker deg om før du publiserer. Det tror jeg gjør debatten mye bedre. Men så må det være unntak for "varslerne", for dem som ikke når frem internt i bedriften/organisasjoner med viktig informasjon, om forhold som er viktig for offentligheten, f.eks.om miljøforurensning. Disse skal kunne gjøre dette uten risiko for å bli forfulgt.

Dessverre har vi fått stadig strengere informasjonsreglementer i offentlige instanser. Det betyr at folk med faglig ansvar for utdanning, helse, kommunikasjon eller forsvar, for å nevne noe, ikke slipper til i det offenlige rom. De burde ha både rett og plikt til å redegjøre for problemer, utfordringer og mulige løsninger på sitt fagfelt. De har en faktisk kompetanse som ikke må stenges ute, og jeg ser få problemer med at man i noen sammehenger opptrer anonymt, så lenge man unngår personangrep og æreskrenkelser.
Kjappe meningsytringer om trafikkfeller, trær som bør felles, tv-program osv, må kunne leve et liv uten at man i alle sammenhenger trenger fullt navn.

Vær Varsom-plakaten krever ikke forhåndsmoderering av nettdebatter, men det presiseres at redaksjonene «har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.» Jeg tror nok at dette punktet bør vurderes nærmere, men uansett må nettavisene være svært forsiktige med å fjerne ting man mislike.
Dilemmaene illustreres med NRK Sámi radio, aom i sin tid stanset nettdebatten med begrunnelse: Rasistiske utfall mot samene og personangrep mot politikere. Men enhver kritikk mot samer er ikke rasistisk, og enda mindre er politiker-angrep alltid kritikkverdig.

Slike avveininger løses ikke ved at man fraskriver seg redigeringsfunksjonen. Det viktige må være at redaksjonen kjenner vedkommende navn (med totalt kildeansvar), og sørger for å ha rutiner som fanger opp dette. Det er nødvendig med visse sikkerhetsforanstaltninger og kontroll, slik at individets rettigheter ikke krenkes, men debatt-begreninger bør være meget begrenset

Endelig: Nettavisene og den offentlige debatt ville tjene på at journalister og redaktører i større grad svarer på kritikk, forklarer hvilke vurderinger som for eksempel ligger bak en kontroversiell reportasje, billedvalg o.l. Snakkermedleserne, ikketil dem.