Hogne Øian

22

Retorikken fra den radikale høyresiden og spørsmålet om ekstremisme og vold

Jeg holder på ingen måte andre enn Breivik selv ansvarlig for hans grusomme udåd. Ikke desto mindre er jeg redd enkelte sider av den høyreradikale retorikken kan frambringe voldelige tendenser, enten det er intendert eller ikke.

Publisert: 28. jul 2011

I dagene etter terrorangrepet i Oslo sentrum og massakren på Utøya har det blitt understreket at vi bør skille mellom høyreradikale og høyreekstreme retninger. I det første tilfellet finner vi politiske bevegelser som er forankret i demokratiske spilleregler, og der tanken om voldelige handlinger for å nå politiske mål ikke har en plass. Når det er snakk om høyreekstreme bevegelser har vi å gjøre med miljøer der vold og terror så langt fra er en fremmed tanke, og der demokratiske institusjoner gjerne utpekes som en fiende. Dette er selvfølgelig et viktig og i mange sammenhenger fruktbart skille. Ikke desto mindre skal vi være forsiktig med å la slike analytiske skiller beskrive all virkelighet. For Breiviks dypt reaksjonære holdninger til samfunn og kultur, samt de anti-islamske synspunktene som han har gitt til kjenne, skiller seg lite fra det som har blitt uttalt av enkelte stortingspolitikere og andre meningsytrere, enten det dreier seg om fjernsyn, aviser, blogger eller debattfora på internett. Skillet mellom høyreradikale og høyreekstreme er derfor heller ikke uten videre egnet til å forstå hvorfor Breivik begikk udåden han nå er tiltalt for. Det er følgelig heller ikke til å unngå at mange av oss stiller spørsmålet om hvordan høyreradikalt tankegods enten kan ha forledet Breivik til å begå, eller blitt brukte av ham til å legitimere, de ufattelige grusomhetene.

Ole Jørgen Anfindsen, som av mange nok sees på som en tonangivende stemme blant de høyreradikale, uttaler i går i et intervju med NRK at han vil dempe retorikken når det gjelder motstanden mot flerkulturalitet. Dette synes jeg er svært prisverdig. I den forbindelse er han også beredt til å gå igjennom alt han har skrevet for å undersøke om det noen steder skulle foreligge oppfordringer til vold. Det siste kan lett tolkes som spill for galleriet, og det er en jobb han etter mitt syn bør spare seg for. For jeg er ganske sikker på at vi alle, inkludert Anfindsen selv, innerst inne vet at det ikke finnes spor av slike oppfordringer der. Problemet ligger heller i at Anfindsen og en rekke andre høyreradikale aktører fører en retorikk som er egnet til å skape usikkerhet og frykt. Dette kan i neste omgang - selv om det ikke er intendert - frambringe voldelige tilbøyeligheter hos visse individer og grupper.

Her sikter jeg til noen fellesstrekk ved den retorikken som trer fram når man ser nærmere på meningsytringer blant høyreradikale, enten det er i Norge, USA, Danmark eller andre land. I korte trekk kan denne retorikken karakteriseres av følgende seks punkter:

1.     Konspirasjonsteoriske forestillinger om sammensvergelser

2.     Akopalyptiske skremmebilder

3.     Demonisering av de gruppene som utpekes som motstandere

4.     Reaksjonært syn på samfunn og kultur

5.     Selvtilskriving av offerrolle

6.     Endimensjonale og til dels primitive forklaringsmåter

Før jeg går videre skal jeg for ordens skyld gjøre oppmerksom på at jeg i det følgende ikke utelukkende referer til hva som er skrevet her på Verdidebatt. I like stor grad viser jeg ytringer som gis til kjenne i en rekke andre blogger og debattfora på internett.

At internett er arenaen, ofte i anonymitetens navn, er for så vidt viktig. Retorikken opptrer nok i slike sammenhenger mer i fri dressur enn hva som er tilfellet på et folkemøte der man står ansikt til ansikt eller i redigerte papirversjoner. Spesielt i debattfora der meningsytrerne er anonyme, oppstår det gjerne "hat-turneringer" der folk nærmest overbyr hverandre i konspirasjonsteorier og demonisering av innvandrere og muslimer spesielt. Perspektivene er her ofte usedvanlig endimensjonale, språkbruken så grov og aggresjonen så sterk at folk med andre oppfatninger ikke orker å delta i ”debatten”. Som det nylig har blitt påpekt, er Verdidebatt.no heldigvis ett av de svært siviliserte fora i sammenligning.

Delvis som følge av at retorikken i stor grad utvikler seg innenfor de spesielle rammene som nettdebatter setter, kan man ikke uten videre ta for gitt at retorikken er et nøyaktig speilbilde av meningsytrernes ideologi og alminnelige holdninger. Men så er det også retorikken jeg er interessert i her. Retorikk er ikke bare et instrument for å nå fram med sine meninger. Den kan også få konsekvenser som ikke alltid er intenderte. For retorikk handler i stor grad om å overforenkle årsakssammenhenger, overdrive eller konstruere motsetninger og om å vekke sterke følelser gjennom bruk av symboler og metaforer.

Jeg bør for sikkerhets skyld understreke at jeg nedenfor omtaler det jeg ser som fellesstrekk. Det innebærer at ikke alle høyreradikal meningsytrere nødvendigvis kan beskrives gjennom alle disse punktene. Her er det selvfølgelig snakk om variasjoner og grader.

(1)   I Norge kommer det konspirasjonsteoretiske ofte til uttrykk ved at bilder av en sammensvergelse mellom myndighetene, akademikere, journalister og innvandrere/islamister manes fram. Sammensvergelsens hensikt er å skape et multikulturelt samfunn som vil utslette norsk eller europeiske kultur/den hvite rasen og skape et barbarisk samfunn. I enkelte sammenhenger har uttrykk som landssvikere forekommet, og politikere har blitt omtalt som personer med blod på hendene. Her er det underforstått at globalisering og multikulturalisme forstås som resultat av et komplott, som uvegerlig vil ende i et blodbad. Det skal visstnok ikke bare ha vært Breivik som har omtalt Gro Harlem Brundtland som ”landsmorder”.

(2)   Ofte kan man lese framstillinger som har klare akopalyptiske innslag. Med andre ord skaper man et bilde av at undergangen er nær, dersom ens egen syn ikke vinner fram. I en norsk sammenheng er dette gjerne representert ved fortelleringer om at landet oversvømmes av innvandrere i hopetall, der samtlige er umoralske bararer som er ute etter å okkupere og annektere landet.

(3)   Når det gjelder demonisering, handler det ikke bare om radikale islamister. Den politiske og kulturelle eliten blir ofte framstilt som en dypt umoralsk og nærmest ondsinnet gjeng, som med overlegg leder Norge og Europa mot undergangen. I mange tilfeller kan man se formuleringer som også demoniserer innvandrere generelt. Anfindsen har for eksempel framsatt påstander som kan tolkes som at ikke-hvite innvandrerminoriteter bærer på iboende hatmot den hvite majoriteten, og at bagatellmessige hendelser derfor kan utløse voldelige handlinger. Spesielt når man vet at hans forståelse av verden i stor grad tar utgangspunkt i forestillinger om ulike og nærmest uforenlige egenskaper mellom ”raser”, tegner han dermed et bilde som er egnet til å vekke redsel og hat. I andre sammenhenger dreier demoniseringen seg om påstander som har rot i fantasifulle forestillinger om at muslimer allerede har drept millioner av Europeere. Andre eksempler er påstander eller antydninger om at afrikanske menn generelt er potensielle, eller til og med reelle, voldtektsforbrytere som følge av forestillinger om den afrikanske ”rasens” sterke seksualdrift (som om voldtekt kan reduseres til et spørsmål om seksualdrift).

(4)   I flere sammenhenger blir det moderne og globaliserte samfunn vi lever i framstilt som et i alminnelighet sykt samfunn. Det er heller ikke uvanlig å mene at moderniteten og globaliseringen er et resultat av en bevisst, nærmest planlagt politikk fra sammensvergelsens side. Denne retorikken preges videre av en sterk reaksjonær nostalgi der man vil tilbake til en tid som ikke lenge finnes og som heller ikke kan gjenskapes uten bruk av sterke autoritære og ganske sikkert udemokratiske virkemidler. I liket med Breivik er det slående hvordan enkelte har sterke forestillinger om Norge på 50- og 60-tallet som idealsamfunnet. I de mest ytterliggående tilfellene er det åpenbart en oppfatning at årsaken til at Norge ikke lenger befinner seg i denne tiden er resultat av en nærmest ondsinnet politikk (”sosialistene”, ”marxistene”).

(5)   Leser man de høyreradikales innlegg og kommentarer på ulike norske nettfora, blir det klart at et felles kjennetegn også er en retorikk der man framstiller seg selv som del av en kneblet gruppe. Det hevdes at de synspunktene de selv representerer ikke blir gitt plass i offentligheten som følge av at den politiske og kulturelle eliten bedriver aktiv sensur. Dermed framstiller man seg selv som et offer for sammensvergelsens makt. Dette er en underlig påstand, all den tid høyreradikale synspunkter til stadighet blir ytret både av stortingspolitikere og av andre i en rekke mediekanaler. Norges største opposisjonsparti er dessuten i det store og hele på deres egen side. Påstanden gjentas likevel til det parodiske, og i en slik grad at man kan få inntrykk av en paranoia er i ferd med å gripe om seg. Jeg har selv deltatt i nettdebatter – både her på Verdidebatt og andre steder - med det jeg oppfatter som typiske representanter for høyreradikale antimultikulturalister. I den forbindelse ser jeg det som betegnende at kritikk og motargumenter svært ofte blir oppfattet som forsøk på sensur. Meningsmotstanderne identifiseres nærmest automatisk som medlemmer av en allmektig politisk og kulturell elite (PK’ere). De blir samtidig gjerne karakterisert som virkelighetsfornektere, løgnere og til og med som en trussel mot demokrati og ytringsfrihet. Slik har mange høyreradikale en sterk tendens til å tegne et bilde seg selv som fromme, men undertrykte forvaltere av den ”sanne” virkeligheten.

(6)   Et sjette kjennetegn er at man gjerne tyr til endimensjonale og til dels svært primitive forklaringsmåter. Jeg har for så vidt allerede nevnt et eksempel på dette, som vi kan holde fast ved her: Anfindsen demonisering av ikke-hvite innvandrergrupper bygger nettopp på en svært endimensjonal forståelse av virkeligheten. Han bruker som eksempel opprørene som for få år tilbake  fant sted i forstedene til de franske storbyene. Problemet er at han neppe har satt seg inn i bakgrunnen for opprørene. Det trenger han heller ikke, all den tid han (i det minste tilsynelatende) har den oppfatning at slike konflikter enkelt og greit kan reduseres til uforenlighet mellom raser.

Erfaringene fra USA viser mange eksempler på voldshandlinger som springer ut av det uklare farvannet som de ulike høyreradikale miljøene der utgjør. Retorikken jeg har vist til ovenfor er  her ennå mer ytterliggående enn i Norge. Dessuten er det foruroligende at et økende antall militsgrupper rundt om i USA har tilknytning til deler av den såkalte Patriotbevegelsen. I løpet av inneværende år har paramilitære grupper ved minst ett tilfelle begått drap på illegale immigranter. Myndighetene er bekymret for at det i nær framtid vil kunne utarte seg til flere og mer alvorlige terrorhandlinger. Senest i januar i år ble et bombeangrep mot en parade som ble avholdt under Martin Luther King jr. Day i Spokane i staten Washington avdekket i siste liten. En mann bærende på eksplosiver ble i mars i år arrestert utenfor en moské i byen Dearborn i Michigan.

I fjor gikk medlemmer av Dansk Folkeparti og SIAD (Stop Islamiseringen av Danmark)til ytterligheter da de, under henvisning til begrepet landsforræderi, regelrett tok til orde for likvidering av folketingsrepresentanter som ville stemme mot DFs forslag om å forby bygging av store moskeer. Hva gjorde man ikke med landssvikere etter andre verdenskrig? Jo, man tok livet av dem. Jeg sier ikke at de som bruker slike uttrykk nødvendigvis er villig til å drepe. Likevel kan denne formen for agitasjon og retorikk lett skape et klima der enkelte individer eller grupper kan får voldelige tilbøyeligheter.

Det jeg til syvende og sist vil fram til er at høyreradikal retorikk - slik den er preget av blant annet konspirasjonsteorier, demonisering og selvoppnevnt offerrolle og overforenklende og til dels primitive forklaringsmåter - representerer en farefull utvikling. Den ustanslige agitasjonen som er med på å danne forestillingene om at alle som ikke er enige med ”oss” er med i det store komplottet kan til syvende og sist bidra til å skape en hatefull stemning av frykt og aggressivitet.

Med mindre det skulle vise seg at det finnes noen som har stått i ledtog med Breivik, kan ingen andre enn ham selv holdes ansvarlig for terrorangrepet og massedrapene. Like fullt er det grunn til å advare mot en retorikk som kan være egnet til å skape usikkerhet og redsel på en måte som i sin tur kan lede til vold. For eksempel viser flere studier av hva som gikk galt i det tidligere Jugoslavia at nettopp de politiske ledernes hatefulle retorikk, der man demoniserte ”de andre” og aktivt konstruerte seg selv til offer, antakelig var det som muliggjorde de grusomme krigshandlingene der naboer som tidligere hadde levd i fred og fordragelighet drepte hverandre.

 

 

 

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Tor-Olav Foss Baldersheim

76 innlegg  1162 kommentarer

nyttig rammeverk

Publisert nesten 8 år siden

Selv om jeg trolig er uenig med deg politisk og er oppriktig bekymret for voldsøkningen i samfunnet og over innvandring fra land der mange har andre idealer om hvordan samfunnet bør ordnes, så vil jeg likevel si at jeg setter pris på dette innlegget.

Innvandringsdebatten er preget av liten grad av gjensidig vilje til forståelse. Det gjør at nettsteder som Gates of Vienna, som er der ABB hentet deler av sin forståelse fra, ikke møter argumentasjon som demper eller motvirker deres indre forståelse. 

Heldigvis gir innlegget ditt et rammeverk for å analysere hvor overbeviselsen kommer fra og jeg er tilbøyelig til å være enig med deg i din inndeling i punktene 1-6. De bør kunne brukes. Det gjelder både å forstå hvilke hendelser som gir næring og å plukke fra hverandre deler av argumentasjonen. 

La meg starte med punkt 5 som eksempel, om å være forfulgt. Dette har blant annet fått næring av rettsaker mot politikere som Wilders og av vold/trusler mot dem fra ulike grupper. I det siste, med frikjennelsen, virker det som om det punktet og stemmevolumet har blitt nedtonet. 

Kommentar #2

Tor-Olav Foss Baldersheim

76 innlegg  1162 kommentarer

kort og lang sikt?

Publisert nesten 8 år siden
Hogne Øian. Gå til den siterte teksten.

Like fullt er det grunn til å advare mot en retorikk som kan være egnet til å skape usikkerhet og redsel på en måte som i sin tur kan lede til vold. For eksempel viser flere

Det har vært mange samfunn som har blitt revet i stykker som Jugoslavia. Særlig da de gamle keiserimperiene ble oppløst i Europa, Russland, India og i Midt Østen revnet, gikk det ille. 

Hard retorikk kom i de situasjonene og det smalt. Ingen uenighet der, men hva skal man gjøre dersom man ikke er trygg på at den type retorikk vil bli unngått til evig tid? 

Økonomiske kriser, politisk innblanding utenfra, endrede maktbalanser og mye annet kan komme og har ofte økt motsetningene andre steder. Sannsynligvis vil slike ting komme her også. Hvordan sørger vi for at samfunnet også for fremtiden har sammenhengskraft robust nok til å tåle både kriser og hard retorikk?

Kommentar #3

Darius Henrik Arnesen

1 innlegg  85 kommentarer

Takk for dette

Publisert nesten 8 år siden
Tor-Olav Foss Baldersheim. Gå til den siterte teksten.

Hvordan sørger vi for at samfunnet også for fremtiden har sammenhengskraft robust nok til å tåle både kriser og hard retorikk?

Du tok ordene ut av min munn, Baldersheim. Jeg avventer i spenning svar på dine (Og mine spørsmål).

Mvh

Darius Arnesen

Kommentar #4

Tor-Olav Foss Baldersheim

76 innlegg  1162 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

Poenget mitt bør ikke overdrives, men snarere være noe man har i bakhodet. En del risiko vil det uansett være i en så tett sammenvevd verden som vi alle lever i.

Kommentar #5

Oddbjørn Johannessen

186 innlegg  13478 kommentarer

Jeg synes

Publisert nesten 8 år siden

Øian her har lagt et godt grunnlag for en interessant debatt.  Jeg håper den resulterer i reflekterte og nyanserte innlegg både fra de som er enige med ham og fra de som er uenige med ham.

Kommentar #6

Tor-Olav Foss Baldersheim

76 innlegg  1162 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Øian her har lagt et godt grunnlag for en interessant debatt.

Enig, og jeg tror også at om man klarer å plukke bort noen av punktene i listen 1-6 så oppnår man en del i forhold til å forhindre radikalisering, som jeg vil tro er en prosess i flere trinn.

Det som også slår meg er at slik punktene er listet, så er neppe den som har sterk oppfatning om at "slik er det" spesielt glad for at han/hun tenker slik. 

 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere