Tid for selvransakelse?

I denne prosessen håper jeg at AP (og venstresida forøvrig) motstår fristelsen til å "demonisere" holdningene og ideene til Anders B.B. Det er mange som deler hans tanker, helt eller delvis, og det hjelper lite å feie dem under teppet ved å stemple dem som bare syke eller onde. I stedet må vi ta dem frem i lyset, og vi må spørre HVORFOR? Hva har skapt grobunn for slike holdninger, oppblomstring av slike ideer? Her må alle gå i seg selv.. også AP.. Poenget er ikke å fordele skyld, men gjennom en selvransakende debatt om mulig å snu farlige strømmer inn i mer konstruktive retninger.. Skal vi klare det, er det viktig å innse at alle ideologier og politiske retninger har sine svakheter og mørke sider.

Terroren på Utøya viste oss at trusselen var midt i blant oss, den kom fra en av våre egne. Kan det tenkes at demokratiet vårt også er truet av våre egne; av sider ved norsk venstresides politikk som har vært gjenstand for forbausende liten oppmerksomhet? Her tenker jeg blant annet på den politiske viljen til statlig overstyring som har kommet til syne gjennom kirke-, familie- og skole-politikk. Det er lite logisk samsvar mellom krav om toleranse og samtidig vilje til ensretting. Slik jeg ser det, er islamsk påvirkning en langt mindre trussel for meg som norsk borger enn kravet om en "toleranse" som i realiteten betyr å innrette seg etter bestemte politiske ideologier.. Som kristen har jeg sannsynligvis mer til felles med den gjennomsnittlige muslim enn med en humanetiker fra SV.

Jeg lever i håpet om at vi skal få en slik åpen og ærlig debatt! Det er nødvendig for å styrke demokratiet i Norge og fornye bevisstheten om hvilke verdier vi ønsker å bygge samfunnet vårt på. En ærlig og reell toleranse bør være en av dem!