Utidig av Martin Kolberg

Vårt Land refererer fra valgdebatten i Filadelfia sist søndag. Det var det politiske flertallet som burde stå til rette for sin overkjøring av demokratiet ved felles ekteskapslov. I stedet refset Martin Kolberg det kristne Norge:

- Jeg synes at hele det kristne Norge skal slutte med å provosere når det gjelder den nye ekteskapsloven.

Kolberg tok ordet da debattleder og pastor Andreas Hegertun avkrevde SVs Rolf Reikvam svar på spørsmålet: «Kan du gi en etisk, almenngyldig begrunnelse for hvorfor ikke tre mennesker som elsker hverandre kan inngå et ekteskap?».

– Betyr det at Filadelfia ønsker å utvide loven og at jeg skal gi dere et etisk grunnlag for å forhindre dette, parerte Reikvam.

– Ja, vi vil tilbake til gamletestamentet, svarte Hegertun.

– Dette var ikke helt enkelt, medga Reikvam etterhvert.

Stemningen ble noe forvirret. Salen humret litt over Reikvams manglende forklaring.

– Martin Kolberg, vil du prøve? spurte Hegertun.

– Ja, jeg vil prøve, svarte Ap-veteranen.

– Det er ikke jeg som skal stille deg spørsmål, men jeg vil likevel prøve, sa Kolberg som da hadde skrudd opp temperamentet.

– I slike sammenhenger som dette, sier dere ofte at mennesker er skapt like i Guds bilde. Så vet vi at det finnes mennesker i vårt samfunn med andre typer seksuell legning enn det som kalles heterofil. Det som dette handler om her, er at man i et åpent demokratisk samfunn med nestekjærligheten i hånden skal gi dem muligheter til å leve trygt i et kristent demokratisk samfunn. Og det synes jeg dere skal slutte å utfordre. Det spørsmålet som du stiller Reikvam er bare en provokasjon, sa Kolberg med Hegertun som adressat.

– Jeg synes at hele det kristne Norge skal slutte med å provosere dette som handler om kristen nestekjærlighet, sa Kolberg.

Kommentar:

Det er alltid lettere å sitte hjemme og ha de rette argumentene – men dette var drøy lesning. Martin Kolberg har ingen grunn til å refse kristne miljøer for å stå opp for ekteskapet og barns rett til mor og far. Kolberg og Arbeiderpartiet burde heller konfronteres med sin populistiske retorikk for felles ekteskapslov. Reformen fremstilles igjen og igjen som nødvendige tiltak mot diskriminering av homofile og deres barn. Her er noen fakta som Kolberg slipper å bli konfrontert med:

Om retten til å inngå ekteskap

Det er ikke diskriminering å ha en annen lovgivning for likekjønnet samliv enn for det ulikekjønnede ekteskapet. Bak propagandaen for felles ekteskapslov skriver regjeringen selv på side 10 i lovforslaget til felles ekteskapslov:

-          Den europeiske menneskerettskonvensjonen av 4. november 1950 fastsetter i artikkel 12 at «Menn og kvinner i gifteferdig alder har rett til å gifte seg og til å stifte familie, i samsvar med de nasjonale lover som regulerer utøvelsen av denne rettighet.»

Og videre på side 12:

-          Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) har tolket EMK artikkel 12 slik at bestemmelsen bare beskytter den tradisjonelle form for ekteskap, med det menes ekteskap mellom to personer av ulikt kjønn. Homofiles rett til å inngå ekteskap er dermed ikke direkte beskyttet av konvensjonen.

Om retten til mor og far

Regjeringen fremstilte det som en kraftig diskriminering av barn i likekjønnede familier at de ikke hadde to juridiske foreldre allerede fra fødselen, og at de først måtte gjennom en adopsjonsprosedyre. Ingen snakket om begrunnelsen for dette – at barnet har rett til kjennskap og omsorg fra sine biologiske foreldre så langt det er mulig. Dette er nedfelt i FNs barnekonvensjon.

Igjen må vi inn i selve teksten i lovforslaget for å avsløre at den politiske retorikken kun hadde til formål å føre borgerne bak lyset. Dette står på side 10 – 11 i lovforslaget:

-          Det er spørsmål om ulik rettslig stilling for barn av likekjønnede og ulikekjønnede foreldre er å anse som diskriminering etter denne bestemmelsen. Forskjellsbehandling er bare konvensjonsstridig hvis den gjelder like tilfeller og ikke tjener et legitimt formål eller er uforholdsmessig. Barnekonvensjonen legger stor vekt på familien som den naturlige rammen for barns oppvekst og trivsel, se særlig fortalen strekpunkt 5 og 6 og art. 16, og barnets forhold til sine foreldre, se blant annet art. 5.

-          Bortsett fra art. 7, som blant annet gjelder retten til å kjenne sine biologiske foreldre, omtales ikke biologiske foreldre særskilt, og det skilles ikke etter foreldrenes kjønn. Barnekonvensjonen legger til grunn et vidt familiebegrep. Men av dette alene kan det ikke sluttes at manglende likestilling av barn med likekjønnede foreldre vil være diskriminering.

Martin Kolberg mobiliserer altså en refsende tone – men det han og hans parti som burde refses. Helt uten grunnlag har de fremstilt homofile og deres barn som diskriminert med den tidligere lovgivningen.

Arbeiderpartiet, SV, SP, Høyre og Venstre vet at menneskerettighetene beskytter retten til å inngå ekteskap for to personer av ulikt kjønn og barnets rett til sine biologiske foreldre, men gjemmer dette bort i tunge dokumenter mens de holder flammende taler om diskrimineringen som skal opphøre.

Tidligere var poenget å tilrettelegge juridiske rammer for minoriteter som homofile og deres barn. Dette ble gjort på en god måte ved muligheten til å inngå partnerskap og adoptere partnerens barn. Adopsjonsprosedyren kvalitetssikret at barnets beste ble ivaretatt når barnet fikk andre juridiske foreldre enn sine biologiske. Mangfoldet ble ivaretatt – vi alle hadde krav på oss til å leve sammen i gjensidig respekt og anerkjennelse.

Nå er dette prinsippet for lovgivning grunnleggende endret. Det er feil som det fremstilles at homofile og deres barn får nye rettigheter. Det er grunnprisnippene i den tidligere allmenne lovrammene for familien som endres. Det er rettsreglene for majoriteten som endres for ikke å være i konflikt med inkluderingen av minoritetene. Likekjønnet ekteskap forplantning og foreldreskap har gitte forutsetninger som krever at ekteskapsloven blir kjønnsnøytral, forplantningen ikke lenger i utgangspunktet forstås som samliv mellom mann og kvinne, men heretter også like gjerne er assistert befruktning – og oppbrudd fra det biologiske prinsipp for hvem som er barnets foreldre.

Martin Kolberg hadde ingen grunn til å refse de kristne i Filadelfia. Tvert i mot synes hans refs ganske utidig. Det var Kolberg som burde svare for sin antidemokratiske retorikk.