Profetier som binder

– Kona mi og jeg vil gjerne ha en samtale med deg. Vi har hørt du har snakket om kall og tjeneste, men hun og jeg ser litt forskjellig på ting.

Omtrent slik falt ordene i telefonen. Jeg sa meg villig til å stille opp, og jeg møtte dem i en bil, et forholdsvis ungt ektepar. Kona fortalte at hun på et møte hadde fått en profeti om at hun skulle gå inn i en spesiell tjeneste. En «salvet leder» hadde talt med en myndig og mild stemme. Mannen til denne kona var litt spørrende til om hun burde si opp jobben hun hadde, og det skinte igjennom at han var skeptisk til at de skulle la seg styre av denne profetien.

Jeg vil ikke utlevere noen, og jeg har anonymisert dette. Men spørsmålet er interessant. Hvordan skal vi forholde oss til profetier eller kunnskapsord som en eller annen med åndelig autoritet har gitt oss? Skal vi være ubetinget lydige? Kan de ta feil? Blir vi styrt av vantro om vi ikke er villige til å gå på, selv om fornuften advarer oss?

Min erfaring er at uviselig profetering i mange tilfeller har lagt tunge byrder på folk. Det finnes ledere som nesten setter seg i Guds sted og presser usikre kristne i bestemte retninger. Jeg mener det er galt å styre andre mennesker med en profetisk makt. Å bruke en vending som «Så sier Herren …» for deretter å pålegge en spesiell oppgave, er å gå ut over grensene for sunn kristendom.

Mange er opptatt av den tanken at vi må gi rom for den profetiske nådegaven. Profetene ble salvet av Ånden til å tale om fremtiden, og det er flott at vi får slike gaver iblant oss igjen, sies det. Men vi finner spådomsprofetier sjelden i Det nye testamente. Derimot er et hovedord om profetisk tale at den er en utleggelse og anvendelse av Guds ord til «oppbyggelse, formaning og trøst». Profetisk tale skal bygge opp mennesker ved å gi dem innsikt i Bibelen, ikke gjøre dem motløse eller ufrie. Den skal innebære formaning, som også kan oversettes rettledning og oppmuntring. Videre gir den profetiske tale trøst, slik at vi ved Ordet får håp og nytt mot. Å tale profetisk på denne måten kan vi alle praktisere i fellesskapet av kristne. For vi kan alle bygge hverandre opp, formane, oppmuntre og trøste. Da blir det er en avvei å gå på kurs for å lære seg å motta overnaturlige åpenbaringer uavhengig av Bibelens ord.

Hvis vi blir opptatt av å høre Guds stemme på en sånn måte at den skal styre oss selv eller andre, kan vi i praksis bli manipulert av all slags drømmer, følelser og innfall. Hvem kan være sikre på at vi ikke lures av vårt eget lunefulle hjerte? Gud taler gjennom ordet sitt. Vi blir advart mot å legge noe til eller trekke noe fra. Når Den Hellige Skrift blir gjort levende for oss, og vi får sunne løfter å gå på, er vi på rett vei. Men vi bør gå i takt med familien og sunne veiledere.

De som binder med hjemmelagete profetier, blir loviske og tar fra mennesker frihet og selvstendighet i troen. Paulus skrev: «Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.»