Asbjørn Kvalbein

65

Profetier som binder

Publisert: 8. sep 2009

– Kona mi og jeg vil gjerne ha en samtale med deg. Vi har hørt du har snakket om kall og tjeneste, men hun og jeg ser litt forskjellig på ting.

 Omtrent slik falt ordene i telefonen. Jeg sa meg villig til å stille opp, og jeg møtte dem i en bil, et forholdsvis ungt ektepar. Kona fortalte at hun på et møte hadde fått en profeti om at hun skulle gå inn i en spesiell tjeneste. En «salvet leder» hadde talt med en myndig og mild stemme. Mannen til denne kona var litt spørrende til om hun burde si opp jobben hun hadde, og det skinte igjennom at han var skeptisk til at de skulle la seg styre av denne profetien.

 Jeg vil ikke utlevere noen, og jeg har anonymisert dette. Men spørsmålet er interessant. Hvordan skal vi forholde oss til profetier eller kunnskapsord som en eller annen med åndelig autoritet har gitt oss? Skal vi være ubetinget lydige? Kan de ta feil? Blir vi styrt av vantro om vi ikke er villige til å gå på, selv om fornuften advarer oss?

 Min erfaring er at uviselig profetering i mange tilfeller har lagt tunge byrder på folk. Det finnes ledere som nesten setter seg i Guds sted og presser usikre kristne i bestemte retninger. Jeg mener det er galt å styre andre mennesker med en profetisk makt. Å bruke en vending som «Så sier Herren …» for deretter å pålegge en spesiell oppgave, er å gå ut over grensene for sunn kristendom.

 Mange er opptatt av den tanken at vi må gi rom for den profetiske nådegaven. Profetene ble salvet av Ånden til å tale om fremtiden, og det er flott at vi får slike gaver iblant oss igjen, sies det. Men vi finner spådomsprofetier sjelden i Det nye testamente. Derimot er et hovedord om profetisk tale at den er en utleggelse og anvendelse av Guds ord til «oppbyggelse, formaning og trøst». Profetisk tale skal bygge opp mennesker ved å gi dem innsikt i Bibelen, ikke gjøre dem motløse eller ufrie. Den skal innebære formaning, som også kan oversettes rettledning og oppmuntring. Videre gir den profetiske tale trøst, slik at vi ved Ordet får håp og nytt mot. Å tale profetisk på denne måten kan vi alle praktisere i fellesskapet av kristne. For vi kan alle bygge hverandre opp, formane, oppmuntre og trøste. Da blir det er en avvei å gå på kurs for å lære seg å motta overnaturlige åpenbaringer uavhengig av Bibelens ord.

 Hvis vi blir opptatt av å høre Guds stemme på en sånn måte at den skal styre oss selv eller andre, kan vi i praksis bli manipulert av all slags drømmer, følelser og innfall. Hvem kan være sikre på at vi ikke lures av vårt eget lunefulle hjerte? Gud taler gjennom ordet sitt. Vi blir advart mot å legge noe til eller trekke noe fra. Når Den Hellige Skrift blir gjort levende for oss, og vi får sunne løfter å gå på, er vi på rett vei. Men vi bør gå i takt med familien og sunne veiledere.

 De som binder med hjemmelagete profetier, blir loviske og tar fra mennesker frihet og selvstendighet i troen. Paulus skrev: «Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.»

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Profeti

Publisert nesten 11 år siden

Slik jeg ser det er en profeti en stadfestelse på noe som personen allerede har i sitt hjerte.

Du skriver at:

"Gud taler gjennom ordet sitt. Vi blir advart mot å legge noe til eller trekke noe fra. Når Den Hellige Skrift blir gjort levende for oss, og vi får sunne løfter å gå på, er vi på rett vei."

Jeg er enig i at ting må være i tråd med skriften, men ikke nødvendigvis være beskrevet i skriften. Det ville jo begrense Gud til å kun gjøre ting som allerede er i bibelen. Grunnsannhetene i skriften ser jeg på som evige og uforanderlige, synd, nåde, forsoningen, Jesu død og oppstandelse, himmel og fortapelse.

Dersom vi krever et skriftbevis for ethvert utsagn om hva Gud vil, så tar en i praksis bort mye av det profetiske. Hvordan kan Gud gi mennesker kall og beskjeder om dagelige ting som man ikke finner i skriften, om man kun er er åpen for skriftene?

 

 

 

 

Kommentar #2

Gunnar Skeid

84 innlegg  121 kommentarer

Flott tema

Publisert nesten 11 år siden

Et viktig og flott tema!

Er profetier ufeilbarlige og kan alltid regnes som Guds klare ord? Nei, mener jeg. Det samme mener visst Paulus. Han sier vi skal prøve enhver profeti. Også selvom de kommer fra troverdige mennesker, som har vist seg å ha rett tidligere.

20 forakt ikke profetord, 21 men prøv alt og hold fast på det gode.
tessalonikerne 5,20-21

Det er et bibelsk prinsipp om at man må minst ha to som vitner om noe for at det skal stå fast. Et enkeltstående vitnesbyrd er ikke gyldig.

31 Dersom jeg vitner om meg selv, er mitt vitneutsagn ikke gyldig.
Johannes 5,31

17 Og i deres egen lov står det skrevet at et vitneutsagn fra to mennesker er gyldig. 18 Jeg vitner om meg selv, og Far som har sendt meg, vitner også om meg.
Johannes 8,17

Jeg godtar ikke en enkeltstående profeti. Hvis det kommer profetier til meg som går på tvers av alt annet, forkaster jeg den, hvis jeg ikke kan finne andre vitnesbyrd, som understøtter den. Det betyr ikke at jeg er avhengig av to ulike profetier. For det andre vitnesbyrdet kan være Ånden som vitner i mitt indre.

I det siste har jeg forkastet to slike profetier. Jeg forkaster det også hvis det går på tvers av Bibelen.

Dette er bare et utdrag av innlegget mitt. Resten finnes her på bloggen min. Der står det nevnt også et annet eksempel.

Kommentar #3

Anders Helge Myhren

275 innlegg  2788 kommentarer

Først meg selv

Publisert nesten 11 år siden

Jeg vil si det samme som Lund skrev: 

"Slik jeg ser det er en profeti en stadfestelse på noe som personen allerede har i sitt hjerte."  Sitat slutt.  Vanskeligere er det ikke!

www.evangeliekirken-arendal.no

Kommentar #4

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

"så sier Herren"

Publisert nesten 11 år siden

Endelig en viselig kommentar til den økende profetipraksis i enkelte kristne miljøer,                      eller "profesier" som noen liker å kalle det.

Det er flott at noen som har både åndelig og teologisk autoritet tar opp dette temaet og belyser det fra forskjellige vinkler.  Jeg er ikke teolog, derfor har jeg etterlyst dette lenge.

Se mitt innlegg her på verdidebatt.no  Jeg fikk ikke så stor respons på det som jeg trodde.

Jeg er ikke ukjent med det du skriver om hva slags problemer dette kan gi  mennesker. Og spesielt dem som har den gode lengsel i seg til å tjene Gud med sitt liv.

Personlig tror jeg all denne profeteringen har sitt utspring fra mer menneskelige interesser enn fra Gud.

Du skriver at "vi finner spådomsprofetier sjelden i det nye testamentet".  Men hva er spådomsprofetier ?  For meg har dette ordet en negativ klang.   Isralittene ble advart mot noe lignende da de sto på terskelen til  det lovede land.                                                                                                                                            Den genuine og bibelske betydningen av ordet profeti (profetere) kan jeg ikke se å finne andre steder enn i  GT, og Åpenbaringen i NT.  Og selvsagt Jesus med sine utsagn om fremtiden.   Det er mulig at jeg kan ha oversett noe, men da håper jeg å bli rettet på.

Jeg tenker at ordet profeti - profetere og profetisk tale har forskjellige betydninger og verdier i vår tids språkbruk, har det noe med oversettelsesproblemer i NT å gjøre ?

Profetisk tale ser jeg på som tale til oppmuntring, trøst og forkynnelse av evangeliet m.m. utfra bibelens (profetiske) ånd, og har ikke noe med at forkynnere hører guds stemme i hodet sitt som han må bære frem.   Å profetere var det visst noen i NT som drev på med.  Men var det ekte profeti,eller hva var det ?   Var apostlene usikre på dette punkt , eller ?

Paulus fikk jo en spådomsprofeti om at han skulle lide mye ondt om han reiste til Jerusalem på et visst tidspunkt. (det var sikkert ikke vanskelig å spå om akkurat det, der og da) og  det ser jo ut til at han ikke brydde seg særlig om det budskapet.

Jeg mener at profetier som binder innsatsvillige mennesker som har den gode ånd, til oppgaver som  hindrer dem i å fullføre de oppgaver som de kanskje allerede har i Guds Rike, er en uting.  Og det bør drøftes inngående hvorledes en skal forholde seg til dette.

Takk for innlegget ditt Asbjørn Kvalheim, med hilsen fra en kvartstudert røver.

 

 

 

 

 

Kommentar #5

Asbjørn Kvalbein

65 innlegg  150 kommentarer

Takk

Publisert nesten 11 år siden

Takk til dere som har kommentert innlegget mitt. Et par av dere skriver at en rett profeti ofte bekrefter det vi allerede kjenner inni oss. Dette er en god tanke, og noen har "profetiske opplevelser" i tråd med dette. Selv setter jeg like stor pris på bekreftelser som mennesker gir ut fra takknemlighet og selvstendige vurderinger, og så tar jeg det som bekreftelser fra Herren på at jeg er på rett vei. Som dere skjønner er jeg spørrende til at noen sier "Så sier Herren" og legger konkrete føringer for enkeltmennesker. Da blir det profetier som binder.

Kommentar #6

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Så sier Herren?

Publisert nesten 11 år siden

Jeg er enig i at uttrykket: "Så sier Herren", kan være uheldig å bruke.

Hvis troende ikke er helt sikker på at det er Gud som taler, så skal en ikke bruke hans navn.

Da er det bedre å bruke ord som: "Jeg kjenner", "Jeg merker", "Jeg tror".

Det blir helt feil å kalle sine egne meninger for "Så sier Herren".

 

Kommentar #7

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Så sier Herren 2.

Publisert nesten 11 år siden

 

Jeg har kanskje vert noe bastant og heftig i mine uttaleser vedrørende profetiske utsagn i enkelte sammenhenger.  Jeg blir bare så forferdelig lei meg på noen menneskers vegne  som har nok å slite med fra før.  Noen er mer svake for maktpersoner enn andre, og særlig hvis denne  maktpersonen står frem i Herrens navn , hvem vil ikke da adlyde. 

I sjelesorgens rom skal en være forsiktig med å gi bastante råd utenfor en viss grense. Hovedsaken er at personen selv får en indre overbevisning å forholde seg til.  Dersom dette er en adekvat og god mening kan en bekrefte og oppmuntre, alt ettersom.  Det viktige er at det ikke er sjelesørgeren eller predikanten som overfører sine egne tanker men at det er Guds tanker så langt en kan bedømme det.

Asbjørn Kvalheim og andre profilerte og kjendte personer har en stor kontaktflate i folket og har mange venner som kan gi tilbakemeldinger.

                                                                                                                                                     Det finnes nok mange mennesker der ute som strever på, men får aldri en tilbakemelding på noe.  Ikke rart de faller for litt oppmerksomhet fra "store" predikanter med profetiske gaver.

Mitt poeng er: Det er klart at Gud leder mennesker  også  i dag, og også gjennom andre mennesker, det hører ikke bare de profetiske tider til.   Men er det rett å kalle det profeti i våre dagers språkbruk. Å ha en profetisk gave høres noe overåndelig ut, akkurat slik som i Korint, der de kappes om å være mest mulig åndelige ved hjelp av tungetale.

Hvorfor ikke kalle det for  råd, oppmuntring og trøst, i stedet for profeti, er det for lite pompøst og mediariktig  ? 

magnus

                                                                                                                       

Kommentar #8

Henning Emmanuelfjell

1 innlegg  7 kommentarer

Alt skal prøves!

Publisert nesten 11 år siden

Takk Asbjørn Kvalbein!

Jeg synes det du skrev var veldig viktig, og veldig godt skrevet!

Kommer i hu noe Jesus sa:  'Mine får hører min røst.'

Og Han sa om Den Hellige Ånd, som skulle sendes: 'Han skal minne dere om alt jeg har sagt dere.'

Videre var det en som sa meg noen  stikkord engang om 'Guds ledelse': Den var *Hellig  *Uselvisk   *Ren

Når det gjelder det 'uselviske' vil jeg likevel komme med to advarsler: Den ene er meget kjent, at man advares mot å bli en altfor stor egoist. Naturligvis er ikke det bra, for Jesus sa: 'Den som søker å finne sitt liv, skal miste det, men den som mister det for min skyld, skal finne det.'

Advarsel nr 2: I mange av dagens 'trosmenigheter' overstyrer 'ledere'(nytestamentet bruker ordet 'tjenere' om verv i menigheten, ikke 'ledere') enkeltmennesker, noen av disse 'lederene' er psykopater som urettmessig har verv de har karret til seg - og de vil anklage folk som ikke lyder dem for å være 'selviske' - og mane dem til 'uselviskhet.' Men når kom Jesus for å ødelegge menneskeliv? Han kom forat DU skulle finne ditt liv!(I Ham, naturligvis!) Ikke miste det. Ikke bli en trell under maktmennesker. Jesus mistet sitt liv forat vi skulle leve. Han er Den Gode Hyrde.

Et ord til: Gud ga oss ikke motløshets Ånd, men krafts, kjærlighets og sindighets Ånd.

Gud ga oss sindighets ånd - dvs et sunnt sinn! Et sunnt sinn så vi selv er istand til å vurdere om ting er ifra Herren - eller ifra satan.

Tils slutt vil jeg bare oppmode alle til å bruke mer tid på bibellesning, for der finnes i sannhet, kraft, kjærlighet og rettledning.

Er dette fundamentet, trenger vi hverken kaste ut barnet med badevannet eller drukne barnet i badevannet, men heller prise Herren, for Han som er HODET på legemet VET bedre enn oss.  Hvorfor ta imot alle slags profetier og lærdoms vær? Og hvorfor forkaste det som er av Ham, når Han likevel taler? Jesus sa: 'Sannheten skal gjøre dere fri,' og 'Mine får hører min røst.'

Da er nøkkelen til all kunnskap hos Ham alene, Han som fyller alt i alle.

Det skal skje i de siste dager, at jeg vil utgyde min ånd over alt kjød... 

Imidlertid vil jeg si en ting til slutt: Det hender også at Herren sier ting til oss som kan virke uforståelig med det samme, ting som er uvanlig. Da er det bedre å be om flere bekreftelser, enn å bare forkaste noe som kan være både viktig og verdifullt. Men vanligvis kommer vel neppe Gud med sære og merkelige ting, slikt er nok heller unntaket fra regelen. Jeg bare sier vi må få med oss alt som kommer fra Ham. Og ingen av oss har den fulle oversikt over Guds ord - det er det bare Gud som har. Vi er AVHENGIG AV JESUS, HAN SOM ER VEIEN, SANNHETEN OG LIVET, for å kunne se veien som fører til himmelen, og for å kunne lykkes med å gå den.

La oss derfor vende blikket på JESUS.

Alt annet er 'fake.'

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
17 dager siden / 1465 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
27 dager siden / 1285 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
7 dager siden / 966 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
4 dager siden / 888 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 792 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
26 dager siden / 575 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere