Tor-Olav Foss Baldersheim

78    1168

Spørsmål til Gule

Publisert: 26. jul 2011 / 3634 visninger.

På 70-tallet ble Lars Gule arrestert med eksplosiver i Libanon. I ettertid antar jeg at han er glad for at han ble stanset. 

Jeg har lyst til å spørre ham om hva som gjorde at han mente at vold var svaret og hva som senere fikk ham på andre tanker? Hvordan var prosessen inn mot terrorhandling og hvordan kom han seg videre?

 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Martin Drange

125 innlegg  1114 kommentarer

Interresant

Publisert rundt 6 år siden

Ja, det hadde vært veldig interresant å høre om.

Svar
Kommentar #2

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Tor-Olav Foss Baldersheim. Gå til den siterte teksten.

På 70-tallet ble Lars Gule arrestert med eksplosiver i Libanon

Hva?

Dette må være tull! Gule jobber jo aktivt for å verne om frihet og er motstander av vold.
Leste i aftenposten at han hadde debattert mye med gjerningsmannen for 22/7.

 

Svar
Kommentar #3

Andreas Ose Marthinussen

31 innlegg  1194 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Uten å skulle mene så fryktelig mye om selve spørsmålet i seg selv, men hadde det ikke gjort seg bedre om du først sendte en PM og spurte han selv om å skrive et slikt innlegg, om han hadde lyst? Slik det ser ut nå  blir det veldig konfronterente, særlig med tanke på at du tidligere har skrevet at du aldri ville tilgi han for det han gjorde og sammenlignet han med NS...

Svar
Kommentar #4

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Tror Gule vil like å ta en debatt. Å dra inn gamle tråder du har lest, tja, kan ikke du sende PM da og si hva du mener? Lev som du messer.

Svar
Kommentar #5

Oddbjørn Johannessen

149 innlegg  12144 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Hvis dette skal bli et forum der man må regne med å måtte skrifte offentlig for hvilke tabber man gjorde for noen-og-tredve år siden, melder jeg meg ut.

Svar
Kommentar #6

Martin Drange

125 innlegg  1114 kommentarer

Ikke dumt..

Publisert rundt 6 år siden

PM på verdidebatt? Hmm. da lærte jeg noe i hvert fall =P

Men ja, godt poeng.

Svar
Kommentar #7

Andreas Ose Marthinussen

31 innlegg  1194 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Hvis dette skal bli et forum der man må regne med å måtte skrifte offentlig for hvilke tabber

Meget enig. Mon tro om Jon Magne Lund får det like travelt nattestid også i dag...

Svar
Kommentar #8

Tor-Olav Foss Baldersheim

78 innlegg  1168 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Andreas Ose Marthinussen. Gå til den siterte teksten.

ten å skulle mene så fryktelig mye om selve spørsmålet i seg selv, men hadde det ikke gjort seg bedre om du først sendte en PM og spurte han selv om å skrive et slikt innlegg, om han hadde lyst? Slik det ser ut nå

Både ja og nei. På en måte så angret jeg litt da jeg postet det, for et visst sinne er der ennå og disse greiene med Breivik spiller også inn. Gule kunne fort vært i samme situasjon. 

Det generelle spørsmålet er likevel viktig. Så får vi håpe at det ikke leses som oppskrift av de som måtte ønske å skape nye terrorister. Hvis Gule har noe å lære bort til om dette, så lytter jeg gjerne.

Svar
Kommentar #9

Knut Nygaard

483 innlegg  6700 kommentarer

Tor-Olav,-

Publisert rundt 6 år siden

jeg tror at det fort kan gå mot en upassende og stengning også at denne tråden - du spør - etter min mening om kunnskap på et svært senisitivt tidspunkt.  Tror ikke Gule kjenner seg berrettiget til å følge opp spørsmålet ditt - i tillegg så har han allerede svart sånn noenlunde på det i intervju med nrk...legger inn link til "Lars Gule  om hans deltagelse i DFLP i 1977-

http://www.youtube.com/watch?v=vk9ifKePxLU

der han bl.a. sier:  "Det er ingenting som legimiterer berettigelse av vold, terror, undertrykkelse så mye som å være overbevist om å være på den rette sida.  Om at målet er så bra at det rettferdiggjør virkemidlene."

Svar
Kommentar #10

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Tor-Olav Foss Baldersheim. Gå til den siterte teksten.

Jeg har lyst til å spørre ham om hva som gjorde at han mente at vold var svaret og hva som senere fikk ham på andre tanker? Hvordan var prosessen inn mot terrorhandling og hvordan kom han seg videre?

Dette er jo absolutt interessante spørsmål dersom de kan behandles  uten forutinntatthet og med en åpent undrende tilnærming. Slik er jeg nok redd at Gule selv kanskje ikke vil forstå det.  Ellers mener jeg også at slike mekanismer er interessante å se nærmere på etter de siste dagers hendelser, der de aller fleste søker et svar på hvordan det er mulig å komme til et punkt der man finner en sak verdt å drepe uskyldige for. Gule har vel ellers tildels svart på dette i andre sammenhenger og vil nok reagere sterkt på at det tas opp i sammenheng med siste dagers grusomheter, vil jeg tro. Det er vel noe med å velge rett timing...

Svar
Kommentar #11

Tor-Olav Foss Baldersheim

78 innlegg  1168 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.

eg tror at det fort kan gå mot en upassende og stengning også at denne tråden - du spør - etter min mening om kunnskap på et svært senisitivt tidspunkt.

Nå har jo Gule vært i media de siste dagene da og han har også startet tråder her. Derfor synes jeg ikke at det er for sensitivt og som en del av helhetsbildet, synes jeg at det bør kunne tas med.

Svar
Kommentar #12

Tor-Olav Foss Baldersheim

78 innlegg  1168 kommentarer

godt intervju, men kort

Publisert rundt 6 år siden

Sterk overbevisning.

Tro på absolutte og evige utopier.

Å bli møtt med vold.

 

Erkjennelsen kom gradvis etterpå. 

 

http://www.youtube.com/watch?v=vk9ifKePxLU

(Hadde glemt denne og kopierer lenken av Knut Nygaard).

   

Advarsel: Hatefulle kommentarer ligger på youtube under selve klippet. 

Svar
Kommentar #13

Lars Gule

84 innlegg  3840 kommentarer

Jeg bør svare

Publisert rundt 6 år siden

Baldersheim har stilt et berettiget spørsmål. Jeg er ansvarlig for det jeg en gang gjorde, og bør svare for det. Men jeg er ikke ansvarlig for MER enn det jeg faktisk gjorde, bør ikke svare for mer heller. (Og skal det være noe poeng å forklare seg om dette, bør jo folk være villige til å lytte til det som blir sagt, og ikke bare høre de de alikevel VIL høre - ut fra sine fordomsfulle holdninger).

Akkurat disse dagene har det vært stor etterspørsel etter min kompetanse (om hva som foregår på enkelte høyreorienterte nettsteder) fra medier i mange land. Jeg vet derfor ikke når jeg får satt meg ned og gitt et skikkelig svar på denne utfordringer.

Men jeg håper å få det til i løpet av kort tid.

Lars Gule

Svar
Kommentar #14

Bjørn David Bratlie

13 innlegg  4870 kommentarer

Ikke så sikker

Publisert rundt 6 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Hvis dette skal bli et forum der man må regne med å måtte skrifte offentlig for hvilke tabber

Ikke så sikker på om dette er skriftemål Johannessen.  Jeg anser heller dette som en verkebyll i samfunnet. Det var mange som hadde væpna revolusjon på valgprgrammet sitt i mange år og nå har de fått nettopp de ønsket, Væpna revolusjon. Bare ikke på deres side av politikken.

Bare så det er heklt klart: ABB representerer væpna revolusjon.

 Tidligere ha denne "væpna revolusjonen" foregått i land utenfor Norges grenser, men da er akkurat som om det er ting som rettferdig-gjør drap, mord og lidelser. 

Svar
Kommentar #15

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

Baldersheim har stilt et berettiget spørsmål. Jeg er ansvarlig for det jeg en gang gjorde, og bør svare for det

Gule jeg er veldig glad for at du kommer til å svare.

Da jeg leste det du skrev i aftenposten ble jeg veldig glad. Selv har jeg ikke tro på at mine handlinger er nødvendige i samfunnet. Jeg bruker det meste av tiden min, på å forklare alle rundt meg at jeg er dum som et brød. Hvis noen forsvarer meg her inne så tenker jeg herre gud, går det virkelig ann å være så offervillig? Jeg babblet jo bare, hva i alle dager er dette da.

Jeg er livredd for å skade andre, så jeg prøver å si til alle at ikke være med meg, pga jeg kan jo såre deg. Hva skjer? Det motsatte, alle vil dra meg ut, skryter uhemmet av selv den miste ting. Det eneste jeg svarer med er å bevist ikke møte opp eller si noe virkelig sårende. Det går jo bra for da blir jeg helt knust og alle mener at dette må komme fra noen andre. Det er ingen andre, det er bare meg som er sjenert og vil være i fred.

Etter denne hendelsen Gule, så forstår jeg at jeg må endre meg. Jeg trenger å lære at jeg ikke kan si hele tiden, Lene du er ikke viktig. Jeg ser at jeg kan lære mye av deg, du kjemper for det du tror på.

Gule vi er alle i samme båt, jeg vil være sammen med deg og tro på det du sier.

Det hele er så ufattelig, jeg håper fremdeles på å våkne opp av marerittet!

Svar
Kommentar #16

Hallvard Jørgensen

51 innlegg  1287 kommentarer

Interessant og relevant

Publisert rundt 6 år siden

Dette var verkeleg eit interessant og relevant intervju. Det viser kanskje noko av krafta i det å vere "fullt overtydd" om ei politisk sak. Difor tenker eg at i eit moderne demokrati har alle partar interesse av å lytte til kvarandres argumentasjon. Ingen ser heile sanninga, og politisk-ideologiske standpunkt må til ein viss grad vere provisoriske og i stadig utvikling etter som ein samlar informasjon. 

Kan kanskje også nemne at eg las boka "Son of Hamas" om Mosab Hassan Yousef, som var son av ein stor Hamas-leiar, men gjekk over til Israelsk side som spion, for å hindre terroraksjonar. Det som overtydde han, var nettopp at han fekk god behandling i israelsk fengsel samt at han såg kor ille Hamas behandla sine eigne inne i dei israelske fengsla. 

Svar
Kommentar #17

Tor-Olav Foss Baldersheim

78 innlegg  1168 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

(Og skal det være noe poeng å forklare seg om dette, bør jo folk være villige til å lytte til det som blir sagt, og ikke bare høre de de alikevel VIL høre - ut fra sine fordomsfulle holdninger).

Jeg kan bare svare for meg selv og si at jeg lenge har lest både mennesker jeg er enig med og mennesker som jeg er uenig med. I dette tilfellet så er det som har hendt så ekstremt at det for min del er viktig å lære av dine erfaringer når det gjelder å komme bort fra det du gjorde.

At jeg har vært skeptisk (og er skeptisk) til hvor du drar grensen i dagens debatt er her av underordnet betydning. Vi er uenige politisk. Blant annet vil du ikke akseptere at det i det hele tatt er legitimt å ha grensekontroll og velge ut hvem man slipper inn, slik jeg har oppfattet deg. Dette synes å ha vært et absolutt ståsted hos deg, hvilket gjør debatten du har hatt med de mange som ønsker begrensninger lite konstruktiv i mine øyne. 

I forhold til å dra lærdom av dine personlige, menneskelige erfaringer, så er den politiske uenigheten likevel underordnet og interessen min for å lære går dessuten utover det som er å forebygge politisk ekstremisme, men på alment menneskelige.

Svar
Kommentar #18

Tor-Olav Foss Baldersheim

78 innlegg  1168 kommentarer

psykopati først hos ABB?

Publisert rundt 6 år siden

Anders Behring Breivik virker på meg først og fremst som en psykopat. 

Han ser ut til å ha manglet empati og brutt normale grenser alt fra barnsben, i følge intervju med barndomsvenninne. I ungdomsårene opplevde han voldsepisoder og det er min oppfatning at han har hatt et sykelig sterkt ønske om hevn.

Til dette har han så lett seg ut et verdensbilde som har tillatt han å bygge en modell rundt og startet med dette alt før 9/11 og store deler av resten av verden begynte å tenke sivilisasjonskonflikt. 

I sin søken har han ikke vært passiv. Steder som du har vært i krangel har han vurdert som fullstendig utilstrekkelige. Han har endog blitt kastet ut av NDL for sin ekstremisme og dette var tross alt en organisasjon innstilt på gatekamper. 

Kaldblodig har han planlagt ondskapen i ti år, holdt sine virkelige intensjoner skjult og endte med å skyte ned barn ned i 11 års alderen. Det er så ekstremt at det rett og slett er veldig vanskelig å fatte.

Svar
Kommentar #19

Lars Gule

84 innlegg  3840 kommentarer

Svar på Baldersheims spørsmål

Publisert rundt 6 år siden
Tor-Olav Foss Baldersheim. Gå til den siterte teksten.

På 70-tallet ble Lars Gule arrestert med eksplosiver i Libanon. I ettertid antar jeg at han er glad for at han ble stanset.

Denne tråden ble innledet med følgende påstand og problemstilling fra Baldersheim:

«På 70-tallet ble Lars Gule arrestert med eksplosiver i Libanon. I ettertid antar jeg at han er glad for at han ble stanset. 

Jeg har lyst til å spørre ham om hva som gjorde at han mente at vold var svaret og hva som senere fikk ham på andre tanker? Hvordan var prosessen inn mot terrorhandling og hvordan kom han seg videre?»

Bakgrunnen for spørsmålene er den aktuelle terrorhandlingen som er utført av Anders Behring Breivik. Dermed etableres en sammenheng mellom det jeg var involvert i og Breiviks handlinger via den underforståtte premissen i Baldersheims problemstilling: Begge deler handler om terror.

Om dette er en riktig premiss, kan bares avgjøres etter en nærmere undersøkelse og sammenligning av de to hendelsene og en avklart definisjon av hva som er terror(isme). Derfor vil jeg gi en kort presentasjon av hva som faktisk skjedde før jeg forteller om mine tanker og vurderinger – den gang og nå.

Jeg reiste til Midtøsten i februar 1977. Planen var å reise gjennom hele Midtøsten og Nord-Afrika og så nordover gjennom Europa i løpet av en tre-fire måneders tid denne våren. Første stopp skulle være Libanon hvor jeg ville se nærmere på situasjonen etter borgerkrigen i landet. Mine sympatier lå hos den libanesiske venstresiden og særlig hos de palestinske gruppene de var alliert med. Etter en tid i landet spurte jeg Den demokratiske fronten for frigjøring av Palestina (DFLP) om å få slutte meg til dem som geriljakriger for en stund. Jeg ønsket å støtte deres kamp og dele deres erfaringer, og å skrive om dette (som frilansjournalist) for norske medier.

DFLP valgte å be meg om å gjøre noe det var vanskelig for deres palestinske geriljasoldater å gjøre, nemlig utføre en operasjon i Israel. Etter at jeg hadde bedt om å få bli geriljasoldat for å støtte den palestinske frigjøringskampen og for å bekjempe reaksjonære regimer og imperialisme, var det ganske meningsløst å si nei til denne forespørselen. Palestinerne visste best hvordan kampen skulle føres, ut fra de erfaringene de hadde. Tenkte jeg.

Etter en helt enkel våpenopplæring og instruksjon i hvordan man setter sammen tidsinnstilte bomber (vanlige rekrutter her hjemme kan mer om dette enn meg, for jeg har ikke gjort militærtjeneste), ba DFLP meg om å gjennomføre en aksjon i Israel, i begynnelsen av juni 1977, som markering av tiårsdagen for seksdagerskrigen og at palestinerne fortsatt var uten en egen stat. Tanken var å gjennomføre en bombeaksjon fulgt av brev til israelske aviser som forklarte bakgrunnen for aksjonen.

Mine palestinske kamerater foreslo tre ulike mål: Bombeangrepet skulle enten skje i en fotgjengerundergang i Tel Aviv, i President Hotel i Jerusalem eller utenfor et leilighetskompleks med gassbeholdere på utsiden i et «borgerlig nabolag». Dette var ikke militære mål, dvs. det ble opplyst at President Hotel ble brukt av israelsk etterretning til møter. Det ville gjort dette til et militært mål, dersom aksjonen skjedde mens det var slik møteaktivitet der.

Jeg avviste derfor de to sivile målene og var usikker på det tredje. Jeg forsøkte å få i gang en diskusjon om mulighetene for å avgrense aksjonen til et symbols mål, som for eksempel en statue av Theodor Herzl. De palestinske kameratene var ikke interessert i en slik politisk filosofisk og moralsk diskusjon. De visste at det uansett var jeg som måtte velge mål ved en eventuell ankomst til Israel. Derfor fikk jeg beskjed om at det måtte avgjøre dette selv.

Jeg skulle så reise tilbake til Norge, skaffe nytt pass uten arabiske viseringer og så reise til Israel i begynnelsen av juni, ca. fire uker senere. Da jeg den 5. mai skulle forlate Libanon med kurs for Norge, fant en kontrollør på flyplassen i Beirut ca. 750 gram sprengstoff skjult i permene på bøker jeg hadde i ryggsekken.

Dermed var aksjonen over for mitt vedkommende. (For litt mer, se her: http://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Gule#Reise_til_Libanon_og_fengselsdom og http://www.side3.no/article3091492.ece).

Var dette en terroraksjon? Neppe. For det første ble det aldri gjennomført noen voldshandling. Ingen ble rammet, såret eller drept. Det kan være greit å minne om akkurat det, når mange er så ivrige etter å fordømme meg som terrorist. For det andre var altså ikke målet for aksjonen bestemt – og jeg ønsket ikke å skade tilfeldige og uskyldige. Det innebærer at om jeg hadde gjennomført en aksjon og sikret at ingen ble skadet, ville det også være vanskelig å kalle det for en terroraksjon.

For hva er terror(isme)? Det finnes ingen entydige og omforente definisjoner. Men ordet innebærer å innjage skrekk, og å skape frykt, gjennom vold eller trusler om vold mot tilfeldige, uskyldige mennesker, for å oppnå et eller annet mål. Dette innebærer at hensikten med handlingen er avgjørende for å avgjøre det handler om terror eller ikke. For mye vold kan ha som utilsiktet hensikt å skape frykt. Men den mer detaljerte filosofiske og filologiske diskusjonen omkring terrorismedefinisjoner må gjennomføres et annet sted.

Ville jeg gjennomført aksjonen? Var jeg beredt til å reise tilbake til Midtøsten fra Norge etter en måned hjemme i fredelige Norge for å plassere en bombe i Israel? Ville jeg i så fall klart å finne et mål som garantert ikke ville ramme tilfeldige mennesker? Eller ville det blitt en aksjon som førte til skade og død? Og derfor kunne kalles terror?

Svaret på disse spørsmålene er at jeg ikke vet. Jeg visste heller ikke svaret da jeg reiste ut til flyplassen den 5. mai 1977. (Jeg er klar over mange ikke vil tro dette. De har allerede gjort seg opp en mening om meg og de innbiller seg de vet alt om min moral og handlinger og de spår om hva som ville ha skjedd ved en eventuell aksjon. Jeg kan ikke gjøre noe med folks fordommer og meningsløse skråsikkerhet om forhold de ikke har noen mulighet til å vite noe som helst om. Så hva folk tror og innbiller seg, får være deres sak.)

Så til Baldersheims spørsmål:

1.      Hva som gjorde at jeg mente at vold var svaret?

2.      Hva fikk meg senere på andre tanker?

3.      Hvordan var prosessen inn mot terrorhandling?

4.      Hvordan kom jeg videre?

1.      Frigjøringskamper omkring i verden har ofte hatt en militær komponent. Det er ikke i seg selv illegitimt å bruke vold. Norge har et militært forsvar, vi hadde «gutta på skauen» under krigen, og folkeretten anerkjenner folks rett til væpnet kamp mot kolonialisme og for nasjonal frigjøring. Denne retten har også palestinerne. For egen del var jeg blitt overbevist om at verdens reaksjonære krefter og imperialismen ikke lot seg nedkjempe gjennom bare politiske virkemidler, etter det USA-inspirerte og støttede kuppet i Chile i 1973. Etter tre-fire år med gjennomtenkning av min opprinnelige overbevisning om ikkevold og mulighetene for ikkevoldelig motstand mot imperialismen, endret jeg oppfatning til støtte for den 3. verdens væpnede kamp for uavhengighet. (For de som ikke er kjent med den daværende venstresidens vokabular knyttet til imperialisme, væpnet kamp, solidaritet osv., kan noe av dette være vanskelig å forstå i dag.) Med denne endrede holdningen da jeg kom til Libanon i 1977, var det ikke vanskelig å involvere seg i den palestinske kampen. Og i all militær kamp er det både legitimt rom for (etter folkeretten) og moralsk aksept for at uskyldige kan bli rammet – collateral damage. Men det er alltid et spørsmål om proporsjonalitet. Og om kampen forsøkes føres innenfor rammene av folkeretten.

2.      Det som fikk meg på andre tanker, var grundigere studier av den marxismen jeg hadde basert mine analyser og virkelighetsforståelse på. Jeg fant ut at det ikke var grunnlag for å bruke Marx’ teori om en kommunistisk produksjonsmåte (igjen noe som kanskje er vanskelig å forstå for folk i dag, men dette var avgjørende begrep for min videre politiske utvikling) til å begrunne klassekamp, antiimperialistisk kamp og kamp for sosialisme. Dette innebar en radikal omvurdering av marxismen (som jeg la bak meg) til fordel for en dypere forståelse av de økonomiske drivkreftene i samfunnet. Dermed åpent det seg et helt annet rom for se mulighetene for en fredelig overgang til en ikke-kapitalistisk samfunnsform. Videre ble det også mulig å se et rom for fredelig politikk innenfor kapitalismens rammer. Dette åpnet for meg et rom for å fokusere på politisk kamp for å styrke menneskerettigheter og demokrati i alle deler av verden. Dette ble derfor også et viktig fokusområde i min videre akademiske karriere – med vekt på problemstillinger som islam og politisk tenkning, islam og menneskerettigheter, spørsmål om hva utvikling er osv.

3.      Spørsmålet er besvart ved gjennomgangen ovenfor. Og det verken var eller er gitt at jeg var involvert i terror. Uten at dette forhindrer mange å mene det, men det sier vel mest om uklar (og politisk fordomsfull) begreps- og språkbruk.

4.      Jeg kom meg videre gjennom den prosessen som er beskrevet i svaret på spørsmål 2. Deretter «kom jeg meg videre» gjennom et mer klassisk politisk arbeid. En kort periode var jeg med i AUF-stud. (1983-84) og Arbeiderpartiets universitetslag ved UiB (passivt fram til 1991 – om jeg husker riktig). Siden har jeg vært mer aktivistisk og samfunnsdebatterende, for så å bli generalsekretær i Human-Etisk Forbund (2000-2005).

Har så dette noe med den typen terrorisme som Breivik har argumentert for i sitt «manifest» og som han har gjennomført? Selv om jeg er part i saken, tillater jeg meg å peke på at forskjellene – ikke minst i motivasjon og begrunnelse – er formidable.

Men uansett, jeg aksepterer at det finnes de som mener at bare det å tenke på å bruke vold i en politisk kamp er uakseptabelt. Det er et anstendig standpunkt fra pasifistisk hold. Men når personer som er varme tilhengere av NATO (som baserte seg på en doktrine om førstebruk av atomvåpen) og/eller er opptatt av Israels rett til å forsvare seg med alle midler, sier slikt, blir det rent hykleri.

Så får folk gjøre seg opp sin egen mening. Jeg er der hvor jeg går min egen vei og lar folk snakke. (Seui il tuo corso, e lascia dir le genti!)

Lars Gule

PS: Det kan sikkert sies mye mer, og kanskje har mange lesere spørsmål de ville stille, men jeg vil nok konsentrere debatten i tiden framover om Breiviks handling. Og hva som kan ha motivert den. Og om det er nødvendig å gjøre noe med debattklimaet for å hindre at noe slikt skjer på nytt. Osv. Så min sak får vi eventuelt komme tilbake til ved en senere anledning.

Svar
Kommentar #20

Tor-Olav Foss Baldersheim

78 innlegg  1168 kommentarer

Godt svar

Publisert rundt 6 år siden

Da lar jeg det som skjedde i Levanten ligge.

 

Svar
Kommentar #21

Martin Drange

125 innlegg  1114 kommentarer

Takk

Publisert rundt 6 år siden

Takk for at du delte din historie, Lars Gule, og at du svarte på denne tråden=) 

Svar
Kommentar #22

Tor Fagerhaug

48 innlegg  1778 kommentarer

Bra Lars

Publisert rundt 6 år siden

Takk Lars Gule for ditt ærlige og opplysende innlegg her. Jeg kan forstå deg i og med min egen alder, vi hadde en solidaritet som jeg på en måte savner idag. At noen ønsker å proffitere på din fortid syns jeg er litt historieløst. Ingen av oss som vokste opp på den tiden var likegyldige til det som skjedde i verden, vi var engasjerte og du "dreit på draget" som det heter. Uansett skal ingen ta fra deg din solidaritet med de undertrykte

Nå er det kanskje på tide at vi går videre og at vi som var engasjerte (kanskje ikke så mye som Lars Gule) kan få en legitimitet i debbatter. Det kan jo hende at vi som knuste vinduer på den amerikanske ambassaden under Viet Nam krigen hadde rett?

Svar
Kommentar #23

Bjørn David Bratlie

13 innlegg  4870 kommentarer

Oppgjør?

Publisert rundt 6 år siden

Jeg registrer en aksept for Gules svar hos noen av debattantene. Jeg mener Gules svar ikke er tilstrekkelig i lys av hva debatten egentlig dreier seg om.  Trådstarters spørsmål og Gules svar handler ikke bare om Gule. Det handler om et helt politisk miljø og tildels flere generasjoner med politikere. Grunnen til at Gules navn nevnes her er at han byr på seg selv i en langt større grad enn sine samtidige.  Denne situasjonen er etter min mening en verkebyll i samfunnet og vil være det til man har fått en "landsvik-oppgjør" med venstresiden i norsk politikk. Naturligvis ikke et juridisk oppgjør men et moralsk oppgjør. Jeg vil nevne noen få korte punkter.

Sitat fra Gule: Det som fikk meg på andre tanker, var grundigere studier av den marxismen jeg hadde basert mine analyser og virkelighetsforståelse på. Jeg fant ut at det ikke var grunnlag for å bruke Marx’ teori om en kommunistisk produksjonsmåte (igjen noe som kanskje er vanskelig å forstå for folk i dag, men dette var avgjørende begrep for min videre politiske utvikling) til å begrunne klassekamp, antiimperialistisk kamp og kamp for sosialisme. Dette innebar en radikal omvurdering av marxismen (som jeg la bak meg) til fordel for en dypere forståelse av de økonomiske drivkreftene i samfunnet.

Marxismen er død av gode grunner. Den er testet i omfattende politiske eksperimenter med uhyggelige resultater. Tallene på myrderier, nød, sult, slavarbeidere, rettsløshetene var godt kjent på -70tallet.  Problemet med Gules bortforklaring er jo nettopp at marxismene representerer en fordreid og forrykt forståelse av virkeligheten. Marxismens var en parallell til nettopp ABB virkelighetsoppfatning.  Med basis i sine forrykte ideer drepte ABB ca 70 mennesker. Med basis i marxismen ble det drept noe sånt som 1000.000 ganger fler. Av regimer som ble applaudert av det norske kommunistparti, AKP-ml og representanter langt inn i LO og arbeiderpartiet. Håkon Lie fikk rensket ut de fleste av dem, takk og pris.  Gule og hans  meningsfeller hadde nøyaktig samme vrengbilde av sine medmennesker, av den politiske virkelighet og vrengbilde av akseptable moralske virkemidler som ABB. Forskjellen var at mordene ikke ble begått på norsk jord.

Om moralsk ansvar: Gule oppsøkte selv en terroristorgansiasjon som foreslo og gjennomførte "Utøya-aksjoner".  Gule visste at organsiasjonen gjennomført ønskede drap på uskyldige sivile. Hann visste og sier selv at organisjasonen ikke var interessert i etiske refleksjoner rundt bruk av virkemidler.  Likefullt var det eksplosiver i Gules ryggsekk.  Hadde ABB hatt noen venner i på Utøya med dynamitt i ryggsekken skulle det vanskelig bortforklares. 

I kjølvannet av Utøy-tragedien ser det ut til frontene i debatt-klimaet ikke har blitt mildere.  En mulig løsning er at det foretas et moralsk landsvik-oppgjør med venstresidens aksept av terror og lefling med terror-regimer.  Dette gjelder helt fra Einar Gerhardsen tid som styremedlem i kommunistene ungdomsparti.  Kommunistene i Norge var intet annet enn en avart av verdens øvrige kommunstpartier hvilket ikke var noe annet forskrudde personer av ABB karakter.  Vitenskapelig statistikk viser det med høyeste grad av nøyaktighet.

Jeg tror fremtidens debatter hadde blitt  blitt mer fruktbare dersom Gule og mange andre innen politikkens venstreside hadde innrømmet å tatt feil. At desverre jeg tok feil, marxismen og dens ideologi var feil. Jeg valgte feil venner og organisasjoner. Jeg mistet etisk fotfeste og applauderte regimer og ledere som var onde. Jeg angrer på ting jeg har gjort og gitt kreditt til som viste edre vurderingsevne enn han selv.    Kommer det noen gang, frivillig?

 

 

 

 

 

 

Svar
Kommentar #24

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

Mine sympatier lå hos den libanesiske venstresiden og særlig hos de palestinske gruppene de var alliert med

Tenk om du hadde landet i Israel og møtt venstresiden der, er du klar for å møte dem?

Fred blir bare til gjennom dialog med respekt.

Svar
Kommentar #25

Arnt Thyve

17 innlegg  1301 kommentarer

Godt svart, Gule

Publisert rundt 6 år siden

Dette er et godt og utfyllende svar på et spørsmål du kunne avslått å svare på om du ville. La oss nå slutte å bruke denne gamle hendelsen mot Gule. Selv om vi til tider er veldig uenig, synes jeg det er å slå under beltestedet å trekke fram denne gamle historien. Jeg har visst om dette i flere år, men har ikke funnet naturlig å ta det fram i debatter om det ikke allerede var en del av debatten. Det var interessant å lese, og forhåpentligvis et punktum for denne saken.

Hvis Gule hadde vært en skikkelig terrorist, og om han hadde blitt kristen, er det ingen som hadde brukt hans gamle "synder" imot ham. Ikke om han hadde vært ansvarlig for mye død og ødeleggelse en gang. Vi hadde feiret at det hadde blitt endring i livet. La oss også være såpass rause at vi ser at man kan ha en positiv endring i livet uten at endringen går mot å bli kristen.

Ellers vil jeg også berømme Gule for edruelige og balanserte kommentarer i forbindelse med de siste dagers tragiske hendelser.

Svar
Kommentar #26

Bjørn David Bratlie

13 innlegg  4870 kommentarer

Ikke om Gule

Publisert rundt 6 år siden
Arnt Thyve. Gå til den siterte teksten.

Selv om vi til tider er veldig uenig, synes jeg det er å slå under beltestedet å trekke fram denne gamle historien.

Hei Thyve

Jeg mener denne saken handler ikke om Gule.  Desverre har Gule-saken blitt en symbolsak med lett gjenkjennelighet.  Hvor stor forskjell er det på å utføre et drap og å applaudere et drap fordi man ikke har et våpen forhånden?  Problemet er at vi idag har en rekke fremtredende samfunns-debattanter som har en fortid som Gule, bare at tilfeldigvis ikke hadde dynamitt i ryggsekken.  Deres forkvaklede virkelighetsoppfatning, politiske virkemidler osv. via marxismen  sto ikke tilbake for den galskap ABB gir uttrykk for. Nå er marxismen mer eller mindre død men ingen er villig til å analysere hvorfor et helt kontinent mistet moralsk fotfeste slik vi har sett et enkelteksempel i disse dager.  Det er her Gule og mange andre på venstresiden feiler.  Når jeg ser på debattsidene i landsdekkende medier for øyeblikket kan det se ut som om ABB har vunnet første runde.  Samfunnet er splittet, motsetningene sterkere enn før og ideen om demokrati og ytringsfrihet blir mer diffust i alt føleriet. Man har fått en syndebukk som brukes for det den er verdt for å sine meningsmotstandere til å tie.  Sist ute er ideen om Stiklestad som et multirelgiøst senter.  Agendaen er allerede satt. Motstanderne er i sjakk matt uansett hva de sier.  Dette til tross for at det som kjennetegner alle de med politiske drømmerier og virkelighetsflukt på linje med ABB var gudløse og ateistiske.

Svar
Kommentar #27

Henry Østhassel

7 innlegg  117 kommentarer

Medlem av AUF?

Publisert rundt 6 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

Deretter «kom jeg meg videre» gjennom et mer klassisk politisk arbeid. En kort periode var jeg med i AUF-stud. (1983-84) og Arbeiderpartiets universitetslag ved UiB (passivt fram til 1991 – om jeg husker riktig). Siden har jeg vært mer aktivistisk og samfunnsdebatterende, for så å bli generalsekretær i Human-Etisk Forbund (2000-2005).

At venstresiden søker politisk gevinst av slike ufattelige tragedier som terroraksjonen i Oslo og massakren på Utøya ved å tillegge andre partier meninger og holdninger de ikke har er helt forkastelig. Petter Nomes groteske beskyldninger mot FrP og Siv Jensen viser hvor farlig ut av kurs slike tragiske hendelser kan føre oss.

Når det nå kommer frem at Lars Gule var medlem AUF og Arbeiderpartiets universitetslag ved UiB etter at hans "terroraksjoner" og terroristforbindelser var offentlig kjent - er det ubegripelig at venstresiden fråtser i at Breivik var medlem i FrpU før noen ante noe om hans terrorplaner. Dette viser venstresidens uhyggelige hykleri.

Svar
Kommentar #28

Henry Østhassel

7 innlegg  117 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.

En mulig løsning er at det foretas et moralsk landsvik-oppgjør med venstresidens aksept av terror og lefling med terror-regimer.

Veldig bra skrevet Bjørn David.

Et annet paradoks er at denne forskrudde massemorderen Anders Behring Breivik utførte jo bare det AKP`ml (nå Rødt) og Gerd Liv Valla ville gjøre på 70 og 80 tallet – nemlig væpnet blodig revolusjon. Hvorfor er der ingen som har tatt oppgjør med Valla, AKP`ml og Rødt? I stedet ble forlate meg Valla politisk rådgiver for statsminister Gro Harlem Brundtland, deretter ble hun justisminister og til slutt LO leder. Forstå det den som kan?!? I mine øyne ville det være omtrent like vanvittig å ansette Anders Behring Breivik i disse stillingene etter endt soning, om han noen gang slipper fri. Var Vallas og AKP`ml «sine forskrudde manifester» om blodig revolusjon bedre enn det forskrudde manifestet til Anders Behring Breivik om revolusjon?

Er enig i at det foretas et moralsk landsvik-oppgjør med venstresidens årtiders aksept av terror og lefling med terror-regimer.

Svar
Kommentar #29

Knut Nygaard

483 innlegg  6700 kommentarer

"Terrorist Lars Gule"

Publisert rundt 6 år siden

er tittelen på en artikkel i Religious Watch - trolig et organ for Scientolog-kirken - som ikke er større enn at jeg legger den inn i sin helhet:

"Terrorist Lars Gule

An interesting story appeared on Usenet regarding Lars Gule, an associate of Andreas Heldal-Lund.

In 1977 Lars Gule embarked on a mission to bomb a hotel where certain Israeli citizens were scheduled to meet. His mission was foiled by Lebanese Customs officials who caught Gule attempting to board a flight with 800 grams of explosives in his possession. Gule was convicted, sentenced to prison, and labeled “Norway’s first international terrorist. ”

When caught by Customs officials in Lebanon, Gule at first lied and claimed that he was not aware that he was carrying the explosives found hidden inside some books in his luggage. He claimed that he was given the books by some people he had met in Beirut. Only after his arrest did Gule confess to the truth.

Gule admitted to having spent 15 to 20 hours being trained by a terrorist organization on weaponry and sabotage tactics in preparation for this mission. The organization purportedly asked Gule to carry out the task as a “propaganda-action” to mark the 10-year anniversary of the 1967 war. They informed him that the target of the action was a hotel used as a conference center and meeting place by certain Israelis.

When interviewed afterwards, Gule said he was chosen for the operation because it was easier for an apparent European tourist to smuggle explosives across the border and confessed to being fully aware of the purpose of his mission. Gule added that it was up to him to see how well he could place the bomb, however the most important objective was to create an explosion. Gule stated that he did not regret participating in the planned terrorist act. He said that, while he once believed that it was possible to create a societal revolt without violence, he now believed that the use of weapons is needed in order to cure injustices because no one gives up his rights without a fight.

Although the crime Gule committed also violated Norwegian law, Norway chose not to prosecute Gule upon his return because he had already served out a sentence in Lebanon. Gule did not appear repentant or grateful. At the time he commented that he had very little respect for the Norwegian legal system and didn’t care what action they took so long as it didn’t result in his having to spend time in prison.

Lars Gule currently writes about terrorism. In an article headlined “What creates terrorists? Can terrorism be fought? ” Gule asserts that it is the motivation behind an act that decides if it should be labelled as terrorism.

This is not a surprising position for a convicted terrorist to take. Gule appears to have developed reasoning elastic enough to make his past crime more palatable to his followers."

Har skjønt det slik at det er en del kommentarer på at Gule, som blir nasjonalt og internasjonalt vurdert til å være Norges første terrorist har en så synlig og aktiv rolle i kommentator- og ekspertrollen knyttet til terroristen av 22.07 med annet tankegods, men og med terrorens agenda - i denne artikkelen er sluttkommentaren at Gule synes å ha utviklet en forståelse elastisk nok til å gjøre hans tidligere lovbrudd mer tiltalende for sine tilhengere.

Svar
Kommentar #30

Oddbjørn Johannessen

149 innlegg  12144 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.

Har skjønt det slik at det er en del kommentarer på at Gule, som blir nasjonalt og internasjonalt vurdert til å være Norges første terrorist har en så synlig og aktiv rolle i kommentator- og ekspertrollen knyttet til terroristen av 22.07

Men Nygaard, da!  Hvor mange ganger skal denne saken tygges her i VD?  Gule har jo allerede svart på dette - også i denne tråden.

Svar
Kommentar #31

Knut Nygaard

483 innlegg  6700 kommentarer

Oddbjørn

Publisert rundt 6 år siden

Tenkte kanskje Gule ikke hadde Religious Watch på terrorlisten sin -  i tillegg vil han få muighet til å linke seg til og selv kommentere innholdet i omtalen - som  jo tyder på - at en gang terrorist - alltid terrorist.

Ellers er jeg enig med deg i at Gule har gjort mer enn forventet i forhold til å forklare seg på forespørsel på vd.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Daniel Krussand kommenterte på
Islamsk terror er ikke dementert.
2 minutter siden / 179 visninger
Sten André Fagermo kommenterte på
Feelgood-kirken
2 minutter siden / 260 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Nakne keisere, hele gjengen
6 minutter siden / 803 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Islamsk terror er ikke dementert.
13 minutter siden / 179 visninger
Sten André Fagermo kommenterte på
Beina på jorda
rundt 1 time siden / 151 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Islamsk terror er ikke dementert.
rundt 1 time siden / 179 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 1 time siden / 260 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 2 timer siden / 260 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 2 timer siden / 260 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 2 timer siden / 260 visninger
Les flere