Kommentar

Vern mot vold

Nordahl Griegs «Til ungdommen» er i lang tid blitt omtalt som utdatert. I disse dager viser diktet sin slitestyrke.

I Oslo domkirke under den minneverdige gudstjenesten i går – preget av sorgen og håpet – lød sangen sterkt: «Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd.» Nordahl Griegs dikt «Til ungdommen», skrevet i 1936 i dyp uro over utviklingen som ledet fram mot den annen verdenskrig, vil i vår historie bli husket ikke bare i forbindelse med krigen, mens også med fredag 22. juli 2011 og massakrene på Utøya av nesten 100 AUF'ere.

Noen vil si at de grufulle drapene viser at troen på livet og menneskets verd nettopp denne fredagen viste seg ikke å representerer noe vern mot vold. Men når Nordahl Griegs tekst stadig oppleves som aktuell og meningsfull, er det fordi den er bærer av et håp, håpet om at troen på livet i det lange løp skal overvinne volden.

Slik sett er dette en protestvise som har likhetstrekk med salmen «Deilig er jorden», en salme vi synger selv om den til tider kan virke utdatert på grunn av lidelsen og ondskapen vi ser rundt oss. Like fullt bærer den i seg håpet om at en dag skal jorden fremstå like god og vakker som Gud skapte den.

Det er langt fra høystemt tale og tomme ord når mange i vårt folk i dagene som kommer vil gjenta som et ekko fra Domkirken: «Dette er løftet vårt fra bror til bror: vi vil bli gode mot menskenes jord. Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen som om vi bar et barn varsomt på armen!»

I dette løftet ligger et umistelig håp.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar