Hogne Øian

22

Uetisk om raseblanding og raseidentiteter

Publisert: 20. jul 2011

Her på Verdidebatt har Anfindsen erklært sommerferie når det gjelder utlegningene om sin rasistiske ideologi, som han jo mener er belagt med vitenskapelige «sannheter» og dermed hevet over moralske vurderinger. Som feriesyssel har han i stedet gitt seg i kast med obskure teologiske krumspring. Her tar han til orde for en kristendom formet i den hvite nasjonalismens bilde. På sin egen nettside har han ikke desto mindre presentert oss for det han selv forstår som et eksempel på unngåelige følger av et såkalt raseblandet samfunn. Dette impliserer jo at idealet for ham er et «raserent» samfunn. 

I følge flere aviserhar nemlig en mann av afrikansk herskomst under en togtur mellom Bergen og Oslo vært voldelig og ropt at hvite hater svarte og at han selv hater hvite. Et slikt enkeltstående tilfellet vil de fleste av oss sette i en en psykologiserende og sosial kontekst. For Anfindsens passer imidlertid hendelsen som hånd i den raseideologiske hansken. Han er så sterk i sin tro at slike eksempler for ham uten blygsel kan generaliseres til noe allmenngyldig. Anfindsen tar åpenbart for gitt at denne togpassasjerens handlinger enten er resultat av hans «rase» eller av at rasisme og vold i seg selv oppstår som resultat av samhandling mellom folk av ulike raser.

Nå kunne det selvfølgelig tenkes at hendelsen er et enkeltstående tilfelle, og ikke noe som vi i allminnelighet kan vente oss hver gang vi møter en svart mann. I det hele forekommer det sjelden at folk slår og sparker konduktører og passasjerer. Riktignok har jeg selv ved en anledning bivånet et lignende opptrinn. Det var en hvit man som ropte rasistiske skjellsord og slo løs på en billettkontrollør av pakistansk opprinnelse. Mannen var åpenbart ute av balanse, og selv Anfindsen ville muligens ha tydd til sosiale og psykologiske forklaringer på mannens atferd. Hendelsen ble forøvrig i dette tilfellet ikke rapporter i media.  

Uten mer informasjon om hendelsen Anfindsen refererer til, bør vi ikke se bort fra at det dreier seg om et hardt presset individ som var ute av balanse. Afrikanere flest er ikke rasister, like lite som europeere er det. Likevel ligger det en viktig forskjell at identitet som svart fortsatt er nært knyttet til forestillinger om noe mindreverdig og medfører i mange tilfeller erfaringer av diskriminering og underlegenhet. Det siste svekkes ganske sikkert ikke av den raseideologien Anfindsen har gjort seg til talsmann for her til lands.  

Det er heller ikke til å komme forbi at de aller fleste av afrikansk herkomst bærer slaveriets og/eller kolonialismens undertrykking med seg i sin selvforståelse, enten de vil eller ei. Folk av afrikansk herkomst som befinner seg i europeiske land som Norge lever dessutren ofte et liv preget av sosial marginalisering og i ikke rent få tilfeller av desperasjon. Disse personenes negative erfaringene blir forståelig nok (for mange) lett tolket inn i de historisk skapte motsetningene mellom svarte og hvite som lenge har preget de betingelser afrikanere og afroamerikanere har levd under. For Anfindsen er imidlertid den aktuelle afrikaneren ikke først og fremst en person med en bestemt individuell historie. Han er ikke mer enn en represenant for en genetisk betinget rase som omslutter og bestemmer individers egenskaper.  

Dette eksemplet faller dessverre fint inn i et mønster man kan se i måten Anfindsen argumenterer for sin raseideologi og hvite nasjonalisme på. Her sikter jeg til at han gjentatte ganger gir uttrykk for standpunkter som avslører en mangel på vilje eller evne (velg selv) til å forstå noe som helst i lys av historiske forhold. Et eksempel på det siste finner vi når han for en tid tilbake, med henvisning til en eller annen obskur høyreradikal blogg i USA, brukte Detroit som et eksempel på hvor galt det angivelig kan gå når svarte og hvite deler territorie.  

Men hva vet egentlig Anfindsen om byen Detroit? Kjenner han egentlig til byens historie, og hva denne har å si for de forholdene folk lever under i dagens Detroit? Mener han virkelig at problemene byens befolkning står ovenfor ikke kan forstås gjennom ta i betraktning slaveriet og rasegregeringens historie, dagens rasediskriminering og klasseforskjeller, samt konsekvensene som nedbyggingen av bilindustrien har medført seg?  

I det hele kan det virke som Anfindsen mener det meste av perspektivforvregninger er tillat så lenge hensikten er å underbygge sine tvilsomme påstander om at identiteter som tar utgangspunkt i etniske skillelinjer eller forestillinger om raseforskjeller i virkeligheten er genetisk betinget. Som jeg har kommentert tidligere, siterte han for ikke lange siden på en lite etterrettlig måte fra en artikkel skrevet av Nola Grace Gaardmand, journalist i den danske avisen Information. Avisartiklen handlet primært om noen bestemte utslag av den utbytting, undertrykking og diskriminering den afroamerikanske befolkningen i USA har vært utsatt for gjennom historien. Samtidig viser den til hvordan det sakte men sikkert har blitt utviklet måter som gjør det mulig for afroamerikanere å være stolte av ytre tegn på sitt opphav, som f.eks. håret.

Disse aspektene hopper Anfindsens glatt over. I stedet gjengir han bare følgende fra Gaaands artikkel: «Vi er begge barn av en hvit og en svart forelder, men da [min gudmor Sheila] som spedbarn ble adoptert bort, var det til en svart familie. Noe annet var utenkelig i 1950-tallets USA. Her lærte hun å være bevisst om og stolt av fargen sin. I dag har Sheila alltid Ebony Magazine liggende på sofabordet, og når hun skal krysse av i offisielle papirer om hun er 'mixed race' eller 'black', setter hun kryss ved det siste. Sheila er bevisst rasen sin og bevisst afrohåret sitt».

Anfindsen tror øynesynlig at dette sitatet underbygger hans teori om raser og etnisk nepotisme. Som jeg påpekte i min tidligere kommentar til dette, underslår han at Gaardmand hovedanliggende var å understreke noen konsekvenser av at afroamerikanske identiteter første rekke er et produkt av rasismen og undertrykkelsen som denne befolkningen har levd med. En del av denne rasismen holder for øvrig Anfindsens raseteoretiske helt Satoshi Kanazawa etter beste evne i hevd. Dette gjor han også på en måte som er direkte relevant når det gjelder tematikken i Gaardmands artikkel: For ikke lenge siden påberopte nemlig Kanazawa seg å være i besittelse av kunnskap som ”dokumenterer” at svarte kvinner ”objektiv” sett er mindre attraktive enn andre.

Dersom man vil, kan Gaarmands artikkel Det er grimt, forkert og medfødt (Information 3. juni 2011) fortsatt leses i sin helhet. Da vil man se at innholdet i artikkelen rent faktisk går fullstendig på tvers av Anfindsens tese om at rasemessig eller etnisk identitet er genetisk betinget, og derav følgende slutning at det har lite eller ingenting med historiske og politiske prosesser å gjøre. Stoltheten over afrohåret er politisk – og ikke genetisk – betinget. Dette er et av journalistens hovedpoeng.

Man kan selvfølgelig stille seg det spørsmålet om Anfindsen rent faktisk er i stand til å forstå innholdet i avisartiklen han referer til? Det har jeg svært vondt for å tro er tilfellet. Derfor må konklusjonen for det første bli at han bruker Gaarmands artikkel på måte som vitner om en uetisk mangel på respekt for den afroamerikanske befolkningens historie. Å ha en identitet som afroamerikaner eller afrikaner er i stor grad et unngåelig produkt av måten svarte har vært undertrykt og diskriminert på. For det andre savner jeg fortsatt en begrunnelse, som jeg lenge har etterlyst fra Anfindsen side, for hvorfor han mener at raseidentiteter ikke er resultat av historiske og politiske prosesser.

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Are Karlsen

9 innlegg  4205 kommentarer

Ydmykelse

Publisert rundt 8 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

Dessverre, Arnesen. Jeg ble ikke noe klokere. Jeg spør om du tar avstand fra terrorangrepet på AUF.

Dette er en skammelig ydmykelse av en meningsmotstander. Den som har lest Arnesens siste innlegg, har ikke kunnet unngå å forstå at han i likhet med 100 % av alle nordmenn tar avstand fra denne ugjerningen.

Jeg tenker at det i all politikk er forskjell på politiske mål og de virkemidler man er villig til å bruke for å oppnå dem. I vårt samfunn har det i stor grad vært konsensus om demokratiske virkemidler, selv om det både på venstresiden og høyresiden har vært ekstremistiske miljøer som har vært villig til å bruke vold som politisk virkemiddel.

Derfor er det et tankekors at det venstreorienterte miljøet Blitz med sine antidemokratiske virkemidler, i så stor grad blir tålt av etablissementet.

Den ettertanke vi nå behøver, bør også inkludere en vurdering av hvordan samfunnet behandler de som er sterkt bekymret for venstresidens dominans i samfunnutviklingen.

Kommentar #52

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Are Karlsen. Gå til den siterte teksten.

Den ettertanke vi nå behøver, bør også inkludere en vurdering av hvordan samfunnet behandler de som er sterkt bekymret for venstresidens dominans i samfunnutviklingen.

Personlig er jeg veldig lettet over å se at flere tar til orde mot denne styggedommen som presenteres, her ført i pennen av Kristiansen. Også i en annen tråd, gjør samme mann seg til dommer over Anfindsens holdninger til drapene bl.a i denne kommentaren (m.fl.) Skammelig oppførsel!

Kommentar #53

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Lene Bernsen. Gå til den siterte teksten.

vi har ikke råd til å la mennesker gå rundt med dårlige selvbilder.

Her topper nok unge kvinner fortsatt, så dette med dårlige selvbilder er et generelt problem, ikke bare et gutteproblem.

Men det er størst sjans for at gutter agerer sin frustrasjon utover, slik at de lar sin usikkerhet gå utover andre. Jenter har mer en tendens til å bli selvdestruktive.

Ingen av delene er uansett bra for samfunnet. Og mennsker som er selvdestruktive vil jo også ødelegge for mennesker rundt seg.

Jeg tror at vi generelt bør dytte inn langt flere midler blant barn og unge for å forebygge problemer på et tidlig stadie. Og jeg tror ting som egenverd, grensesetting (også lære seg å respektere andre sine grenser), gjensidig respekt, åpenhet om fysiske og psykiske problemer, osv, er ting som gjerne kunne vært et eget fag i skolen.

Ikke alle foreldre strekker til på disse tingene. Og i noen familier så kan det være at foreldrene kanskje sliter på et vis også. Og lett tilgjengelig hjelp for barn og ungdom som opplever problemer mht nær familie (ofte foreldre) burde kommet mer på banen. Man vet det finnes hjelpetelefoner. Men et bredere tilbud, med mer helt konkret (og kanskje praktisk) hjelp, burde vært til stede. Samt langt mer åpenhet om også slike problemer. For det er fortsatt svært flaut og forbundet med tabuer å ha problemer hjemme. Og barn og unge har en tendens til å strekke seg alt for langt for å skjule slike problemer og å skåne sine foreldre.

Kommentar #54

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.

Ikke alle foreldre strekker til på disse tingene. Og i noen familier så kan det være at foreldrene kanskje sliter på et vis også

Jeg må jo bare innrømme at jeg opprøres sterkt over å høre drapsmannens far i et intervju med TV2 uttale at han skulle ønske sønnen hadde tatt sitt eget liv. Jo, jeg kan forstå fortvilelsen en far kan føle, men han må ta på seg deler av ansvaret for podens oppfostring. Og den har garantert hatt innvirkning på det som har hendt. At han ikke har hatt kontakt med gutten sin siden 1995 sier ganske mye.

Så ja - det er definitivt mange som aldri skulle tatt på seg det ansvaret å være foreldre og veiledere for unge mennesker!

Kommentar #55

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Jeg klarer ikke helt å se for meg hva journalister skulle ringe å spørre deg om. Sitter du inne med kunnskap som har offentlig interesse i forbindelse med tragedien i Oslo og på Utøya?

Mvh Lars

Dette er et morsomt spørsmål, Lars. Mens Google oppdaterer fortløpende på ytringer fra personer i media har de ikke offentligjort noen ytring gjennom journalister de siste ukene mht Anfindsen. Siste anførsel er fra 9. mai i år. Men seffli, journalister kan ringe til alle døgnets tider, det er klart.

Kommentar #56

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

mot denne styggedommen som presenteres, her ført i pennen av Kristiansen

Lev som du forventer av andre!

Kommentar #57

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Lene Bernsen. Gå til den siterte teksten.

Lev som du forventer av andre!

Det var en litt kryptisk befaling fra din side, vel? Jeg har heldigvis enda tilgode å tillegge mine medmennesker holdninger som tilsier at de synes siste dagers hendelser er helt ok. Slik Kristiansen synes å gjøre med et par av sine motdebattanter.

Men jeg venter ikke at alle greier å holde oversikten i alt dette mylderet av ytringer. Det greier nok ingen. Da er det lett å feiltolke og dermed dra slutninger på feil grunnlag.

Ikke la deg lede av dem du oppfatter som sterke her, Lene!

Kommentar #58

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

kke la deg lede av dem du oppfatter som sterke her, Lene!

Det skal jeg ikke : ) 

Ha en finfin dag, ta godt vare på deg selv oppi alt dette Sissel.

Kommentar #59

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

FYI

Publisert rundt 8 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

Dette er et morsomt spørsmål, Lars. Mens Google oppdaterer fortløpende på ytringer fra personer i media har de ikke offentligjort noen ytring gjennom journalister de siste ukene mht Anfindsen. Siste anførsel er fra 9. mai i år. Men seffli, journalister kan ringe til alle døgnets tider, det er klart.

Inspirert av anonym blogger. En anonym norsk blogger ser ut til å ha vært en viktig ideologisk inspirasjon for den nå terrorsiktede Anders Behring Breivik. Viktig inspirator kaller Breivik «voldelig psykopat». (VG Nett) Fjordman, som er en av Anders Behring Breiviks store inspirasjonskilder, tar sterk avstand fra terroristen. Dette er terroristens store politiske forbilde. Anders Behring Breivik (32) hyllet den mystiske bloggeren Fjordman i sitt terrormanifest. Inspirert av islamhatende blogger fra Trøndelag. Terrorsiktede Anders Behring Breivik er en stor tilhenger av den anonyme bloggeren «Fjordman».
Kommentar #60

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Hva er det han forsøker å si?

Kommentar #61

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

Hva er det han forsøker å si?

I hans hode er det logikk i det. Ikke bry deg mer Njål, familien hans tar nok ansvar. Han virker så ensom og kryptisk på meg. Gule har snudd helt om og er et 100% menneske nå. Njål, jeg orker ikke å se deg utsette deg for et slikt menneske, være så snill stol på at det er mange med god kompetanse nå som jobber.

http://www.youtube.com/watch?v=tP5DZLa1xZw&feature=related

Anfindsen ingen er ute etter deg, bare slapp av. Det er ikke din feil folk presser om det er noe de ikke forstår. Alle er vi like viktige, du og!

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 3421 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
28 dager siden / 2459 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
16 dager siden / 2457 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
rundt 1 måned siden / 2369 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1833 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
13 dager siden / 1667 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
29 dager siden / 1511 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
10 dager siden / 1405 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere