Ingebjørg Dahl Sem

1

Oppgradering?

På ungdomsfestivalen til Oase, får deltagerne spørsmål om de vil oppgraderes fra nummer to-kristen til nummer en-kristen! Taleren fikk tilbud om oppgradering en gang han satt inneklemt i et flysete og tok imot tilbudet med takk. Selvsagt.

Publisert: 17. jul 2011

"På første klasse vart eg behandla heilt annleis", sier han. Tenk det! På første klasse er det tilgang på all mulig service, VIP-lounge, vin og margfulle retter. Poenget er bare at dette gjelder ikke for alle. Det er ytterst få som opplever å bli oppgradert til første klasse på fly.

Kan dette bildet av de tre stolene funke for tenåringer? Stol en: for oppgraderte kristne. Stol to: for andre kristne. Stol tre: for folk fra andre religioner. I min ungdom ble uttrykket "gullkristne" brukt om de som var meget sterke og rette i troen, men jeg trodde vi var ferdige med den slags rangering nå.

Oppgradering er ifølge lederen  for TenOase et annet uttrykk for helliggjørelse, og taleren er ganske så raus med tilbudet: "Eg vil oppgradere folk", sier han. I min enfoldighet trodde jeg det var Gud som stod for "oppgraderingen", men han trenger tydeligvis hjelp med markedsføringen.

"Frykta di skal forsvinne", lover taleren. Du skal elske deg sjølv, du skal bli ein gigant. Har du lyst til det? Wooaahhhoo!"

Hvor ble det forresten av de på stol tre?

Ingebjørg Dahl Sem

 

 

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

191 innlegg  13478 kommentarer

Er det mulig å "dumpe" også?

Publisert over 8 år siden
Ingebjørg Dahl Sem. Gå til den siterte teksten.

På ungdomsfestivalen til Oase, får deltagerne spørsmål om de vil oppgraderes fra nummer to-kristen til nummer en-kristen!

Tankevekkende innlegg.  Det siterte burde få det til å skurre i enhver "normal" kristens ører!  Og det må jo være tillatt å spørre:  Går det an å ble degradert også - å rett og slett "dumpe", som det het i gamle dager?

Kommentar #2

Anders Torvill Bjorvand

6 innlegg  29 kommentarer

Vær forsiktige med å kommentere npe dere ikke har hørt :-)

Publisert over 8 år siden

Det synes som om denne tråden er opprettet med basis i en sak i avisen Vårt Land. Vær derfor forsiktige med antagelsene om hva Leif Hetland skal ha sagt og ikke ha sagt - kildene til unøyaktighet er stor - for å si det mildt!

Jeg må også erkjenne at jeg ikke var tilstede på det nevnte møtet, men jeg hørte Leif Hetland i flere andre møter i forrige uke, og kjenner ikke igjen Vårt Lands formidling. Ordet "oppgradering" er kanskje ikke kulturelt sett det beste valget ift mulige misforståelser, men det Leif Hetland snakker om er en oppgradering av vår identitet og en oppgradering av vår verdi. Leif ønsker å hjelpe mennesker til å se at de er Guds barn - og dermed sønner og døtrer av Gud - himmelens og jordens hersker. Han ønsker også å få oss til å forstå at vi er ønsket og elsket av Gud. Alt dette er basale bibelske sannheter, men janteloven synes å ha flyttet disse sannhetene ut av både hjertet og hodet på oss nordmenn. Når vi begynner å forstå at Gud er glad i oss og at vi er ønsket kan mennesker rette ryggen og se fremover og vandre i en god gammeldags helliggjørelse som ikke preges av skyld og skam som vi har sett for mye av i vår historie.

Ordet "oppgradering" gjør selvsagt at man raskt penser tanken inn på herlighetsteologi, men det JEG hørte i løpet av tre møter samt personlige samtaler med Leif Hetland i forrige uke var IKKE herlighetsteologi.

Kommentar #3

Anders Larsen

0 innlegg  75 kommentarer

A-kristne og B-kristne

Publisert over 8 år siden

Eg vart for ein del år sidan overtala av ein karismatisk studiekamerat til å bli med på eit møte i ei menighet i Bergen. Mykje hoiing og skriking, lovsangen var ålreit, men andeleg føde var det lite av. I pausen kom eg i prat med ein kar som verka hyggjeleg å prata med, men då han spurde om kva menighet eg sjølv tilhøyrde, snudde hyggja brått. Ettersom eg tilhøyrde eit evangelisk luthersk menighetsorganisasjon var eg ein dårleg kristen sidan eg tilhøyrde eit så "konservativt" og "stivt" kyrkjesamfunn. Fordommar det aller meste då, men ikkje om han gav seg: Eg var annanrangs og ein dårleg kristen.

Eg gav opp og lot han berre halda på...

I ettertid har eg snakka med andre kristne som har møtt akkuratt same haldninga i frå slike karismatiske miljø. Det freistar meg såleis ikkje å gå på fleire slike møte. Eg står trygt der eg står og trur neppe at Gud ser etter menighetstilknytning når han kallar sine.

Kommentar #4

Anders Torvill Bjorvand

6 innlegg  29 kommentarer

Det var ikke dette det dreide seg om

Publisert over 8 år siden

Hei Anders Larsen,

leit å høre at du har opplevd å bli behandlet slik. Vi kristne bør stå sammen. Men husk at selv om du kom i prat med en person som hadde disse holdningene, så betyr jo ikke nødvendigvis det at disse holdningen var representative i menigheten som du besøkte.

Når det gjelder utgangspunktet for denne tråden, så var det IKKE et A-lag og B-lag av kristne som ble forkynt av Leif Hetland. Han ga derimot en positiv invitasjon til å bli fylt av Ånden - en oppfordring som er sterkt bibelsk og som man vil finne igjen i både liv og lære i alle kjente kirkesamfunn, men som vårt eget liv viser oss at man stadig må minnes om på nytt. Det var også aspekter av forkynnelsen om "oppgradering" som nærmet seg Bibelens begreper om varm eller lunken kristen, og det er en forkynnelse som spesielt den lutherske tradisjonen i Norge har vektlagt sterkt i århundrer. Det må gå an å snakke om hvordan man går kristen-veien uten at man beskyldes for A- og B-lag.

Kommentar #5

Anders Larsen

0 innlegg  75 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Anders Torvill Bjorvand. Gå til den siterte teksten.

husk at selv om du kom i prat med en person som hadde disse holdningene, så betyr jo ikke nødvendigvis det at disse holdningen var representative

Var det eit eingangstilfelle frå ein person er det ikkje representativt, nei. Men, som eg forsøkte å tydeleggjera med å skrive det i eige avsnitt: Når fleire står attende med same haldninga, kan ein gå ut ifrå at det er meir eit fenomen, enn eit simpelt eingangstilfelle.

Kommentar #6

Anders Larsen

0 innlegg  75 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Anders Torvill Bjorvand. Gå til den siterte teksten.

Han ga derimot en positiv invitasjon til å bli fylt av Ånden - en oppfordring som er sterkt bibelsk og som man vil finne igjen i både liv og lære i alle kjente kirkesamfunn, men som vårt eget liv viser oss at man stadig må minnes om på nytt.

Den Heilage Ande fekk eg i dåpen og den har vore med meg sidan og vist veg. Kvifor karismatiske kristne spring lekk som ei sil heile tida, må andre forklara.

En lunken kristen er ein som lever eit dobbeltliv, ein som lever sitt gamle liv utan at evangeliet får konsekvensar. Å vere ein varm eller lunken kristen har ikkje noko med å gjere om ein ravar i andeleg fylla som ein lattergal, eller ikkje.

Kommentar #7

Anders Torvill Bjorvand

6 innlegg  29 kommentarer

Den Hellige Ånd er en person

Publisert over 8 år siden
Anders Larsen. Gå til den siterte teksten.

Den Heilage Ande fekk eg i dåpen og den har vore med meg sidan og vist veg. Kvifor karismatiske kristne

Den Hellige Ånd er en person, og det er han som skaper troen i oss. Det er derfor ikke mulig å være en kristen uten å ha Den Hellige Ånd i seg. Samtidig er det slik at siden DHÅ er en person, så snakker vi her om en relasjon. Vi kan velge å gi denne personen mer eller mindre innflytelse i våre liv, og dette vil igjen gi mer eller mindre av Åndens frukter i våre liv. Å bli fylt av Ånden er bare en metafor for å overgi nye deler av livet sitt til DHÅ - enten for første gang eller på ny.

Jeg synes ikke du omtaler dine medkristne med særlig respekt når du skriver at de lekker som en sil. Men det var kanskje ikke tilsiktet? Er det ikke bra at vi som kristne søker etter å gi Gud mer plass i våre liv og fellesskap?

Kommentar #8

Kjell Arne Norum

59 innlegg  670 kommentarer

Trist lesning

Publisert over 8 år siden

Referatet i Vårt Land på lørdag gjorde meg trist. Taleren lovet en oppgradering, og i følge referatet skulle den skje der og da. Han delte ut en 500-lapp og sa at ”slik som 500-lappen vart motteke, skal du få kjenne bølgjer av kjærleik.” Videre ber han en bønn, og tenåringene i salen gjentar etter ham. ”Wooaahhhoo! No skal du få kjenne det! seier talaren og viftar luft mot publikum. Salen er dørgande stille.  - Fortsett å halde hendene ut, og ta imot slik som det vart gjort med 500-lappen, seier Hetland. - Svooosj, svooosj, no kjenner du det. Kjenn følelsen, kjenn vekta på hendene. No seier Gud "hei, eg er nær!"

Evangeliet er en kilde til glede, men en taler vet ikke hva den enkelte tilhører føler etterpå.

Det er tre forskjellige ting som skjer etter slike taler. 1. Noen blir glade. De forteller gjerne om det de har opplevd. 2. Noen prøver å være glade. Kanskje tror de også at de er det og forteller det videre til andre. I virkeligheten strekker de bare på følelsene sine. Før eller senere kommer baksmellen. 3. Noen kjenner ingenting. Da ligger nederlagsfølelsen nær. Hva er det som er feil med meg? Det er vanskelig å fortelle om dette, for de fleste andre ser jo glade ut!

I en stor tenåringsflokk vil noen bære på en ekstra tung bagasje. Jeg ser ikke bort fra at noen av dem kan kjenne ekte lindring og trøst på et slikt møte, midt i sin nød. Dessverre vil andre bare få en tilleggsbyrde av slike forsøk på ”oppgraderinger”. Mange kan fortelle om lange og triste ettervirkninger av en slik forkynnelse. Vi har lest eksempler på dette også her på Verdidebatt.

Et perspektiv som er helt borte i en forkynnelse som dette, ja, i mye norsk forkynnelse i det hele, er at Gud selv av og til leder sine barn inn i åndelige tørkeperioder. En som har skrevet meget klokt om dette er Erling Rimehaug i boken ”Tørsten gir lys”.

Det var viktig for meg å skrive dette. Dessverre har jeg ikke anledning til å følge opp eventuelle tilsvar, da jeg reiser bort i morgen tidlig.

Kommentar #9

Anders Torvill Bjorvand

6 innlegg  29 kommentarer

500-lappen har en urokkelig verdi

Publisert over 8 år siden
Kjell Arne Norum. Gå til den siterte teksten.

Han delte ut en 500-lapp og sa at ”slik som 500-lappen vart motteke, skal du få kjenne bølgjer av kjærleik.”

Hei Kjell Arne,

ordet "oppgradering" har stor sjanse for å bli misforstått, men akkurat bildet med denne 500-lappen er veldig godt. En 500-lapp har nemlig sin verdi fra de som trykket opp seddelen. Og uansett hva den har vært gjennom, hva den har vært brukt til, om den har blitt tråkket på, vekslet inn, brukt til ondskap, så er dens verdi urokkelig. Den er verdt 500 kroner. Uansett!

Ser vi ordet "oppgradering" mer i form av ordet "gjenopprettelse", så stemmer det bedre med hva Leif Hetland forkynte de gangene jeg hørte ham. Han snakket om "oppgradering" av vår identitet og verdi - tilbake til skaperen og hans hensikter med hver og en av oss.

Jeg vil oppfordre folk til å være mindre skråsikre med basis i hva en journalist skulle velge å hefte seg ved. Ofte er det langt unna sannheten.

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
21 dager siden / 1781 visninger
Selvgodt norsk snobberi
av
Espen Ottosen
rundt 1 måned siden / 1494 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
29 dager siden / 1383 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
17 dager siden / 1134 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
21 dager siden / 1055 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 1 måned siden / 810 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
11 dager siden / 809 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere