Olav Rune Ekeland Bastrup

98

Kristendommen er multikulturell

Ole-Jørgen Anfindsen har skrevet et langt politisk-teologisk innlegg preget av usedvanlig slett teologi med et idéinnhold som ligger helt på siden av det som har vært hovedstrømmen i kristen teologisk tenkning i det meste av kristendommens historie.

Publisert: 13. jul 2011
Standpunktene Anfindsen forfekter i sitt innlegg "Den nye herlighetsteologien"er teologisk sett sekteriske, og kan - om man tolker ham på vrangest mulig måte - ses på som en reversering til en hedensk kulturforståelse, der stamme, ætt og nasjon idealiseres på en måte som fortrenger kristendommens universelle perspektiv.

Multikultur og "stammekultur" - sivilisasjon vs antisivilisasjon. Dette er et usedvanlig stort tema til å skrive kort om. Men la meg i alle fall slå fast følgende: Kristendommen kunne aldri ha spilt en rolle som sivilisasjonsdannende religion om den ikke hadde vært overnasjonal og multikulturell. Det samme kunne sies om islam. Kristendom og islam har til felles at deres vekst og innflytelse er forutsatt i en idé som sprenger det engere stamme- og nasjonalfellesskapets perspektiv som de har sitt opphav i. Begreper som stamme og ætt er ikke essensielle deler av kristen teologisk tenkning. (Kun i én kontekst har ætten en teologisk betydning - nemlig som legitimering av Kristi kongelighet, dvs. at han var av Davids ætt.)

Det sivilisatoriske i kristendommen ligger nettopp i det overnasjonale og multikulturelle, hvorimot stammen og ætten i denne sammenheng representerer det antisivilisatoriske og - i ordets eksakte betydning - det barbariske. Barbar betyr en som stammer, dvs. en uten et sivilisert språk, en som ikke kan latin og som er avskåret fra det større kulturfellesskap. Multikulturalisme er altså synonymt med sivilisasjon, stamme- og ættereligion er synonymt med antisivilisasjon.

"Pontifex maximus". Det var derfor en naturlig realisering av det kristne sivilisatoriske prosjekt at paven i Rom ved det vestromerske rikets fall overtok keiserens attributter og dennes tittel "Pontifex maximus" - den høyeste brobygger. Brobyggerrollen hadde en dennesidig, politisk funksjon, nemlig å være et enhetssymbol i antikkens multikulturelle virkelighet og som den verdensvide katolske kristenhet har overtatt plassen til. Men brobyggerrollen har også en åndelig og metafysisk funksjon, der Kirken forstått som Kristi legeme i verden står som formidler mellom det guddommeige og det menneskelige.

Rettferdighet er ikke metafysisk. I jødedommen er begrepet rettferdighet ett av de mest essensielle, og som flere steder i Det gamle testamente behandles på et dyptpløyende og sofistikert vis, særlig i Jobs bok. At rettferdighet i jødedommen er en politisk, dennesidig visjon, trenger vi ikke tvile på. Forestillingen om en metafysisk, hinsidig rettferdighet kommer meget sent i jødedommens historie og er fortsatt et fremmedelement i jødisk teologisk tenkning. Rettferdighet har i jødedommen politisk form og skikkelse. Det er derfor ikke tilfeldig at Karl Marx i likhet med mange andre kommunistiske teoretikere, var jøder, og at ett av de klassiske antisemittiske angrepene på jødedommen er og har vært at den kolporterer kommunistiske ideer.

Kristendommen har her videreført jødedommens rettferdighetsbegrep, men satt det inn i en endetidskontekst. Dvs. at rettferdighet er noe som skal inntre når Guds rike bryter frem ved tidens ende og Kristus blir alt i alle.

Det er imidlertid en kapital misforståelse å¨tro at kristendommens rettferdighetsbegrep er rent metafysisk. Gudsrikets tid er i kristen teologi ingen fremtidig hendelse, den er nå. Endetiden er i kristen teologi tiden mellom Kristi første og annet komme. Det vil si at endetiden er nå, Gudsrikets tid er nå.

Analogt med dette har Kirken sett på seg selv som et interregnum i en kort mellomfase mellom Kristi første og annet komme. I dette korte interregnum er Kirkens hovedoppgave å globalisere evangeliet.

Dette har ingen ting med herlighetsteologi å gjøre. Dette er klassisk kristen teologi, den representative hovedstrøm i kristen tenkning gjennom alle århundrer. Det er derfor Anfindsen som har et betydelig hermeneutisk forklaringsproblem når han forsøker å bringe sin egne teologiske fantasier på linje med det som historisk sett er det representative for kristen tenkning. Innenfor dette perspektiv har ikke ideer om stamme-, ætte- og nasjonalfellesskap noen essensiell plass. De er høyst underordnede, og kan kun tillegges en aksidensiell og sekundær betydning.

Anfindsen politiserer evangeliet til beste for egne politiske preferanser. Det Anfidsen derimot gjør, er å bygge en kristen tenkning på grunnlag av begreper som i kristendommen ikke har noen vesentlig betydning. Det er å forvri perspektivet fullstendig og tilrane seg kristendommen til beste for en politisk-ideologisk tenkning som er kristendommen vesenfremmed.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Heidi Terese Vangen

58 innlegg  1462 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Dette minner meg om Kristians Schjelderups Guds hus i fangeleiren, utgitt i 1945, som består av prekener han holdt på Grini. Her er et utdrag:

"Også vi kristne elsker vårt land, også vi føler helt ut plikten til å være med å bygge det, fritt og selvstendig. Men vi kan bare gjøre det på kristent grunnlag, aldri med midler som strider mot kjærlighetens og rettferdighetens og sannhetens lov og som måtte bringe selve evighetsverdien i fare.

Vi kan ikke, selv ikke i dag, gjøre det nasjonale og spørsmålet om å gjenvinne vårt lands frihet til den alt overordnede instans, for hvilken endog de religiøse og moralske hensyn skal vike hvis 'landets interesser krever det'. Og vi er nødt til å være på vakt mot den mulighet at folk nå slutter opp om kristendommen, ikke for dens egen skyld, men for å bruke den som et middel for nasjonale formål.

Kristendommen er i sitt vesen overnasjonal, ja til sist uavhengig av alle ytre begrensninger og forhold. Den kristne vet med seg selv at han kan bevare sin tro og sin indre åndelige frihet selv i et ufritt land, ja selv i fengsel. Men hva hjelper det ham vel all ytre frihet, om hans kristendom skulle ta skade?"

(Side 110.)

Kommentar #2

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Det sivilisatoriske i kristendommen ligger nettopp i det overnasjonale og multikulturelle, hvorimot stammen og ætten i denne sammenheng representerer det antisivilisatoriske og - i ordets eksakte betydning - det barbariske.

Å stille begrepene det overnasjonale og multikulturelle opp ved siden av hverandre forekommer meg å være en form for begrepsforvirring. Kristendommen er utvilsomt overnasjonal, men ikke på en slik måte at den utvisker eller forminsker det etniske mangfoldet. Pinsedagens betydning ligger nettopp i den tanke at evangeliet så å si skal inkultureres i alle stammer og ætter, ikke i at de skal utslettes.

Å si at kristendommen er multikulturell er for meg ubegripelig. Den reprsenterer en bestemt virkelighetsforståelse, i alle fall prinsippielt, og ikke mange ulike virkelighetsforståelser, som begrepet multikulturalisme impliserer. For meg er kristendommen først og sist jødisk, Jesus var jøde og forblir jøde i all evighet.  Å benekte dette faktum ser jeg på som en form for antisemitisme.

Åpenbaringens visjon av de mange stammer for tronen tyder på at nasjonene skal bevare sitt særpreg for alltid. Det synes for meg å være vanskelig å kalle dette mangfoldet for barbarisk.

Kommentar #3

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Fra tidlig av fant mennesket ut at det måtte samarbeide med andre. Det måtte ta og gi for at det selv skulle virke på en fornuftig måte. Mennesket søkte fellesskap. Ut fra egeninteresse til å begynne med, men så kultiverte man seg mer og mer til å assosiere sin egeninteresse med en ektefelle, barn, andre slektninger. Så kom samfunnet inn i bildet ved at man knyttet bånd videre til andre familier.

På et gitt tidspunkt kom troen inn i bildet. Mennesket følte at det hadde behov for noe utenfor seg selv å knytte sin ånd og sitt liv til. Fellesskapet med en Gud ble oppdaget. For noen var denne guden et tre eller en stein. For andre et overnaturlig vesen som hadde vært der før dem, hvor de hentet dimensjoner de selv manglet.

Siden kom mer manifesterte retninger som definerte størrelser og innhold i gudsbildene. Religionene vokste frem. I dag har de fleste klare bilder på hva en guddom er. Noen tar avstand, langt flere velger en gud. Selv med vårt relativt høye utdannelses- og velstandsnivå opplever folket at det vil ha en gud. Noen slutter sirkelen ved å lage sin egen, andre relativiserer en eksisterende guddom, og noen forholder seg strengt til tekstene. Jeg hører til de som relativiserer en eksisterende guddom for å kunne leve med et modus vivendi som innbefatter en tro med forankring i Gud.

Slik har det seg også på den politiske sektoren. Jeg har valgt en bestemt retning. Jeg deltar av og til i verden omkring meg og ser det samme over alt; Det bygges opp strukturer eller hierarkier. Vanligvis stopper disse hierarkiene på et visst nivå, og personen som gestalter en leder stopper der. Han er bare formann i sangkoret, hverken mer eller mindre.

Andre steder forsøker mange i samfunnet å bygge opp alternative guddomer, eller bilder av avguder. Vi har naturligvis fotballspillerne. De er en enkel variant av begrepet. Men vi har fiktive personer i data-spill, slik som vi hadde det i eventyrene, og slik som det går igjen i svært mye av hverdagsmytologien for mange. Ofte setter vi inn svært menneskelige idealer foran det guddommelige. Lottomillionærer er sikkert coole på mange måter, men noen guddom kan man knapt kalle dem, samme hvor godt de gjør seg som velgjørere i familien.

MaoZedong sa at "du skal ikke ha andre guder enn meg". Han valgte å forsøke å ta makten fra Gud og plassere den hos seg vis a vis sitt folk. Denne teologien spredte seg via villige klakkører over store deler av verden etter 1945. De totalitære retninger valgte vanligvis å selge inn sin leder overfor folket som en langt mer opphøyet skikkelse enn kroppen gjerne ga rom for. De fleste av slike menneskelige guddommer har i tidens fylde fallt og blitt til støv. Men Gud består til tross for denne opprørske tankegang.

Det er naturlig å diskutere hvilke strukturer vi skal ha i samfunnet. Religionen ser ut til å være et dyptrotet menneskelig behov. Ikke alle vil se at Gud var der før mennesket. For noen er han menneskeskapt. Det er ingen tvil om at vi kan og er i stand til å skape våre egne gudebilder. Jeg anser det som helt sikkert at vi føler at vi trenger Gud. Men det kan være et tema om han er oppdiktet. Jeg anser at han var her før oss.

Hva skal vi sette i stedet for Gud? Hva skal vi sette i stedet for politiske strukturer i samfunnet? Et hvert samfunn må ha sin orden.  Det må styres etter prinsipper og lover, en tanke må ligge bak. I Norge så vel som i de fleste land vi vedkjenner oss fellesskap med har vi baert politikken dels på religion, dels på logikk og etikk. Etikken har gjerne sitt utspring i religionen. Det later til at alle er enige om nytten av de syv siste budene, men det kan være en viss uenighet om de tre første. Det er vanskelig å se for seg en samfunnstruktur som ikke tar hensyn til mennesket. Noe annet vil ikke være i stand til å bygge et samfunn fordi det vil være tilbøyelig til å tøyle kreftene så sterkt at det ikke blir skaperkraft igjen i oss. Derfor må vi være såpass frie men forankret i en etisk sterk base at vi kan virke, skape og også ta hånd om sosiale behov. Man kan ikke hoppe bukk over at alle må vernes fra tid til annen - enten mot seg selv eller andre.

Matteusevangeliet beskriver "mine minste" slik Jesus så dem. De var hans hjelpere når han trengte det som mest. Vi kan faktisk se den samme tankegang helt inn i dagens polititske Norge i de to største partiene, ja det er kanskje urettferdig å utelukke noen partier i det hele tatt. For alle har dette i seg at alle skal hjem til kvelds. Vi tar med de som ikke fikser det selv. Vi sørger for sikkerhetsnett. Vi produserer verdier, vi fordeler, vi sørger for at alle har. Som Jesus ser vi det i også i egen samfunnstruktur; Han etterlot ingen utenfor. Alle skulle innenfor. Det er slik vi har laget vårt samfunn.

Et annet sted i Matteus får Jesus beskjed om at hans mor og søsken står utenfor. Han svarer "hvem er min mor? hvem er mine søsken?". Ikke for å skyve sin mor og søsken i fra seg som fremmedgjorte, men for å demonstrere at ALLE er hans familie. Slik viser han oss hele tiden en oppgave; Å ta vare på hverandre, og selv bli tatt vare på i et fellesskap hvor vi utveksler krefter hele tiden.

Jeg vil ikke sette noen struktur i stedet for denne teologiske eller politiske struktur før jeg har sett noe som fungerer bedre. Det skal bli vanskelig å overbevise meg om at en bedre struktur finnes.

Kommentar #4

Audun Hjertager

149 innlegg  1187 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Vakkert innlegg og vakker kommentar Vangen, og verdier jeg har tro på. Men forståelsen av ord kan være relativ, tiden kan forme dem og vi skaper stadig nye ord. For noen omfatter begrepet "kristendom" også Anfindsens tanker, homofobi, islamofobi osv, selv om vitenskapen (teologiogien) kanskje kan dokumentere hva som egentlig er riktig. Jeg synes det er mindre interessant hvordan begreper bør oppfattes... Men det er viktig å bruke ord man har samme forståelse av, så jeg tror det ofte er lurt å bruke det man legger i begreper som kan oppfattes ulikt, i stedet for å bruke begrepene selv. 

Kommentar #5

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

Med nisselue og selbuvotter for Lammets trone?

Publisert rundt 8 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.

Kristendommen er utvilsomt overnasjonal, men ikke på en slik måte at den utvisker eller forminsker det etniske mangfoldet. Pinsedagens betydning ligger nettopp i den tanke at evangeliet så å si skal inkultureres i alle stammer og ætter, ikke i at de skal utslettes.

Jo, kristendommen er multikulturell i ordets fulle betydning. Et besøk i en norsk katolsk kirke bør være tilstrekkelig til å overbevise enhver om det. Multikulturalisme er imidlertid ikke ensbetydende med utsletting av egen kulturell identitet, noe Haus synes å forutsette. Det som derimot er riktig er at kulturell og etnisk identitet er under kontinuerlig forvandling. Det kan innebære at vår kulturelle identitet støpes om og forvandles. Poenget er at begreper som kulturell og etnisk identitet ikke er gitte størrelser, derfor er de også foranderlige. Hva som er norsk er ikke gitt ved noe guddommelig dekret og inngår følgelig ikke i noe teologisk konsept av identitet. Det eneste gitte teologisk sett er det som følger av det kristne menneskesynet, nemlig vår individuelle identitet, som representerer noe endegyldig i seg selv. Jeg har selvsagt også en identitet som nordmann, men det er en aksidensiell identitet, og det er ikke som nordmann jeg engang (forhåpentligvis) skal stå for Lammets trone. Haus mener neppe nordmenn skal stå for Lammets trone i egenskap av å være nordmenn med nisselue og selbuvotter, eller for svenskenes vedkommende med en polkagris i munnen. (Polkagrisen er for øvrig polsk, derav navnet. Så mye for svenskheten.)

Kommentar #6

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Jo, kristendommen er multikulturell i ordets fulle betydning. Et besøk i en norsk katolsk kirke bør være tilstrekkelig til å overbevise enhver om det.

Spørsmålet er selvfølgelig hva som ligger i begrepet multikulturell. Det fenomenet Bastrup beskriver vil jeg vel i utgangspunktet kalle for multietnisitet. Den katolske tro med sin virkelighetsforståelse vil jeg anta de ulike etniske gruppene som er representert i en norsk katolske menighet har til felles, og denne tro vil jeg kalle for den katolske "kultur". Kultur betyr jo det man dyrker og verdsetter, som altså er innholdet i troen.

Problemene oppstår i en kirke når det nasjonale overskygger den felles tro. I enkelte ortodokse kirker forstår jeg at dette er et virkelig problem.

Virkelig multikulturalisme har vi når alle virkelighetsforståelser eller religioner relativiseres. Det kan man ikke si om den katolske kirke.

Kommentar #7

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

Begge deler

Publisert rundt 8 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.

Det fenomenet Bastrup beskriver vil jeg vel i utgangspunktet kalle for multietnisitet.

Multietnisk og multikulturell, men selvsagt innenfor rammen av det som er den katolske tros innhold oghvor man er sammen om de felles konstituerende handlinger, med feiringen av eukaristien som det sentrale. Troens ytringsformer, dens implementeringer i lokale sedvaner og skikker, kan derimot variere i ekstremt stor grad ikke bare globalt, men fra region til region innen et enkelt land. Når ulike katolske tradisjoner møtes i lille Norge, er det duket for spenninger som kunne blitt alvorlige hadde det ikke vært for at fornuften stort sett seirer i de fleste tilfeller. Dette har jeg selv observert på nærmeste hold. 

Det er den ortodokse, dvs den østkirkelige kristendoms store problem at den har lenket religionen til nasjonalstaten, og mer som regel enn som unntak vært den til enhver tid sittende statsmakts tjener, sovjetregimet ikke unntatt. Men dette problemet deler Østkirken med protestantismen hvor religionen ble fragmentert ytterligere - fra keisrrikenivå til fyrstedømmenivå. Kirken og troens forhold til den verdslige makt er en vedvarende problematikk gjennom hele kristendommens historie og som synliggjør spenningen i Kirkens eksjatologiske posisjon mellom "allerede nå" og "ennå ikke". 

Det jeg imidlertid reagerer på er det forsøk Anfindsen gjør på å innskrenke kristendommens universelle perspektiv, særlig sett på bakgrunn av hans rasebaserte ideologi, der kristen teologi forsøkes støpt om til noe som i realiteten favoriserer en bestemt hvit vestlig kulturell identitet og livsstil. Dette knytter an til en av de minst respektable tradisjoner i teologien, den reformerte kalvinisme i den ytterliggående form den har funnet i det hvite Amerika og i Dutch Refortmed Church i Sør-Afrika.

Kommentar #8

Håkon Andreas Hestenes

1 innlegg  131 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Standpunktene Anfindsen forfekter i sitt innlegg "Den nye herlighetsteologien"er teologisk sett sekteriske, og kan - om man tolker ham på vrangest mulig måte - ses på som en reversering til en hedensk kulturforståelse, der stamme, ætt og nasjon idealiseres på en måte som fortrenger kristendommens universelle perspektiv.

Vil anbefale deg å prøve å tolke ham litt mindre vrangt. Skal man gå rundt og tolke alle på vrangest mulig måte vil jo verden bli et lite hyggelig sted.

Hvilket utgangspunkt for debatt: "om man tolker ham på vrangest mulig måte..." Slik kan man pøse på med ondt/godt-retorikk full av bastante påstander, hvor man enten er for Bastrups versjon av kristendommen eller en som ønsker reversering tilbake til et hedensk stammesamfunn. En barbar.

Du skriver at kristendommen er overnasjonal og multikulturell. Jeg, i min grenseløse naivisme, trodde kristendommen var universell, all den tid Gud er skaper av alt.

Du skriver at det er Kirkens hovedoppgave å globalisere evangeliet. Mener du da å tilpasse evangeliet den politiske ideologi globalisme, eller mener du å spre evangeliet? Du virker å være en ivrig forkjemper for det første.

Kommentar #9

Andreas Ose Marthinussen

31 innlegg  1194 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Håkon Andreas Hestenes. Gå til den siterte teksten.

Du skriver at det er Kirkens hovedoppgave å globalisere evangeliet. Mener du da å tilpasse evangeliet den politiske ideologi globalisme, eller mener du å spre evangeliet?

Er ikke egentlig evangeliet sammenfallende med det du ønsker å kalle globalisme da? Om det er en ting som slår meg i evangeliet så er det jo ideen om at alle er like og samtidig unike ovenfor Gud. Hva legger du i politisk globalisme? Fri handel? Åpne grenser?

Jeg synes akkurat det multikulturelle aspektet ved kristendommen kanskje er noe av det jeg liker best, ideen om den gode samaritan (som jo var en hedning) burde få mer plass i Anfindsens livssyn.

Kommentar #10

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Det jeg imidlertid reagerer på er det forsøk Anfindsen gjør på å innskrenke kristendommens universelle perspektiv, særlig sett på bakgrunn av hans rasebaserte ideologi, der kristen teologi forsøkes støpt om til noe som i realiteten favoriserer en bestemt hvit vestlig kulturell identitet og livsstil.

Jeg oppfatter dette som en særdeles tendensiøs lesning av Anfindsen, uten at jeg har behov for å ta ham i forsvar, det gjør han best selv.

Kristendommen har utvilsomt et universelt perspektiv som går ut på at det skal vinnes disipler i alle folkeslag, som det står i den såkalte misjonsbefalingen i Matteus 28. Folkeslagene eller de ulike nasjonene ser ut til å være gudvillet, uten at dette skal presses for langt. Selv om kristendommen har et universelt perspektiv har jeg vanskelig for å se at det skulle innebære at moderne globalisering uten videre er et uttrykk for dette. Sør-Afrika er et godt eksempel på nasjonalisme som har gått av støvleskaftet. Men betyr det at målet bør være å bygge ned nasjonalstaten og sørge for at de ulike etniske gruppene i verden bør blandes sammen i så stor grad av nasjonale særtrekk forsvinner?  Er det et mål å sørge for at engelsk overtar og fortrenger andre språk i verden for å skape en verden og et folk samlet under en verdensegjering? Eller er det mulig å se det etniske og språklige og nasjonale mangfold som noe det er verdt å bevare?  Jeg vil hevde det siste uten å bli anklaget for å være rasist og ultranasjonalist, evt. tilhenger av apartheid.

Jeg opplever at her gjelder det å holde to tanker i hodet samtidig, og ikke rendyrke hverken den eller den andre.

Kommentar #11

Håkon Andreas Hestenes

1 innlegg  131 kommentarer

A. Ose

Publisert rundt 8 år siden
Andreas Ose Marthinussen. Gå til den siterte teksten.

Er ikke egentlig evangeliet sammenfallende med det du ønsker å kalle globalisme da? Om det er en ting som slår meg i evangeliet så er det jo ideen om at alle er like og samtidig unike ovenfor Gud. Hva legger du i politisk globalisme? Fri handel? Åpne grenser?

Etter min mening nei.

Og hvor i evangeliet finner du at vi alle er like? At alle er like og unike er forresten en selvmotsigelse og en stor løgn. Ingen av oss er like, de færreste av oss unike.

Ser du forskjellen på å tilpasse evangeliet en politisk ideologi og å spre evangeliet? Det er ikke det samme, det er derfor jeg ber Bastrup konkretisere.

I globalisme legger jeg til grunn den grunnlovstridige tanke om å oppheve landegrensene, en verden fri for nasjoner. Fri flyt av alt. Globalister og multikulturalister ivrer gjerne etter dette, og ser for seg FN som en overnasjonal makt som styrer alt. (Hva så mye makt på så få hender kan føre til vil man ikke tenke på). Ideen virker å være at uten nasjoner, uten raser (uten religioner?) så vil det bli fred på jord. En stor lykkelig familie rundt leirbålet i den Globale Landsby.

 

Kommentar #12

Andreas Ose Marthinussen

31 innlegg  1194 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Håkon Andreas Hestenes. Gå til den siterte teksten.

Og hvor i evangeliet finner du at vi alle er like? At alle er like og unike er forresten en selvmotsigelse og en stor løgn. Ingen av oss er like, de færreste av oss unike.

Ser du forskjellen på å tilpasse evangeliet en politisk ideologi og å spre evangeliet? Det er ikke det samme, det er derfor jeg ber Bastrup konkretisere.

I globalisme legger jeg til grunn den grunnlovstridige tanke om å oppheve landegrensene, en verden fri for nasjoner. Fri flyt av alt. Globalister og multikulturalister ivrer gjerne etter dette, og ser for seg FN som en overnasjonal makt som styrer alt. (Hva så mye makt på så få hender kan føre til vil man ikke tenke på). Ideen virker å være at uten nasjoner, uten raser (uten religioner?) så vil det bli fred på jord. En stor lykkelig familie rundt leirbålet i den Globale Landsby.

Med like og unike mener jeg at vi alle er like ovenfor Gud og hans rike, og samtidig unike individer i hans øyne. Det er ikke nødvendigvis en motsetning mellom disse to påstandene vil jeg påstå.

Og den globalismen du tenker på tror jeg det ikke er særlig mange som støtter, det er vel ikke en veldig populær tankegang lenger. Jeg tror du forsøker å presse veldig mye forskjellig inn i en enkelt bås, en bås som du har gitt feil navn. Globalisering derimot er jo noe annet som er mer i vinden nå. Globalisering er vel heller oftere et fenomen enn det du vil kalle en ideologi. Fri flyt av varer, informasjon og kunnskap er vanligvis stikkordene, ikke å knuse landegrenser eller å utviske kulturforskjeller. Om Bastrup har blandet litt mellom disse to begrepene vet jeg ikke, men for min egen del er jeg ihvertfall for globalisering og mot globalisme. Jeg tipper vel at Bastrup forsøker å si at evangeliet må gjøres kjent og forståelig for resten av verden, ikke bare i den allerede kristne sfæren.

Kommentar #13

Håkon Andreas Hestenes

1 innlegg  131 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Andreas Ose Marthinussen. Gå til den siterte teksten.

Med like og unike mener jeg at vi alle er like ovenfor Gud og hans rike, og samtidig unike individer i hans øyne. Det er ikke nødvendigvis en motsetning mellom disse to påstandene vil jeg påstå.

Og den globalismen du tenker på tror jeg det ikke er særlig mange som støtter, det er vel ikke en veldig populær tankegang lenger. Jeg tror du forsøker å presse veldig mye forskjellig inn i en enkelt bås, en bås som du har gitt feil navn. Globalisering derimot er jo noe annet som er mer i vinden nå. Globalisering er vel heller oftere et fenomen enn det du vil kalle en ideologi. Fri flyt av varer, informasjon og kunnskap er vanligvis stikkordene, ikke å knuse landegrenser eller å utviske kulturforskjeller. Om Bastrup har blandet litt mellom disse to begrepene vet jeg ikke, men for min egen del er jeg ihvertfall for globalisering og mot globalisme. Jeg tipper vel at Bastrup forsøker å si at evangeliet må gjøres kjent og forståelig for resten av verden, ikke bare i den allerede kristne sfæren.

Hvorvidt en tankegang er populær, eller hvor mange som støtter den har ikke mye å si - hvem som støtter den er det essensielle. Penger og makt rår. Er for øvrig usikker på om det er så upopulært som du tror, jeg har selv sett innlegg her hvor det tas til orde for å på sikt viske ut landegrensene. Slik jeg ser det er Globalisering (Fenomen) og Multikulturalisme (Politikk), barn av Globalismen (Ideologi), som jeg velger å kalle båsen til du kan fortelle meg dens rette navn.

Kommentar #14

Oddbjørn Johannessen

187 innlegg  13478 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Håkon Andreas Hestenes. Gå til den siterte teksten.

I globalisme legger jeg til grunn den grunnlovstridige tanke om å oppheve landegrensene, en verden fri for nasjoner. Fri flyt av alt. Globalister og multikulturalister ivrer gjerne etter dette, og ser for seg FN som en overnasjonal makt som styrer alt. (Hva så mye makt på så få hender kan føre til vil man ikke tenke på). Ideen virker å være at uten nasjoner, uten raser (uten religioner?) så vil det bli fred på jord. En stor lykkelig familie rundt leirbålet i den Globale Landsby.

Du skal lete godt for å finne mange som er tilhengere av dette, Hestenes!

Kommentar #15

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

Jeg er ikke globalist, men vi lever i en globalisert verden

Publisert rundt 8 år siden
Håkon Andreas Hestenes. Gå til den siterte teksten.

Vil anbefale deg å prøve å tolke ham litt mindre vrangt. Skal man gå rundt og tolke alle på vrangest mulig måte vil jo verden bli et lite hyggelig sted.

Og jeg vil for min del anbefale Hestenes å være mer etterrettelig i sin innenatlesning. Jeg skrev at Anfindsen kan tolkes, ikke at han nødvendigvis verken skal tolkes eller at jeg tolker ham som en forherliger av en hedensk kulturforståelse der begreper som ætt og slekt fortrenger det universelle perspektiv som er kristendommens varemerke. Jeg skrev om man tolker ham vrangt, ikke at man skal tolke ham vrangt etv etc. Tvert imot er det her Hestenes som tolker meg på vrangeste vis, så strengt tatt burde han vel rette sine belærende ord som en botsøvelse til seg selv mer enn til meg. 

Nok om det. Ellers har Hestenes visst fått det for seg at jeg er globalist. Igjen må jeg anbefale Hestenes å skjerpe sine ferdigheter i innenatlesning. Ikke med en stavelse har jeg støttet en globalistisk ideologi som forutsetter utslettelse av nasjonale og etniske identiteter. Når Hestenes legger dette til grunn om meg, er det et rent fantasimonster fra hans side, eller sagt på mer folkelig norsk: en fordom, noe han tror om meg, åpenbart ut fra et behov for å tolke en meningsmotstander på det minst fordelaktige vis. Er det noe rart det er krig i verden, ville min salig hengangne mormor ha sagt.

Det jeg derimot legger til grunn er at vi lever i en globalisert verden. Det er ikke noe man er for eller imot. Man er ikke for eller imot Internett. Internett er noe som finnes og som vår hverdag dermed uunngåelig spinnes rundt mer og mer. Slik også med den globaliserte virkelighet. Den er her som et produkt av teknologisk og økonomisk utvikling, og akkurat dét er det like lite Hestenes kan gjøre noe med som å forsøke å stanse tidevannet. At verden er blitt slik, byr også på en rekke dyptgående endringer både kulturelt og mht menneskemassers mobilitet, nødvendigvis. Menneskers mobilitet har alltid fulgt de økonomiske lover, i dag som for hundre og for to tusen år siden. Forskjellen er at i dag er de fleste naturgitte hindre for mobilitet eliminert. Å tro at vi i Norge da kan sitte på en øy i universet med en honningkrukke i fanget og skjerme oss mot den virkelighet som naturnødvendig trenger seg på, er en naivitet uten sidestykke. Ingenting kommer til å bli som før, det er like godt å innse det først som sist. Men at ingen ting vil bli som før, innebærer ikke dermed at Norge skal opphøre å eksistere eller at norsk kulturarv skal viskes ut, men det vil nødvendigvis innebære at Norge kommer til å bli svært mye annerledes enn det Norge vi vokste opp med.

Kommentar #16

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Politisering av evangeliet

Publisert rundt 8 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Anfindsen politiserer evangeliet til beste for egne politiske preferanser. Det Anfidsen derimot gjør, er å bygge en kristen tenkning på grunnlag av begreper som i kristendommen ikke har noen vesentlig betydning. Det er å forvri perspektivet fullstendig og tilrane seg kristendommen til beste for en politisk-ideologisk tenkning som er kristendommen vesenfremmed.

Nei, jeg politiserer ikke evangeliet. Tvert imot kritiserer jeg dem som gjør akkurat det. Særlig konkretisært ved følgende eksempler:

Hvem har sagt at vi eier dette landet, selv om vi har bodd her i tusener av år? Vi kan ikke sitte høyt til hest og storslagent bestemme hvem som skal slippe inn og hvem som skal vises bort. Innvandrerne har lik rett til dette landet og våre ting. Biskop Georg Hille, Dagbladet 21.05.1988 (sitert av Lasse Moer, VD, 13.03.2011). Muslimer har like mye rett til å bo her i landet som andre. Ingen har hevd på å være her. Prost Ingrid Vad Nilsen, leder i Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke, Sitert i Vårt Land 04.06.2004. Det er noe jeg ikke forstår: at mange av de som ønsker sterkere kristen innflytelse i samfunnet, samtidig ønsker en sterk begrensing av asylsøkere og innvandring til vårt land. Hvordan henger dette sammen med Bibelens ord om å ta i mot de fremmede og vise gjestfrihet og omsorg mot dem som banker på vår dør? Skulle ikke nettopp et land tuftet på kristne verdier ha en mer åpen politikk overfor innvandrere? Tidligere sogneprest Bent Reidar Eriksen, innlegg i Vårt Land, 02.04.2011.

Og for at ingen skulle behøve å tro at jeg mener Bibelen kan brukes som en politisk lærebok som forteller oss f.eks. hva slags innvandringspolitikk vi bør føre, skrev jeg følgende i min artikkel Jeg var fremmed, og dere tok imot meg (artikkel nr 2 i min serie om den nye herlighetsteologien):

Påstanden om at Bibelen pålegger kristne å gå inn for en liberal innvandringspolitikk, er mildt sagt dårlig fundert. Påstanden bygger på en tvilsom tolkning av noen få, utvalgte bibelvers, som på toppen av det hele er tatt ut av sin sammenheng. For min egen del vil jeg advare mot at man forsøker å gå til Bibelen for å finne svar på politiske spørsmål. Jeg tror sunn fornuft, rasjonell tenkning, vitenskap og moralfilosofi er bedre ledestjerner i så måte. Det vi bør lete etter i Bibelen, er gammel og velprøvd livsvisdom, samt tanker om Gud som kan gi oss himmel over livet. I den grad noen likevel vil gå til Skriften for å utlede generelle prinsipper for hvordan ulike folkegrupper bør forholde seg til hverandre, mener jeg Bibelens hovedbudskap er nokså klart: vær generøs, barmhjertig og omsorgsfull, uten å bli naiv, tåpelig og selvutslettende.

Jeg er med andre ord enig med Hallvard Jørgensen når han skriver følgende (min uthevelse):

Eg er også samd med deg i at Bibelen ikkje drøftar konkret innvandringspolitikk. Vi må fasthalde menneskeverd og nestekjærleik, men kva konkrete politiske vedtak som bør gjerast, er i utgangspunktet ei fornuftssak som kristne kan ha ulike meiningar om. Difor har eg fleire gonger vore lettare skeptisk når til dømes norske biskopar (både konservative og liberale) har markert stønad til, eller protest mot, konkrete politiske vedtak om innvandringspolitikk. Når dei gjer det, talar dei trass alt på vegne av evangeliet og Guds ord, og samstundes markerer dei kva standpunkt kristne bør inneha.
Kommentar #17

Ketil Reinhardts1

17 innlegg  271 kommentarer

Her er noen, Johanessen

Publisert rundt 8 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Du skal lete godt for å finne mange som er tilhengere av dette

Her er noen: enverden.no

Du finner sikkert ikke mange blant folket som vil nedbygge nasjonal selvråderett, men det er flere blant "eliten" 

Kommentar #18

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Håkon Andreas Hestenes. Gå til den siterte teksten.

Hvorvidt en tankegang er populær, eller hvor mange som støtter den har ikke mye å si - hvem som støtter den er det essensielle. Penger og makt rår. Er for øvrig usikker på om det er så upopulært som du tror, jeg har selv sett innlegg her hvor det tas til orde for å på sikt viske ut landegrensene. Slik jeg ser det er Globalisering (Fenomen) og Multikulturalisme (Politikk), barn av Globalismen (Ideologi), som jeg velger å kalle båsen til du kan fortelle meg dens rette navn.

Vi er svært opptatt av hvordan verden ser ut i dag. Ser vi 100 år tilbake i tid var verden litt anderledes, og den er i en dynamisk prosess som gjør at den hele tiden endrer seg. Det kan godt være at av rent ut naturlig utvikling har verden om 100 år blitt et sted med mer utviskede landegrenser. Se bare hvordan det allerede er mellom de nordiske land. Det er ikke sikkert dette vil skje på grensen mellom India og Pakistan, men i enkelte deler av verfden er guarden vesentlig senket mellom folk på hver side av en grense. Jeg ser ikke dette som problematisk fordi det er ikke noen vitenskap som sier at et land er lykkeligst når det har akkurat 4,8 mill mennesker av stort sett hvit rase spredd ut over 320'km2. Vi ser land rundt oss som er rene smeltedigler for alle raser og etnisiteter. Det er ingen lov som ikke kan forandres. Selv grunnlover kan endres til å bli tillatende overfor statsdannelser over kjente landegrenser. I en slik forbindelse vil man sikkert også oppleve religionens universalitet ved at den vil følge med på lasset og finne sin form som neppe blir vesentlig forandret om Sverige og Norge skulle dele en statsreligion. Når lovverket er så godt tilpasset hverandre i de to land er det vanskelig å snakke om de helt store hindringene for sammensmeltning over lang tid. I min tankegang forutsetter jeg uten videre at vi snakker om frivllige prosesser og ikke erobring og okkupasjon.

Et annet sted i verden har vi Den Arabiske Nasjon som enkelte kaller det. Her skalter og valter man litt med begreper hvor det er både opportunistisk politikk og religion blandet inn med personlige relasjoner mellom ledere. Dem om det. De har en lengre vei å gå før reell sammensmeltning er mulig.

De problemstillinger som vi står overfor i dag er ikke nødvendigvis allmenngyldige. Hvis rasene blander seg vil kultur og religion følge med på kjøpet. Jeg har aldri forstått hvorfor dette skulle være feil. Dette vil være å foretrekke som et trekk i retning av at verden nærmer seg hverandre til ett fellesskap. Det er for mye forlangt i det daglige at folk skal legge seg sammen for å forene verden, det er ikke dit jeg vil, men jeg ser gjerne at folk smelter sammen der hvor det er nødvendig uten å føle kulturelle, politiske og religiøse barrierer. Jeg registrerer at denne naturlige evolusjonen møter en del innvendinger. Grunnløst for så vidt, for det vil si at verden smelter sammen på en demokratisk måte nedenfra slik som noen mennesker ønsker det der og da. Det blir som å bygge grunnmuren først. Bygningsstenene som vi legger oppå hverandre for å gjenskape og bygge samfunnet videre endrer bare litt karakter, men de er like bra som andre byggestener, og de har den samme verdi som andre. Slik reformeres samfunnet, og slik bevares det. Det som ikke har livskraft i en ny tid forgår. Det som skal leve vil leve.

Kommentar #19

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

Jo, Anfindsen politiserer evangeliet

Publisert rundt 8 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.

Nei, jeg politiserer ikke evangeliet. Tvert imot kritiserer jeg dem som gjør akkurat det. Særlig konkretisært ved følgende eksempler:

Når det er mitt syn at Anfindsen politiserrer evangeliet, så er det bl.a. fordi han argumenterer teologisk langs en linje som med en helt påfallende konsekvens søker å redusere radikaliteten i bibelske begreper med politisk relevans, som f.eks. spørsmålet om rettferdighet. Det er vanskelig å tro på at Anfindsens teologiske fortolkninger her er upåvirket av hans politiske preferanser i utgangspunktet. Det er med andre ord politikken som legger føringene for den teologiske fortolkning. Å tilsløre dette er rett og slett ikke redelig.  

Jeg er enig i at Bibelen ikke gir konkrete anvisninger for en innvandringspolitikk. Derimot gir Bibelen etiske anvisninger for hvordan vi skal forholde oss til "den fremmede" - eller med Bibelens terminologi: vår neste. Det skjer bl.a. i Jesu stillingtagen til samaritanerne, et urent folk som jødene ikke ville ha noe med å gjøre. At dette sett ut fra samtidens politiske realiteter var en politisk stillingtagen fra Jesu side, er meget vanskelig å fortolk seg bort fra, på samme måte som et passivt standpunkt i samme spørsmål også ville vært en politisk stillingtagen.

Det finnes i det hele tatt ikke en apolitisk sone man kan trekke seg tilbake til. Et passivt standpunkt er ikke mindre politisk enn et aktivt. Et teologisk standpunkt til fordel for en passiv og/eller restriktiv innvandringspolitikk vil være betinget av ens politiske preferanser i utgangspunktet. Dette demonstrerer Anfindsen selv til fulle når man kan observere hvordan hans teologiske fortolkninger har en tendens til å lande elegant ned på fire ben til støtte for hans egne politiske syn i innvandringsdebatten. Den som tror at Anfindsens teologiske tolkninger her er uhildede og upåvirket av hans politiske preferanser i utgangspunktet, er enten meget naiv eller har null innsikt i hvordan den menneskelige psykologi fungerer.

Med andre ord: Anfindsen har sitt politiske ståsted og foretar teologiske fortolkninger som favoriserer hans politiske syn lengst mulig. Det gjelder selvsagt ikke bare Anfindsen. Det gjelder oss alle. Det er slik vi mennesker er, vi søker støtte der den er å finne. Men å tilsløre dette enkle psykologiske faktum, er lite redelig.

Det er selvsagt en gradsforskjell når det gjelder hvor aktivt man bruker Bibelen som premissleverandør for politisk handling. Men igjen: En aktiv bruk er ikke mindre politisk enn en passiv.

For øvrig er jeg helt enig med biskop Hille og prost Vad Nilsen når de hevder at ingen eier Norge. Mitt prinsipielle filosofiske standpunkt er nemlig følgende: Vi har ikke andre rettigheter enn dem vi bevilger oss selv. Konkret betyr dette: 1. Vi har ingen rettigheter. 2. Vi har alle rettigheter.

Kommentar #20

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Forskning.........

Publisert rundt 8 år siden

............ eller "forskning". På samme måte som Bastrup ser Anfindsens religionssyn falle sammen med hans synspunkter på rase, spør jeg meg om alt han har gjort og viser til er forskning eller "forskning". Det kan ligne på bestillingsverk for å få kabalen til å gå opp på en vanntett måte. Raseteoriene kan ha helt andre røtter enn at farvede mennesker er dumme. Vi ser f.eks. i dag at man snakker om at sulten på Afrikas Horn vil ramme folkets hjernekapasitet i årevis fordi folk blir hemmet av selv temporær underernæring. Da er det ikke så rart om en hel verdensdel sliter med å komme ut av sitt dårlige leie, men man kan vanskelig kalle dem dumme av den grunn. Da er vi mer over i begrepet "påført hjerneskade" som er en situasjon vi i Norge gir behandling for i den utstrekning det er mulig.

Kommentar #21

Oddbjørn Johannessen

187 innlegg  13478 kommentarer

Overfortolkning, Reinhardtsen

Publisert rundt 8 år siden
Ketil Reinhardts1. Gå til den siterte teksten.

Du finner sikkert ikke mange blant folket som vil nedbygge nasjonal selvråderett, men det er flere blant "eliten"

"Én verden" vil styrke FN som overnasjonalt organ, det er riktig - men tror du personer som Odd Einar Dørum, Invald Godal, Jan Tore Sanner og Torvald Stoltenberg har som mål å utslette alle nasjonalstater?  Det er nok en overfortolkning.

Kommentar #22

Per Steinar Runde

215 innlegg  2476 kommentarer

Lovløyse gjev krig og kaos

Publisert rundt 8 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

For øvrig er jeg helt enig med biskop Hille og prost Vad Nilsen når de hevder at ingen eier Norge. Mitt prinsipielle filosofiske standpunkt er nemlig følgende: Vi har ikke andre rettigheter enn dem vi bevilger oss selv. Konkret betyr dette: 1. Vi har ingen rettigheter. 2. Vi har alle rettigheter.

Eit slikt standpunkt kan ein sjølvsagt argumentere for både på filosofisk og religiøst grunnlag, men det er i strid med folkeretten, og dessutan ein utopi som ville føre til kaos viss det vart innført som nytt prinsipp for internasjonale forhold. Spesielt for små statar er det viktig at stridsspørsmål blir avgjort ved lov og rett og ikkje ved makt, på same måte som meinigmann lever tryggast i eit rettssamfunn. Viss ikkje eit folk som har bygt og budd i eit land i tusenvis av år, har hevd på det framfor andre, så veit ikkje eg kven som skulle ha slik rett. Eigedomsretten er ein sentral menneskerett, og tilsvarande må det også vere på nasjonalt nivå. Alternativet vil vere krig og kaos.

Kommentar #23

Ketil Reinhardts1

17 innlegg  271 kommentarer

Overfortolkning, kanskje.

Publisert rundt 8 år siden

Hei Johannessen, det er mulig jeg overfortolker, men jeg holder muligheten åpen for at det er du og jeg som holder oss med forskjellige definisjoner. "Utslette alle nasjonalstater" er vel også litt sterkere uttrykt enn jeg tenkte meg.

Organisasjonen, som det fremgår av deres webbside, jobber gjennom moderorgansisasjonen for a world government, og en omforming av FN til noe mektigere og om mulig forme FN til å ta denne rollen(world goverment). Nasjonalt selvstyre skal nedbygges, nasjonale militære forsvar skal fjernes helt og bare en tilstrekkelig politistyrke skal beholdes for å med nødvendig makt håndheve loven. Nasjonale forsvar/millitærstyrker skal erstattes av en arme under world governments kommando. Kontroll over egne grenser har vi til dels allerede mistet, jmfr bråket i sommer da Danmark gjenninførte en slags grensekontroll, jeg antar det ikke blir noe lettere under one world government.

Når vi står der, strippet for selvråderett, uten forsvar, uten kontroll over egne landegrenser og underlagt en ny verdensregjering kan kanskje de gamle strekene på kartet få lov å stå, så er det et definisjonsspørsmål om alle nasjonalsater er utslettet eller ikke.

Det er krefter som ønsker dette, jeg tror ikke de får det til. (Jeg har ingen mulighet til å vite om  alle i En verden personlig deler moderorgansisasjonens målsetting helt ut)

Kommentar #24

Tor-Olav Foss Baldersheim

76 innlegg  1162 kommentarer

begreper bør noen ganger defineres

Publisert rundt 8 år siden

Jeg tror jeg er uenig i måten Baastrup bruker begrepet multikultur.

Multikultur som begrep og konsept, hva legger man i det, egentlig?

Min opplevelse er at det er/var en vakker tanke om hvordan man skulle få ulike mennesker til å leve sammen. Dette bygget på noen forutsetninger. Først blant disse var at man tok for gitt at alle kulturer skulle ha mer eller mindre de samme kjerneverdiene.

Med dette som utgangspunkt ville de vise hverandre gjensidig respekt og at man kunne bygge et fellesskap, som ble tettere og bedre dess mer man fikk med hverandre og gjøre, gitt at man klarte å håndtere økonomiske problemstillinger og sørget for god nok utdannelse til alle. I dette bildet var kultur redusert til identitet og til relativt ubetydelige smaksforskjeller

Men... Det økende konfliktnivået som vi alle ser i Europa og andre steder, kriminaliteten og verdi- og kulturkonfliktene, er ikke i tråd med utgangspunktet og planen.

Ei heller er verdiene de samme.

Kristendommen, som er utgangspunktet for tråden, er nok universell i den forstand at den ønsker å nå ut til alle, men de kristne har slettes ikke vært like tolerant overfor alle kulturer opp gjennom historien. Med ulike midler har de har søkt å spre sin kultur, sine verdisett og sitt verdensbilde, for å nevne noe.

Kommentar #25

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Tor-Olav Foss Baldersheim. Gå til den siterte teksten.

Kristendommen, som er utgangspunktet for tråden, er nok universell i den forstand at den ønsker å nå ut til alle, men de kristne har slettes ikke vært like tolerant overfor alle kulturer opp gjennom historien. Med ulike midler har de har søkt å spre sin kultur, sine verdisett og sitt verdensbilde, for å nevne noe.

Læren i seg selv kan vi anse som universell, men hvis du ser hen til f.eks. fremmedfrykten på Verdidebatt skjønner du at dette ikker er så enkelt i praksis. Og naturligvis har vi som alle andre som har kommet til en fremmed by forsøkt å overføre våre egne holdninger til andre. Det er de med livskraft, skaperkraft og kjærlighet til menneskene som det vil komme til å overleve mest av i fremtiden. Det som ikke viser seg levedyktig i en blandet verden vil gå til grunne. I den kontekst står kristendommen sterkt.

Kommentar #26

Tor-Olav Foss Baldersheim

76 innlegg  1162 kommentarer

Når ble frykt moralsk galt?

Publisert rundt 8 år siden

Er ikke frykt et av våre viktigste og dypeste overlevelsesinnstinkt?

...men vi sklir ut og bort fra tema, som var multikultur og kristendom. Trådstarter definerer ikke hva han mener med det første. Hva legger du i multikultur?

 

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
21 dager siden / 5194 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
30 dager siden / 3194 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
22 dager siden / 2351 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
29 dager siden / 2213 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
19 dager siden / 1782 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
24 dager siden / 1761 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
21 dager siden / 1744 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1677 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere