Ole Jørgen Anfindsen

171

Den nye herlighetsteologien

Den klassiske herlighetsteologien har magre kår i de fleste vestlige land, men det finnes en ny type herlighetsteologi som har sneket seg forholdsvis ubemerket inn i en rekke kirkesamfunn.

Publisert: 12. jul 2011

Begrepet herlighetsteologi brukes gjerne som en løs betegnelse på trosretninger som forkynner at kristne bør være rike og friske, samt gjerne ha fremgang og suksess på de fleste av livets områder. Denne typen forkynnelse, i hvert fall i rendyrket form, ser ut til å ha nokså begrenset utbredelse i dagens Norge. Det finnes imidlertid en helt annen type forkynnelse og kristen tenkning som ved nærmere ettersyn viser seg å ha skremmende mange fellestrekk med herlighetsteologien. Dette er den første av tre artikler der jeg går denne bevegelsen nærmere etter i sømmene.

 

Gammel kontra ny herlighetsteologi

Fra et ikke-kristent synspunkt vil man kunne si at herlighetsteologi representerer en usedvanlig naiv og virkelighetsfjern form for kristendom; en kristendom der man ganske enkelt fornekter virkeligheten hver gang denne gjør seg gjeldende på ubehagelige måter, samt at man ellers holder seg til overtro, svermeri og ønsketenkning.

 

Fra et kristent-teologisk synspunkt er det ikke helt uvanlig å si at herlighetsteologene særlig gjør fire feil:

  • (a) De strekker strikken for langt i sin tolkning av visse skriftsteder som snakker f.eks. om helbredelse eller Guds velsignelse.
  • (b) De er selektive når det gjelder hvilke skriftsteder som stadig vektlegges, og hvilke man snakker mindre om.
  • (c) De skiller ikke mellom løfter som gjelder her i dette livet, og løfter som skal oppfylles når Gud en gang skaper en ny himmel og en ny jord – man glemmer med andre ord distinksjonen mellom og ennå ikke (jf uttrykket the now and the not yet).
  • (d) De har laget et teologisk system som allerede i utgangspunktet (a priori) utelukker erfaringer/empiri som ikke passer inn.

 

Herlighetsteologer er ofte ganske bibelkyndige, men har gjerne lest lite annen litteratur enn den som støtter opp under deres egen bibel- og kristendomsforståelse. Vi snakker altså fortsatt om den gamle/tradisjonelle herlighetsteologien.

 

Den nye herlighetsteologien er helt annerledes. Mens den gamle herlighetsteologien har sitt hovedfokus på den enkeltes lykke, helse, rikdom og lignende, har den nye herlighetsteologien sitt hovedfokus på at samfunnet som helhet – ja faktisk hele verden – skal være preget av en rettferdig fordeling av goder som velferd, helse, rikdom, og så videre. Representanter for de to retningene har som regel lite til overs for hverandres teologi og tenkning.

 

Innen den nye herlighetsteologien legger man vekt både på den politiske og intellektuelle dimensjon, og folk er derfor generelt oppdaterte på hva som skjer i verden, og mange har lest mer enn bare oppbyggelig litteratur. Ikke minst spørsmål om miljø, forvalteransvar, u-hjelp og fordelingspolitikk står høyt på dagsorden.

 

Etter min mening er det mye godt å si om menneskene og miljøene som representerer den nye herlighetsteologien, og jeg identifiserer meg med mange av de verdiene denne bevegelsen står for. Det er nettopp derfor det er så trist å se at man begår de samme fire feilene som de tradisjonelle herlighetsteologene har hatt som sitt kjennemerke, nemlig: (a) man overdriver visse skriftsteder, (b) man glemmer andre, (c) man svermer for utopiske forestillinger om hva slags verden det er mulig å skape her på denne jord, og (d) ubehagelige erfaringer neglisjeres. Fra ett bestemt perspektiv vil jeg si at den nye herlighetsteologien er mer problematisk enn den gamle. La meg begrunne dette.

 

Den gamle herlighetsteologien er anti-intellektuell av natur, og har klar brodd mot det å trekke inn «verdslig tenkning»; man skal ganske enkelt tro (og da fortrinnsvis tro «som det står»), ikke holde på og dille med alle mulige kritiske spørsmål. Grunnholdningen illustreres f.eks. av følgende fyndord (som jeg observerte på en bumper sticker i USA for ca ti år siden): «God said it, I believe it, that settles it!».

 

Innen den nye herlighetsteologien gjør man derimot sitt ytterste for å fremstå som dyp, reflektert og intellektuell. Mens de gamle herlighetsteologene sier rett ut at de ikke har noen tro på filosofi, vitenskap og rasjonell tenkning, hevder de nye herlighetsteologene at disse elementene er sentrale i deres liv og lære. Det første er langt på vei uforpliktende svermeri og virkelighetsflukt, mens det er andre er noe som forplikter. Et viktig spørsmål blir derfor om de nye herlighetsteologene lever opp til denne forpliktelsen.

 

Essensen i den nye herlighetsteologien

De gamle herlighetsteologene nekter å akspetere at menneskets (evolverte) natur er slik at sykdom, skrøpelighet, skavanker, tilkortkommenheter og ubehagelige tilbøyeligheter er en ufrakommelig del av menneskelivet; noe vi kan forsøke å begrense og håndtere på en best mulig måte, men som vi i bunn og grunn er nødt til å forsone oss med.

 

De nye herlighetsteologene godtar sykdom og annen menneskelig skrøpelighet, men nekter å akspetere at menneskets (evolverte) natur er slik at det alltid vil finnes et virvarr av utgrupper og inngrupper som vi alle sammen tilhører, og at det er umulig (eller i det minste vanskelig) å opprettholde bærekraftige samfunn uten at man tar hensyn til eksistensen av disse ut- og inngruppene. De nye herlighetsteologene finner det dessuten helt uakseptabelt at frihet, velferd, demokrati, rikdom og makt er ulikt fordelt i verden. At dette til en viss grad skyldes gradvis opparbeidede ulikheter mellom folkeslag (både kulturelle og andre), blir gjerne avfeid som en uinteressant (ja, faktisk uakseptabel, umoralsk og forkastelig) forklaring. Visse typer forskning som kunne ha bidratt til en dypere forståelse av hvorfor så mange mennesker i verden lider, blir derfor ganske enkelt neglisjert.

 

Slik jeg ser det, er dette at frihet, velferd, demokrati, rikdom og makt er ulikt fordelt i verden, noe vi til en viss grad må akseptere. Vi kan et stykke på vei forsøke å begrense disse forskjellene, men jeg tror dessverre det er meget gode grunner til at vi aldri vil kunne fjerne dem helt. Dette er med andre ord noe vi er nødt til å forsone oss med. Alt annet vil være utopisk, og det fører ikke noe godt med seg å forfølge utopier.

 

De nye herlighetsteologene er åpenbart uenige med meg her. Ulikhetene i verden er urettferdige, og de må da formodentlig ha sin årsak i at noen har opptrådd på en urettferdig måte. En liberal innvandringspolitikk betraktes tydeligvis av mange som et sentralt virkemiddel for å rette opp gamle feil og få slutt på urettferdigheten i verden.

 

Når dette skal begrunnes, begår man imidlertid de samme tabbene som de gamle herlighetsteologene:

  • Man leser for mye inn i visse skriftsteder. De nye herlighetsteologene bygger særlig på Matt 25:35, der Jesus sier: «Jeg var fremmed, og dere tok imot meg.» Man er også begeistret for 5. Mos 10:18-19, der det står: «[Gud] hjelper farløse og enker til deres rett og elsker innflytterne, så han gir dem mat og klær. Derfor skal også dere elske innflytterne, for dere var selv innflyttere i Egypt.» I tillegg har Bibelen selvsagt mange generelle formaninger om barmhjertighet, nestekjærlighet og omsorg for våre medmennesker, som enhver kristen bør føle seg forpliktet til etter beste evne å etterleve. Dermed har de nye herlighetsteologene alt de trenger for å begrunne sitt ønske om å gjøre verden til et mer rettferdig sted ved å føre en liberal innvandringspolitikk. Dette kan da ikke være noe å lure på: God said it, I believe it, that settles it!. Å problematisere dette blir ansett som på grensen til det ukristelige.
  • Man overser andre skriftsteder. De nye herlighetsteologene snakker ikke fullt så ofte om de mange skriftstedene der begrepene slekt, familie, ætt, hus (brukt metaforisk, jf uttrykket av «Davids hus og ætt»), stamme, folk, nasjon og folkeslag fremheves som viktige, ikke bare for individer og samfunn, men i noen tilfeller også for menneskers gudsrelasjon. Både i det Gamle og Nye testamente fremheves omtanke for slekten, familien, ens eget folk og så videre som en dyd og som en plikt for den gudfryktige (jf historiene om de gammeltestamentlige heltene/profetene Moses, Josva, Rut, Samuel, David, Nehemja, Ester og Daniel; eller se f.eks. Luk 1:68, 2:10, 7:16, Apgj 13:13-47, 28:17-20, Rom 3:29, 11:1, 15:9-12, 1 Tim 3:12). Ikke bare neglisjerer de nye herlighetsteologene denne siden av Bibelens budskap, noen av dem nærmest håner og spotter (se kommende artikkel) dem som mener at disse tingene fremdeles har relevans.
  • Man skiller ikke tilstrekkelig klart mellom hva som er mulig her på jorden og hvordan Bibelen sier det skal bli i himmelen. Bibelen forteller at mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner, en dag skal samles hos Gud (Åp 5:9, 7:9, 11:9, 14:6, 17:15), og Paulus understreker at vi er ett i Kristus (jf Gal 3:28, 1. Kor 12:13). Det er tydelig at Paulus mente at dette var noe som til en viss grad skulle realiseres allerede her på jorden, i hvert fall i form av multietniske menigheter (jf Gal 2 der Peter refses fordi han ikke vil spise med hedninger). Det er med andre ord et allerede-nå-perspektiv ved dette også, det hører ikke bare himmelen til. Greit. De nye herlighetsteologene ønsker imidlertid å gå lengre enn som så; de mener at folk fra alle stammer og nasjoner bør blandes også på det nasjonale/statlige plan. Og den åndelige enhet og det menighetsfellesskapet Paulus i Galaterbrevet snakker om at alle kristne har del i, gjelder i følge nevnte herlighetsteologer selvsagt også på det politiske området; ikke bare mellom kristne fra ulike tradisjoner og kulturer, men også mellom ateister, musimer, åndemanere, hinduer, animister, new-agere og alle andre. We are the world – imagine all the people!
    Dette er en ganske spenstig generalisering. Hvis Paulus (eller noen andre kristne for den saks skyld) mente at enheten i Kristus skulle realiseres i form av felles, verdslig borgerskap, hvorfor skriver han da ingenting noe sted som ligner på dette? Paulus mente at vi hedninger er podet inn på Israels-treet, at vi som var fremmede har fått del i Israels løfter og pakter. Hva kan det da komme av at NT ikke inneholder en eneste oppfordring om å realisere politisk det som er blitt gitt oss i Kristus, f.eks. ved at vi hedninger burde flytte til Israel?
  • Man er uvillig til å la seg korrigere av erfaring og forskningsresultater. Det er, basert både på teori og empiri, mange grunner til å tro at det multikulturelle eksperimentet kan komme til å bli en av verdenshistoriens største feiltagelser (det finnes enorme mengder informasjon om dette på netted, og bare i lille Norge vil man kunne finne stoff nok til å fylle mange bøker ved å besøke Document, HRS og HonestThinking). Selv statsoverhodene i hhv Frankrike, Tyskland og UK har nå innrømmet at multikulturalismen er en fiasko. Føre-var-prinsippet – som de nye herlighetsteologene svært så gjerne henviser til i andre sammenhenger – tilsier derfor at vi som et absolutt minimum må sørge for at integreringen holder tritt med innvandringen, og at vi derfor burde sørge for å få noenlunde kontroll over situasjonen før vi tar stort flere innvandrere. Slik argumentasjon ser dessverre ut til å prelle av på de nye herlighetsteologene som vann på gåsa; man virker fastlåst i sine posisjoner, og uimotagelig for ubehagelig innsikt.

 

Mye tyder på at dette er utopisme med kristelig sukker på, eller altså åndelig og politisk svermeri.

 

Hvem er de nye herlighetsteologene?

Men finnes disse nye herlighetsteologene virkelig, vil noen kanskje spørre, eller er det egentlig bare en stråmann jeg har konstruert? Nei, det er nok dessverre ikke det. Ikke bare er fenomenet reelt, det har såpass stor utbredelse at mange ikke ser skogen for bare trær; den nye herlighetsteologien er i ferd med å bli mainstream i hele den vestlige verden. La meg gi noen antydninger.

 

For det første er bispekollegiet og mellomkirkelig råd fullstendig dominert av denne typen teologi (slik de fleste, store kirkesamfunnene i Vesten er det). For det andre er norske frikirkesamfunn også sterkt påvirket. For det tredje har vi i Norge en tverrkirkelig bevegelse som er sterkt preget av den nye herlighetsteologien, nemlig Korsveibevegelsen (mer om den i en oppfølgende artikkel).

 

La oss se på noen aktuelle sitater som illustrerer hva slags tankegods som etter hvert har sikret seg nærmest hegemonisk status i Dnk (og store deler av kirkelandskapet forøvrig):

  • Hvem har sagt at vi eier dette landet, selv om vi har bodd her i tusener av år? Vi kan ikke sitte høyt til hest og storslagent bestemme hvem som skal slippe inn og hvem som skal vises bort. Innvandrerne har lik rett til dette landet og våre ting. Biskop Georg Hille, Dagbladet 21.05.1988 (sitert av Lasse Moer, VD, 13.03.2011).
  • Jordens største skam er fattigdommen og den urettferdige fordeling av skapergodene som skjer i verden. Biskop Erling Utnem, intervjuet av Per Arne Gjerdi, Gudsrikets gåte – stemmer fra Korsveibevegelsen, side 102.
  • Muslimer har like mye rett til å bo her i landet som andre. Ingen har hevd på å være her. Prost Ingrid Vad Nilsen, leder i Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke, Sitert i Vårt Land 04.06.2004.
  • Det er noe jeg ikke forstår: at mange av de som ønsker sterkere kristen innflytelse i samfunnet, samtidig ønsker en sterk begrensing av asylsøkere og innvandring til vårt land. Hvordan henger dette sammen med Bibelens ord om å ta i mot de fremmede og vise gjestfrihet og omsorg mot dem som banker på vår dør? Skulle ikke nettopp et land tuftet på kristne verdier ha en mer åpen politikk overfor innvandrere? Tidligere sokneprest Bent Reidar Eriksen, innlegg i Vårt Land, 02.04.2011.

 

Bibelsyn

Resonnementene i denne artikkelen bygger løselig på den typen bibelsyn som er vanlig i Den norske kirke og i våre største frikirkesamfunn. Selv om det finnes en rekke nyanser på dette området, har de nevnte skriftsyn det til felles at Bibelen (i større eller mindre grad) betraktes som forpliktende (normativ) for liv og lære. Mitt eget bibelsyn har med årene blitt mer kritisk enn hva som er vanlig i nevnte sammenhenger, men det har jeg valgt å legge til side i denne artikkelen; jeg skriver i stedet med utgangspunkt i en skriftforståelse jeg antar at de fleste kristne vil kunne kjenne seg noenlunde hjemme i.

 

Hva denne artikkelen ikke handler om

De siste årene har jeg skrevet mye om raseproblematikk, ikke minst i Selvmordsparadigmet og her på VD, men denne artikkelen bør (så langt det er mulig) leses uavhengig av dette. Selv om jeg skulle ha tatt fullstendig feil når det gjelder hvor mye rasemessig identitet og raseforskjeller har å si for sammenhengskraften i samfunnet, vil det fortsatt være en hel serie med utfordringer som gjør at det multikulturelle prosjektet gir grunn til alvorlig bekymring (noen stikkord: kultur, verdier, språk, religion). Jeg har tidligere annonsert her på VD at jeg kommer til å ta pause fra rasedebatten i sommer, og jeg vil neppe svare dersom noen likevel insisterer på å trekke inn raseproblematikk. Siste ord er rimeligvis ikke sagt i nevnte debatt ennå, men om noen ønsker å lese den kritikken som er fremkommet mot meg, vil de kunne finne en oversikt på HonestThinking.

 

Ytterligere to artikler i kjømda

Det vil komme ytterligere to artikler om denne tematikken: en artikkel som drøfter den bibelbruken som ligger til grunn for den nye herlighetsteologien, og en annen artikkel som ser nærmere på hvordan Korsveibevegelsen (som nok en gang trommer sammen til sin annet-hvert-årlige Korsveifestival om en ukes tid) er påvirket av den nye herlighetsteologien.

 

Konklusjon og oppsummering

De gamle herlighetsteologene har en anti-intellektuell grunnholdning, og derfor er det mer eller mindre umulig å nå inn til dem med konstruktiv kritikk. Jeg håper de nye herlighetsteologene vil vise seg å være laget av annet stoff, og at man der i gården er villig til å spørre seg selv om det kanskje kan være behov for kritiske etterprøvning av en og annen ’sannhet’ som litt for lenge har vært tatt for gitt.

 

I boken/artikkelsamlingen Gudsrikets gåte – stemmer fra Korsveibevegelsen valgte Inge Westly å innlede sin artikkel Kunsten å leve med for høye idealer (!) med å sitere følgende aforisme av Nils-Fredrik Nielsen: «Ingen kan spre slikt mørke som de som har sett lyset.» Noe å tenke på for både gamle og nye herlighetsteologer.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.

Slik jeg ser det, er dette at frihet, velferd, demokrati, rikdom og makt er ulikt fordelt i verden, noe vi til en viss grad må akseptere. Vi kan et stykke på vei forsøke å begrense disse forskjellene, men jeg tror dessverre det er meget gode grunner til at vi aldri vil kunne fjerne dem helt. Dette er med andre ord noe vi er nødt til å forsone oss med. Alt annet vil være utopisk, og det fører ikke noe godt med seg å forfølge utopier.

Det er en veldig spennende artikkel du har skrevt.

På mange måter minner det du skriver på venstre totalitær tenkning, er det noen sammenheng mellom religion og et ekstremt ønske om at staten skal ta ansvar for alt i samfunnet?

En velferdsstat er avhengig av at individene tar ansvar for sine egne liv og bidrar til fellesskapet, for at vi kan gi hjelp til de som trenger det.

Kommentar #2

Anders Helge Myhren

275 innlegg  2788 kommentarer

Dette var tungt stoff...

Publisert nesten 8 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.

I boken/artikkelsamlingen Gudsrikets gåte – stemmer fra Korsveibevegelsen valgte Inge Westly å innlede sin artikkel Kunsten å leve med for høye idealer (!) med å sitere følgende

Kommentar #3

Arne Danielsen

324 innlegg  5691 kommentarer

Forunderlig

Publisert nesten 8 år siden

Det er tragisk og det er definitivt forunderlig at spesielt biskoper, som både er godt utdannet og som dessuten, etter mange års tjeneste, er spesielt godt skikket som ledere i den store norske kirken, kan få seg til å svikte egen kultur og land på denne måten. Under krigen ville de levd svært utsatt, ikke av okkuperende tyskere, men av MILORG og Gutta på skauen. Landssvik, ville de vel trolig konkludert med.

Det viktigste er imidlertid at det de prediker er fullstendig ulogisk og usant, og tilsynelatende ureflektert og populistisk. Skremmende.

Bra-knappen er påtrykket.

Kommentar #4

Oddbjørn Johannessen

186 innlegg  13478 kommentarer

Begrepet herlighetsteologi m.m.

Publisert nesten 8 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.

De siste årene har jeg skrevet mye om raseproblematikk, ikke minst i

Jeg kan ikke helt se hvordan (eller hvorfor) denne artikkelen kan (eller skal) leses uavhengig av det du tidligere har skrevet om raseproblematikk og innvandring.  I hvert fall etter første gangs gjennomlesning synes jeg det dreier seg om mye av det samme, men sett fra en annen (til dels teologisk) synsvinkel.

Anders Helge Myhren har vel ellers rett i at dette kan oppfattes som "tungt stoff".  Selv synes jeg at det i og for seg kan være interessante problemstillinger du tar opp her, men jeg vil opponere mot bruken av begrepet "herlighetsteologi".  Det har et innarbeidet betydningsinnhold (jf. det du kaller den gamle herlighetsteologien - som forresten ikke er så gammel).  Ved å konstruere begrepet "den nye herlighetsteologien" vekkes dermed "feil" assosiasjoner.  Leseren (i hvert fall den leser som allerede er kritisk til "den gamle herlighetsteologien) vil starte lesningen med en forforståelse om at dette skal dreie seg om mer av "det samme", mens det i realiteten nok vil være slik at de du nå retter skytset mot, i stor grad vil befinne seg blant "den gamle herlighetsteologien"s opponenter.

Jeg mistenker deg for å ha skapt begrepet "den nye herlighetsteologien" av strategiske årsaker -  én av følgende to tanker i hodet (eller for den del: begge): 1. For å vekke oppmerksomhet (som ikke er negativt i seg selv).  2. For å "naivisere" de teologene du angriper (et - etter min mening - ikke fullt så aktverdig motiv).

Og så - en aldri så liten problematisering til slutt - på et litt overgripende nivå:  Selv om en aksepterer at urettferdighet og ulikheter alltid vil finnes, er det dermed nødvendigvis naivt eller "feil" å arbeide ut fra idealistiske mål?

Kommentar #5

Hallvard Jørgensen

70 innlegg  1479 kommentarer

Veldig spennande

Publisert nesten 8 år siden

Takk for eit spennande innlegg, Ole Jørgen. Det er mykje ein kunne sagt om tematikken. Personleg har eg lese ein del NT dei siste åra. Det har slått meg kor mykje vekt det vert lagt på kjærleik mellom kristne; ein god del meir enn ein får inntrykk av ut frå den generelle kristendomstrenden. Joda, ein skal elske sine fiendar etc. Men: Orda om kjærleik og oppofring for andre vert i regelen tala inn i samanhengar der det er tale om kjærleik mellom læresveinane; jfr. Matt 20; Joh 13, 1 Kor 13, Gal 6.

Eg meiner også (sjølv om dette ikkje er fullstendig opplagt) at når Jesus i Matt 25 talar om "desse mine minste", så er ikkje dette "kven som helst". Det er i fyrste rekke hans læresveinar. I så måte er det interessant å tenke på at dette verset som regel, så vidt eg kan sjå, vert bruka som om Jesus meinte at "desse mine minste" var kven som helst i naud. Eg er altså sterkt i tvil om at dette er ei korrekt tolking av teksten. (Med dette er det ikkje dermed sagt at ein skal spele kjærleik utad og innad ut mot kvarandre. Men vi bør jo la oss påverke av tekstane).

Eg kjem til å lese dine neste to innlegg med stor interesse. For øvrig kan eg ikkje sjå noko gale med sitatet til Utnem nedanfor. 

Kommentar #6

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Herlighetsteologi?

Publisert nesten 8 år siden

Vedr. det du kaller den nye herlighetsteologi - som jeg ville kalle mer en her og nå politisert bruk av brøker av det bibelske  nestekjærlighets- og forvalterbudskapet - men ikke i tråd med selve Oppdraget - forkynne og evanglelisere - så undres jeg hvor begrepet "den nye herlighetsteologi" kommer fra - er det din konstruksjon eller er det en mer allmen?

Hører f.eks. tidligere biskop Stålsett og - er det erkebiskop han er - Tutu - hjemme i dette landskapet?

I så fall har jeg alltid undres hvorfor de ikke gjøre det de egentlig bedriver - politikk - når de ikke er opptatt av Oppdraget.

Kommentar #7

Heidi Terese Vangen

55 innlegg  1462 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Og så - en aldri så liten problematisering til slutt - på et litt overgripende nivå:

Dette lurer jeg også på.

Jeg må innrømme at jeg har veldig vanskelig for å forstå hvordan man kan oppfatte kristent solidaritetsarbeid m.m. av den typen som f.eks. Korsveibevegelsen fremmer, som noe negativt og kritikkverdig.

Kommentar #8

Per Steinar Runde

211 innlegg  2476 kommentarer

Interessant samanlikning

Publisert nesten 8 år siden

Parallellføringa mellom herlegdomsteologi og multikulturalisme mm var eit originalt, men pedagogisk godt grep. For dei har det til felles at dei ikkje tek realitetar på alvor, men stolar på at ei sterk tru kan gjenskape paradiset på jord. Begge delar er uttrykk for utopi, slik du så sant skriv.

Kommentar #9

Heidi Terese Vangen

55 innlegg  1462 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.

Vedr. det du kaller den nye herlighetsteologi - som jeg ville kalle mer en her og nå politisert bruk av brøker av det bibelske

Jeg skrev bacheloroppgave om bl.a. økoteologi innenfor Den norske kirke, og vi har teologer som på en god måte viser at skaperverket (og ikke minst vernet om skaperverket) nettopp er uløselig knyttet til frelsen.

Den ligger her, om noen skulle være interessert. DNK tas spesielt opp fra s. 8.

Kommentar #10

Håkon Andreas Hestenes

1 innlegg  131 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

Nok et meget bra innlegg, du konkretiserer og utbroderer tanker jeg selv har på en måte og på et nivå jeg aldri vil nå. Takk for det.

Jeg synes begrepet herlighetsteologi er beskrivende. Som en troende tviler og vice versa (ei heller ateist av den grunn), litt på sidelinjen, er det rimelig enkelt å se hvor politisert og utvannet Den N(/D)orske (Sosialdemokratiske) Kirke er blitt i løpet av de siste 30 årene. Rett og slett en verdsliggjøring av kirken.

Kristenmarxistene tilpasser Gud til de rådende ideologier - globalismen og multikulturalismen. Gud er død, i hans fravær er det opp til hans talsmenn å ordne opp i verdens urettferdigheter og Guds feiltrinn på jord (som f.eks. ulikheter mellom menneskeraser) for så å skape paradis på jord. Om andre har prøvd før og gått seriøst på snørra, demper ikke gløden - tvert imot. Derfor går de i fakkeltog og holder appell for de papirløse, som de velregisserte statister de er. Den dagen de gjør det for våre eldre, som muliggjorde utdannelsen og opprøret de enda lever i -  den dagen de gjør det for de narkomane som lever som skygger av mennesker, som levende minibanker for en dødsindustri som tapper landet for penger - den dagen de gjør det i opprør mot et samfunn som tillater over 15 000 fosterdrap i året. Først den dagen har de krav på respekt. Man ordner sitt eget hus før man ordner alle andres.

Trådstarter utrykker til slutt et håp om at de nye herlighetsteologene vil høre på fornuft. Jeg tviler sterkt. Noe mer virkelighetsfjernt drømmeri skal en vel tilbake til 1968 og hippiene for å finne. Hm, aner man en mulig sammenheng?

Skulle de ta innover seg sannheter ville deres tankefundament rase - deres ideologi vise seg som den råtne frukt den er. Spørsmålet er om de har den mentale og psykiske kapasitet til å tåle å se deres verdensforestilling om paradis på jord rase i avgrunnen samtidig som de kan vinke farvel til paradis i det neste, og tvert imot belage seg på en het og lang stund i selskap med andre som valgte den brede vei. I det minste får jeg gleden av å rekke tunge til dem der.

Kommentar #11

Oddbjørn Johannessen

186 innlegg  13478 kommentarer

Hvor er kritikken?

Publisert nesten 8 år siden
Håkon Andreas Hestenes. Gå til den siterte teksten.

Trådstarter utrykker til slutt et håp om at de nye herlighetsteologene vil høre på fornuft. Jeg tviler sterkt. Noe mer virkelighetsfjernt drømmeri skal en vel tilbake til 1968 og hippiene for å finne. Hm, aner man en mulig sammenheng?

Jeg regner med at Anfindsen ikke har skrevet denne artikkelen kun for klakkørene.  Det overrasker meg at et flertall av kommentatorene så langt svelger hans nyskapte begrep "den nye herlighetsteologien" såpass motstandsløst.  En del av det Anfindsen skriver nærmest roper på innvendinger, men han har en disposisjonsmessig ryddig og velformulert måte å presentere synspunktene sine på, og det kan jo virke overbevisende.

Hestenes sammenlikner "de nye herlighetsteologene" med hippiene på sekstitallet.  Javel?  Jeg får verken plassert biskop Hille eller biskop Utnem i en slik kontekst.  Jeg stusser forresten over Anfindsens sammenstilling av sitater fra disse såkalte "herlighetsteologene":

La oss se på noen aktuelle sitater som illustrerer hva slags tankegods som etter hvert har sikret seg nærmest hegemonisk status i Dnk (og store deler av kirkelandskapet forøvrig):

Hvem har sagt at vi eier dette landet, selv om vi har bodd her i tusener av år? Vi kan ikke sitte høyt til hest og storslagent bestemme hvem som skal slippe inn og hvem som skal vises bort. Innvandrerne har lik rett til dette landet og våre ting. Biskop Georg Hille, Dagbladet 21.05.1988 (sitert av Lasse Moer, VD, 13.03.2011). Jordens største skam er fattigdommen og den urettferdige fordeling av skapergodene som skjer i verden. Biskop Erling Utnem, intervjuet av Per Arne Gjerdi, Gudsrikets gåte – stemmer fra Korsveibevegelsen, side 102. Muslimer har like mye rett til å bo her i landet som andre. Ingen har hevd på å være her. Prost Ingrid Vad Nilsen, leder i Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke, Sitert i Vårt Land 04.06.2004. Det er noe jeg ikke forstår: at mange av de som ønsker sterkere kristen innflytelse i samfunnet, samtidig ønsker en sterk begrensing av asylsøkere og innvandring til vårt land. Hvordan henger dette sammen med Bibelens ord om å ta i mot de fremmede og vise gjestfrihet og omsorg mot dem som banker på vår dør? Skulle ikke nettopp et land tuftet på kristne verdier ha en mer åpen politikk overfor innvandrere? Tidligere sokneprest Bent Reidar Eriksen, innlegg i Vårt Land, 02.04.2011.

Hille snakker i generelle vendinger om innvandrernes "rett til dette landet og våre ting".  Det samme gjør Eriksen (om enn i noe vagere vendinger), mens Vad Nilsen uttaler seg særlig tolerant om muslimske innvandrere.  Hva er det så Utnem siteres på? Jo, han snakker ikke om innvandring i det hele tatt, men om fattigdommen i verden og den urettferdige fordelingen av skapergodene.  Etter mitt syn er det her svært ulike forhold som blandes sammen, og dette er vel også en indikasjon på at Anfindsen prøver å samle litt for mange problemstillinger i én og samme hatt.

Kommentar #12

Arne Danielsen

324 innlegg  5691 kommentarer

Ulogisk, urasjonelt og uforståelig

Publisert nesten 8 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Jeg regner med at Anfindsen ikke har skrevet denne artikkelen kun for klakkørene.

Du må gjerne kalle oss klakører, Johannessen. Men det betyr ikke at vi er ureflekterte, og slett ikke umælende. :)

For undertegnede betyr ikke (den nye) merkelappen noe som helst, bortsett fra at Anfindsen i sitt resonnement og i sin analogi viser at det finnes paralleller til den "gamle" herlighetsteologien.

Det vesentlige er imidlertid at Anfindsen peker nettopp på dette at kirkens ledende kvinner og menn har en ubendig trang til å "se stort på det" på vegne av oss vanlige kvinner og menn i kongeriket.

Vi er faktisk ikke spesielt interesserte i at noen på våre vegne byr fram landet vårt, kulturen vår og verdiene våre til fremmede. Og hadde det hjulpet, kunne vi kanskje vurdert å ta en Mor Theresa. Men når vi vet at det har null virkning for verdens totale situasjon med flyktninger og fattige, om vi tok inn så mange som landets institusjoner kunne tåle, blir det hele meningsløst - og uforståelig. Det ville vært en dråpe i havet, men med tragiske konsekvenser for de av oss som bor her og som er etterkommere, odelssønner og -døtre, til de generasjonene som i sin klokskap og svette møysommelig har bygget landet og verdiene som vi selv er stolte av og som mange andre gjerne vil ha del - hvis de fikk muligheten.

Når det gjelder nestekjærlighetstanken, som jeg naturligvis helhjertet støtter, så er Norge heldigvis i stand til å engasjere seg og å yte hjelp til mange som trenger det, helst der de bor, for da kan vi hjelpe flest mulig. Dersom imidlertid landet vårt ble nedrent av fattige som ønsker å dele godene, ville det ikke ta lang tid før vi ble en utarmet nasjon som ville hatt mer enn nok med oss selv. Da ville vi mistet evnen og mulighetene til å hjelpe, knapt nok de nyankomne til landet, og også knapt nok oss selv.

For meg er dette derfor ulogisk, urasjonelt - og fullstendig uforståelig.

Kommentar #13

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Jeg regner med at Anfindsen ikke har skrevet denne artikkelen kun for klakkørene.

Jeg ser ikke noe nytt eller oppsiktsvekkende i denne teorien. Taktikken er den samme som tidligere; ett skritt til siden, og så forfra igjen med alle argumentene som vi har sett før. Anfindsen er en keiser uten klær når han fremstiller dette som nytt. Han går dypere denne gangen, men forteller ikke noe som revolusjonerer hans tidligere tråder om samme tema.

Kommentar #14

Ole Jørgen Anfindsen

171 innlegg  2072 kommentarer

Utnem med mere

Publisert nesten 8 år siden

Det er kommet minst to kommentarer til dette at innlegget mitt inneholder følgende sitat:

Jordens største skam er fattigdommen og den urettferdige fordeling av skapergodene som skjer i verden. Biskop Erling Utnem, intervjuet av Per Arne Gjerdi, Gudsrikets gåte – stemmer fra Korsveibevegelsen, side 102.

Her sier Utnem riktig nok ingen ting om innvandring, men jeg mener likevel hans uttalelse er interessant i konteksten av den nye herlighetsteologien (et uttrykk jeg kan bekrefte at jeg har funnet på selv). Saken er jo den at de nye herlighetsteologene dels (a) er opptatt av at fordelingen av goder i verden er urettferdig, og av (b) at dette må vi endre på. For å oppnå det siste ønsker man ikke minst å ta i bruk u-hjelp og innvandring som virkemidler.

Jeg er enig i at Utnems utsagn er det minst problematiske av de jeg siterte, men helt uproblematisk er det ikke. Legg merke til at han bruker ordene 'skam' og 'urettferdig'. Dette impliserer at det er noen som har grunn til å skamme seg fordi de har behandlet sine medmennesker på en urettferdig måte. Det er en virkelighetsforståelse jeg mener det er grunn til å sette visse spørsmålstegn ved (uten at jeg dermed har sagt at den er fullstendig feilaktig).

Om man leser hele intervjuet med Utnem (nevnte bok, side 101 - 105), kommer det nokså tydelig frem at hans hovedanliggende er at Gud skal fornye jorden. Noen ganger høres det ut som om han mener dette skal skje når Jesus kommer igjen, andre ganger virker det som om han mener det kan skje allerede her og nå. Dette siste ser jeg på som en litt farlig tanke, i hvert fall om den strekkes for langt, hvilket er nettopp hva jeg har inntrykk av at en del av de nye herlighetsteologene gjør.

Ellers er artikkel nr 2 i denne serien nå lagt ut.

Kommentar #15

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

Kristendommen er multikulturell. Sivilisasjon er synonymt med multikultur. Anfindsen er en teologisk sekterist

Publisert nesten 8 år siden

Ole-Jørgen Anfindsen har skrevet et langt innlegg preget av usedvanlig slett teologi. De teologiske ideer Anfindsen forfekter her er i strid med det som har vært hovedstrømmen i kristen teologisk tenkning i det meste av kristendommens historie. Standpunktene er teologisk sett sekteriske, og kan - om man tolker Anfindsen på vrangest mulig måte - ses på som en reversering til en hedensk kulturforståelse, der stamme, ætt og nasjon idealiseres på en måte som fortrenger kristendommens universelle perspektiv.

Multikultur og "stammekultur" - sivilisasjon vs antisivilisasjon. Dette er et usedvanlig stort tema til å skrive kort om. Men la meg i alle fall slå fast følgende: Kristendommen kunne aldri ha spilt en rolle som sivilisasjonsdannende religion om den ikke hadde vært overnasjonal og multikulturell. Det samme kunne sies om islam. Kristendom og islam har til felles at deres vekst og innflytelse er forutsatt i en idé som sprenger det engere stamme- og nasjonalfellesskapets perspektiv som de har sitt opphav i. Begreper som stamme og ætt er ikke essensielle deler av kristen teologisk tenkning. (Kun i én kontekst har ætten en teologisk betydning - nemlig som legitimering av Kristi kongelighet, dvs. at han var av Davids ætt.)

Det sivilisatoriske i kristendommen ligger nettopp i det overnasjonale og multikulturelle, hvorimot stammen og ætten i denne sammenheng representerer det antisivilisatoriske og - i ordets eksakte betydning - det barbariske. Barbar betyr en som stammer, dvs. en uten et sivilisert språk, en som ikke kan latin og som er avskåret fra det større kulturfellesskap. Multikulturalisme er altså synonymt med sivilisasjon, stamme- og ættereligion er synonymt med antisivilisasjon.

"Pontifex maximus". Det var derfor en naturlig realisering av det kristne sivilisatoriske prosjekt at paven i Rom ved det vestromerske rikets fall overtok keiserens attributter og dennes tittel "Pontifex maximus" - den høyeste brobygger. Brobyggerrollen hadde en dennesidig, politisk funksjon, nemlig å være et enhetssymbol i antikkens multikulturelle virkelighet og som den verdensvide katolske kristenhet har overtatt plassen til. Men brobyggerrollen har også en åndelig og metafysisk funksjon, der Kirken forstått som Kristi legeme i verden står som formidler mellom det guddommeige og det menneskelige.

Rettferdighet er ikke metafysisk. I jødedommen er begrepet rettferdighet ett av de mest essensielle, og som flere steder i Det gamle testamente behandles på et dyptpløyende og sofistikert vis, særlig i Jobs bok. At rettferdighet i jødedommen er en politisk, dennesidig visjon, trenger vi ikke tvile på. Forestillingen om en metafysisk, hinsidig rettferdighet kommer meget sent i jødedommens historie og er fortsatt et fremmedelement i jødisk teologisk tenkning. Rettferdighet har i jødedommen politisk form og skikkelse. Det er derfor ikke tilfeldig at Karl Marx i likhet med mange andre kommunistiske teoretikere, var jøder, og at ett av de klassiske antisemittiske angrepene på jødedommen er og har vært at den kolporterer kommunistiske ideer.

Kristendommen har her videreført jødedommens rettferdighetsbegrep, men satt det inn i en endetidskontekst. Dvs. at rettferdighet er noe som skal inntre når Guds rike bryter frem ved tidens ende og Kristus blir alt i alle.

Det er imidlertid en kapital misforståelse å¨tro at kristendommens rettferdighetsbegrep er rent metafysisk. Gudsrikets tid er i kristen teologi ingen fremtidig hendelse, den er nå. Endetiden er i kristen teologi tiden mellom Kristi første og annet komme. Det vil si at endetiden er nå, Gudsrikets tid er nå.

Analogt med dette har Kirken sett på seg selv som et interregnum i en kort mellomfase mellom Kristi første og annet komme. I dette korte interregnum er Kirkens hovedoppgave å globalisere evangeliet.

Dette har ingen ting med herlighetsteologi å gjøre. Dette er klassisk kristen teologi, den representative hovedstrøm i kristen tenkning gjennom alle århundrer. Det er derfor Anfindsen som har et betydelig hermeneutisk forklaringsproblem når han forsøker å bringe sin egne teologiske fantasier på linje med det som historisk sett er det representative for kristen tenkning. Innenfor dette perspektiv har ikke ideer om stamme-, ætte- og nasjonalfellesskap noen essensiell plass. De er høyst underordnede, og kan kun tillegges en aksidensiell og sekundær betydning.

Anfindsen politiserer evangeliet til beste for egne politiske preferanser. Det Anfidsen derimot gjør, er å bygge en kristen tenkning på grunnlag av begreper som i kristendommen ikke har noen vesentlig betydning. Det er å forvri perspektivet fullstendig og tilrane seg kristendommen til beste for en politisk-ideologisk tenkning som er kristendommen vesenfremmed.

Kommentar #16

Håkon Andreas Hestenes

1 innlegg  131 kommentarer

O. Johannessen

Publisert nesten 8 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Jeg regner med at Anfindsen ikke har skrevet denne artikkelen kun for klakkørene.

Og hva mener du så, er man ikke berettiget til å ytre sin mening i kraft av være en av klakkørene?

Når det gjelder å svelge begrep motstandsløst så er det sjelden kost her i gården. Som jeg skriver så synes jeg at begrepet passer til innoldet. Men han kunne like så godt kalt dem multikultiteologene.I tillegg, som jeg skriver, så setter Anfindsen ord på de observasjoner og tanker jeg selv har hatt, det eneste jeg kunne ønske var at det var litt mer "kjøtt på bena", men det aner meg at det kommer etterhvert. Når det gjelder innvendinger kan jeg ærlig talt ikke se at du roper så høyt selv, annet enn å kverulere litt over begrepet selv. Det eneste jeg bet merke i var følgende spørsmål:

Selv om en aksepterer at urettferdighet og ulikheter alltid vil finnes, er det dermed nødvendigvis naivt eller "feil" å arbeide ut fra idealistiske mål?

Min påstand til dette, som klakkør, er at i det øyeblikket en anerkjenner urettferdighet og ulikhet, eller sannheter om man vil, før man setter i gang med sitt arbeide så ender man opp med pragmatiske/oppnåelige målog idealismen forsvinner. Hvilket er bra for det er så kort, kort vei fra idealisme til fanatisme.

Du påstår at jeg sammenlikner herlighetsteologene med hippiene, hvilket er feil. Derimot så anser jeg deres drømmerier, eller ideologiske tankegods om en vil, for å være like virkelighetsfjernt som fred på jord og fri kjærlighet. Det er en viss forskjell.

Kommentar #17

Oddbjørn Johannessen

186 innlegg  13478 kommentarer

H. A. Hestenes

Publisert nesten 8 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Det er å forvri perspektivet fullstendig og tilrane seg kristendommen til beste for en politisk-ideologisk tenkning som er kristendommen vesenfremmed.

Olav Rune Ekeland Bastrup har kommet med et innholdsrikt motinnlegg, som jeg går ut fra at du har lest.  Han avslutter med den siterte setningen, som jeg vil slutte meg til.

Min kommentar #4 innledet jeg slik: 

Jeg kan ikke helt se hvordan (eller hvorfor) denne artikkelen kan (eller skal) leses uavhengig av det du tidligere har skrevet om raseproblematikk og innvandring.  I hvert fall etter første gangs gjennomlesning synes jeg det dreier seg om mye av det samme, men sett fra en annen (til dels teologisk) synsvinkel.

Etter annen gangs gjennomlesning er jeg blitt styrket i denne måten å forstå Anfindsens artikkel på - og selv om han i et avsnitt avviser nettopp det, kan jeg likevel ikke se det annerledes enn at han bruker "de nye herlighetsteologene" som en "stråmann" for å nå fram med det samme budskapet som tidligere, men kanskje til et noe annet publikum.

Hestenes, du skriver: 

Og hva mener du så, er man ikke berettiget til å ytre sin mening i kraft av være en av klakkørene?

Selvsagt!  Men det må jo også være lov å etterlyse de kritiske stemmene.

Kommentar #18

Håkon Andreas Hestenes

1 innlegg  131 kommentarer

O.Johannessen

Publisert nesten 8 år siden

Jo, jeg har lest innlegget. Er ikke enig. Etter min mening er Bastrups siste setning passende på hans eget innlegg. Du kan jo ta et kritisk blikk på hans utgangspunkt - en vrangest mulig tolkning, som han selv skriver.

Det er fort gjort å gå fra kritiker til klakkør.

Når det gjelder innvendingen/kritikken din om at dette måtte ses i sammenheng med hva Anfindsen tidligere har skrevet, vel så er den ugyldig for meg og ærlig talt ikke mye til kritikk. All den tid ting faktisk henger sammen. Er kirken politisert, så blir prestene, og mange kristne, politiske og trofaste disipler av den rådende ideologi - det multikulturelle prosjekt. Som igjen kommer til syne i deres gjøren og laden, appeller og forbønn for papirløse, multikulturelt senter på Stiklestad etc.

Du skriver:

kan jeg likevel ikke se det annerledes enn at han bruker "de nye herlighetsteologene" som en "stråmann" for å nå fram med det samme budskapet som tidligere, men kanskje til et noe annet publikum.

Hva er så budskapet og hvilket publikum er du tenker på? Tidligere: Rasister. Nå: Kristenfundamentalister ..?

I

Kommentar #19

Oddbjørn Johannessen

186 innlegg  13478 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Håkon Andreas Hestenes. Gå til den siterte teksten.

Hva er så budskapet og hvilket publikum er du tenker på? Tidligere: Rasister. Nå: Kristenfundamentalister ..?

Nei.  Tidligere: Den opplyste allmenhet.  Nå: De kristne i særdeleshet.

Kommentar #20

Ole Jørgen Anfindsen

171 innlegg  2072 kommentarer

Politisering av evangeliet

Publisert nesten 8 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Anfindsen politiserer evangeliet til beste for egne politiske preferanser. Det Anfidsen derimot gjør, er å bygge en kristen tenkning på grunnlag av begreper som i kristendommen ikke har noen vesentlig betydning. Det er å forvri perspektivet fullstendig og tilrane seg kristendommen til beste for en politisk-ideologisk tenkning som er kristendommen vesenfremmed.

Det forundrer meg at du poster dine synspunkter både som et eget VD-innlegg, og dessuten som en kommentar her på denne tråden. Det hadde vært greiere om du her på denne tråden nøyde deg med å henvise til innlegget ditt. Men la meg da gjenta hva jeg allerede har svart på det du her skriver.

Jeg politiserer ikke evangeliet. Tvert imot kritiserer jeg dem som gjør akkurat det, særlig konkretisært ved følgende eksempler:

Hvem har sagt at vi eier dette landet, selv om vi har bodd her i tusener av år? Vi kan ikke sitte høyt til hest og storslagent bestemme hvem som skal slippe inn og hvem som skal vises bort. Innvandrerne har lik rett til dette landet og våre ting. Biskop Georg Hille, Dagbladet 21.05.1988 (sitert av Lasse Moer, VD, 13.03.2011). Muslimer har like mye rett til å bo her i landet som andre. Ingen har hevd på å være her. Prost Ingrid Vad Nilsen, leder i Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke, Sitert i Vårt Land 04.06.2004. Det er noe jeg ikke forstår: at mange av de som ønsker sterkere kristen innflytelse i samfunnet, samtidig ønsker en sterk begrensing av asylsøkere og innvandring til vårt land. Hvordan henger dette sammen med Bibelens ord om å ta i mot de fremmede og vise gjestfrihet og omsorg mot dem som banker på vår dør? Skulle ikke nettopp et land tuftet på kristne verdier ha en mer åpen politikk overfor innvandrere? Tidligere sogneprest Bent Reidar Eriksen, innlegg i Vårt Land, 02.04.2011.

Og for at ingen skulle behøve å tro at jeg mener Bibelen kan brukes som en politisk lærebok som forteller oss f.eks. hva slags innvandringspolitikk vi bør føre, skrev jeg følgende i min artikkel Jeg var fremmed, og dere tok imot meg (artikkel nr 2 i min serie om den nye herlighetsteologien):

Påstanden om at Bibelen pålegger kristne å gå inn for en liberal innvandringspolitikk, er mildt sagt dårlig fundert. Påstanden bygger på en tvilsom tolkning av noen få, utvalgte bibelvers, som på toppen av det hele er tatt ut av sin sammenheng. For min egen del vil jeg advare mot at man forsøker å gå til Bibelen for å finne svar på politiske spørsmål. Jeg tror sunn fornuft, rasjonell tenkning, vitenskap og moralfilosofi er bedre ledestjerner i så måte. Det vi bør lete etter i Bibelen, er gammel og velprøvd livsvisdom, samt tanker om Gud som kan gi oss himmel over livet. I den grad noen likevel vil gå til Skriften for å utlede generelle prinsipper for hvordan ulike folkegrupper bør forholde seg til hverandre, mener jeg Bibelens hovedbudskap er nokså klart: vær generøs, barmhjertig og omsorgsfull, uten å bli naiv, tåpelig og selvutslettende.

Jeg er med andre ord enig med Hallvard Jørgensen når han skriver følgende (som svar til O. Johannessen på en annen tråd, min uthevelse):

Eg er også samd med deg i at Bibelen ikkje drøftar konkret innvandringspolitikk. Vi må fasthalde menneskeverd og nestekjærleik, men kva konkrete politiske vedtak som bør gjerast, er i utgangspunktet ei fornuftssak som kristne kan ha ulike meiningar om. Difor har eg fleire gonger vore lettare skeptisk når til dømes norske biskopar (både konservative og liberale) har markert stønad til, eller protest mot, konkrete politiske vedtak om innvandringspolitikk. Når dei gjer det, talar dei trass alt på vegne av evangeliet og Guds ord, og samstundes markerer dei kva standpunkt kristne bør inneha.

Kommentar #21

John Grindsland

3 innlegg  186 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

Jeg er enig med Johannessen, bruken av begrepet herlighetsteologi virker noe søkt i denne sammenhengen, i verste fall et forsøk på å klistre et negativ klistremerke på en vagt definert gruppe som i først i slutten av innlegget får vite er ymse røster i DnK. Problemeter er bare "den gamle" og "den nye" herlighetsteologien som Anfindsen beskriver har intet annet felles enn at de i tillegg til indre og åndelig legedom også fokuser på den materielle delen av tilværelsen, men fra to vidt forskjellige utgangspunkt. Mens den klassiske herlighetsteologien mener at individuell velstand og velsignelse er en gudommelig garanti som man får gjennom tro, mener "nye herlighetsteologer" at sosial rettferdighet er praktiske handlinger som er en konsekvens av kristen nestekjærlighet.

Men dette fokuset på sosial rettferdighet er definitivt noe og sette søkelys på, da dette er noe som har fått økt oppmerksomhet på verdensbasis i den senere tid. Tidligere har talsmenn for ett slikt fokus hatt en veldig svak teologisk begrunnelse, heller en politisk (ofte venstrevridd) overbevisning, og dermed har store deler av kristenheten ikke vært lydhør og heller valgt å fokusere på de evige og åndelige behov hos menneskeheten.

Denne trenden ser ut til å snu for et mer holoistisk verdensbilde innenfor Kristi kropp på verdensbasis, se bare på Lausanne-bevegelsen nye dokument fra Cape Town 2010, som av ytterliggående stemmer har fått kritikk for å ha "gone social justice" (forsatt er det i enkelte kretser slik at større fokus på sosial rettferdighet er ensbetydende med at man har blitt liberal i de evangeliske spørsmål). Den pinsekarismatiske bevegelses største lovsangsband, Hillsong United, har de senere år hatt et enormt fokus på hjelpearbeid blant verdens fattigste.

Problemet er, som alltid, at når man ikke har klar forståelse av skillet mellom Guds rike og denne verdens riker, så oversetter man bibelske prinispper til politiske standpunkter og lovforslag. På samme måte som "de gamle" herlighetsteologene og andre karismatikere gjerne presenterer blå partier det eneste bibelske rette, gjør mange innefor DnK samme feil ved å sette sin lit til staten for å bære ut de kristne prinsippene i praksis gjennom røde partiprogram. Og her er jeg helt enig med Anfindsen, en slik politisering av evangeliet er kritikkverdig.

Da bør vi heller se over til de ny-anabaptistiske retninger i USA,  der jeg vil påstå at fokuset på "social justice" er størst. John Howard Yoders "The Politics of Jesus" er jo en klassiker innenfor teologien, Shane Claibornes "Jesus for President" og "The Irresisteble Revolution" har fått mye oppmerksomhet de senere år. Disse anabaptistene har et stort fokus på å at vi kristne er en del av Guds rike, ikke denne verden, og det å gi mat til de sulte og klær til de nakne dermed en del av det å være kirke, ikke det partiprogrammet kristne må stemme på.

Kommentar #22

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Jan Ingar

Publisert nesten 8 år siden

Et meget bra - og oppklarende innlegg.  Verden over gir menigheter og kristne av seg selv - fordi de har Jesus i hjertet - ikke for å politisere det eller for å la Staten gjøre det Jesus sa vi og skulle etterfølge - gi av vårt til de som trenger det.

Kommentar #23

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

Evangeliet er ikke nøytralt

Publisert nesten 8 år siden
John Grindsland. Gå til den siterte teksten.

et stort fokus på å at vi kristne er en del av Guds rike, ikke denne verden, og det å gi mat til de sulte og klær til de nakne dermed en del av det å være kirke, ikke det partiprogrammet kristne må stemme på.

Jeg slutter meg til et slikt synspunkt. Sosial barmhjertighet er en funksjon av å være kirke og ikke en funksjon av en bestemt partipolitisk overbevisning inspirert av en politisk tolkning av evangeliet. Et sidespor, men relevant likevel, kan her være å nevne den kritikk som hyppig er blitt reist mot den katolske kirke om å ha vært for svak i fordømmelsen av den nazistiske terroren i Tyskland. Det kritikerne overser er at Kirken hjalp et betydelig antall jøder og betydelig flere enn den ville hatt mulighet til om den hadde høynet den retoriske fordømmelsen. Det lå rene realpolitiske vurderinger bak den katolske kirkes handlemåte, noe Kirken fikk unngjelde for i ettertid, fordi det sett utenfra kunne virke som om den tok med mild hånd på nazismen. Ut fra det som var forutsetningene der og da handlet likevel Kirken sannsynligvis strategisk klokt som førte til at mange liv ble spart. 

Når dette er sagt, er det farlig å tro at vi kan operere i apolitiske soner og at evangeliet er nøytralt. Evangeliet er nettopp ikke nøytralt. Sosial urettferdighet er et kristent anliggende å bekjempe under enhver omstendighet. Det innebærer f.eks. at strukturell sosial urettferdighet fundert i et bestemt politisk system som forutsetter diskriminering og undertrykkelse som del av sin politiske og ideologiske identitet ikke er noe kristne kan unndra seg en stillingtagen til.

Kommentar #24

John Grindsland

3 innlegg  186 kommentarer

Knut

Publisert nesten 8 år siden

Takk for det! Du kommer også med et viktig poeng, opp igjennom historien har det hele tiden vært helt ordinære mennesker som har opplevd Guds kjærlighet som begynner å ta seg av medmenneskene rundt seg. Slike historier gjør at man tror på at evangeliet har kraft.

Kommentar #25

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.

Verden over gir menigheter og kristne av seg selv - fordi de har Jesus i hjertet - ikke for å politisere det eller for å la Staten gjøre det Jesus sa vi og skulle etterfølge - gi av vårt til de som trenger det.

Dette stiller jeg meg gjerne bak. Jeg mener det er en farlig utvikling å distansere seg fra enkeltindividers ansvar via teoretisering av evangeliets betydning.

Kommentar #26

John Grindsland

3 innlegg  186 kommentarer

Evangeliet er ikke passivt

Publisert nesten 8 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Når dette er sagt, er det farlig å tro at vi kan operere i apolitiske soner og at evangeliet er nøytralt. Evangeliet er nettopp ikke nøytralt.

Hvis du mener at evangeliet ikke er passivt, så er jeg 100% enig med deg. Jesus Kristus og det han står for er et gigantisk opprør mot status quo. Med Kristi kjærlighet skal vi kjempe mot urettferdighet, nød, overgrep, diskriminering, forfølgelse eller hvilket helst annet onde vi finner i denne verden. Problemet er hvis vi forveksler sosial aktivisme med politisk aktivisme. Dette er problemet med å være fanget i "det konstantinske paradigmet", som den amerianske apologeten Gregory Boyd kaller det.

Men på mange områder er evangeliet nøytralt. Guds rike lar seg ikke påvirke av nasjonalistiske forestillinger, her det hverken jøde eller greker. Guds rike kjemper ikke under et spesielt flagg i en krig, vi er kalt til å elske våre fiender. Guds rike bryr seg ikke om politiske skildnader på en høyre-venstre akse, fordi vi ikke setter vår lit til denne verdens imidlertidligere riker.

Kommentar #27

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
John Grindsland. Gå til den siterte teksten.

Problemet er hvis vi forveksler sosial aktivisme med politisk aktivisme. Dette er problemet med å være fanget i "det konstantinske paradigmet", som den amerianske apologeten Gregory Boyd kaller det.

Problemet er hvordan det er mulig å praktisere en sosial aktivisme som ikke samtidig er politisk, og da mener jeg ikke partipolitisk eller politisk ideologisk. Jeg mener ikke at et sosialt engasjement nødvendigvis må følges av et politisk engasjement, overhodet ikke. Men jeg har problemer med å se at et sosialt engasjement som bare har for øye å lindre nød uten samtidig å motarbeide årsaker til nød, kan være fullt ut troverdig.

Kommentar #28

John Grindsland

3 innlegg  186 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Men jeg har problemer med å se at et sosialt engasjement som bare har for øye å lindre nød uten samtidig å motarbeide årsaker til nød, kan være fullt ut troverdig.

Men hva som er løsningen for å ende verdens nød er enormt komplisert og mangesidig - gode, oppriktige og intelligente mennesker er dypt uenige om hva som er de beste tiltakene. Det at vi tror på Jesus gir oss ikke noen spesiell innsikt i hvordan verden skal styres, så dermed kan ikke kirken komme å fremheve en løsning fremfor en annen.

Derimot kan vi si ifra mot urett som klart strider mot Bibelens sannheter. Selv Jehovas Vitner, den gruppering som kanskje tar det Bibelen sier om Guds rike til det mest logisk ekstreme, gikk i demonstrasjoner mot nazistene i Tyskland.

Kommentar #29

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Men jeg har problemer med å se at et sosialt engasjement som bare har for øye å lindre nød uten samtidig å motarbeide årsaker til nød, kan være fullt ut troverdig.

Det er vel fullt mulig å jobbe med årsaker til nød på ulike plan, uten å nødvendigvis politisere det?

På f.eks. et såpass enkelt plan som hygiene, kan man gjøre mange grep for å hjelpe mennesker å bekjempe sykdom.

Å teoretisere dette i for stor grad, vil bare gi grobunn for å unnlate å gjøre noe som helst, mener jeg.

Kommentar #30

Heidi Terese Vangen

55 innlegg  1462 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Jeg mener ikke at et sosialt engasjement nødvendigvis må følges av et politisk engasjement, overhodet ikke. Men jeg har problemer med å se at et sosialt engasjement som bare har for øye å lindre nød uten samtidig å motarbeide årsaker til nød, kan være fullt ut troverdig.

Jeg er enig med deg i det aller meste du har srevet de siste par dagene. Jeg kan dessuten ikke tenke meg ett eneste veledig formål, stort eller smått, som ikke berører politikk (og det selv om jeg bruker en snever definisjon) på en eller annen måte. Bruker man en videre definisjon, er det opplagt at vi ikke kan handle sosialt på noen som helst måte uten at det også er politisk. Men som du sier, er ikke politikk og partipolitikk nødvendigvis det samme.

Kommentar #31

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Et upolitisk eksempel

Publisert nesten 8 år siden

Lester Sumrall fikk i 1987 en visjon i Jerusalem om at kristne verden over må våkne opp og ta ansvar.  Slik ble den hjelpeorganisasjonen "Feed the hungry" etablert og fungere i dag med betydelig hjelp til den tredje verden og nasjoner som er rammet av katastrofer - som f.eks. Haiti.  Legger inn en link

http://www.youtube.com/watch?v=eGfBbxtbNvc

 

 

Kommentar #32

Oddbjørn Johannessen

186 innlegg  13478 kommentarer

Interessant diskusjon

Publisert nesten 8 år siden

Jeg synes meningsutvekslingen mellom Ekeland Bastrup og Grindheim  m. fl. i de siste innleggene er interessant og tankevekkende, og det er godt å endelig kunne lese diskusjonsinnlegg uten for mange utropstegn og sterke påstander.

Kommentar #33

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Det er vel fullt mulig å jobbe med årsaker til nød på ulike plan, uten å nødvendigvis politisere det?

Å jobbe med årsaker til nød er per definisjon politikk, men det betyr ikke at det er partipolitisk. Alt som berører menneskers ve og vel, enten det er hygieneforskrifter eller prisen på melk, handler i siste instans om politikk - om prioriteringer som må gjøres, om løsninger som må finnes. Det er fullt mulig å delta politisk uavhengig av partipolitikk, men det er etter mitt syn umulig å løsrive seg fra en politisk virkelighet. Så lenge Kirken og de kristne er deltakere i verden, er de også deltakere i en politisk virkelighet.

Kommentar #34

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Det er fullt mulig å delta politisk uavhengig av partipolitikk, men det er etter mitt syn umulig å løsrive seg fra en politisk virkelighet.

Nå må jeg innrømme at jeg nok først og fremst tenkte på hjelpearbeid i såkalte U-land. Der man jobber ut fra frivillighetsprinsippet på alle plan og i et ikke for stort format.

Selv har jeg veldig tro på små organisasjoner med lave administrasjonsutgifter. Jeg drar derfor her frem en jeg selv støtter og har tro på som eks.

Kommentar #35

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.

De siste årene har jeg skrevet mye om raseproblematikk, ikke minst i Selvmordsparadigmet og her på VD, men denne artikkelen bør (så langt det er mulig) leses uavhengig av dette.

Jeg har prøvd, men det ble svært vanskelig. Og for de som ikke har lest det du har skrevet før, og kunne hatt en mulighet til å lese dette siste helt upåvirket, har du for sikkerhets skyld laget lenker ;)

Du skriver:"Hva kan det da komme av at NT ikke inneholder en eneste oppfordring om å realisere politisk det som er blitt gitt oss i Kristus, f.eks. ved at vi hedninger burde flytte til Israel?" 

Det var nok absolutt fullstendig urealistisk på den tiden vel? Disiplene fikk i oppdrag å "gå ut i all verden", og det er etter vanlig kristen forståelse gyldig enda. Nei da, det har ingen ting med innvandring å gjøre, men de måtte forflytte seg til et annet land. Gå over grenser.

Selv om jeg kan være enig i en del av det du skriver, (for jeg er slett ikke tilhenger av ukontrollert innvandring, og jeg ser farene!) sitter jeg etterpå igjen med en litt ubehagelig bismak. Som etter å ha spist for mye søt, deilig heggebær.

For visst kunne det vært greit å tolke Bibelen slik at vi kunne sitte her heime og kose oss med våre velfortjente goder. Med god samvittighet, FORDI VI HAR FORTJENT DET, liksom. Vi er kloke europeere, har studert og jobbet oss opp fra grunnen, fra våre fattige kår til vi nå sitter på den grønne grein. Så kommer noen hit og vil få sin del av kaka, helt ufortjent! Kan de ikke holde seg der de er, jobbe, lese, bli kloke, dyrke jorden og bli rike og velfødde som oss? Det er ikke vår skyld at de er late.....

Og så kommer presteskapet og lederene i kristne organisasjoner, De Nye Herlighetsteologene, og snakker om likhet og rettferd. Ja de bruker til og med Guds ord for å gi oss dårlig samvittighet! Vi ønsker oss en annen type teologer, som kan gi oss god samvittighet! Som kan la oss nyte desserten i fred og ro. Som kan ta grep, og hjelpe myndighetene med å sette grenser!

Men så var det den der ettersmaken da......

Jeg synes ikke du bruker Bibelen rett!

 

Kommentar #36

Ole Jørgen Anfindsen

171 innlegg  2072 kommentarer

De andre artiklene i denne serien

Publisert nesten 8 år siden

Dette er som nevnt artikkel nummer 1 av 3 i en serie. De to andre er:

Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Korsveibevegelsen.
Kommentar #37

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

"Herlighetsteologi" og vitenskap

Publisert nesten 8 år siden

Jeg har lest mye vekkelseskristen litteratur som ung. Den generelle holdningen blant "herlighetsteologer" var at vitenskap er en Guds gave.

Problemet er imidlertid at de gjerne overhode ikke har kunnskap om hvordan de skal skal skille god vitenskap fra det av mindre kvalitet. (Hvilket de deler med folk flest.) Når så god vitenskap fornekter deres TOLKNINGER av skriftsteder, så forkaster de vitenskapene som ikke-vitenskapelige.

Dette ligger vel litt i tiden - forskningsfremskrittene går fortere enn noen gang. Man har ikke omtolket skriftsteder hvor tolkningen er motbevist. Dermed opplever den enkle mann og kvinne at deres virkelighetsbilde og deres tro bli fornektet. Og så er rasjonaliseringen i gang. Her trenger man at intelligente teologer viser tolkninger av Skriften som ikke fornekter den nye kunnskapen.

Kommentar #38

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Gamle "herlighetsteologer" i "den nye herlighetsteologien"

Publisert nesten 8 år siden

Jeg finner det ganske bekymringsfullt når jeg møter (på nett) folk fra den gamle "herlighetsteologien" som fremmer "den nye herlighetsteologien".

Vekkelsesbevegelsene (nye potente) er på mange måter mye av det som opprettholder respekten for Bibelen. I vert fall sørger for subkulturer med stor respekt for Bibelen. Når man da ser mer enn tendenser hvor vekkelsesbevegelser forkaster Israel, fordømmer individualisme, forvrenger det filosofiske begrepet "egoisme", omformer kjærlighet til sosialistisk fordeling, argumenterer for mindre frihet enn det demokratiet gir, gir rettferdighetsbegrepet et sosialistisk innhold, etc, så er det på tide å advare.

Kommentar #39

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Den nye herlighetsteologien

Publisert over 7 år siden

Det som bekymrer meg mest er de som sitter med fasiten og skal fortelle  hvilken utlegging av kristendom som er uheldig. 

For min del betyr troen at alt er mulig. Det var et skriftsted i Bibelen som var et vendepunkt i mitt liv. Det var en medpasient på psykologisk sykehus som ga meg et skriftsted: Alt du ta deg til fore, skal du lykkes med.

Troen er som en lykt som fører meg på de riktig stier. Når en bygger opp livet steg for steg og unngår de store feilene, ender en kanskje opp med mye åndelig og materiel rikdom.

Men det gir oss også en forpliktelse til å gi tiende.

Er dette herlighetsteologi?

Det som bekymrer meg aller mest er de som vil bruke teologien som et politisk redskap.

Hvordan kan venstresida stole mer på S(t)aten enn på Gud?

Vi har den mest ugudelige regjering enn på lenge. Likevel vil et parti selge sjela si til sammarbeid? Vil vi få en nytt Sponheimstunt til valget?

Helvete er løs i Norge i dag og det ser ut til at Gud har forlatt landet. Er dette starten med nedtelling : Hvor mange rettferdige skal til for at Gud skal spare dette landet?(Samtalen mellom Abraham og Gud) Det er mye sodomi utbredt blant oss.

Vi har annet å gjøre enn å skjelle ut våre brødre og søstre.

Knut Rasmussen

 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere