Verdidebatt

Naken klimasannhet og sanne verdier

Om klimaendringer, kilden til dem og hva vi kan stole på.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I en anonym spørreundersøkelse i 2008 svarte 97% av klimaforskerne "ja" på spørsmålet om de tror at mennesket bidrar vesentlig til klimaendringer. Dette ble bekreftet i en vitenskapelig undersøkelse i 2010 (Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America), som viser at 97-98 prosent av aktivt publiserende klimaforskere mener at vi står overfor menneskeskapte klimaendringer. 

For mange år siden var usikkerheten på klimaskeptikernes side. I dag må de ty til konspirasjonsteorier, som at vitenskapens svar blir gale fordi forskerne publiserer det de får betalt for, altså det politikerne finansierer. Men de glemmer at forskerne publiserte ubehagelige sannheter også da politikerne åpenbart helst ville lukke øynene for dem. De som fulgte med på debatten etter de første klimarapportene på 90-tallet, husker at forskerne klaget over forsøk på påvirkning fra politikere og fra oljelobby.Enundersøkelse (Science 2004) som studerte den vitenskapelige usikkerheten den gang, viste at ingen av de 900 forskningsrapportene i den internasjonale forskningsdatabasen som hadde ordet “klimaendring” i ingressen, og som var publisert mellom 1993 og 2003, motsatte seg menneskeskapt global oppvarming.

Og hvorfor skulle politikerne ønske å dokumentere menneskeskapte klimaendringer noe mer nå, når vi takket være forskningens tunge kvalitetssikring, med rette kan stemple samtlige av de som har hatt makt til å handle med “feilet” når det gjelder målsettingen om reduserte klimautslipp.

Den vise innser sine begrensninger og velger med omhu hvem han spør når han lurer på noe. Med tanke på alle faktorene man trenger for å forutsi klimaet, fra Henrys lov via Coriolis effekt, fordamping, fotosyntese, solsyklus, vulkanutbrudd og havstrømmer… - bør de vise spørre forskere om klimaet:

Havisen minker, isbreene smelter, havet stiger og eroderer land. Nylig har to ulike forskningsgrupper forklart og advart om at verden står overfor sin 6. masseutryddelse av arter på land (Nature) og i havet (IPSO/IUCN/WCPA). Ikke barepå grunn av klimaendringer, men også gjennom vår måte å utpine naturen heller enn å huske på at vi er en del av den.

At FNs klimapanel nå ønsker at det forskes på klimamanipulering, som å skape kunstige vulkanutbrudd og hvitere skyer, tar jeg som et nokså desperat signal fra forskere om at det haster med handling. For det er jo sykdommen vi bør behandle, ikke symptomene. Klimaendringene er et av flere alvorlige symptomer der sykdommen i bunn og grunn er at mennesket tror det kan fare frem som det vil - med materialisme som mål og vekstøkonomi som fremkomstmiddel. I den stadig hurtigere karusellen enser det ikke at det er en del av noe større; at det er en del av miljøet og at miljøet er alt rundt dem. Eller så er troen på at de er en del av noe større så stor at de tror de er hevet over miljøet.

"Månelanding på Mongstad" er en behagelig måte å lure seg selv på, slik det er å kjøpe andres regnskog, når det underliggende målet er å utsette et oppgjør med eget forbruksmønster. Eller at vi møter fremtidens transportutfordringer med å planlegge utbygging av veier for å møte økt trafikk, heller enn å redusere transportbehovet. For ikke å snakke om det faktum at 40% av oss øker strømforbruket etter at de har montert varmepumpe for å spare strøm (SSB). Det er forbruksmønsteret vi må ta tak i. Gi oss gjerne teknologiske løsninger, men vi må ta et oppgjør med forbruksmønsteret.

Vi må begynne å legge til rette for et godt liv med et lavere forbruk, og stimulere de mekanismene som støtter de som ønsker å endre livsstil. Mens vekstøkonomien bygger på papirverdier, forbrukslån og at overskudd brukes til økt forbruk, trenger vi å gjøre det enklere å ta ut overskudd i fritid, til omsorg og samvær med familie og hverandre. Vi trenger en ny type økonomi som et alternativ både til planøkonomien og det frie markedet der økologiske og sosiale kostnader gjenspeiles i prisen. Et system som gjør kvalitet, sunnhet, kortreiste produkter, rettferdig handel, samt service-, kultur- og vedlikeholdstjenester mer attraktive, og som stimulerer til lokal produksjon og næringsutvikling.

Vi trenger også bedre mål på velstand enn BNP og materiell levestandard. Det finnes i vår tid seriøs forskning på lykke, hvor folk selv får i oppgave å vurdere sin livskvalitet. I denne forskningen fremkommer det at det er verdier som frihet til å finne sin egen vei, tilgang til kunnskap og sosiale relasjoner som sikrest kan knyttes til livskvalitet. Hvis vi klarer å skrelle vekk de overfladiske verdiene våre tror jeg vi vil se en naken sannhet og finne løsningen på mye. Og jeg tror det er grunn til å glede seg over den. Det er et stort skritt i riktig retning om vi får fargeklatter i styrene til de mange nye kommunene Miljøpartiet De Grønne (MDG) nå stiller liste i, og om vi får MDGs førstekandidat i Hedmark, Antonio Poleo, på fylkestinget.

Audun Hjertager

Miljøpartiet De Grønne, Hedmark

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt