Øystein Skauge

Prost
8

Gulen eller Vålerenga?

Eg sit på hytta mi i Nordhordland. Ferien har senka seg. Klatrar eg opp i eit tre slik at utsynet vert litt vidare, ser eg over fjorden. Der reiser fjella i Gulen seg. Mellom dei ligg øyane, holmane og fjordane. Men ingen prest vil dit?

Publisert: 7. jul 2011

Kollega Geir Sørebø traff blink med si spissformulering, Vålerenga 23 - Gulen 0. Prestestillinga i denne kommunen, ytst i Sognefjorden, framleis i Ytre Sogn prosti, men truleg etter kvart tilknytta Nordhordland prosti i følgje siste utlysingstekst, vart lyst ledig. Samstundes kom også sjølvaste Vålerenga. Mediefokuserte Vålerenga. Kven vil overta prestejobben, der midt i Oslo, med fotballag og ein forgjengar som visste å stikke seg fram? 23 ville overta der. Men ingen i Gulen.

Det er godt at det kjem fram enno ein gong, det vi alle har visst i lang, lang tid. Det er rett og slett vanskeleg å rekruttere prestar til Den norske kyrkja.
Denne gongen fekk det eit nesten absurd utslag. 23 - 0.

Det gav grunnlag for viktige avisdiskusjonar no i sommartida.
Men sant å seie trur eg det er nokså tilfeldig at det vart slik. Hadde Gulen fått den eine søkjaren som var naudsynt for å få ei tilsetjing, ville ingen løfta eit augebryn.
Eg veit ikkje om eg skal våge å seie det, men eg tar sjansen: Heldigvis fekk Gulen ingen søkjarar. Denne gongen. Eg trur dei kjem etter kvart.

Kanskje Jarle Veland får napp med sitt modige utspel om toppløn? Ikkje dumt det. Men sant å seie trur eg ikke at han får jobben på dei vilkåra.

Det ingen skriv i avisa om, er dei mange, mange prestestillingane som vert lyste ut og som får ein eller to søkjarar. Det kan sikkert skje i Oslo eller deromkring også. For alle veit at akkurat denne gongen fekk Vålerenga reklame som knapt nokon ledig prestestilling har fått på lang, lang tid.

Eg var fram til for 1 1/2 månad sidan sokneprest i ein stor, attraktiv, aktiv, bynær og tilnærma urban kyrkjelyd på Askøy. Flott bustad. 15 minuttar frå fisketorget i Bergen. Då eg gjekk over i anna prestestilling melde det seg to søkjarar. Heldigvis dugande prestar, så ingen der treng klage over at at det ikkje kjem ny prest på plass. Men to søkjarar til ein slik soknepreststilling er utruleg lite.

Då er poenget: Det er rett og slett for få prestar som er ledige til at søkjarlistene kan verte særleg lange.

Trygve W. Jordheim har ein kommentar til situasjonen i dagens VL.
Hans konklusjon er at kyrkjelydane må rekruttere eigne prestar.
Det er for så vidt ein god tanke. Men når eg set meg ned og tenkjer etter kva for prestar vi har her i prostia rundt Bergen, f.eks. i Nordhordland der eg nett no sit, og der eg kjenner mest alle prestane, eller i Vesthordland der eg har vore prest i 9 år, eller i Arna og Åsane der eg nett har teke til som prost, så ser eg at ca 3 av 4 prestar i dette store området er rekrutterte frå Hordaland fylke. Dei aller fleste av oss snakkar bergensk eller strilemål. Litt tilflytting har vi. Heldigvis! Elles vert det eit teologisk innavl som ikkje er av det gode.

Gjennom årtier har altså kyrkjelydane her vest i stor grad rekruttert eigne prestar.

Finst det då ingen veg ut av dette vanskelege terrenget?
Personleg ser eg to tiltak som eg har tru på. Det eine kortsiktig: Lytt til Jarle Veland og våg å ta i bruk økonomiske verkemiddel. Ikkje berre for enkeltstillingar, men for presteskapet sett under eitt. Skal vi få tilbake ein del av dei mange presteutdanna personane som i dag har fått betre betalte jobbar på andre stader i samfunnet, vil dette tvinge seg fram.

På lengre sikt handlar det om kyrkja si store åndelege utfordring: Å forkynne slik at unge menneske lyttar og opnar seg for kallet frå Gud til å gjere teneste i kyrkja vår. Den norske kyrkja. Det er om dette den vesentlege dabatten må handle i tida som kjem.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Tor Albertsen

62 innlegg  597 kommentarer

Vil kristen ungdom studere til prest?

Publisert rundt 8 år siden

1. Noe av det som denne saken dreier seg om, er den samme som for 40-50 år siden: For få utdannet seg til å bli prester. Det var virkelig kritisk og massevis av res.kap-stillingene ble ikke lyst ut. Men Jesusvekkelsens tid kom og Menighetsfakultetet fikk kull på opp til 140 studenter. I løpet av 10 år var prestestanden økt med 1/3. I dag er disse 55-65 år gamle. I dag utdannes ikke mange nok til å holde oppe antallet prester i Den norske kirke.

2. Prostentvis er det mye mindre prosent(!) av de ferdig utdannete som søker prestestillinger enn for noen tiår siden. Bl.a. er det fordi mange ikke kan tenke seg annet enn å bli boende i by. Se forøvrig 3.

3. Dette har bl.a. å gjøre med at i velferdssamfunnet nå krever vi mer enn for noen tiår siden. Det er nesten viktigere for unge par å være nær gode venner enn å flytte langt bort fra dem og miste den daglige kontakt. Kanskje det er vennskap som er bygd opp gjennom flere år som medstudenter. Kanskje har de barn og heller ikke de skal rives bort fra perlevenner. Det hjelper ikke om vårt land har korte veier til flyplasser og mye oftere kan de besøke dem. Blant annet er det rent økonomisk umulig. Andre akademiske yrker har derimot så høy lønn at de har råd til ofte besøk å dra til familie eller venner. Dette tar Jarle Veland opp i et annet innlegg og VL i dag.

4. Hvorfor studerer så få teologi? Får kristen ungdom teft på teologi? Er det ingen visjoner ved å kunne bli teolog? For min del gav presten heime meg bildet av å bli fagmann. Dette kunne jeg så bruke til å lære menigheten den kristne tro. Men så lenge presten skal være menighetens leder og altmuligmann og med lite fokus på seg selv som fagmann i det som ble studert i 6-7 år, ja, da blir det uaktuelle og ufaglige prekener. Det vet jeg etter å ha vært lekmann i 21 år og ukentlig deltaker i gudstjenester! Jeg tror kristen ungdom trenger og vil ha prekener som har trekk av utdannelse i teologi. 

Et apropos: Kanskje vi burde få biskoper som også ser på seg selv som - og er det! -fagmenn og fagkvinner i teologi? Kanskje visitasene ville inspiret og oppmuntret kristen ungdom i menigheten til å la det bli deres utdannelse? 

Kommentar #2

Tor Albertsen

62 innlegg  597 kommentarer

Kan ungdom i dag se vitsen med å bli prest?

Publisert rundt 8 år siden

 Skal ungdom søke teologistudium og etter noen år bli prester må de vite før de kommer så langt at teologi og prestejobb gjelder deres liv og tro.  

Jeg tror at få unge i kristne miljø i dag ser prestejobbens innhold som attraktiv og meningsfull. Hvor mange ser det særlig attrativt å bruke livet til å forrette begravelser og ha gudstjenester? Stort sett er det jo eldre mennesker som er tilstede og er tilhørere. I dag må jobb være interessant og givende for dem selv - på en annen måte. Kristen ungdom vil gjerne formidle evangeliet, men i hvor stor grad forstår ungdom vitsen med liturgi (som er den samme uke etter uke)? Traurige saker? 

Mange som studerte for en generasjon siden hadde i stor grad bakgrunnen sin i gudstjeneste, både høymesse og ungdomsgudstjeneste, og aksepterte prekenens form og de hadde et forhold til liturgi. Salmene var også noe vi var på vei til å se på som meningsfulle. Bl.a. at salmenes tekster ga uttrykk for troens liv. Selv om det tok sin tid - og jeg syntes noen av melodiene var virkelig trege saker - var det mange av melodiene som jeg aksepterte og likte. Jeg kunne jo trøste meg med at TenSing-øvelsen, ungdomsforening eller skolelag hver uke hadde melodier ungdom likte. Men her hørte også salmer med.

Liturgiene som skal gjelder fra advent av har kanskje mye som gir barn opplevelsen av å høre til i gudstjenesten, men i hvor stor grad ungdom? Kan det i vår sekulære tid med alt som ikke likt hverandre, enten det er snakk barn eller ungdom eller voksne eller eldre, formes gudstjenester der alle opplever å høre til? Vil innholdet i gudstjenestene gi ungdom opplevelsen av å høre til og bli tatt på alvor? Eller er det traurige saker som mest er rettet mot andre enn dem? Blir gudstjenesten enten for barnslig eller for trege saker som de unge ikke makter å høre seg hjemme i? Blir deres problemstillinger og opplevelse og foreståelse av troen tatt opp? M.a.o. vil de oppleve at de blir tatt på alvor? Og når de blir tatt på alvor, vil de også oppleve å bli forstått? Eller er presten en som tydelig lever i en annen tidsalder?

Jeg tror faktisk at veldig mange prester ikke greier å skifte fra sorgens begrepsbruk til ungdommens begrepsbruk og fokus. Det er rett og slett ikke enkelt! Det er ikke bare bare å skulle ha overskudd til stadig og veldig raskt møte så mange i deres forskjellige situasjoner, leve seg inn i deres virkelighet og forkynne på en måte som de opplever aktuelt.

Ungdommens opplevelse av virkeligheten er en annen enn den sørgendes virkelighet. De andre vinklinger gir også et annen språk, andre utgangspunkt og andre formuleringer. Jeg merker det sterkt i Bymisjonen at i forkynnelsen blir troen formulert på en helt annen måte enn hos den vanlige menighetsprest. Prester i bymisjonen møter daglig mennesker i helt andre settings. Nettopp bymisjonens prester har tema og ordvalg som engasjerer konfirmanter på besøk. De kjenner seg igjen i prestens formuleringer og situasjonsbeskrivelse av livets alvor.

Kanskje prestejobber i Den norske kirke skal formes til mer å ligne jobben som er i Bymisjonen? Ellers vil kanskje presten fortsatt blir sett på av dagens ungdom som den uaktuelle sermonimester? Eller skal prestens forskjellige oppdrag fordeles mellom flere prester? Noen begravelser og sorgsamtaler, noen gudstjenester og sjelesorg, noen barn og ungdom? Kanskje de forskjellig tjenestene, m.a.o. kateketens, diakonens, prestens, osv., kan bli bedre flettet sammen? Jeg tror i alle fall at flere kan tenke seg prestejobb dersom dette er mulig.

 

Kommentar #3

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Slik tru

Publisert rundt 8 år siden
Øystein Skauge. Gå til den siterte teksten.

Personleg ser eg to tiltak som eg har tru på

er nok årsaken til "problemet".

1 Når presten sikler etter mer av kjøttet i offergryta går det dårlig med folket.
2 Hadde ropet vært tydelig ville alle hørt.

Bli i treet ditt du til du er i stand til å se over til den andre andre siden.

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
21 dager siden / 5179 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
29 dager siden / 3157 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
22 dager siden / 2335 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
29 dager siden / 2206 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
19 dager siden / 1779 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
23 dager siden / 1755 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
21 dager siden / 1738 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1672 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere