Spaltist Espen Ottosen

Informasjonsleder Norsk Luthersk Misjonssamband

Det handler om bibelsyn

Publisert: 3. sep 2009

Når kristne sier nei til homofilt samliv er årsaken, håper jeg, en overbevisning om at det er dette Bibelen sier. Det handler altså om å ta Bibelen på alvor. Men hver gang jeg sier dette, kommer gjerne utfordringen: Skal dere mene det samme som Bibelen om homofili, må dere også følge Bibelen i alle andre spørsmål. Og så kommer eksemplene: Hva med kvinnens plass, hva med kvinnens hårbekledning, hva med ordene om dødsstraff for homofile handlinger i GT, hva med Paulus' støtte til slaveriet (som jeg ikke mener er noe støtte), osv, osv?

Jeg forstår godt at disse utfordringene kommer. Men jeg blir ganske ofte forundret over hvor overbevist mennesker virker til å være på at kristne ikke har gode svar på slike innvendinger.  Det virker som om veldig mange regner med at konservative kristne over hodet ikke tenker, og at vi heller ikke er særlig kjent i Bibelen.

Men saken er den at kristne til alle tider har vært opptatt av hvordan Bibelen skal tolkes. For selvsagt må Bibelen tolkes: Jeg har aldri hatt særlig sans for slagordet: "Vi må ta Bibelen som den står". For selvsagt må vi tolke Bibelen. Vi må finne ut hva som er ment med tekstene. Jesus sier i Bibelen: "Selg alt du eier og gi det til de fattige" (Mark 10,21). Men de aller, aller fleste bibellesere har tenkt at dette verset ikke gjelder alle. Jesus sa dette til en spesiell person i en spesiell situasjon. Og siden det står en del i Bibelen om at kristne kan eie ting og være rike (se f.eks. 1 Tim 6,17-20), har Mark 10,21 blitt tolket som noe annet enn en absolutt og evigyldig befaling. Det handler først og fremst om at vi må lese Bibelen i sin helhet, og lese alle tekster i lys av helheten.

De første kristne, og da må vi bortimot 2000 år tilbake i tid, drøftet i særlig grad hva som var bindende i Det gamle testamente. Det handlet blant annet om omskjæring av guttebarn og overholdelse av sabbaten. Debatten kunne være hard, det leser vi om i Apostlenes Gjerninger 15. Men fra første stund holdt kristne fast ved at en del forordninger fra Det gamle testamente ikke gjaldt alle kristne, men var en del av den gamle pakt. På den bakgrunn blir det litt pinlig å lese sleivete påstander om at kristne som vil være bibeltro må ta på alvor at straffen for homofile handlinger er dødsstraff. Kristne har aldri ment dette. Strafferammene i Det gamle testamente er en del av lovene for det gamle Israel, ikke ord som forplikter oss i dag.

Så kunne jeg også tatt for meg mange andre spørsmål. Jeg tror forresten jeg har berørt de fleste innvendingene i boka mi "Guds stemme. Er Bibelen til å stole på?". Men det er selvsagt slik at kristne også kan være noe uenige om hvordan tekster tolkes og hva som gjelder til evig tid. For eksempel fastholder fortsatt Misjonssambandet (og jeg personlig) at kvinnelig prestetjeneste er i strid med Bibelens ord. Jeg har registrert at noen forkaster et slikt ståsted fordi vi ikke kan ta Paulus høytidelig. Et slikt argument har jeg lite sans for, men jeg vet også at noen sier ja til kvinnelig prestetjeneste fordi de tolker og forstår de aktuelle tekstene annerledes. Og da handler ikke debatten lenger om vi skal lytte til Paulus, men om hva han egentlig mente.

Når det gjelder spørsmålet om homofili, forstår jeg godt at mange er lei. Jeg har kastet meg ut i debatten i denne omgang fordi jeg har skrevet en bok om temaet som jeg mener er viktig. Det skyldes de stemmene vi møter, og ikke min argumentasjon. Hovedpoenget er at det altså finnes kloke, reflekterte kristne som opplever seg som homofile og som likevel fastholder at homofilt samliv er galt.

Så har jeg ingen problemer med å tenke at det er skadelig for kristnes omdømme hvis vi gir inntrykk av at vi bare er opptatt av homofili og sex. Det prøver jeg også å si når jeg får sjansen. Nettopp derfor vil jeg gjerne sette spørsmålet inn i en større sammenheng og påpeke at det sjette bud er utfordrende for alle: Jeg tror sex er en Guds gave, men jeg ser også at Gud har satt grenser rundt seksualiteten som er under angrep fra mange hold. Som kristne går vi virkelig i mot strømmen ved å si nei til samboerskap, sex før ekteskapet og bruk av pornografi.

Men i likhet med mine homofile venner, mener jeg at Gud vil oss det beste med sine grenser rundt seksualiteten. Og jeg mener det er umulig å fastholde Bibelens autoritet og samtidig hevde at vi kan se bort fra alt det Bibelen sier om ekteskap, seksualitet og homofili. Heldigvis innrømmer også de fleste som sier ja til homofilt samliv at det handler om bibelsyn, ikke om ulike forståelser av hva Paulus har ment.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Fredrik W. H. Steensen

100 innlegg  846 kommentarer

RE: RE: RE: RE: Selvsagt er det provoserende

Publisert nesten 11 år siden

 

05.09.09 kl. 16:15 skrev Sølvi Sveen:

 

04.09.09 kl. 21:34 skrev Fredrik W.-H. Steensen:

 

Du hevder Bibelen kan tolkes på mange måter. Så da stiller jeg mitt spørsmål til deg, som ingen har villet svare på.

 

1.) Hvem har større autoritet enn Herrens Apostler, deriblant Paulus, så de kan fjerne apostelautoriteten og Kirkens lære?

2.) Hvor i Skriften sier Jesus eller Apostlene at Guds Ord i Det Gamle Testamentet ikke lenger er gyldig? 

Jeg venter fortsatt på et svar om emnet og regner med at du kan gi meg et svar. For skulle noen forandre Kirkens lære så er nettopp det poenget, de må den autoritet som kreves og ikke minst de må kunne ut i fra skrift, bekjennelse og tradisjon makte dette.

 

 1) Bibelen er skrevet av mennesker. Selv om de har skrevet at det er guds ord, så er det likevel mennesker som har skrevet dette. Det er mennesker som har satt sammen Bibelen. Bibelen kan mangle skrifter, kan ha skrifter med som ikke skal være der, eller en kombinasjon av dette. Man kan skrike så høyt man vil at det er gud som har sagt at det skal være slik, eller skrive så mye man vil at det er gud som står bak, men skriftene i Bibelen er til syvende og sist både skrevet og satt sammen av mennesker.

På den tiden skriftene ble satt sammen, og på den tiden alt ble skrevet, så levde menneskene på et helt annet vis enn det vi gjør i dag.

Man kan som troende velge å lese bibelen bokstavelig og tro at alt faktisk er guds ord, og helt rent fra farging av den som har skrevet det. Man kan også tro at bibelens gud er den kjærligheten som Jesus gjennom sitt liv og sine gjerninger viste menneskene. Man kan tro at gud er godhet og kjærlighet, og at menneskene som skrev skriftene i bibelen har viderformidlet dette på sin måte, og til tider svært farget av den tid de selv levde i. Man kan uavhengig av dette tro at bibelen er fullstendig og riktig, eller at det mangler skrifter, osv. Det finnes mao et hav av muligheter og varianter når det kommer til hva man kan tro mht bibelen.

Dersom man tror at skriftene i bibelen er kun guds ord, og tolker bibelen ordrett, så er det noe som er svært vanskelig å leve etter. Jeg kjenner feks ingen som holder hviledagen konsekvent hellig. Jeg kjenner heller ingen som ikke er grådige (ønsker mer når de allerede har et overforbruk som belaster vår jord).

For meg er det helt greit at folk ikke følger bibelen bokstavelig. Men da må de ikke selv gå ut og formane andre til å følge den. Man krever ikke mer av sin neste enn man krever av seg selv. Men når det er sagt, så kan man faktisk ikke kreve noe av sin neste basert på ens egen tro, uten å tråkke over ens neste sine personlige grenser.

 

2) Dette kan sikkert noen andre svare på. Jeg mener å ha lest her inne i en eller annen tråd at Jesus et eller annet sted sier at: "med...bla, bla....(et-eller-annet) så opphever jeg lovene..."  (Denne setningen er nok ikke noe riktig i det hele tatt, men noe i den duren).

Slik jeg ser det, så er lovene i GT helt umulig for oss i Norge å følge uten å bryte norske lover, og uten å bryte noen av de ti budene. I GT er det jo så mange som må drepes dersom de gjør "slik" og "slik". Dessuten skal man vel ikke spise grisekjøtt, ha sex med sin kone når hun har mensen, og en del andre ting som for oss "moderne" mennesker er helt dagligdags.

Jeg takker for ditt svar, og er som du kanskje kan forstå, ikke totalt uenig mye av det du sier. Problemet er bare så såre enkelt og samtidig vanskelig. Siden Kirken bygger på, og jeg snakker ikke om samfunnet, Jesu Kristi lære, slik den er gitt oss gjennom De Hellige Evangelier, i Skriften, Apostlenes lære, gitt i Skriften og Den Hellige Tradisjon, bevart i forskjellig grad i de forskjellige kirkesamfunn. Problemet blir for Kirken om den skulle akseptere noe som er omtalt som synd som legitimt rett og riktig, at Kirken undergraver seg selv og fjerner behovet for Kirkens Herre, Jesus Kristus. 

For endres Kirkens og Skriftens klare tale om homofil praksis, vel hvorfor da ikke fjerne alle syndsbegreper. Skal da, Gud forby at det skjer, Kirken akseptere mord? Jeg luter litt på om det ikke har skjedd i noen kristne miljø i USA. Eller hva med andre gjerninger vi ser på som vederstyggeligheter, skal Kirken da akseptere dem? Nei, selvsagt ikke, men derimot skal tilgivelse være den kristnes vei. Vi leser i Fader vår: forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skylldnere. Skal Kirken kunne gjøre dette må noen påberope seg en autoritet på høyde med apostlenes og den mann finnes ikke. 

En annen side av saken er at helliggjørelsen, viljen til å følge etter Kristus Jesus, i alt for stor grad ikke er tilstede blant mange kristne i dagens samfunn. Dette er et stort dessverre. Noe av det du nevner står ved lag i flere Kirker rundt i verden. Noen kirkesamfunn praktiserer forbud mot svinekjøtt, som har vist seg meget lurt for mange med f. eks. ME, den sykdom jeg har, da svinekjøtt gjør dem syke. Et eksempel, samtidig fikk Peter beskjed om å forsyne seg da han satt å mediterte. Men egentlig burde vi vel spise sunnere og fordele godene på alle mennesker. Ingen tvil om det. Men det er etter min mening en høyst nødvendig, dog en helt annen debatt. 

Igjen takk for svar.

Kommentar #52

Grete Ullestad

52 innlegg  443 kommentarer

Handler det om bibelsyn?

Publisert nesten 11 år siden

 

Jeg vil sitere fra to av Storeides innlegg på denne tråden:

 

"Det er definitivt ikke Jesus lære som provoserer meg, slik du prøver å vri det til. Det er falskhet og selvgodhet som provoserer meg, slik det i sin tid provoserte Jesus!"

 

Her møter vi hos Storeide et høyst ortodoks syn på Jesus, som han sannsynligvis har til felles med både E. Ottosen og mange andre kristen-troende. Det skinner tydelig gjennom at Storeide her betrakter Jesus som høyt hevet over sin samtid. 

 

"Du sitter med ditt gode liv Ottosen, kone og barn, og preker ensomhet og sølibat som "Det høyeste gode" FOR ANDRE ENN DEG OG DINE! Forstår du hvor provoserende det er?"

Her går Storeide løs på Ottosens privatliv. Det er ganske utrolig at Storeide i en offentlig debatt ikke makter å skille mellom Ottosens meninger OG hans privatliv. Jeg håper at vi i fortsettelsen kan slippe denne type personrettede angrep. At Vårt Lands debattleder tillater denne type personangrep, forundrer meg noe.

 

 

Mvh. G. Ullestad

Kommentar #53

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

RE: Handler det om bibelsyn?

Publisert nesten 11 år siden

 

06.09.09 kl. 02:33 skrev Grete Ullestad:

 

Jeg vil sitere fra to av Storeides innlegg på denne tråden:

 

"Det er definitivt ikke Jesus lære som provoserer meg, slik du prøver å vri det til. Det er falskhet og selvgodhet som provoserer meg, slik det i sin tid provoserte Jesus!"

 

Her møter vi hos Storeide et høyst ortodoks syn på Jesus, som han sannsynligvis har til felles med både E. Ottosen og mange andre kristen-troende. Det skinner tydelig gjennom at Storeide her betrakter Jesus som høyt hevet over sin samtid. 

 

"Du sitter med ditt gode liv Ottosen, kone og barn, og preker ensomhet og sølibat som "Det høyeste gode" FOR ANDRE ENN DEG OG DINE! Forstår du hvor provoserende det er?"

Her går Storeide løs på Ottosens privatliv. Det er ganske utrolig at Storeide i en offentlig debatt ikke makter å skille mellom Ottosens meninger OG hans privatliv. Jeg håper at vi i fortsettelsen kan slippe denne type personrettede angrep. At Vårt Lands debattleder tillater denne type personangrep, forundrer meg noe.

 

 

Mvh. G. Ullestad

 

Dette finner jeg interessant. Ottosen kan legge seg i privatlivet til en hel gruppe og da er det ok. Hvis noen legger seg i privatlivet til Ottesen, og er er det gjort bare for å la Ottesen føle på hvordan han vil bli behandlet slik at han kan behandle andre likeens ikke fordi man reelt ønsker å styre privatlivet til Ottesen slik han ønsker å styre andres, så er det galt.

Hvordan kan du bli så provosert på Ottosens vegne når du tydligvis ikke forstår den provokasjon det er og mene at alle individer innen en gruppe skal avstå fra kjærlighet i sitt liv?

 

Hvorfor er det mer usakelig og mene noe om privatlivet til Ottosen enn det er å mene noe om privatlivet til alle enkeltmennesker som er glad i en fra samme kjønn?

 

Det er godt og se at du KAN bli provosert over invadering av privatliv, får håpe du en eller annen gang kan forstå prinsippet og ikke bare bli provosert over at en av dine får oppleve det han selv så villig gjør mot andre.

 

Kommentar #54

Grete Ullestad

52 innlegg  443 kommentarer

Re: Handler det om bibelsyn?

Publisert nesten 11 år siden

 

 

Alle bør avholde seg fra personsjikane.  Deltakernes privatliv har ingen relevans for saken. I et offentlig debatt-forum følger man et sett etiske spilleregler og alminnelig folkeskikk. Storeide har også på en annen tråd bedrevet det jeg kaller "verbal utskjelling". Dette svekker hans troverdighet og seriøsitet. Jeg nekter å akseptere at denne type språkbruk skal danne norm for den videre debatt. Hvis man ikke kan møte uenighet med argumentasjon, bør man kanskje forholde seg taus.

 

 

Det prinsipielle i denne debatten, etter mitt syn, er ikke om man er for eller mot homofili, men hvorvidt deltakerne fastholder Jesu guddommelige og ufeilbarlige autoritet. Spørsmålet er: hva er "Guds ord"? Her utviser de fleste kristen-troende (både "konservative" og "liberale") en meget selektiv lesning av den "hellige skrift". Når man gjør homofili til et religiøst-teologisk problem har man allerede forlatt det rasjonelle, argumentative felt. Kanskje er det derfor det blir så mye uryddighet og føleri på denne tråden. Jeg tror neppe det gagner selve homofilisaken. Jeg tror det for noen homofile kan oppleves nedverdignede og respektløst å bli gjenstand for så mye tvilsom oppmerksomhet (som om de skulle være noen "rare dyr").

 

For meg er det hele veldig enkelt. Homofili-saken handler bare om å få på plass de rettigheter og juridiske rammer de homofile har rett og krav på i sitt samliv. Det har intet med religion eller teologi å gjøre. Og homofil seksualitet er like lite som heterofil seksualitet et moralsk problem.

 

Hva Jesus mente om saken for 2000 år siden er etter mitt syn helt irrelevant. Som lovtro jøde var han sannsynligvis  imot homofili. Det er liten grunn til å anta at Jesus var mer "liberal" enn Paulus på dette punkt. Fordi Jesus var et historisk menneske og derfor "barn av sin tid", er det lett å avvise hans oppfatninger. Men alle som dyrker Jesus som en overhistorisk (guddommelig) autoritet vil få et forklaringsproblem, enten man forsøker å ta Jesus til inntekt for eller mot homofili. Det er det denne debatten avslører!

 

 

Mvh. G. Ullestad

 

Kommentar #55

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Jeg så ikke noe personangrep

Publisert nesten 11 år siden

Så man kan ikke la noen få kjenne hvordan det er å gå i skoene til de dem fordømmer? Kan jeg da bytte ut personen med en gruppe? Kan jeg da skrive at 'hvordan ville det være om Kristne ikke fikk lov til å gifte seg', men ikke 'hvordan ville det være hvis du ikke fikk gifte seg'? Det ene er personangrep mens det andre er sak?

 

Begge er i høyeste grad personlig og begge er i høyeste grad sak.

 

Moral har mye med empati og gjøre, og empati oppleves sterkere når det angår en selv eller der hvor man har personlig erfaring som gjør at man kjenner igjen det andre går igjennom.

 

Jeg er helt enig at privatliv ikke spiller noen rolle, derfor legger jeg meg ikke i kjærlighetslivet til voksne mennesker være seg de er en kristen leder eller homofile. Jeg så ikke noe galt i det innlegget du fordømmer, det var helt relevant og i høyeste grad på sak. Det er alt for lett for en godt gift person og fradømme andre retten til det samme.

Kommentar #56

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

RE: RE: RE: RE: RE: Selvsagt er det provoserende

Publisert nesten 11 år siden

 

05.09.09 kl. 23:34 skrev Fredrik W.-H. Steensen:

 

Jeg takker for ditt svar, og er som du kanskje kan forstå, ikke totalt uenig mye av det du sier. Problemet er bare så såre enkelt og samtidig vanskelig. Siden Kirken bygger på, og jeg snakker ikke om samfunnet, Jesu Kristi lære, slik den er gitt oss gjennom De Hellige Evangelier, i Skriften, Apostlenes lære, gitt i Skriften og Den Hellige Tradisjon, bevart i forskjellig grad i de forskjellige kirkesamfunn. Problemet blir for Kirken om den skulle akseptere noe som er omtalt som synd som legitimt rett og riktig, at Kirken undergraver seg selv og fjerner behovet for Kirkens Herre, Jesus Kristus. 

For endres Kirkens og Skriftens klare tale om homofil praksis, vel hvorfor da ikke fjerne alle syndsbegreper. Skal da, Gud forby at det skjer, Kirken akseptere mord? Jeg luter litt på om det ikke har skjedd i noen kristne miljø i USA. Eller hva med andre gjerninger vi ser på som vederstyggeligheter, skal Kirken da akseptere dem? Nei, selvsagt ikke, men derimot skal tilgivelse være den kristnes vei. Vi leser i Fader vår: forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skylldnere. Skal Kirken kunne gjøre dette må noen påberope seg en autoritet på høyde med apostlenes og den mann finnes ikke. 

En annen side av saken er at helliggjørelsen, viljen til å følge etter Kristus Jesus, i alt for stor grad ikke er tilstede blant mange kristne i dagens samfunn. Dette er et stort dessverre. Noe av det du nevner står ved lag i flere Kirker rundt i verden. Noen kirkesamfunn praktiserer forbud mot svinekjøtt, som har vist seg meget lurt for mange med f. eks. ME, den sykdom jeg har, da svinekjøtt gjør dem syke. Et eksempel, samtidig fikk Peter beskjed om å forsyne seg da han satt å mediterte. Men egentlig burde vi vel spise sunnere og fordele godene på alle mennesker. Ingen tvil om det. Men det er etter min mening en høyst nødvendig, dog en helt annen debatt. 

Igjen takk for svar.

 Kirken i Norge er overhodet ikke konsekvent når det kommer til bibeltekster og praksis. Jeg har aldri hørt om noen som har blitt nektet vigsel i kirken fordi de har vært gift tidligere. Mange prester ser ikke noe galt i at homofile får gifte seg. Det finnes mange meninger innen kirken, noe jeg mener det må være rom for. Kirken vil aldri oppnå respekt med å kreve strenge "lover" på noe, og samtidig la andre "lover" seile sin egen sjø. Dessuten er kirken i Norge "alles" så lenge staten betaler for både byggene og prestenes lønninger.

Jeg mener at med de forskjellige meningene prester i dag har, så er det ingen klar tale om at homofili er syndig. Det er selvfølgelig klar tale fra dem som tolker Bibelen på den måten, men samtidig klar tale fra dem som mener motsatt. Slik jeg ser det så kan man mene hva man vil, men det bør stå i samsvar med hvordan man selv lever, og i samsvar med hvordan man tolker andre skrifter i bibelen. Som i alle tilfeller av "tro" så vil man finne spekteret fra svært "strengt" til svært "tollerant". Ingen kan si at den andre tar feil mener jeg, uten selv å åpne opp for samme mynt tilbake. Og slike "mynter" fører aldri til noe konstruktivt, så slik jeg ser det er det beste å la alle få være seg selv med sin tro og hva som blir riktig for dem.

Når du nevner mord og slike ting, så er det for meg en annen diskusjon. Om man er kristen eller "hedning" så er mord og andre handlinger som skader og går utover uskyldige helt uaktuelt å lovliggjøre. Det er et hav av forskjell på at to mennesker velger å leve sammen fordi de elsker hverandre, og det å drepe noen. Det ene skader ingen, det andre skader på den verst tenkelige måte.

Jeg kan se at en del tekster i GT har en praktisk betydning. Som å ikke ta på lik, ikke spise svinekjøtt, ikke ha sex med sin kone når hun har mensen, osv. Men en del andre lover og regler i GT som ikke har noen praktisk betydning og som man må drepes for dersom man utfører, hører ikke hjemme hos en gud dersom han har et snev av medmenneskelighet. Nå vet ikke jeg hva det konkret står i GT om homofili. Men dersom det står noe om at man ikke skal ha sex slik menn har sex med menn, eller noe i den duren, så har jo det også en praktisk betydning i de tider da hygienen kanskje ikke er hva den er i dag.

Kommentar #57

Jon Storeide

11 innlegg  556 kommentarer

RE: RE: RE: RE: RE: RE: Selvsagt er det provoserende

Publisert nesten 11 år siden

 

07.09.09 kl. 20:48 skrev Sølvi Sveen:

 

05.09.09 kl. 23:34 skrev Fredrik W.-H. Steensen:

 

Jeg takker for ditt svar, og er som du kanskje kan forstå, ikke totalt uenig mye av det du sier. Problemet er bare så såre enkelt og samtidig vanskelig. Siden Kirken bygger på, og jeg snakker ikke om samfunnet, Jesu Kristi lære, slik den er gitt oss gjennom De Hellige Evangelier, i Skriften, Apostlenes lære, gitt i Skriften og Den Hellige Tradisjon, bevart i forskjellig grad i de forskjellige kirkesamfunn. Problemet blir for Kirken om den skulle akseptere noe som er omtalt som synd som legitimt rett og riktig, at Kirken undergraver seg selv og fjerner behovet for Kirkens Herre, Jesus Kristus. 

For endres Kirkens og Skriftens klare tale om homofil praksis, vel hvorfor da ikke fjerne alle syndsbegreper. Skal da, Gud forby at det skjer, Kirken akseptere mord? Jeg luter litt på om det ikke har skjedd i noen kristne miljø i USA. Eller hva med andre gjerninger vi ser på som vederstyggeligheter, skal Kirken da akseptere dem? Nei, selvsagt ikke, men derimot skal tilgivelse være den kristnes vei. Vi leser i Fader vår: forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skylldnere. Skal Kirken kunne gjøre dette må noen påberope seg en autoritet på høyde med apostlenes og den mann finnes ikke. 

En annen side av saken er at helliggjørelsen, viljen til å følge etter Kristus Jesus, i alt for stor grad ikke er tilstede blant mange kristne i dagens samfunn. Dette er et stort dessverre. Noe av det du nevner står ved lag i flere Kirker rundt i verden. Noen kirkesamfunn praktiserer forbud mot svinekjøtt, som har vist seg meget lurt for mange med f. eks. ME, den sykdom jeg har, da svinekjøtt gjør dem syke. Et eksempel, samtidig fikk Peter beskjed om å forsyne seg da han satt å mediterte. Men egentlig burde vi vel spise sunnere og fordele godene på alle mennesker. Ingen tvil om det. Men det er etter min mening en høyst nødvendig, dog en helt annen debatt. 

Igjen takk for svar.

 Kirken i Norge er overhodet ikke konsekvent når det kommer til bibeltekster og praksis. Jeg har aldri hørt om noen som har blitt nektet vigsel i kirken fordi de har vært gift tidligere. Mange prester ser ikke noe galt i at homofile får gifte seg. Det finnes mange meninger innen kirken, noe jeg mener det må være rom for. Kirken vil aldri oppnå respekt med å kreve strenge "lover" på noe, og samtidig la andre "lover" seile sin egen sjø. Dessuten er kirken i Norge "alles" så lenge staten betaler for både byggene og prestenes lønninger.

Jeg mener at med de forskjellige meningene prester i dag har, så er det ingen klar tale om at homofili er syndig. Det er selvfølgelig klar tale fra dem som tolker Bibelen på den måten, men samtidig klar tale fra dem som mener motsatt. Slik jeg ser det så kan man mene hva man vil, men det bør stå i samsvar med hvordan man selv lever, og i samsvar med hvordan man tolker andre skrifter i bibelen. Som i alle tilfeller av "tro" så vil man finne spekteret fra svært "strengt" til svært "tollerant". Ingen kan si at den andre tar feil mener jeg, uten selv å åpne opp for samme mynt tilbake. Og slike "mynter" fører aldri til noe konstruktivt, så slik jeg ser det er det beste å la alle få være seg selv med sin tro og hva som blir riktig for dem.

Når du nevner mord og slike ting, så er det for meg en annen diskusjon. Om man er kristen eller "hedning" så er mord og andre handlinger som skader og går utover uskyldige helt uaktuelt å lovliggjøre. Det er et hav av forskjell på at to mennesker velger å leve sammen fordi de elsker hverandre, og det å drepe noen. Det ene skader ingen, det andre skader på den verst tenkelige måte.

Jeg kan se at en del tekster i GT har en praktisk betydning. Som å ikke ta på lik, ikke spise svinekjøtt, ikke ha sex med sin kone når hun har mensen, osv. Men en del andre lover og regler i GT som ikke har noen praktisk betydning og som man må drepes for dersom man utfører, hører ikke hjemme hos en gud dersom han har et snev av medmenneskelighet. Nå vet ikke jeg hva det konkret står i GT om homofili. Men dersom det står noe om at man ikke skal ha sex slik menn har sex med menn, eller noe i den duren, så har jo det også en praktisk betydning i de tider da hygienen kanskje ikke er hva den er i dag.

 Du har helt rett i at de som krever ensomhet og sølibat på vegne av andre samtidig ikke krever så mye av seg selv. De lar alle påbud som ikke passer dem seile sin egen sjø og unnskylder brudd på de påbud som de lar gjelde med at "de er bare et enkelt syndig menneske" Da er det liksom greit.

For å være ærlig så sliter jeg mer og mer med å overholde mitt gamle standpunkt om å respektere alle syn. Disse konservative må gjerne få overse og bryte så mange påbud de bare klarer, såfremt bruddene ikke går ut over andre. MEN, de har ingen autoritet lenger til å kreve at andre skal leve i skam eller ensomhet fordi Bibelen sier det.

Jeg fikk en gang på det gamle anonyme debattforumet en konservativ motstander til å klippe ut alle avsnitt som gjaldt homofili. Det var sjokkerende lite. Det meste var ren ønsketenkning, homofili var ikke nevnt og setningene kunne like gjerne gjelde heterofile. Da jeg påpekte dette falt det i dårlig gjord. Det jeg skrev var "så blasfemisk som det kunne gå an" 

De få steder homofili faktisk er nevnt utgjør kun tre setninger og de har lav autoritet. Allikevel fastholder Ottosen at homofile på grunnlag av disse bør leve ensomme og i sølibat. Hvorfor kjemper ikke Ottosens og hans like den samme kamp mot fraskilte heterofile? Hvorfor ingen bok om kvinner som lever i tragiske ekteskap uten å bryte det 6 bud (som har svært mye høyere autoritet enn de bibelpåbud Ottosen bruker mot de homofile) og med det opprettholder det "høyeste gode". Jeg kan godt bistå Ottosen med å finne 8 kvinner som faktisk gjør det.  

Jeg sliter virkelig med å respektere denne kampen mot en gruppe som har lidd nok. Ottosens bok var ikke bare en bok om homofile som, for å tilfredstille kirken, ofret et samliv ("Det høyeste gode" i Ottosens øyne), boka var også et indirekte angrep på dem som IKKE ofret kjærligheten.

Hva er det med homofili som tenner Ottosen og hans like så ekstremt, ingen annen sak engasjerer dem på samme måte. De tre perifere bibelsteder kan i alle fall ikke forklare det!

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
25 dager siden / 1499 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
4 dager siden / 1288 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
15 dager siden / 1095 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
11 dager siden / 995 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 818 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
rundt 1 måned siden / 488 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
20 dager siden / 453 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere