Det handler om bibelsyn

Når kristne sier nei til homofilt samliv er årsaken, håper jeg, en overbevisning om at det er dette Bibelen sier. Det handler altså om å ta Bibelen på alvor. Men hver gang jeg sier dette, kommer gjerne utfordringen: Skal dere mene det samme som Bibelen om homofili, må dere også følge Bibelen i alle andre spørsmål. Og så kommer eksemplene: Hva med kvinnens plass, hva med kvinnens hårbekledning, hva med ordene om dødsstraff for homofile handlinger i GT, hva med Paulus' støtte til slaveriet (som jeg ikke mener er noe støtte), osv, osv?

Jeg forstår godt at disse utfordringene kommer. Men jeg blir ganske ofte forundret over hvor overbevist mennesker virker til å være på at kristne ikke har gode svar på slike innvendinger.  Det virker som om veldig mange regner med at konservative kristne over hodet ikke tenker, og at vi heller ikke er særlig kjent i Bibelen.

Men saken er den at kristne til alle tider har vært opptatt av hvordan Bibelen skal tolkes. For selvsagt må Bibelen tolkes: Jeg har aldri hatt særlig sans for slagordet: "Vi må ta Bibelen som den står". For selvsagt må vi tolke Bibelen. Vi må finne ut hva som er ment med tekstene. Jesus sier i Bibelen: "Selg alt du eier og gi det til de fattige" (Mark 10,21). Men de aller, aller fleste bibellesere har tenkt at dette verset ikke gjelder alle. Jesus sa dette til en spesiell person i en spesiell situasjon. Og siden det står en del i Bibelen om at kristne kan eie ting og være rike (se f.eks. 1 Tim 6,17-20), har Mark 10,21 blitt tolket som noe annet enn en absolutt og evigyldig befaling. Det handler først og fremst om at vi må lese Bibelen i sin helhet, og lese alle tekster i lys av helheten.

De første kristne, og da må vi bortimot 2000 år tilbake i tid, drøftet i særlig grad hva som var bindende i Det gamle testamente. Det handlet blant annet om omskjæring av guttebarn og overholdelse av sabbaten. Debatten kunne være hard, det leser vi om i Apostlenes Gjerninger 15. Men fra første stund holdt kristne fast ved at en del forordninger fra Det gamle testamente ikke gjaldt alle kristne, men var en del av den gamle pakt. På den bakgrunn blir det litt pinlig å lese sleivete påstander om at kristne som vil være bibeltro må ta på alvor at straffen for homofile handlinger er dødsstraff. Kristne har aldri ment dette. Strafferammene i Det gamle testamente er en del av lovene for det gamle Israel, ikke ord som forplikter oss i dag.

Så kunne jeg også tatt for meg mange andre spørsmål. Jeg tror forresten jeg har berørt de fleste innvendingene i boka mi "Guds stemme. Er Bibelen til å stole på?". Men det er selvsagt slik at kristne også kan være noe uenige om hvordan tekster tolkes og hva som gjelder til evig tid. For eksempel fastholder fortsatt Misjonssambandet (og jeg personlig) at kvinnelig prestetjeneste er i strid med Bibelens ord. Jeg har registrert at noen forkaster et slikt ståsted fordi vi ikke kan ta Paulus høytidelig. Et slikt argument har jeg lite sans for, men jeg vet også at noen sier ja til kvinnelig prestetjeneste fordi de tolker og forstår de aktuelle tekstene annerledes. Og da handler ikke debatten lenger om vi skal lytte til Paulus, men om hva han egentlig mente.

Når det gjelder spørsmålet om homofili, forstår jeg godt at mange er lei. Jeg har kastet meg ut i debatten i denne omgang fordi jeg har skrevet en bok om temaet som jeg mener er viktig. Det skyldes de stemmene vi møter, og ikke min argumentasjon. Hovedpoenget er at det altså finnes kloke, reflekterte kristne som opplever seg som homofile og som likevel fastholder at homofilt samliv er galt.

Så har jeg ingen problemer med å tenke at det er skadelig for kristnes omdømme hvis vi gir inntrykk av at vi bare er opptatt av homofili og sex. Det prøver jeg også å si når jeg får sjansen. Nettopp derfor vil jeg gjerne sette spørsmålet inn i en større sammenheng og påpeke at det sjette bud er utfordrende for alle: Jeg tror sex er en Guds gave, men jeg ser også at Gud har satt grenser rundt seksualiteten som er under angrep fra mange hold. Som kristne går vi virkelig i mot strømmen ved å si nei til samboerskap, sex før ekteskapet og bruk av pornografi.

Men i likhet med mine homofile venner, mener jeg at Gud vil oss det beste med sine grenser rundt seksualiteten. Og jeg mener det er umulig å fastholde Bibelens autoritet og samtidig hevde at vi kan se bort fra alt det Bibelen sier om ekteskap, seksualitet og homofili. Heldigvis innrømmer også de fleste som sier ja til homofilt samliv at det handler om bibelsyn, ikke om ulike forståelser av hva Paulus har ment.