Kjetil Hope

63

En utfordring til meg selv...

Siden så mange sier at ateister er lukket for alle gudsbevis har jeg en utfordring til dere og til meg selv. Omvend meg!

Publisert: 29. jun 2011

Jeg tenkte på hva som skal til for å omvende meg. Som dere kanskje har forstått er ikke jeg en av de mange sinte ateistene som eksisterer, og hører jeg argumenter som tyder på at kristendommen er sannheten vil jeg ikke nøle med å skifte tro. Så utfordre meg, fortell meg hva jeg skal gjøre.

Min utfordring til meg selv.

1. Jeg skal lese minst en bok i måneden som blir foreslått av kristne på denne siden. Helst en bok som er under 300 sider og som er tilgjengelig på biblioteket eller koster under en hundrelapp. Kanskje sitter du på informasjon som jeg trenger å lese?

2. Jeg skal møte minst en kristen/ pastor/ prest / teologiprofessor som er en dyktig apologet. I hvert fall en gang i måneden skal jeg gjøre dette. Det kan foregå i kirken eller på kafe. Er det en spesielt dyktig forkynner jeg må høre på? Jeg kommer gjerne. Må jeg komme på besøk i menigheten din for å kjenne Guds nærvær? Da kan jeg godt komme. (Men det må skje i Bergen.) 

Du kan kontakte meg på PM eller ved å svare i denne tråden.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Are Karlsen

10 innlegg  4205 kommentarer

Oppmuntrende

Publisert over 9 år siden
Jens Torstein Olsen. Gå til den siterte teksten.

Du er ellers velkommen til kirken

Jeg blir glad og imponert over de mange varme og åpne tilbakemeldingene som gis på denne utfordringen. Å formidle tro handler kanskje om å by på seg selv og våge å gjøre seg sårbar?

Jeg velger ut denne fra presten, som selv om han er proff, gjør akkurat det. Oppmuntrende!

Kommentar #52

Birger Huun

0 innlegg  5 kommentarer

En utfordring til Kjetil Hope ...

Publisert over 9 år siden

Hei,

dette så i starten ut for å kunne bli en spennende dialog mellom deg, Kjetil, og dem som hadde innspill til litteratur og forkynnere. Til nå er det kommet rundt 50 tilbakemeldinger og innspill, men ganske få reaksjoner fra din hånd?

Jeg vil derfor returnere utfordringen - del dine tanker med oss her på VD, og gjerne litt mer enn en kort melding at du har lest en bok (som kommentar #51). Hva var det i den boken som ikke var tilstrekkelig?

Selv vil jeg få gjenta mine spørsmål i min kommentar #13 - hva er dine kriterier? Hva mener du selv skal til for å omvende deg?

Mvh
Birger

Kommentar #53

Øivind Nygård

9 innlegg  273 kommentarer

Den definitive bokanbefaling og en personlig bekjennelse

Publisert over 9 år siden

Her må jeg si meg enig med deg. Det avgjørende spørsmålet kan ikke være om kristendommen har hatt mest positiv eller negativ innflytelse på folk og samfunn, men om den er sann.

Hvis det er slik at du er mest interessert i rasjonelle argumenter for at teisme og kristendommen er sann, ser det ut til at det er The Blackwell Companion to Natural Theology som er den definitive super-boken. I hvert fall hvis vi skal tro den lesverdige ateistbloggeren Luke Muehlhauser: http://commonsenseatheism.com/?p=1908

Problemet er at boken fullstendig sprenger de rammene som du satte opp i ditt første innlegg. Boken er på 700 sider med formodentlig temmelig tungt stoff, og den er sjokkerende dyr. Men siden dette er en bok jeg uansett må ha for min egen del, og siden jeg bor i Bergen, kan du godt få låne den av meg, hvis du er interessert, når du har lest de andre bøkene jeg forstår du har forpliktet deg til å lese.

 

Men det er en mulig vanskelighet med dette prosjektet ditt. Og det er at det etter alt å dømme er umulig gjennom rasjonell argumentasjon å avgjøre med tilfredsstillende grad av sikkerhet om Gud finnes eller ikke. Som du sikkert har lagt merke til, er det ikke hvor smart en person er som avgjør om han blir teist eller ateist, dette avgjør bare hvor godt han er i stand til å argumentere for sitt syn, eventuelt rasjonalisere sitt eksistensielle valg. Derfor ser vi at det finnes både teister og ateister blant genier, slik det også gjør blant folk som ikke er så skarpe.

Jeg sier ikke at det ikke finnes gode og dårlige argumenter for teisme eller ateisme. Det finnes definitivt dårlige, og disse lar det seg gjøre å tilbakevise fullstendig tilfredsstillende. Problemet er at selv for de gode argumentene, så finnes det et godt motargument, så igjen et kontra-argument til det, og så videre. Spiller begge parter sine brikker riktig, ender det med sjakk patt. Et eksempel er William Lane Craigs berømte Kalam-kosmologiske argument. Dette er et sterkt argument for Guds eksistens, i hvert fall i den forstand at det er lett å forstå samtidig som det er meget vanskelig (tilsynelatende umulig) å tilbakevise. Men selvfølgelig er det blitt gjenstand for diskusjon og kritikk, og når du integrerer noe av denne, ser argumentet slik ut: http://commonsenseatheism.com/wp-content/uploads/2010/11/KCA_mapped_11_20_2010_.pdf 

Og ikke nok med det, det viser seg nemlig at argumentet forutsetter at the A-theory of time er korrekt. Og noe sier meg at det blir vanskelig for meg å vurdere. Jeg kan selvfølgelig spørre filosofene og vitenskapsmennene, men disse strides, og selv om det var konsensus i dag, kunne jeg ikke vite at det var konsensus i morgen, og selv om denne konsensus var fast forankret, måtte jeg ta svaret på autoritet, uten å kunne vite om autoritetene var tilliten verdig.

Så når det gjelder beviskraften i rasjonell argumentasjon for teisme vs. ateisme og omvendt, har jeg blitt agnostiker. Det eneste som kan avgjøres, er at det ikke kan avgjøres. Argumentene for teisme er så gode at det er rasjonelt forsvarlig å være teist. Men argumentene for teisme er ikke så tvingende at å være teist er det eneste rasjonelt forsvarlige. Det samme tror jeg kan sies om ateisme. Argumentene for ateisme (ev. motargumentene mot teisme) er så gode at jeg vanskelig kan benekte at det er rasjonelt forsvarlig å være ateist. Men argumentene for ateisme (ev. motargumentene mot teisme) er ikke så tvingende at å være ateist er det eneste rasjonelt forsvarlige. Og selv om noen av argumentene faktisk med nødvendighet beviste det ene eller det andre, så ville vi aldri med sikkerhet kunne stadfeste det. Og dermed virker det uforsvarlig å basere sin teisme eller ateisme på et argument. (Ateisten kan heller ikke hjemme seg bak fravær av bevis for teisme, for det første fordi fravær av bevis for Gud ikke beviser fravær av Gud, og for det andre fordi det finnes så gode argumenter for Guds eksistens at fravær av tvil ikke er rasjonelt holdbart.) Dette gjelder for både teister og ateister uavhengig av hvem av dem som faktisk har rett. Selv når Jesu gjenkomst og dommedag måtte inntreffe og kristendommen i kraft av denne hendelse blir bevist, så vil ikke dette bekrefte at argumentene for Guds eksistens var holdbare. Det vil selvsagt bevise konklusjonen, men ikke argumentene for den. 

For meg ser det derfor ut til at det bare går an å beslutte seg - og ikke slutte seg - til teisme og ateisme. Man kommer ikke utenom et eksistensielt valg. Men dette betyr ikke at argumenter ikke spiller noen rolle. Argumenter kan nemlig føre en et stykke langs veien. De kan gjøre en åpen for at noe kan være sant. Men sann overbevisning/visshet tror jeg bare Guds ord kan skape.

Kommentar #54

Arja Larsen

43 innlegg  1011 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Øivind Nygård. Gå til den siterte teksten.

Men sann overbevisning/visshet

Når jeg har lest eller hørt noen kristnes vitnesbyrd, har jeg lagt merke til deres erfaringer om at Guds ord ble levende. Det har skjedd på mange måter: Hele teksten man leser, kommer nær og treffer eget liv. Eller plutselig opplever man at noen få ord i teksten forløser og får hjertet til å juble. Ofte har noen vært i tvil, nød eller  prøvelser av forskjellig art i lengre tid, og ved bønn til Gud opplever en indre befrielse gjennom noen enkle Guds ord. Alt dette er også min egen erfaring. Det virker som om Guds ord blir levende, åpenbart, konkret ved en mottakerapparat i eget hjerte. Jeg kan ikke gjøre Guds ord levende, jeg kan ikke skru på apparatet, men det kommer når visse betingelser i hjertet er oppfylt. Betingelsen er erkjennelse av egen ringhet, nød eller egen utilstrekkelighet. Hovmodige holdninger leder aldrig til levende kontakt med oppstandne Kristus.

Når det gjelder å bli overbevist om Jesu oppstandelse, så dreier det seg også i dette spørsmålet om å oppleve selv at de første kristnes vitnesbyrd treffer ens eget hjerte med en levende erfaring av at man har med levende Gud og Frelser å gjøre, at Han har oppstått fra de døde, og med samme betingelser som kontakt med Gud alltid forutsetter: Hjertets ydmykhet. Pga personlig opplevelse av dette finnes det fortsatt ringe mennesker med vitnesbyrd om levende Jesus Kristus.

Kommentar #55

Øivind Nygård

9 innlegg  273 kommentarer

Takk for en meget god utdypning

Publisert over 9 år siden
Arja Larsen. Gå til den siterte teksten.

Når jeg har lest eller hørt

Tommel opp

Kommentar #56

Hannah hannah

9 innlegg  12 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden

Bibelen kan absolutt anbefales;)

Kommentar #57

Kjetil Hope

63 innlegg  166 kommentarer

Oppdatering

Publisert rundt 9 år siden

Hei

Kort oppdatering.

Jeg har flyttet på meg, vært ganske opptatt og har derfor ikke vært så aktiv her.

Skal skrive mer nå, men dette er altså grunnen til mitt fravær.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere