Andreas Hesselberg

75    352

Norsk teokrati – et dilemma

Publisert: 28. jun 2011 / 1817 visninger.

Mange kristne er tilhengere av å blande religion og politikk, med det resultat at kristen etikk og moral skal "påtvinges" det frie mennesket gjennom politikken. Er det slik at kristne skal kjempe på moralfronten mot for eksempel abort og homofiles rettigheter, fremfor å oppfylle det store oppdraget med å spre nådens evangelium?

Vi står ovenfor et politisk dilemma. Skal kristne begrave den Bibelske frihetstanken og jobbe for en maktstyrt etikk? Eller skal kristne stå for at Gud har skapt hver og en av oss medfri viljeog frihet til å gjøre våre egne etiske valg, uavhengig av tros- og livssyn? Kristne oppfattes blant folk flest dessverre i økende grad som strenge moralister, som ønsker å utøve makt over andre menneskers liv. Moralske endringer i samfunnet, som avslører et samfunn i forfall, inspirerer kristne til politisk engasjement. Kristne verdier er stadig under angrep.

Kan det være slik at kristne miljøer legger stadig mer vekt på moral og mindre vekt på barmhjertighet? Stigmatisering av homofile, fordømmelse av alenemødre og motstand mot innvandrere er noen eksempler.

Er det slik at en virkelig Åndelig fornyelse bare kan skje gjennom reformering av lovverket? Eller er blandingen av politikk og religion en av de største hindringer for å nå ut med nådens evangelium? Historien taler imot å blande politikk og religion. De aller fleste ganger dette har blitt forsøkt gjort, har religionen utøvd maktmisbruk som frarøvet folk den Gudgitte friheten. C.S. Lewis mente at nesten alle forbrytelser i kirkens historie skjedde i perioder da religionen ble blandet med politikk. Politikk utfolder seg på maktens premisser, og frister oss til å bytte nåden ut med makt. Denne fristelsen har Den Norske Kirke sjelden vært i stand til å motstå. Når kirken går sammen med staten, står den alltid i fare for å utøve makt fremfor å forvalte nåde. I middelalderen fremsto kirken som samlet, og fikk stor gjennomslagskraft politisk. I realiteten var det kirken som pekte ut politiske ledere. Men vi kjenner historien: Korstogene knuste landene i øst. Prester "omvendte" kontinenter ved hjelp av sverdet. Inkvisitorene jaget jøder og fanget hekser. Kirken var samfunnets "moralpoliti". Her ble nåden ofret på maktens alter. Er det dette Gud vil? Hvem ønsker seg tilbake til middelalderen, når man tenker på hva som skjedde da?

Paul Johnson har sagt det slik: "Alle forsøk på å skape det fullkomne kristne samfunn i denne verden, om de er utført av paver eller revolusjonære, har alltid hatt en tendens til å føre til blodig terror". Kanskje vi må tenke på dette sitatet når vi ergrer oss over et eventuelt fullstendig skille mellom kirke og stat i Norge.

I Norge er det vanlig at kristne klager på oppsplitting av statskirken, manglende enhet blant kristne menigheter, mangel på gudfryktige ledere i politikken og liten kristen innflytelse i populærkulturen. USA er et land som har klart å skille kirke og stat. Ja, samfunnet i USA flommer også over av umoral, men religionsfrihet er gjort gjeldende over hele nasjonen. Historikeren Garry Wills uttalte at "Det første land som skilte kristendommen fra staten, skapte den kanskje mest religiøse nasjonen av alle".

Hvordan finner vi så denne balansegangen, hvor vi kan påvirke samfunnets etikk i positiv retning? Eller er denne balansegangen i det hele tatt nødvendig? Kanskje vårt demokrati i seg selv er en god nok "balansegang" når ansvaret uansett ligger på velgerne? Hvordan kan kristne fastholde moralske verdier i et sekulært samfunn og samtidig formidle nådens og kjærlighetens Ånd? Kan man med loven i hånd gjenopprette kristen etikk og moral i vårt samfunn? Har vi rett til å påtvinge andre mennesker kristen etikk? Erdetviktigere enn å forkynne nådens evangelium? Dette er åpne spørsmål som jeg tror det er avgjørende at kristne tenker igjennom.

Les denne lignelsen fra Matteus 13:24-30 nøye:

"Himlenes rike kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort. Men da strået skjøt opp og satte aks, da kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk da til husbonden og sa: Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor har den da ugresset fra? Han sa til dem: Dette har en fiende gjort. Da spurte tjenerne ham: Vil du at vi skal gå og sanke det sammen? Han sa: Nei, for da ville dere også komme til å rive opp hveten når dere sanker ugresset sammen. La dem begge vokse sammen til høsten. Når det så er tid for innhøsting, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min."

Jesus kom for å grunnlegge etnyttrike som skulle leve i sameksistens med forskjellige riker og styresmakter, fra Jerusalem og like til jordens ender. I denne lignelsen advarte han bøndene som konsentrerte seg om å luke bort ugresset, men samtidig risikerte å ødelegge den gode hveten. Vers 30 i lignelsen formidler at spørsmålet om endelig dom skal overlates til den sanne dommer, Gud, ved innhøsting av sjelene.

Kanskje vi må endre vår tankegang, og være mer opptatt av hvilken frihet som finnes for den enkelte i Guds rike, gjennom nådens evangelium, enn hvilke umoralskheter som finnes i denne verdens rike. Paulus sa mye om umoralen blant kristne, men ganske lite om det hedenske Roma. Hverken Jesus eller Paulus konsentrerte seg om de hedenske rikene, men om det alternative Guds rike. Kanskje det er viktigere at vi sprer nådens duft og evangelium i en råtten verden enn at vi påtvinger medmennesker det vi anser som den rette kristenmoral. "Gå ut i all verden og forkynn evangeliet" er det største oppdraget vi har – trolig større enn det å være moralpoliti.

"Vær på vakt, så du i kampen mot dragen ikke selv blir denne dragen" – Nietzsche

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

De prektige gamle dager

Publisert rundt 6 år siden
Andreas Hesselberg. Gå til den siterte teksten.

Kan det være slik at kristne miljøer legger stadig mer vekt på moral og mindre vekt på barmhjertighet? Stigmatisering av homofile, fordømmelse av alenemødre og motstand mot innvandrere er noen eksempler.

Andreas Hesselberg må åpenbart være barn av den nye tid. I riktig gamle dager, f.eks. for 30 og enda mer for 40 og 50 år siden var nok toleransen overfor homofile og alenemødre en helt annen, for å si det mildt, enn den er i dag.

Å antyde at "kristne miljøer legger stadig mer vekt på moral og mindre vekt på barmhjertighet" - f.eks. ved "stigmatisering av homofile, fordømmelse av alenemødre og motstand mot innvandrere" osv., vitner nok heller om uforskyldt(?) historieløshet (her er alder en formildende omstendighet). I beste fall beskriver Hesselberg et utviklingstrekk, en mulig pendelsvingning over en svært kort periode i nyer tid.

Forøvrig synes jeg innlegget er interessant og at det er utdypende og spennende om et betimelig tema. :)

Svar
Kommentar #2

Andreas Hesselberg

75 innlegg  352 kommentarer

...

Publisert rundt 6 år siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.

Å antyde at "kristne miljøer legger stadig mer vekt på moral og mindre vekt på barmhjertighet" - f.eks. ved "stigmatisering av homofile, fordømmelse av alenemødre og motstand mot innvandrere" osv., vitner nok heller om uforskyldt(?) historieløshet (her er alder en formildende omstendighet).

Jeg antyder ikke dette som en personlig mening, men heller et spørsmål som utgangspunkt for debatt. Og jeg er enig med deg: Toleransen for homofile var enda mindre i kristne kretser for flere tiår siden enn den er i dag.

Men jeg er ikke sikker på at det er de kristne - det være seg Den Norske Kirke eller kristne organisasjoner - som kan ta på seg æren for større toleranse for "annerledeshet" i samfunnet. Kanskje heller tvert imot den sekulære, liberale venstresiden i politikken og kultureliten? De kristne moralske voktere har ikke sluppet taket og lagt ned etikk-våpnene i politikkens verden, tror jeg.

Svar
Kommentar #3

Per Søetorp

98 innlegg  1906 kommentarer

Høyaktuelt tema

Publisert rundt 6 år siden
Andreas Hesselberg. Gå til den siterte teksten.

Kanskje vi må endre vår tankegang, og være mer opptatt av hvilken frihet som finnes for den enkelte i Guds rike, gjennom nådens evangelium, enn hvilke umoralskheter som finnes i denne verdens rike. Paulus sa mye om umoralen blant kristne, men ganske lite om det hedenske Roma. Hverken Jesus eller Paulus konsentrerte seg om de hedenske rikene, men om det alternative Guds rike. Kanskje det er viktigere at vi sprer nådens duft og evangelium i en råtten verden enn at vi påtvinger medmennesker det vi anser som den rette kristenmoral. "Gå ut i all verden og forkynn evangeliet" er det største oppdraget vi har – trolig større enn det å være moralpoliti.

Hei Andreas

Etter min mening er det et høyaktuelt tema du bringer til torgs her, og det klart beste innlegget du har skrevet her på forumet til nå.Bra-knapp er aktivert.

Jeg er så hjertens enig med deg i ditt glimrende formulerte resonnement ovenfor, og jeg har selv gått med mange av de samme tankene over lang tid. Tillat meg å komme med følgende engasjerte supplement:

I Apgj.1 ser vi et tydelig eksempel på at selv Herrens apostler ikke helt forstod av hvilket format og karakter som Guds rike egentlig var tuftet på. Før Jesu himmelfart etterlyser de om det nå var tiden da Herren ville “gjenreise riket for Israel” – altså avskaffe den romerske okkupasjonen og innføre teokrati på jorden. Til tross for Mesterens gjentatte undervisning om at Hans rike ikke var av denne verden, var det åpenbart en ny politisk løsning de hadde satset og håpet på. 

Men Jesus avviser dette spørsmålet blankt, og svarer at det ikke tilkom dem å vite noe om dagen eller timen for dette.  Derimot lovet Han dem KRAFT til å være Hans vitner.  Og som du helt korrekt antyder, så kom Jesus “..for å grunnlegge et nytt rike som skulle leve i sameksistens med forskjellige riker og styresmakter, fra Jerusalem og like til jordens ender.” Som vi vet fra historien, førte dette paradoksalt nok til et durabelig gjennombrudd for Guds rike i den første kristne tid. Dette skjedde på tross av et hedensk politisk regime som endog innførte forfølgelse og nådeløs dødsstraff mot alle som bekjente seg til troen!

Det er gåtefullt for meg hvordan det likevel fremdeles ser ut til å være mange kristne som sliter med den samme gamle problemstillingen. Man søker “kristen” makt og innflytelse, man arbeider for “kristne” lover og regler og man forhandler om “kristne” taburetter i maktens mange korridorer i samfunnet. Evangeliet om Guds rike blir lett byttet ut med budskapet om “kristne verdier”. 

Det siste er selvsagt vel og bra. Men det vil allikevel aldri kunne fungere slik Gud har tenkt det uten at det viktigste først er på plass i enkeltmenneskers liv: En helhjertet omvendelse til frelse – basert på frivillig tro. Kristen politikk og regjeringsmakt vil derfor aldri kunne erstatte Guds rikes gjennombrudd i en nasjon. Derfor er også begrepet “et kristent land” like misvisende og ubibelsk som “kristen fotball” eller “kristen musikk”. Som kjent kan verken fotballen eller musikken frelses – bare de personene som til enhver tid utøver det!

Til slutt vil jeg få uttrykke et undertrykt hjertesukk over den akking og klaging vi til stadighet opplever gjennom kristne medier over verdslige menneskers liv og levnet.  Er det ikke de forferdelige TV-programmene med all banningen og sexen som får unngjelde, så er det umoralske nettsider og annen styggedom.  Som om ikke vi kristne har nok med å rydde opp i egne rekker? Og er det ikke primært å tenne et lys vi er kalt til - ikke å forbanne mørket og beklage oss over alle ukristeligheter rundt oss?  Har vi ennå ikke lært noe av apostelen som sa:  “Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor dere skal dømme?  Dem som står utenfor, skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!” (1Kor.5:12-13).

Svar
Kommentar #4

Arild Holta

104 innlegg  3886 kommentarer

Synes å se en positiv utvikling?

Publisert rundt 6 år siden

Siden jeg har diskutert en del på Kristenblogg, så har jeg rett som det er fundert litt på om Andreas H skulle utvikle seg mot en større vilje til maktbruk, eller motsatt. Sånn sett så dette positivt ut.

Nåe er det imidlertid ikke bare kristne som er moralister. Videre finnes det mange typer moral. De som har lest litt filosofi, vet at innen filosofien er dette er stort emne - moralfilosofi.

Er TVANG av uenige en kristen verdi?

Jo, det er flott at kristne blir mer opptatte av både nåde og barmhjertighet, enn moralsk kontroll gjennom voldsmonopolet. En sak er at vi er kalt til å spre evangeliet. En annen sak er hvor vidt det er kristen moral å tvinge folk til å leve etter kristen moral. Er TVANG av uenige en kristen verdi?

En av de største gudsmenn og reformatorer i GT var Moses. Han BEVISTE Guds eksistens, og stilte krav til folket deretter.

Foran makt går bevis

Den dagen politikere beviser Guds eksistens, så kan de kreve at folk skal følge Gud. Politikere kan selvsagt bevise at mennesker overfaller hverandre. Så da kan de forholde seg til maktbruk der de har bevis.

Hva med de andre moralistenes maktmisbruk?

Som nevnt er det ikke bare kristne som har idéer om moral. Hva med de andre som setter makt bak sin moral/ideologi, som de ikke kan bevise?

Skal Arbeiderpartiet få lov til å tre sine moralske idéer ned over hodene på folk? Hva med SVs idéer om rett og galt, skal det tres ned over hodene på folk? Eller Høyres? Etc.

Kan vi ikke bare arbeide for nåde, barmhjertighet og sannhet, og mot ALL undertrykkelse, maktmisbruk og lidelse?

Vi ser at desto mer kristen tro det er, desto større frihet og mer velferd finnes det. Så da jobber vi for evangeliets fremgang som setter individ og nasjoner i frihet. MEN FØR opplysningstiden, så drev kristne med undertrykkelse. Hva vil skje fremover, når kristne blir i flertall på jorden, med tanke på de maktidéene som sirkulerer blant kristne i dag?

Vi må få en snu i tenkningen. Om ikke vil historien om 3-400 år fortelle om den kristne undertrykkelsen i verden anno 2083...

Hva om vi gjorde det så enkelt at vi aksepterte at mennesker eier seg selv, relatert til andre mennesker? Da får vi et enkelt moralsk prinsipp for politikere og alle andre: IKKE TVING! KUN TVANG LEGALISERER TVANG (forsvar).

I et slikt samfunn er det også fritt frem for evangelisasjon, frie skoler, frie familier etc. Det er et FREDSSAMFUNN. Og mon tro om det ikke er det som er det neste på Guds timeplan? Om så er, så er det bare å venne seg til tanken...

Svar
Kommentar #5

Jon Ivar Tønnesen

6 innlegg  70 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.

Som nevnt er det ikke bare kristne som har idéer om moral. Hva med de andre som setter makt bak sin moral/ideologi, som de ikke kan bevise?

Skal Arbeiderpartiet få lov til å tre sine moralske idéer ned over hodene på folk? Hva med SVs idéer om rett og galt, skal det tres ned over hodene på folk? Eller Høyres? Etc.

Med demokratiet så er det jo enhver sin rett til å kjempe for sine synspunkt, enten man er kristen eller AP-politiker (eller begge deler).

Kristne har et oppdrag som er viktigere enn politikken, men har lik rett til å engasjere seg politisk som alle andre.

Hvordan de med makt utøver denne overfor opposisjonen/de uten makt/mindretallet er en annen side av saken...

Svar
Kommentar #6

Arild Holta

104 innlegg  3886 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Jon Ivar Tønnesen. Gå til den siterte teksten.

Med demokratiet så er det jo enhver sin rett til å kjempe for sine synspunkt, enten man er kristen eller AP-politiker (eller begge deler).

...kjempe for å tre sine idéer ned over hodene på andre mennesker.

Er dette en bibelsk verdi?

Kan graden av diktatur måles i antall diktat?

Kan flertallsstyre være flertallsdiktatur?

Er bestemmelsesrett eiendomsrett? I så fall eies vi langt på vei av den makten flertallet innsetter. Er ikke dette primitivt?

Kan det tenkes at vi kan utvikle demokratiet mot noe som gir mennesker større rett til egne liv?

Kan det tenkes at om maktmenneskene får det som de vil, så går vi mot mindre frihet?

Skal vi lære de nyfrelste om liksomverdien å påtvinge andre mennesker vår vilje?

Ordet "demokrati" er blitt et magisk ord som gjør det meste rett. Bare det er demokratisk så... Tvang og undertrykkelse er ikke bedre om det gjøres i flokk (flertallet).

Svar
Kommentar #7

Mai-Liss Hauger

64 innlegg  1253 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Helt enig med forfatteren i dette , historien har jo vist at tvang i Guds navn har vært mildt sagt blodig og ufyselig.

Det er jo bare å tenke på vår egen historie hvor kirkens folk skulle tvangskristne samene for eksempel, eller når den forfulgte annerledes troende som Hans N.Hauge.

Men samtidig så er det kanskje saker vi bør  si vår mening om og det har vi jo anledning i gjennom det demokratiske valg.

At kristne også kan være kalt inn i politikken , det tror jeg på , og da må de jo bare "gi jernet" og få fram alle sine meninger i øst og vest, ser ikke noe galt i det.

Problemene oppstår når en leder av en kirke eller menighet utnytter sin posisjon i valgkampen, da burde vedkommende heller gå helhjertet inn i politikken.

 Det kan jo se ut som mange av pastorene rundt om egentlig er kalt til å være politikere :P

 

Svar
Kommentar #8

olav grimdalen

66 innlegg  431 kommentarer

En utfordring til meg selv...

Publisert rundt 6 år siden

Gud formaner oss. Vil vi  være Hans barn er vi pålagt å formane våre medvandrere om hva han sier i sitt ord.

Det er ikke opp til oss å skalte og valte med Hans ord. Når Gud fordømmer homofilt samliv skal vi gjøre samme. Når Gud skapte mann og kvinne og de skal være ett og oppfylle jorden. Da skal ikke vår regjering lage en lov som sidestiller to av samme kjønn . Selv om kirken godkjenner dette gjør ikke Gud det. Hans ord står fast til alle tider.

Hans løfter til oss står fast . Gud kan aldri fornekte sitt ord.

Jeg dømmer ingen sa Jesus. Men ordet er det som dømmer.

Når KrF vil ha bort bekjennelsesparagrafen betyr det at de vil fjerne Jesus som sitt forbilde og vegleder. "Den som ikke er for meg, er i mot meg" sier Gud i sitt ord.

Jeg tror det er på høy til at vi kristne begynner å lese Guds ord og gjør etter det.

Svar
Kommentar #9

Jon Ivar Tønnesen

6 innlegg  70 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.

...kjempe for å tre sine idéer ned over hodene på andre mennesker.

Er dette en bibelsk verdi?

Kan graden av diktatur måles i antall diktat?

Kan flertallsstyre være flertallsdiktatur?

Ja, flertallsstyre kan være flertallsdiktatur og mindretallsstyre kan være mindretallsdiktatur.

Hvis det ikke går an å jobbe politisk eller utøve politisk makt uten å tre sine ideer ned over hodene på andre mennesker så vil ethvert styre bli diktatur, samme hvor demokratisk valgt det er.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Steinar Saltvik kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 4 timer siden / 2048 visninger
Ingunn Løkstad Salvesen kommenterte på
kirkevalgene 2015,og 2019
rundt 4 timer siden / 215 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Listhaug troverdig?
rundt 4 timer siden / 542 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Les flere