Verdidebatt

Kirken som kulturinstitusjon

“Kulturen fyller kirkene - Guds hus er i dag landets nest største arena for kulturbegivenheter, med 1,4 millioner besøkende årlig” (Aftenposten 21.juni)

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kirken kulturformidler? Overraskende ?
Faktum: Norske kirker er med sine 7700 konserter i året en av de største og viktigste konsertarrangører og spillesteder i landet. 900 kirkemusikere utgjør en stor del av det profesjonelle musikklivet. 2250 amatørkor, band og grupper er knyttet til norske kirker. (Tallene er fra noen år tilbake, da vi presenterte kirkens kulturmelding, "Kunsten å være kirke", men jeg tror ikke de er mindre i dag.

Kirkene er også kulturhus med ulike kunstarter – over et tidsspenn på tusen år. Tvert imot, jo mer vi blander denne arven med annet stoff, jo mer vi bryner den på annet materiale, jo mer tar vi vare på den.

Musikk danner kjernen i en ikke ubetydelig del av det organiserte menighetslivet, og musikkevenementer er av de hendelser som trekker flest folk til kirkene. Menighetenes musikkaktiviteter utgjør også en svært viktig del av norske lokalsamfunns kulturliv, både når det gjelder kvantitet og kvalitet.

En kirke i utvikling må balansere mellom tradisjon og fornyelse, og forholde seg til at menighetene består av mennesker med ulike musikalske preferanser til samtidens uttrykk. Kirkerommet spør ikke etter musikksjanger, men etter ekthet og ydmykhet overfor Guds tilstedeværelse. Det finnes godt og dårlig i alle stilarter. TenSing behøver ikke å være mindreverdig i forhold til kirkekorets mer avdempede repertoar. Ingen bør tro at vi ikke også i fremtiden vil få musikalske uttrykksformer i kirkelig sammenheng som mange tradisjonalister vil mislike.

Jeg siterer i denne sammenheng en uttalelse vi laget på Kirkemøtet i 2005:
"Når kirken tilbyr unge utfoldelse innen musikk, dans, drama og visuell kunst, er de verdifulle bidragsytere og får styrket sitt eierforhold til kirken og troen. I tillegg vil det som produseres, ha egenverdi og formidle ungdomskultur og tro til resten av menigheten. Det er også viktig at unge slipper til med sine uttrykk i høymessen og det øvrige menighetslivet, og ikke avgrenses til egne arenaer og fora".

Aftenpostens journalist stiller spørsmålet: "Kan all type kultur presenteres i en kirke?" Og kulturkoordinator Turid S. Myrholt i Kirkerådet svarer fornuftig nok: "I prinsippet , ja. Men det er opp til hvert enkelt menighetsråd å avgjøre hvilke arrangementer de ønsker å ha i sin kirke".

Kirkerommets elementer må bidra til å levendegjøre og iscenesette et religiøst møte for mennesket i dag. Kirkerommet tåler mer av uttrykksmidler enn man ofte tror, men det kan også sette grenser ved sin fysiske form og innholdsbestemte symbolikk. Det bør være stor takhøyde, for at alt sant menneskelig kan utfolde seg i kirken, såfremt helheten tar hensyn til rommets egenart og hensikt. Vi må tenke at kirkerommet er en miniatyrutgave av vårt univers, våre liv, hvor Gud kommer til oss og gjør gudsbildet i oss levende, slik at vi først og fremst blir oss selv, de han skapte. Alt sant menneskelig.

Ved å bygge ut kirken som kulturinstitusjon styrkes den som folkekirke. Vi trenger en sterkere bevissthet rundt dette. Det oppstår spennende møter med kunsten som en selvstendig stemme i kirkerommet, dette har til nå vært mye fraværende fordi man for det meste har oppfattet kunst som ren nytteverdi.

Tord Gustavsen er en av våre fremste jazzpianister, og sier at hans oppgave er "å nærme seg det hellige rommet i musikken. Du kan kanskje si at jeg misjonerer, men på en ganske annen måte enn de gamle misjonsforeningene gjorde"

Enhver generasjon og enhver tid må selv vende seg til sin fortid og finne de krefter og forestillinger som har formet den kultur de er blitt en del av. Det dreier seg både om å forstå de krefter som har båret oss dit vi er, og om å finne de krefter som kan bære oss videre.

Kirken trenger stadig å tenke nytt om formidling av evangeliet, kristen tro og tradisjon. Trenger ikke å opptre som kunstneriske smaksdommere. Trenger litt mindre frykt for samtidskunsten. Trenger å innse at kunst ikke skal illustrere, men fortolke.

Kirken må ta et ansvar utover tradisjonen og trygghetens kultur. Må ta et ansvar for kunst utover bekreftelse av den religiøse idyllen mange søker. Må ikke favoriserer tilbakeskuende kunst.

Vi må slippe troen løs i oss og ta sjanser. Det gjør vi ikke ved å rygge inn i fremtiden mens vi nynner engstelig på gårsdagens melodi.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt