Hogne Øian

22    505

IQ, rase og nasjoner

Gjennom Anfindsens stadige raseideologiske utfall, har mange blitt besnæret av påstanden om at afrikanere er mental tilbakestående. Forskningen som underbygger dette er imidlertid av høyst tvilsom kvalitet.

Publisert: 17. jun 2011 / 3195 visninger.

Anfindsen hevder at raser eksisterer som et biologisk faktum og at rasene er essensielt forskjellige fra hverandre når det gjelder mentale og emosjonelle egenskaper. Han går til og med så langt som å hevde at dette er en sannhet som er hevet over enhver moralsk eller politisk sannhet.  Han argumenterer blant annet for at innvandring, spesielt fra afrikanske land, må begrenses ettersom denne befolkningens lave intelligens vil føre til at de ikke kan fungere på en tilfredsstillende måte som borgere i et demokratisk samfunn.

Ikke bare viser Anfindsen sviktende dømmekraft når han stempler afrikanere som mentalt tilbakestående. Han viser også svært dårlig dømmekraft når han forsøker å legitimere denne hetsen med forskning som ikke lever opp til de meste elementære krav til vitenskaplig teori og metode.

Det kunne være interessant å ta for seg  litteraturen han anvender som ”bevis” på at afrikanere er mindre intelligent enn andre. Jeg skal i denne omgangen begrense meg til en bok som den irske psykologen Flynn og den finske statsviteren Vahanen har gitt ut. (IQ and the wealth of nations. Westport, CT:Praeger, 2002). I denne publikasjon hevdes det at intelligens er arvelig, at IQ er et presist mål på intelligens og at nøkkelen til å forklare sosiale og økonomiske ulikheter ligger i dette.

Dersom en av dere som leser dette innlegger har lite utdanning og lav inntekt, så har dere altså svaret. Dere er ikke intelligente nok! Noen vil kanskje innvende at det også kan ha å gjøre med andre faktorer, som for eksempel sosiale og økonomiske forhold, hvordan arbeidsmarkedet fungerer, personlige interesser etc. I følge Flynn og Vahanen er dette irrelevant. Hvorfor, har de ingen egentlig begrunnelse for. Det i seg selv er oppsiktesvekkende, ettersom begge faktisk innehar professorater i sine fag. Bare sett i lys av det siste, må boka i seg selv karakteriseres som en skandale.

Alt kan altså forklares med IQ. Dessverre var ikke dette et nytt perspektiv da boka ble gitt ut. Det ”nye” er at forfatterne overførte et slikt overforenklet og høyst uvitenskaplig perspektiv til rase- og nasjonsnivå. At befolkningen i enkelte land har betydelige lavere inntekstnivå og økonomisk vekst enn andre land, har for dem bare en eneste gyldig forklaring: Forskjeller i intelligens som en arvelig egenskap. Alle historiske, sosiale, kulturelle og politiske analyser er uvesentlige. De går til og med til de ytterligheter å benekte at det er fattigdom, vold og underernæring som påfører folk lidelse. Nei, lidelsens årsak er alene å finne i ofrenes lave intelligens.

Forfatternes hypotese er altså at det de forstår som en ”nasjons intelligens” er hovedforklaringen på forskjeller i inntektsnivå og økonomisk vekst, målt i BNP. De vedgår at måten et lands økonomi er organisert på (sosialisme eller markedsøkonomi) og i hvilken utstrekning det er tilgang på naturressurser (som olje) kan spille en viss rolle. Likevel er dette underordnet befolkningens gjennomsnittlige score på IQ-tester.

Forfatterne tar for seg 181 nasjoner.Ingen av dataene de bruker her innhentet av dem selv. I virkeligheten har de data fra bare 61 av de 120 landene. For de andre landene er det i stedet gjort noen anslag på bakgrunn av dataene fra naboland. Dataene er satt sammen på bakgrunn av en hel rekke forskjellige og langt fra direkte sammenlignbare IQ-tester foretatt av andre forskere i 61 forskjellige land over en tidsperiode på ca. 70 år. Disse testene varierer både med hensyn til metoder, størrelsen på og sammensetning av utvalg. En amerikansk studie som bruker har testet 64 000 personer, mens en test som brukes til å fastlå ”nasjonalt IQ-nivå” i Colombia bare inkluderer 50 personer. Enkelte IQ-tester er foretatt på barn, andre med voksne.

Det dreier seg altså om en sammenstilling av vidt forskjellige IQ-tester. Skal man leve opp til grunnleggende vitenskaplige standarder, utgjør dette i beste fall en stor metodisk utfordring. Dessverre er det en utfordring de tar svært lett på, og har egentlig ingen holdbar diskusjon rundt og redegjørelse for denne problemstillingen.

Minst like alvorlig er det at de to forfatterne åpenbart mangler kompetanse når det gjelder behandling av det statistiske materialet de bygger på. Når de skal forklare forholdet mellom IQ og økonomisk vekst, greier de bare å gjøre en eneste statistisk sammenheng gjeldende. Med tanke på forholdet mellom IQ og inntekstnivå, drøfter de på ingen måte relasjonene mellom de ulike variablene som trekkes inn. Dette er så elementære ting at det vanligvis medfører stryk til eksamen. Det samme gjelder at de ikke drøfter hvordan den uavhengige variabelen – IQ – i analysen av de statistiske dataene kan gjøres uavhengig av andre variable, som sosiale forhold som utdanningsnivå, muligheter på arbeidsmarkedet, diskriminering etc. I samfunnsvitenskaplige metoder finnes godt innarbeidede måter å gjøre dette på. De redegjør imidlertid ikke for hvordan de har tatt slike forbehold i modellene sine, og man kan tvile på om de over hodet har tatt seg bryet med det.

Når man ser på resultatene, er det en svak statistisk sammenheng mellom IQ og inntekt. Sammenhengen mellom utdanningsnivå og inntekt er imidlertid mye sterkere. Det siste undergraver hele prosjektet, og det må vel nesten regnes som juks når de i konklusjonen mer eller mindre underslår dette kompliserende resultatet. En like graverende sak er at belegger svært dårlig det teoretiske utgangspunktet om at IQ-score viser direkte til genetiske forhold. Dermed har de egentlig heller ikke noen mulighet til å snakke om årsaksforhold, bare statistiske sammenhenger.

Boka bærer også preg av en rekke selvmotsigelser. For eksempel går det fram i materialet de presenterer at gjennomsnittlig IQ-nivå i mange land skal ha steget betraktelig i løpet av det forrige århundre. Når det dreier seg om et tidsspenn på noen få tiår, blir det selvsagt umulig å forklare dette med genetikk. Deres gendeterministiske teori om intelligens gjør at denne utviklingen ikke kan finne noen forklaring.Den gjennomsnittlige IQ som de kommer fram til når det gjelder Afrika sør for Sahara, tilsvarer omtrent det gjennomsnittet man målte i nordeuropeiske land for 50-år tilbake. Dette tyder jo på at samfunnsutvikling påvirker gjennomsnittlig IQ betraktelig. Denne problemstillingen har de blitt konfrontert med i flere sammenhenger. Så langt jeg kan se har de ikke gitt til kjenne noe gode svar på det.

Spesielt når det gjelder Afrika har det blitt påpekt at Lynn og Vanhanen har brukt data som ofte basert på særdeles lite representative utvalg. Nigeria har en befolkning på 130 millioner. I dette tilfellet bygger de sine beregninger på to studier som opererte med hhv 375 og 86 testpersoner. Bakgrunnen for studien er altså at de har gått igjennom andre forskeres publikasjoner der IQ-målinger presenteres. De har i den forbindelse blitt kritisert for å gjøre dette på en svært usystematisk måte, der begrunnelsen for å ta med eller utelate foreliggende testresultater enten ikke finnes eller er svært vage og merkelige. Flere studier som kan tyde på at gjennomsnittlig IQ er høyere enn det de estimerer for afrikanske land, skal dessuten være utelatt.

Et annet forhold som problematiserer dette svært reduksjonistiske perspektivet er spørsmålene om hva intelligens rent faktisk, hvordan det best måles eller hva IQ rent faktisk er et mål på. Er for eksempel læring noe som avspeiler en intellektuell kapasitet, og i så fall på hvilken måte? Eller er intelligens et produkt av læring? Hva er egentlig intelligens, og hvordan kan vi beste måle det? Hvordan virker omgivelsene rundt oss på det vi måtte definere som intelligens? Alt dette er spørsmål som det ikke er spesielt stor enighet om, og som det derfor heller ikke kan sies å finnes klare svar på.

Det er forøvrig viktig å ha for seg at intelligens og IQ ikke er det samme. IQ er et statistisk mål på intelligens. Problemet er at når man ikke greier å definere intelligens presist og på en standardisert måte, blir resultatet lett til at intelligens er det samme som det IQ måler.

Anfindsen har ingen anledning til å hevde at ”rase” som uttrykk for intelligensforskjeller mellom populasjoner som en sannhet. Selv om han kan vise til forskning som skulle tilsi dette, er det en forskning preget av så store svakheter at den knapt kan tas alvorlig.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Peter Eide Walseth

38 innlegg  252 kommentarer

Bra!

Publisert rundt 6 år siden

Meget bra, Øian! Du plukker argumentasjonen fra hverandre. Skuffende å se at hverken Anfindsen eller mange av hans mingsfeller, som Kahrs og andre tar debatten på en like saklig måte. 

Snart kommer det vel innlegg om hvor forfulgt Anfindsen er..

Svar
Kommentar #2

Oddbjørn Johannessen

146 innlegg  12078 kommentarer

Å måle IQ

Publisert rundt 6 år siden
Hogne Øian. Gå til den siterte teksten.

Det er forøvrig viktig å ha for seg at intelligens og IQ ikke er det samme. IQ er et statistisk mål på intelligens. Problemet er at når man ikke greier å definere intelligens presist og på en standardisert måte, blir resultatet lett til at intelligens er det samme som det IQ måler.

Øian påpeker her noen helt sentrale fakta når det gjelder begrepet intelligens og IQ-målinger.  Det er dessuten viktig å ha klart for seg at de fleste av de vanlige IQ-testene er utarbeidet med utgangspunkt i en anglo-amerikansk populasjon og i en anglo-amerikansk kultur (f.eks. WAIS-testen).  Til tross for at det finnes visse muligheter mht. å korrigere for kulturforskjeller, er det svært sannsynlig at testen vil favorisere en bestemt kulturbakgrunn.  Det finnes også en rekke andre feilkilder - f.eks. mer individuelt betingede som dagsform, motivasjon i test-situasjonen osv.

 

Svar
Kommentar #3

Kristian Kahrs

109 innlegg  2168 kommentarer

Usaklig debatt?

Publisert rundt 6 år siden
Peter Eide Walseth. Gå til den siterte teksten.

Skuffende å se at hverken Anfindsen eller mange av hans mingsfeller, som Kahrs og andre tar debatten på en like saklig måte.

Walseth, siden du nevner mitt navn, vil jeg gjerne ha noen råd fra deg om hvordan jeg kan opptre mer saklig i debatter på VD :-)

Men la meg gi noen stikkord om det jeg mener er viktig når det gjelder debatter på VD og ellers i det offentlige rom. Det som er viktig for meg er å behandle alle meningsmotstandere med respekt, og på den måten kan man holde en god tone selv om man er grunnleggende uenig med de. Når jeg viser respekt for mine meningsmotstandere, forventer jeg naturligvis det samme i retur, og det fungerer glimrende med de aller, aller fleste.

For fem dager siden så jeg meg imidlertid nødt til å gjøre en tydelig grenseoppgang når det gjelder Lars Gule som provoserer mange på VD og andre steder, ikke først og fremst på grunn av sine meninger men hvordan han behandler sine meningsmotstandere. Jeg er for en saklig debatt hvor man går på de faktiske argumentene og avstår fra personkarakteristikker som bare er ødeleggende for en konstruktiv debatt.

At du i denne saken er en meningsfelle av Øian er selvfølgelig helt greit, men det er litt merkelig at en erfaren politiker som deg selv går i fella med personkarakteristikker om hvordan dine meningsmotstandere debatterer. Anfindsen har sagt at han har begrenset tid til VD nå på grunn av jobbforpliktelser, men du går høyt på banen og beskylder Anfindsen for å være feig da han ikke svarte umiddelbart på Øians innlegg.

La meg påpeke at dette på ingen måte første gang du har trukket forhastede slutninger om dine meningsmotstandere. Ta for eksempel en titt på denne debatten....

Ellers kommer jeg ikke til å skrive noen innlegg eller kommentarer om Anfindsens angivelige forfølgelse fra meningsmotstandere; Anfindsen har selv valgt å ta en kontroversiell debatt, men det er beklagelig at debatten dreier seg mye mer om personkarakteristikker enn saklige argumenter. Jeg kommer imidlertid fremdeles til å protestere når såkalte antirasister prøver å få Vårt Land og andre redaksjoner til å hindre Anfindsen og andre å uttale seg i det offentlige rom.

Svar
Kommentar #4

Peter Eide Walseth

38 innlegg  252 kommentarer

Kahrs

Publisert rundt 6 år siden

Det som er skuffende, er at du, Anfindsen og andre meningsfeller er så lite aktive i debattene Øian fremmer. Jeg skrev litt klønete, for jeg mente at det som var skuffende var at dere ikke svarte, og debatterte på en like god og saklig måte. Dvs, at dere ikke deltok i debatten. Jeg ser at det kunne virke som et angrep på din saklighet. Det var ikke meningen, kun en dårlig formulering.

Men jeg er skuffet over at Anfindsen ikke evner å ta disse debattene på en, etter min mening, like god måte som Øian. Med fakta og forskning. Han har flere ganger hengt seg opp i marginale deler av lange innlegg, tatt tak i det, og ikke i innleggets hoveddeler. Det er det jeg oppfatter som litt feigt... Ikke at han svarte sent, men dårlig.

Svar
Kommentar #5

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2026 kommentarer

Essensielle raseforskjeller, samt definisjoner og begrepsbruk

Publisert rundt 6 år siden

Øian skriver ovenfor (min uthevelse): «Anfindsen hevder at raser eksisterer som et biologisk faktum og at rasene er essensielt forskjellige fra hverandre når det gjelder mentale og emosjonelle egenskaper.»

Nei, dette er en helt sentral misforståelse i Øians ulike artikler rettet mot meg. Jeg tror alldeles ikke på noen essensielle raseforskjeller, hvilket etter min mening fremkommer nokså tydelig i det svaret jeg postet til Øyvind Strømmen for flere dager siden (der jeg markerer avstand til tanken om at rase skulle ha noe med teleologi eller Platons idealtyper å gjøre). Det finnes etter min mening viktige forskjeller mellom ulike folkegrupper, men ingen forskjeller som bør betraktes som essensielle (i ordets egentlig betydning). Nå kan det selvsagt tenkes at Øian ikke brukte uttrykket "essensielt (forskjellige)" i sin presise, filosofiske betydning, men på en mer uformell måte som synonym til 'viktig' eller 'betydningsfull'. I så fall er utsagnet hans i og for seg greit, men hele denne debatten er av en slik karakter at det er på sin plass med noenlunde korrekt begrepsbruk.
La meg derfor gjenta noen klargjørende merknader jeg har kommet med på to andre tråder i dag:

Øian skriver: «Det er - som jeg har gjort ham oppmerksom på tidligere - på ingen som helst måte allment akseptert blant forskere at genvariasjoner er distribuert på en diskontinuerlig måte som gjør det meningsfullt å snakke om raser som genetisk konstituerte enheter.»

Neida, men jeg har da heller aldri hevdet at genvariasjonene er «distribuert på endiskontinuerlig måte». Det ligger implisitt i Øians formulering at en slik diskontinuitet (altså en klar, genetisk adskillelse av de folkegruppene det gjelder) er en forutsetningfor at det skal være «meningsfullt å snakke om raser som genetisk konstituerte enheter». Jeg er imidlertid uenig med Øian i dette siste; jeg mener det er meningsfullt å bruke begrepet rase selv om det ikke kan trekkes klare og utvetydige grenser mellom dem. Det er det også mange dyktigere og mer kunnskapsrike folk enn meg som mener.

Øian skriver i sin artikkel Raseideologiske ”sannheter” om biologiske ”umuligheter”: «På den ene siden er det riktig at forskere som befatter seg med evolusjon og gener i det store og hele er enige i at det finnes genetisk befolkningsstrukturer i verden. Med andre ord er det få eller ingen som hevder at genetisk variasjon ikke er geografisk strukturert, i den betydningen at individer fra samme geografiske område er mer genetisk like enn personer fra andre områder.» (Han skriver forøvrig omtrent det samme på Nye Meninger.)

Nettopp, og det er altså dette, og ikke et syn om at det finnes klart adskilte raser, jeg også hele tiden har hevdet

Saken er med andre ord den, at det finnes flere rasedefinisjoner å velge mellom, og disse kan grupperes i to hovedkategorier, nemlig det vi kan kalle svake og sterkedefinisjoner. Jeg har, i mitt svar til Øyvind Strømmen, valgt å kalle dem hhv RASE og rase.

Øian må gjerne kritisere det sterke RASE-begrepet, men det er nokså irrelevant når han ønsker å kritisere meg, gitt at jeg ikke gjør bruk av et slikt begrep

Definisjoner er som kjent ikke gale eller riktige, bare mer eller mindre hensiktsmessige. Og jeg er altså helt enig med Øian i at det sterke RASE-begrepet ikke er hensiktsmessig, og derfor bør unngås. 

Mange vil da gå videre og si at siden det sterke RASE-begrepet er ubrukelig, bør vi unnlate å bruke ordet 'rase' i det hele tatt, selv i den svakere betydningen.

Og igjen er det slik at det ikke finnes et riktig og et galt svar. Dette med begrepsbruk handler om pragmatiske avveininger av pro et contra. Noen forskere mener at rasebegrepet bør beholdes, selv om det er en svakere definisjon som ligger til grunn, mens andre mener at begrepet er så upresist, og/eller så belemret med historisk bagasje til at det bør tas ut av språket. Jeg har respekt for sistnevnte standpunkt, men har for min egen del ennå ikke latt meg overbevise om at vi bør slutte å bruke ordet rase. Som allerede nevnt har jeg mange fagfolk med meg i dette spørsmålet

La meg dessuten nok en gang minne VD-leserne om hva biologen Mark Pagel (2008b) har uttalt om akkurat dette: 

«[Kenan] Malik er kjent med disse faktaene om vår genetikk, men vil likevel insistere på at, med mindre ’rase’ kan gis en krystallklar avgrensning, så er det et ubrukelig og skadelig begrep. Men å benekte det alle vet, og å bytte ut ordet rase med noe som er litt mindre politisk ladet, som for eksempel ’gruppe’, er bare en selvfornektende handling, og ikke det aller minste mer presist enn det fryktede R-ordet. Dessuten er det nedlatende og belærende. Jeg vil helst tro at vi alle er tilstrekkelig voksne til å se sannheten i øynene, og til å gjøre oss klare for den flommen [av forskningsresultater] som nå snart kommer. Jeg bruker ordet flom fordi jo flere undersøkelser vi gjennomfører, jo flere genetiske forskjeller mellom folkegrupper finner vi; og ingen type forskjeller kan i denne sammenheng utelukkes (det bør understrekes at det ikke er noen grunn til å forvente at kaukasiere# vil komme spesielt gunstig ut her). I fremtiden vil vi muligens trenge et nytt språk, og kanskje til og med en ny etikk, for å kunne drøfte den nye genetikken.»
Svar
Kommentar #6

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2026 kommentarer

Flynn, Lynn og Vanhanen

Publisert rundt 6 år siden

Dette innlegget av Øian forundrer meg. Det er utformet som et angrep på meg, men handler likevel primært om boken IQ and the Wealth of Nations, skrevet av psykologiprofessor Richard Lynn og hans makker Tatu Vanhanen (professor i statsvitenskap).

Det stemmer at jeg i min egen bok har en håndfull referanser til undersøkelser Lynn & Vanhanen har gjennomført, men deres arbeider er på ingen måte sentrale i min egen fremstilling av stoffet rundt raseforskjeller. Og så vidt jeg kan bedømme, vil Øians kritikk av L&V neppe bli nominert til noen pris for objektiv/nøytral drøftelse av andre forskeres resultater.

Selvsagt er det kommet kritikk mot L&V (det skjer alltid i denne typen spørsmål), og det kan godt hende at det er hold i en del av kritikken; dette siste har jeg rett og slett ikke studert i nærmre detalj. Og grunnen til at jeg ikke er spesielt nervøs ift evt svakheter ved de empiriske undersøkelsene L&V har publisert, er at de hovedkonklusjonene jeg har lagt frem i Selvmordsparadigmet står fjellstøtt selv om det - mot all formodning - skulle vise seg at situasjonen rundt L&V sin forskning er så ille som det Øian vil ha det til. Dette er et felt der følelsene er sterke og der mer enn bare prestisje og forskningsmidler står på spill. Kritikk av den typen Øian her viderbringer, bør rett og slett tas med en klype salt. Som jeg har sagt flere ganger før: det finnes bare én måte å gjøre seg opp et noenlunde balansert bilde av situasjonen innen forskning på rase og IQ, og det er å lese en god del bøker og artikler, fra begge sider i debatten.

Ellers har det sneket seg inn en litt lei trykkfeil noen steder i Øians innlegg, ved at Lynn omtales som Flynn. Det er fort gjort å forveksle de to navnene, for også James R. Flynn er intelligensforsker.

Flynn er en mann som har viet det meste av sin yrkeskarriere til å forsøke å vise at intelligensforskjellene mellom folkegrupper, i hvert fall i det store og hele, kan forklares med henvisning til miljømessige faktorer (jf Flynn 2007).

Og i motsetning til enkelte VD-debattanter, mener Flynn det er viktig at debattene rundt rase og IQ ikke hindres. Ja, han mener faktisk at de har stor og positiv betydning. Her er utdrag fra et intervju nettstedet Gene Expression (GNXP 2007) gjorde med Flynn i etterkant av den mye omtalte skandalen rundt nobelprisvinner James Watson og hans uttalelser om svartes intelligens (jf Malloy 2007) (min oversettelse):


GNXP: Gjennom flere tiår har du hatt en omfattende korrespondanse med Arthur Jensen, den kontroversielle og enormt inflytelsesrike intelligensforskeren ved UC Berkeley. Du oppsummerte noen av dine tidlige tanker om Jensens forskning i din bok Race, IQ, and Jensen (fra 1980), en bok som etter min mening setter standarden for hvordan et slikt kontroversielt emne bør diskuteres. Hva har du lært om Jensen i årene som er gått, og hva har din kontakt med ham lært deg om vitenskapelig forskning?


Flynn: Jeg har aldri mistenkt Arthur Jensen for å være tendensiøs eller forutinntatt når det gjelder rase. Opp gjennom årene har jeg opplevd ham som meget etterrettelig og samvittighetsfull i sin yrkesetikk. Han har aldri nektet meg tilgang til sine ennå ikke publiserte data. Hans arbeid står som et eksempel på det John Stuart Mill hadde i tankene da han sa at det å bli utfordret på en måte som er ”urovekkende”, er noe vi ikke bør være avvisende til, men tvert imot hilse velkommen. Før Jensen var forestillingen om at all raser var genetisk likt utstyrt når det gjelder kognitive [les: intelligensmessige] egenskaper, blitt en opplest og vedtatt ’sannhet’ som vi ikke kunne gi noen god begrunnelse for. I dag vet vi uendelig mye mer om gruppeforskjeller. Minst like viktig er det at de debattene Jensen har fått igang, er i ferd med å revolusjonere teorien om intelligens samt vår forståelse av hvordan gener og miljø gjensidig påvirker hverandre.

Referanser.

Svar
Kommentar #7

Hogne Øian

22 innlegg  505 kommentarer

Et balansert bilde...

Publisert rundt 6 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.

et noenlunde balansert bilde

Siden Anfindsen er opptatt av at det skal gis  et balansert bilde, legger jeg ut resten av spørsmålene som ble stilt og Flynns svar på dem. Med respekt å melde er det Anfindsen utelater mest relevant når det gjelder kritikken av Lynn og Vanhanen.

http://www.gnxp.com/blog/2007/12/10-questions-for-james-flynn.php:

In an earlier book, Asian Americans: Achievement Beyond IQ, you contended that Asians appeared to do just as well as Whites on IQ tests-no worse or no better, with the possible exception of some narrow visuospatial abilities. You showed, in fact, that a lot of the apparent high Asian IQ scores were driven by the Flynn Effect. Since then, a number of studies catalogued by Lynn and Vanhanen seem to reinforce the conventional wisdom that Asians are usually doing better than Whites on IQ tests. Are you still convinced that there's no substantial difference in average IQ between whites and Asians, and if so, what's wrong with the recent data?

The Chinese Americans I studied were the generation born in 1945-1949. They were no higher than whites even for non-verbal IQ yet out-performed whites by a huge margin in terms of eventual occupational status. That meant that they could give their own children the kind of privileged environment they had never had. The result was a pattern of IQ that put the subsequent generation of Chinese Americans at an IQ of 109 at say age six gradually falling to 103 by the late teens, as parental influence faded away in favor of peers. The extra 3 points the present generation has as adults is due to the fact that they are in cognitively more demanding universities and professions and because they have internalized a positive attitude to cognitively challenging activities and companions.

4. At least at first glance, reading comprehension appears to involve a high degree of abstraction. If, as you argue in your new book, the Flynn Effect is largely driven by an exogenous rise in abstract thinking, then why hasn't the reading comprehension score increased by very much?

The Comprehension subtest of the WISC does show significant gains, though not nearly as great as Similarities and Raven's. But it is not a test of reading comprehension but a test of perceiving the "logic" of social arrangements - for example, why streets are numbered in order. The reading tests of the Nation's Report Card show no gain at age 17 because you are expected to read adult novels. Since young people today have no larger vocabularies and funds of general information than their ancestors did, they cannot read these works with any greater understanding.

5. In What is Intelligence?, you discuss the importance of "Short Hand Abstractions" or "SHAs" as part of an educated person's mental toolkit. What are they and how do they relate to your intelligence research?

IQ tests have missed a striking cognitive development of the 20th century, namely, that the various sciences and philosophy have enriched our minds by gradually giving educated people short-hand abstractions (SHAs) that allow us to critically analyze our world. For example, the word "market" no longer stands for a place but for the law of supply and demand and you can use it to see why rent controls are self defeating. The concept of "tautology" can make us more sophisticated about history. If someone says "Christianity has been a force for good", and explains away all the slaughter Christians have perpetrated by saying that they "were not real Christians", we can immediately see the flaw. If only good people qualify as Christians, the goodness of Christians has been established by definition! Sadly universities never give their graduates a full tool kit of these wonderful analytic concepts.

6. Recently, some IQ researchers have argued that if the Flynn Effect is g-loaded, then we should see a fall in the factor loadings across subtests over time. Their story is that cross-sectionally, we know that people with high IQ scores have more specificity–that is, they have greater strengths and weaknesses relative to the average person. Do you place much weight on that hypothesis, and do you think it might explain why IQ gains over time are distributed the way they are?

The IQ gains are not g-loaded so the prediction is beside the point. The importance of cognitive trends over time is a matter of their social utility. Whether they happen to be greatest on skills that have the highest g-loading is a distraction.

7. The Dickens-Flynn model (Psych. Review, 2001) attempts to explain the apparent high heritability of IQ by arguing that people with good genes end up endogenously in good environments, which in turn raises their IQs even more. In your new book, you propose a number of ways to test this hypothesis. Do you think that the Dickens-Flynn model is all that's needed to explain differences in average IQ across ethnic groups, or do you think that other explanations might be needed?

The Dickens-Flynn model does nothing to evidence that IQ gaps between groups are environmental rather than genetic in origin. That evidence must come from specific environmental hypotheses about what handicaps (say) black Americans suffer as they age. What the model shows is that twin studies (which emphasize the effects of genetic differences between individuals) do nothing to prejudice an environmental explanation of group differences.

8. Out of the many research designs you propose in What is Intelligence, which one would you most like to see performed and why?

The one that calls for investigation of urban and rural Brazil. I think the former approximates where Americans are today, and the latter approximates where Americans were in 1900. We could get direct evidence for or against the cognitive history of Americans in the 20th century that my book relates.

9. You've long said that you disagree with Richard Lynn's view that the Flynn Effect is largely driven by better nutrition. One of Lynn's pieces of evidence is that IQ gains show up at very early ages, which would be surprising if the Flynn Effect were entirely sociological. Why do you think IQ gains show up at such an early age, and about what fraction of IQ gains do you think might be due to nutrition?

Changing ratios of adults to children in the home (smaller families) and changed modes of dealing with infants affect cognitive development from birth. The nutrition hypothesis explains little in America since 1950 - the evidence is in the book.

10. You've shaken up the field of intelligence research every time you've published a book on the topic. What are you working on for your next project?

My next book is in press. It will be called: The hollow center: race, class, and ideas in America. It will attempt to shake Americans into awareness that they are blind to the state of black America, that their foreign and domestic policies have perverse priorities, that they are class blind, and have lost their way it terms of Jefferson's humane ideals. It is, however, a hopeful book in the sense that there is much in America's history that can show us how to find our way.

Svar
Kommentar #8

Hogne Øian

22 innlegg  505 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Siden hans konklusjoner skal være så fjellstødige, kunne det være interessant å få vite litt om hvilket grunnfjell Anfindsen bygger sine påstanden på. Her tenker seg spesielt på utsagnet om at store deler av store deler av Sørafrikas befolkning ikke har evner til å fylle adminstrativ posisjoner i landet.

Svar
Kommentar #9

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

Svar fra en IKKE-forsker...

Publisert rundt 6 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.

Noen forskere mener at rasebegrepet bør beholdes, selv om det er en svakere definisjon som ligger til grunn, mens andre mener at begrepet er så upresist, og/eller så belemret med historisk bagasje til at det bør tas ut av språket.

Her trenger du nok mer svar fra en  "ikke-forsker", som IKKE har noe sugerør inn i en eller annen pengebinge, som jeg kan kvalifisere meg for.

Jeg har stor forståelse for at du har skrevet en bok du ønsker å selge, og håper du livberger deg.

Men jeg er overbevist om, at det iboende likeverdet gjelder ALLE mennesker, også i henhold til kjønn. - Menn hadde litt tungt for å forstå dette også tidligere, noe vi kvinner kjenner bedre til, og derfor kan uttale oss om.

Det sies ikke derved at det ikke finnes forskjeller utviklet over tid i forhold til livsbetingelser? Men vissheten om alt det ubrukte potensialet vi mennesker innehar, om vi evner å samarbeide konstruktivt om de oppgaver vi møter, synes fortsatt formidable. Det er nå min mening.

med vennlig hilsen mette

Svar
Kommentar #10

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

Følelsesutbrudd

Publisert rundt 6 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

Her trenger du nok mer svar fra en

Beklager overfor trådstarter og Anfindsen, at jeg kom med dette følelsesutbruddet. - Det er av de ting jeg burde latt ugjort.

Men jeg har nærmest blitt litt stresset over tid, at dette med at Anfindsens forskning på "raser" har fått så mye oppmerksomhet her på VD.- Når vi kjenner konsekvensen av slike teorier i historien, hadde jeg også håpet at de tilhørte fortiden.

med unnskylding fra mette

Svar

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 5 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 15 timer siden / 226 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 19 timer siden / 507 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 19 timer siden / 103 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 22 timer siden / 209 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 147 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 5 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 15 timer siden / 226 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 19 timer siden / 507 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 19 timer siden / 103 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 22 timer siden / 209 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 147 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
4 minutter siden / 2638 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
9 minutter siden / 2638 visninger
Haakon Omejer Sørlie kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 1 time siden / 231 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 2 timer siden / 2638 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2638 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Boken er alltid bedre
rundt 3 timer siden / 226 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2638 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 4 timer siden / 2638 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 4 timer siden / 229 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 6 timer siden / 231 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 6 timer siden / 2638 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 6 timer siden / 229 visninger
Les flere