Hogne Øian

22

Raseideologiske ”sannheter” om biologiske ”umuligheter”

Publisert: 16. jun 2011

Det er flere som har reagert med forferdelse på kritikken som i det senere har blitt rettet mot Anfindsen og hans rasisme. Enkelte har sågar hevdet at han blir trakassert. Dette er med respekt å melde en tåpelig påstand. Er det noen som blir trakassert er det for eksempel min tenåringsnabo. Hun er elev ved en videregående skole, men har en hudfarge som i følge Anfindsen er en sterk indikasjon på at hun ikke har mental kapasitet til noe slikt. Kort sagt hevder han at mennesker med et afrikansk opphav i det store og hele av natur er usiviliserte.

Jeg slutter meg derfor også til de som påpeker at hans tilhengere må ta stilling til rasismen i hans teori om ”menneskelig biodiversitet”. Det er forstemmende å se hvor mange av debattdeltakerne på VD som uten blygsel slutter seg til denne rasismen. Forhåpentligvis har ikke alle forstått hva de egentlig er med på.

Anfindsen anliggende framstår mer og mer som et anti-humanistisk prosjekt. Selv er han såret over at han etter eget utsagn blir tillagt oppfatninger han angivelig ikke har. Det kan være at jeg og andre har misforstått ham. Som jeg likevel skal vise i dette innlegget, er det flere forhold som gjør meg usikker på om jeg virkelig har misforstått.

Rasisme

I kommentarene til ett av innleggene der Anfindsen kritiseres, kan man lese følgende: ”Så langt som jeg har forstått Anfindsen mener han at IQ er en relevant faktor som bør vurderes i forbindelse med innvandring til Norge fordi lav IQ kan være en trussel mot demokratiet. Dette kaller Gule for rasisme, og implikasjonen er at IQ ikke er en relevant faktor i norsk innvandringspolitikk”. Ja, dette kaller Lars Gule og flere andre (for eksempel Bastrup og meg selv) for rasisme, nettopp fordi det er rasisme.

Man skal være klar over at Anfindsen knytter forskjeller i IQ til de gamle rasekategoriene som svart og hvit (eller negroid og kaukasisk). Med andre ord er ytre kjennetegn (for eksempel hudfarge) for ham en indikator på forekomsten av noen bestemte indre egenskaper som hevdes å være medfødt. Dersom individer eller grupper av individer skal nektes å bosettes seg i Norge på bakgrunn av for eksempel hudfarge, må noen forklare meg hvorfor det ikke representerer en rasistisk politikk.

Det kan være grunn til å minne om at mennesket fortsatt representerer en enhetlig art innenfor biologien. Når vi for eksempel sammenligner med sjimpanser, er vi mennesker genetisk sett svært lite forskjellig. Fra den måten Anfindsen og hans ideologisk likesinnede operer med et rasebegrep på, er det ikke en lang vei å gå før ”raser” blir synonymt med biologiske arter. I så fall blir det heller ikke mulig å operere med et begrep om det fellesmenneskelige.

Et forenklet syn på forholdet mellom IQ og ”raser”

Anfindsens hevder at et såkalt IQ-gap mellom afroamerikanere og hvite i USA er allment akseptert. Uenigheten skal dreie seg om hvordan dette ”gapet” skal forklares. Dette er mildt sagt en grov overforenkling, og det er åpenbart at han burde settes seg bedre inn i dette feltet. Uenigheten dreier seg i minst like stor grad om hvordan man skal definere intelligens og om IQ faktisk er et tilfredsstillende mål på intelligens[1].

Et stort problem ved IQ-forskningen er at selve begrepet intelligens er gjenstand for ganske pragmatiske definisjoner. Dette har påvirket metode, resultater og fortolkninger. Poenget er viktig, for dersom IQ defineres på en litt annen - men vitenskaplig helt legitim – måte, kan resultatene bli annerledes:

For noen få år tilbake gjorde et forskerteam i USA en serie eksperimenter med hvite amerikanere og afroamerikanere. De to gruppene ble sammenlignet gjennom IQ-målinger med hensyn til kjennskap til meningen ved ord og begreper.[2] Utgangspunktet var at nettopp denne type IQ-tester har gitt store utslag i sammenligning av ”raser”. Til forskjell fra tidligere tester, blandet man denne gangen inn ord som det var klart alle testdeltakerne måtte lære seg før de tok testen. Slik sikret man seg at alle hadde lik tilgang til relevant informasjon.

Det viste seg at hvite scoret høyere når det dreide seg om ord og begreper som er standard i IQ-tester. Når det gjelder ord og begreper ingen av deltakerne hadde et forhold til fra før, var resultatene like for begge grupper. Med andre ord avdekket ikke denne undersøkelsen noen forskjell mellom svarte og hvite når det gjelder å ta til seg og omforme ny informasjon. I neste runde trakk forskerne ut de testpersonene i hver gruppe som hadde lik score på stardardordene i testen. Også er viste det seg at de afroamerikanske testdeltakerne scoret minst like høyt på ord og begreper som samtlige deltakere nettopp hadde lært seg. Når intelligens defineres på en måte som også inkluderer evnen til å ta til seg og omforme ny informasjon, kommer det altså ikke fram noen forskjeller mellom personer med ulik hudfarge.

De gamle rasekategoriene tilsvarer ikke genetiske strukturer

Under kolonialismen ble det etablert en forestilling om at visse fysiske karakteristikker representerte utvetydige tegn på forskjeller i egenskaper mellom “rasene”. Folk som kunne klassifiseres som hvite hadde pr. definisjon høyere rangerte egenskaper enn andre raser. Dette ble for øvrig belagt med en rekke forskningsresultater. Dermed kunne forestillinger om forskjeller mellom raser framstilles som en vitenskaplig sannhet. Slik kunne moralske problemstillinger knyttet til for eksempel slaveri bli gjort til noe irrelevant. Det bør heller ikke være tvil om at denne forståelsen av hva rase er på ingen måten forsvant med kolonialismen (som formelt ble avviklet i de første tiårene etter andre verdenskrig). Begrepet er så ladet med meningskonnotasjoner at det umulig kan vise til en amoralsk sannhet, selv om Anfindsen forsøker å argumentere for det motsatte.

Genetikere kan i dag utforske langt flere genkategorier enn de som er avgjørende for hvordan vi ser ut. Mens det bare er fire blodgrupper innen for menneskearten, er det utallige kombinasjoner av gener. Dersom disse genetiske indikasjonene skulle kategoriseres som raser ville det faktisk bli flere raser enn det finnes mennesker. Samtidig som alle mennesker er genetisk forskjellige, deler alle mennesker det meste av genmateriale. Det er for eksempel ikke slik at det finnes et eget ”rasegen”, eller at det finnes et bestemt gen i en rase som ikke finnes i andre raser.

Anfindsen forsøker å forankre det sine påstander om at ”rase” i vitenskaplig teori og forskning. På den ene siden er det riktig at forskere som befatter seg med evolusjon og gener i det store og hele enige i at det finnes genetisk befolkningsstrukturer i verden. Det er knapt noen som på alvor vil hevde at genetisk variasjon ikke er geografisk strukturert. Det siste gir likevel ikke grunnlag for å snakke om ”raser” som genetisk konstituerte enheter. En av årsakene til dette er at de populasjonene han påstår er genetisk enhetlige ”raser” i virkeligheten er så genetisk forskjellige innad at det hele blir meningsløst. Det virker i det hele som at det i økende grad blir en enighet om at den forskning som mener å vise at genetiske strukturer faktisk tilsvarer de gamle rasekategoriene, lider av for store metodiske svakheter til at det er mulig å kunne konkludere i en slik retning.[10] [11] Enkelte har i tillegg påpekt at en del forskningsresultater som rent faktisk konkluderer med at raser ikke er genetisk avgrensbare størrelser likevel blir mistolket slik av andre forskere, journalister og politiske ideologer.[12]

Nyere forskning viser for eksempel at det er mulig å dele verdens befolkning inn 14 genetisk definerte populasjoner (clusters). 9 av disse 14 er lokalisert til det afrikanske kontinentet.[3] Dette innebærer at det er større genetiske variasjoner i Afrika enn det er ellers i verden.

Man regner med at hvite europeere opprinnelig stammer fra ulike befolkninger som migrerte fra Afrika og Asia. Alle populasjoner er i virkeligheten, når man ser gendistribusjonen i lys av lengre evolusjonslinjer, en blanding av ”stamtavler”.[4]  Det siste har blant annet til følge at de genetiske variasjonene innenfor en populasjon er svært store og komplekse. Europeere og afrikanere er hver for seg så ulike innad at det blir meningsløst å snakke om dem som avgrensede populasjoner i genetisk forstand[5]. Ideologisk og politisk kan det selvfølgelig være meningsfullt, men ikke genetisk.[6]

Relasjonene mellom f.eks. hvite europeere og svarte afrikanere er også så genetisk  komplekst at det ikke gir mening å definere dem som adskilte populasjoner i et slikt henseende. Hypotetisk kan visstnok en hvit nordmann ha mer genetisk til felles med en svart afrikaner enn med en tilfeldig utvalgt annen hvit nordmann.[7] (Dersom dette er riktig, finnes det faktisk en teoretisk mulighet for at Anfindsen, så lenge han insisterer på sitt rasebegrep, kan risikere å måtte klassifisere seg selv som tilhørende den afrikanske "rasen"!). Flere genforskere har de siste årene konkludert med (uavhengig av Lewontin’s fallacy) at den største genetiske variasjonen finnes innenfor de konvensjonelt definerte populasjonene, ikke mellom dem.[8] [9]

Forsøkene på å etablere de gamle rasekategoriene som biologiske enheter, stammer delvis fra forskning som er drevet at medisinske og farmasøytiske interesser, koblet med økonomiske. Det er en allment kjent sak at USAs svarte befolkning i gjennomsnitt har en helse som er betydelig dårligere enn hvites. I lenger tid har det også vært allment akseptert at dette har sin årsak i forskjeller i levekår. De senere årene har enkelte forskere likevel hevdet at (i det minste noe av) forskjellen kan forklares genetisk. Utgangspunktet er en påvisning av at enkelte sykdommer har opphav i gentrekk den afroamerikanske befolkningen i USA ikke deler med den hvite. Ut fra dette slutter enkelte at vi står ovenfor ”bevis” på at folks med hhv svart og hvit hudfarge representerer biologisk avgrensbare ”raser”.  Ofte tas dette som gitt, uten videre refleksjoner eller vitenskaplige undersøkelser.[13] Delvis kan det siste ha sammenheng med at det hele passer som hånd i handske med neokonservativ demagogi, der sosiale forskjeller stadig forsøkes forklart med naturgitte forhold, som for eksempel populasjoners (raser, sosiale klasser) nedarvede egenskaper.

Nå finnes det altså en hel rekke forskere som har stilt seg kritisk til slutningene om at rase representerer meningsfulle biologiske enheter. I mer konkrete sammenhenger har man for eksempel påpekt at selv om afroamerikanere i USA har høyere risiko for visse sykdommer enn det hvite har, er det ikke gitt at det viser tilbake til hudfarge. Problemet er for eksempel at forskjellene mellom den svarte befolkningen som stammer fra slavene (afroamerikanere) og den delen som nylig har vandret inn fra Afrika (afrikanere) i enkelte sammenhenger er omtrent like stor som forskjellene mellom afroamerikanere og hvite.[14] De sykdomstrekkene man finner blant den afroamerikanske befolkningen forekommer med andre ord i liten grad blant afrikanere ellers. Dette viser at de genetiske forklaringene ikke holder stikk i forhold til et begrep om en genetisk avgrensbar afrikansk (negroid) rase i motsetning til en hvit (kaukasoid).

Når det gjelder visse sykdomsforhold, kan man på ingen måte se bort fra at de i minst like stor grad er produkter av en livsstil som er formet av den systematiske underpriviligeringen USAs svarte befolkning har vært og fortsatt er utsatt for.[15] For de neokonservative er imidlertid genforklaringen viktig, ettersom den gjør det ideologisk mulig å omforme sosial ulikhet og undertrykking til noe naturgitt og amoralsk.

I andre tilfeller vil det likevel primært handle om genetiske variasjoner, men ikke nødvendigvis på en måte som tilsvarer rasekategoriseringen. Genetisk disposisjon for en bestemt sykdom kan like gjerne vise til genetiske forhold som har opprinnelse i områder som for eksempel har vært sterkt befengt med malaria.[16] Slik sett avgrenser det genetiske forholdet seg ikke alene til Afrika eller folk av afrikansk herkomst. Det vil også kunne inkludere grupper som hvis slektslinjer kan spores til andre steder i verden, men som enten utgjør en betydelig lavere andel av befolkningen i USA eller som tilhører en samfunnsstand som øker sjansene for en livsstil som bidrar til at den genetiske disposisjonen for sykdommen ikke så lett slår ut.[17] Tilsvarende er det slik at den østasiatiske befolkningens tilbøyelighet til å være intolerante ovenfor laktose, deler dette genetiske trekket med folk fra enkelte områder i Øst-Afrika og Midt-Østen.

I andre sammenhenger kan det genetiske vise ikke mer enn en slektslinje. Afrikaanere, altså sørafrikanske borgere som nedstammer fra innvandrerne fra Nederland, har i sammenligning med andre folk i landet en tilbøyelighet til å pådra seg en bestemt blodsykdom. Først gikk man ut fra (kanskje ikke så overraskende under apartheidstyret) at dette var uttrykk for noen nedarvede trekk ved den hvite rasen. Nyere forskning på fenomenet har avdekket at dette ikke har noe som helst med hudfarge eller rasekategorier å gjøre. For i virkeligheten er det bare den gruppen afrikaanere som stammer direkte fra et ektepar som giftet seg i Cape Town så langt tilbake som i 1688 som er disponert for sykdommen! Eksemplet er bare et av mange på hvordan data som er produsert på bakgrunn av et lite utvalg (som enkelte ganger ikke dreier seg om stort mer enn en håndfull personer) generaliseres til en hel ”rase”.

Innsikter av den sorten jeg nå har vist til har bidratt til at de fleste er enige om at det er de underliggende genetiske variasjonene - og ikke rase i seg selv - som er nøkkelen til å forstå hvordan for eksempel genetiske disposisjoner for sykdommer fordeler seg. Sterkt i motsetning til hva Anfindsen ynder å påstå – hersker det så langt jeg kan se en rådende oppfatning om at det ikke lar seg gjøre å identifisere genetiske strukturer som følger de gamle rasekategoriene (som på ingen måte ble etablert på bakgrunn av biologisk kunnskap). 

Den biologiske ”umuligheten”

Selv om de fleste forskere er enige om at de gamle rasekategoriene ikke lar seg avgrense genetisk, men bare ideologisk eller politisk, hevder Anfindsen at hans rasebegrep representerer en vitenskaplig sannhet som er hevet over moralske og politiske vurderinger:

 ”For på samme måte som det er en biologisk umulighet at menn og kvinner ikke skulle ha utviklet en rekke mentale og emosjonelle ulikheter gjennom tusenvis av generasjoner, er det også en biologisk umulighet (min uthevning) at folkeslag skulle kunne leve (mer eller mindre) adskilt gjennom titusener av år uten at det oppstår diverse betydelige forskjeller, ikke minst mentale og emosjonelle. Å benekte dette er ikke bare å demonstrere uvitenhet og inkompetanse, det er også et signal om at man er mindre opptatt av sannhet enn av politikk og ideologi. Det er derfor slike folk i praksis blir fiender av ytringsfrihet og demokrati.”

For det første, hvor har han det fra at kjønn og ”raser” biologisk sett tilhører samme størrelsesorden? Jeg skulle likt å se en nærmere redegjørelse for det. For det andre, hvordan oppstår denne biologiske umuligheten han mener å kunne identifisere?  Anfindsen påstår jo at afrikanere fra naturens er usiviliserte mennesker. Logikken i hans ressonement må være at dette har opphav i en biologisk og evolusjonær nødvendighet. Dette er selvfølgelig ikke annet enn ren ideologisk ønsketenkning.

Likeverdige ”raser”?

Anfindsen gir uttrykk for at et ”hierarki av raser” ikke er dekkende for hans oppfatninger. Det kan være det. Like fullt sitter man igjen med spørsmålet om hvorfor han da likevel argumenterer som om han ranger visse ”raser” over andre. Han hevder for eksempel at store deler av den svarte befolkningen i Sør-Afrika – som følge av nedarvede naturgitte egenskaper - ikke kan fylle selv de enkleste administrative posisjoner. Når han framsetter slike påstander lener han seg til en høyst tvilsom IQ-forskning[18] [19] som mener å vise at afrikanere i gjennomsnitt tilsvarer hvite 11-åringer når det gjelder mental utrustning. Enhver som har tilbrakt litt tid i et samfunn der folk med av afrikansk herkomst dominerer, vil forstå at dette bare er tull. Dersom det faktisk hadde vært riktig, ville det være ensbetydende med at store deler av den afrikanske befolkning knapt var i stand til å ta vare på verken seg selv eller sine barn. Denne typen forestillinger leder Anfindsen til den konklusjonen at innvandring av folk med afrikansk opprinnelse er en trussel mot demokratiet. Dersom demokratiske verdier er universelle, har afrikanere altså ikke de egenskapene som skal til for å leve opp til disse verdiene. I et slikt tilfelle er det vanskelig å unngå en rangering av ”rasenes” egenskaper.

Tidligere har han lagt stor vekt på at det afrikanske kontinentet ikke har gjennomgått en historisk utvikling som gjør det direkte sammenlignbart med såkalte vestlige sivilisasjoner. Dette krever i følge ham en forklaring. Det bør ikke overraske noen hvor han finner svaret: Rase. Han finner det altså maktpåliggende å forklare hvorfor afrikanske samfunnsformer ikke lever opp til vestlige sivilisasjoner. Dermed opererer han i praksis med det siste som en universell standard som andre skal måles i forhold til. Ergo kommer den svarte ”rasen” til kort i en slik sammenheng. De er ikke i besittelse av de egenskapene Anfindsen synes de burde ha hatt.

Mest relevant i denne sammenhengen er likevel hans egen kommenter til ”faktaene” han legger på bordet: ”Dette har ingen ting med reduksjonisme, eurosentrisme e.l. å gjøre; dette er ganske enkelt ubehagelig fakta som passer ekstremt dårlig inn i et egalitært (min uthevning) verdensbilde. Begrepetegalitærtviser som kjent til verdensbilder og/eller samfunnsformer som bygger på prinsippet om alle menneskers likeverd. Dette er det altså ikke rom for når det gjelder forholdet mellom raser, i følge Anfindsen. Med andre ord, forholdet mellom rasene er hierarkisk ordnet.Han bør prøve å finne ut av hva han egentlig selv mener.

Et annet spørsmål rundt likeverd gjenstår. Ettersom han går inn for en eller annen form for rasesegregering, hvordan tenker Anfindsen seg at likeverd mellom raser skal i varetas dersom en slik politikk skulle settes ut i livet? Mener han for eksempel at apartheid og rasesegregeringen i USA ivaretok rasenes likeverd på en god måte? Skal den afrikanske befolkningen overlates til seg selv gjennom en global rasesegregering som vil innebære at svarte ekskluderes fra verdenssamfunnet for øvrig? Eller er det slik at den afrikanske ”rasen” skal underlegges andres ”rasers” administrasjon? Det er vanskelig å få øye på noe konkret svar på denne type spørsmål.

Det er selvfølgelig interessant å se at Anfindsen hevder han mener historiske, sosiale og kulturelle forhold spiller en rolle når for eksempel Sør-Afrikas historie skal forklares. På hvilken måte sier han ingenting om, trolig fordi det representerer en selvmotsigelse i forhold til den biologiske determinismen han opererer med ellers. For eksempel beskyldte han for nylig en sørafrikansk pastor for å villede Aftenpostens lesere når vedkommende i en kronikk argumenterte for at apartheidregimets årelange undertrykking av svarte måtte tas i betraktning når det gjaldt mange av problemene landet i dag opplever. Hans kommentar til kronikken kan vanskelig tolkes annerledes enn at han mener a) afrikanere er usiviliserte av natur b) at folk av ulik raser av naturgitte årsaker ikke kan dele territorier. Spørsmålet som trenger seg på er derfor hvilke alternativer er det Anfindsen egentlig ser til apartheid? Han har nylig hevdet at apartheidsystemet var fullstendig uakseptabelt. Hvorfor mener han egentlig det? Når Anfindsen er av den oppfatning at folk med såkalte negroide trekk verken er i stand til å ta vare på seg selv eller andre - og dessuten av natur er tilbøyelige til å stjele, utføre voldtekter og begå drap - fordrer vel det at ”rasen” underlegges en sterk kontroll?

Til slutt

Jeg kan ikke dy meg for annet enn å uttrykke forbauselse over at Anfindsen i sitt seneste innlegg kommer drassende med denne Kanazawa. Man kan virkelig spørre seg hvorfor akkurat ham? En av hans publikasjoner når det gjelder rase og IQ har av andre forskere blitt karakterisert som den dårligste artikkel som noen sinne er publisert i et vitenskaplig tidsskrift med fagfellevurdering. Gjentatte ganger er det påvist hvordan Kanazawa rapporterer statistiske korrelasjoner som årsaker til noe i seg selv. Han er også kjent for å ha ”forsket” seg fram til at svarte kvinner rent objektivt sett skal mindre tiltrekkende enn kvinner av andre ”raser”(!).  Denne forskningen har blitt plukket fullstendig i småbiter av to nederlandske psykologiforskere, og Kanazawa må sies å ha særskilt lav troverdighet som forsker. Ikke desto mindre må vil gå ut fra at Kanazawas ”funn” om at svarte kvinner er lite attraktive inngår i Anfindsens begrep om ”raserealisme”.

For meg er det ganske klart at Anfindsen forsøk på å reetablere de gamle rasekategoriene ikke har noe godt vitenskaplig grunnlag. Jeg har flere ganger stilt ham spørsmål om hvorfor han mener at den sterke kritikken som er rettet mot det vitenskaplige grunnlaget han forsøker å begrunne sin raseideologi med ikke har følger for hans syn. Noe svar får vi imidlertid ikke, heller ikke i hans seneste innlegg. Inntil han begrunner det nærmere, står det heller ikke til troendes at hans raseideologi skal implisere et likeverdig forhold mellom ”rasene”.

Det Anfindsen tilsynelatende ikke forstår er at til tross for at genetiske trekk kan vise til hvor ens slektninger har opphav, gir ikke det grunnlag for en å etablere ”raser” som en genetisk kategori. De genetiske forskjellene må tillegges relevans i forhold til noe. Til det trenger vi ideologi, politikk og kulturelle forestillinger. For dette handler ikke om ”rase” som en amoralsk sannhet, men om en ideologisk konstruksjon som har klare rasistiske implikasjoner som ikke bare rammer en abstrakt populasjon, men konkrete og levende personer: Er man så uheldig å ha svart hudfarge er det en indikasjon at man fra naturens siden mangler de egenskaper som skal til for å kunne opptre som et sivilisert menneske. Dette er Anfindsens ideologi i et nøtteskall.

 

[1] The Cambridge Handbook of Intelligence, redigert av R.J.Sternberg og S.B.Kaufman, Cambridge University Press (tilgjengelig i trykt version fra juli 2011, men delvis tilgjengelig som Google-bok: http://www.google.com/books?hl=no&lr=&id=FtYeTcNwzQ4C&oi=fnd&pg=PR7&dq=The+Cambridge+Handbook+of+Intelligence&ots=fF5uGLWJJS&sig=BGmh8qrXH9PnWWr8Prq2cRmkeVk#v=onepage&q&f=false

[2] Fagan, J.F & C.R.Holland (2007).  Racial equality in intelligence: Predictions from a theory of intelligence as processing. Intelligence, 35: 317-334

[3] Tishkoff. S.A., F. A. Reed, F. R. Friedlaender, C. Ehret, A. Ranciaro, A. Froment, J. B. Hirbo, A. A. Awomoyi, J.M, Bodo, O, Doumbo, M. Ibrahim, A. T. Juma, M.J. Kotze, G. Lema, J. H. Moore, H. Mortensen, T.B. Nyambo, S. A. Omar, K. Powell, G. S Pretorius, Michael W. Smith, Mahamadou A. Thera, Charles Wambebe, James L. Weber, and Scott M. Williams (2009). The genetic structure and history of Africans and African Americans. Science,  324: 1035-1044.

[4] Serre D. og S.P. Pääbo (2004) Evidence for gradients of human genetic diversity within and among continents. Genome Research,  14 (9):1679-1685.

[5] Se for eksempel Deborah A. Bolnicks kapitell 4 “Individual Ancenstry Inference and the Reification of Race as a Biological Phenomenon” i boka Revisiting Race in a Genomic Age som er redigert avBarbara A. Koenig, Sandra Soo-Jin Lee og Sarah S. Richardson (Routledge, 2008).

[6] Witherspoon, D. J.,  S. Wooding, A. R. Rogers, E. E. Marchani, W. S. Watkins, M. A. Batzer, og  L. B. Jorde (2007) Genetic Similarities Within and Between Human Populations. Genetics, 176 (1): 351–359.

[7] Serre D. og S.P. Pääbo (2004) Evidence for gradients of human genetic diversity within and among continents. Genome Research,  14 (9):1679-1685.

[8]Serre og Pääbo, 2004

[9] Witherspoon m.fl., 2007

[10] Se for eksempel Deborah A. Bolnicks kapitell 4 “Individual Ancenstry Inference and the Reification of Race as a Biological Phenomenon” i boka Revisiting Race in a Genomic Age som er redigert avBarbara A. Koenig, Sandra Soo-Jin Lee og Sarah S. Richardson (Routledge, 2008).

[11] Tishkoff m.fl., 2009

[12] Fujimura, J.J og R. Rajagopalan (2011). Different differences: The use of genetic ancestry versus race in biomedical human genetic research. Social Studies of Science, 41 (1): 5-30.

[13] Kaplan, J. (2010). When Socially Determined Categories Make Biological Realities: Understanding Black/White Health Disparities in the U.S. The Monist, April.

[14] Kaplan, 2010

[15] Kaplan, 2010

[16] Kaplan, 2010

[17] Kaplan, 2010

[18] Wicherts, J. M., D-Borsboom, C.V. Dolan (2010). Why national IQs do not support evolutionary theories of intelligence. Personality and Individual Differences, 48, 91-96

[19] Wicherts, J. M., C.V.Dolan, CH.L.J. der Maas (2010). A systematic literature review of the average IQ of sub-Saharan Africans. Intelligence, 38, 1-20.

 

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Avventer fortsettelsen

Publisert rundt 8 år siden

Takk til Øian for et velskrevet og interessant innlegg. Jeg har ingen fagbakgrunn innenfor dette feltet og må derfor være leser (som kan synse litt for meg selv). Jeg tror imidlertid at dette kan bli en særs lesverdig debatt mellom Øian, Anfindsen og eventuelle andre som måtte ha noe relevant å komme med. Jeg håper at Anfindsen tar opp hansken og gir gode og utfyllende svar på alt det som Øian kommer med, for her ligger alt til rette for det store "rase-slaget" på verdidebatt.no.

Kommentar #2

Kaare P. Sætre

0 innlegg  4 kommentarer

Takk til Øian!

Publisert rundt 8 år siden

Veldig bra gjennomgang og med henvisninger til konsensus og hvordan disse begrepene sees på og brukes i vitenskap. Virker ikke som det er noen agenda her utenom å kunne lese og finne relevant og god kunskap.
Det er bare så synd at de som tror at Anfindsen gjør det samme ikke klarer å se forskjellen.
Anfindsen bruker endel teknikker som er kjent på mange forum og som det slåes hardt ned på:

Det tydligste er å drukne leseren med masse informasjon og påstander med mange referanser inkapslet i halvsanheter (Gish gallop). Dette gjør det nesten umulig å motsi noe da det krever en nøye gjennomgang og analyse som blandet med arbeid og privat tid normalt ikke er mulig på et internet forum.
Det neste er tydelig utvelgelse av "vitenskapspapirer" eller utsagn (http://rationalwiki.org/wiki/Cherry-picking) som støtter noe han sier eller underbygger et utsagn. Gjerne artikler eller bøker. Altså ikke vitenskapelig konsensus som er noe av det viktigste innen vitenskapene.
En annen del av dette er at han aldrig svarer på kritikk med annet enn å bygge oppunder hvor uretferdig det er at han blir "utfordret", han er forfulgt, noen sier at dette er dårlig arbeid etc etc. For de som ikke er klar over metodene han bruker så virker dette tilforlatelig og han får sympati og skryt.
Han fortsetter ofte med samme teknikk videre, flommer over tråden med lange meldinger som igjen er umulig å forholde seg til på et forum. Disse teknikkene (bevist eller ubevist) er mye brukt av konspirasjons teoretikere, det gjelder seg 911-, Historie revisjonister(nazi-tyskland/jødeutryddelse), New World Order, Jødekonspirasjoner, vaksine motstand og så videre.
Om det er noen som adresserer noe av det han har påstått så er det vanlige å ikke svare på sak men å bruke ad-hominem eller igjen kjøre følelses kortet. Det er andre teknikker som blandes inn her, men det får være nok.
Detter er direkte uærlig og voldtsomt provoserende for de som har kunnskap om teknikkene. At ikke flere har inne har reagert er veldig skuffende spesiellt på en så viktig sak. Har det noe med forholdet til vitenskap? Eller bare generell kritisk tenkning? Eller....
Om du lurer på dette så ta en eller to av hans referanser og følg den, les litt og søk du vet: google) på forfatter eller sak. Sjekk selv, burde være enkelt, men det kan ta tid.

http://rationalwiki.org/w/index.php?title=Gish_gallop
http://rationalwiki.org/wiki/Cherry-picking

mvh Kaare

Kommentar #3

Darius Henrik Arnesen

1 innlegg  85 kommentarer

Hva med virkeligheten?

Publisert rundt 8 år siden

Det er veldig bra at vi nå diskuterer hva slags terminologi og hva slags grunnlag man bruker nå man skal omtale de ulike folkegruppene på jorda. Idag er det totalt kaos på denne fronten. Finnes det raser? Hvis ja, hvilke? Hvis nei, hvordan skal vi omtale ulike mennesker på kontinenter da? Er det rasistisk å dele inn mennesker i raser? Hva med de som ser på seg selv som sorte, hvite, brune osv, og har stolthet i sitt etniske opphav? Er de rasister? Hvorfor velger folk å bosette seg blant "sine egne" i land de flytter til?

Under følger en link som viser den demografiske situasjonen i større byer i USA. Den viser at mennesker av europiesk, afrikansk, asiatisk og sør-amerikansk (mestizoer) bakgrunn i hovedsak velger å bosette seg blant sine egne.

http://www.flickr.com/photos/walkingsf/sets/72157624812674967/detail/

Utifra disse kartene så kan man med stor sikkerhet også konkludere et stort antall andre faktorer som kriminalitet, levevilkår, inntekt og kvalitet på skolevesen. De sorte områdene vil ha den dårligste skåren på alle disse, tett fulgt av mestizoer. Øverst finner vi asiaterne og europeerne. Et kart over Europa, Australia, New Zealand og Sør-Amerika vil vise det samme.

Dette er virkeligheten. Igjen er spørsmålet, hvordan skal vi forholde oss til denne informasjonen når vi skal bestemme innvandringspolitikken? Skal vi avfeie den som rasistisk eller bør vi forholde oss til den som vi gjør med alle andre ting i våre liv? Logisk og med konsekvensanalyser?

Si du har 1000 kroner på kontoen din og tar ut 500 kroner på en mandag. Så sjekker du kontoen din på tirsdag og finner ut at du har igjen 500 kroner. Logisk, ikke sant? Er banken slem som ikke opprettholdt kontoen din på 1000 kroner? Nei, det var en direkte konsekvens av at du tok ut 500 kroner. La oss overføre situasjonen til innvandring. Når vi nå masseimporterer mennesker fra hele verden til vesten på en mandag. Og så finner ut at vi har mindre penger, mer kriminalitet og mindre trygghet på tirsdag, ja, da må vi ta konsevensen av det. Men de samme folkene som "skjønner" at de kun har 500 kroner på kontoen på tirsdag, forstår ikke at samfunnet også har måttet ta konsekvensen av innvandringen fra mandagen den samme dagen. De tror at de fremdeles har alt de hadde før innvandringen startet. De finner unnskyldninger for hvorfor de kun har "500 kroner" mindre på kontoen. Som at banken er "rasistisk", at "systemet" er fremmedfiendtlig, og hvis vi bare legger til rette for det, så har vi fremdeles 1000 kroner på kontoen på tirsdag! De oppretter organsisasjoner som "Stopp banken" og "Nei til alle pengetransaksjoner". Banken prøver så godt den kan å forholde seg til dem, men det går ikke. Til slutt må banken stenge dørene. Og en dag vil Norge AS slik vi kjenner det, med et godt utbygd demokrati, velferdssystem og trygghet for barn, kvinner og eldre, også stenge. (Les: bli en kopi av de landene flyktningene flyktet fra, og hvor skal folk flykte til da?).

Frem til idag er det multikulturelle samfunnet en gedigen fiasko. (Jmfør Angela Merkel, David Cameron, Nicolas Sarkozy, Maxime Verhagen m.fler). Ingen har funnet en god løsning på hvorfor det ikke fungerer. Selv med kun 5-10% fremmedkulturelle innvandrere i Norge ser vi tegn på at det begynner å ryke i sømmene. Land som Frankrike og England, som har en større andel enn Norge, har rase-opptøyer hver helg. Hva skjer den dagen vi har 25% eller 50% fremmedkulturelle i Norge? Da eksisterer ikke Norge slik vi kjenner det idag. Da har vi blitt en banan-republikk. En nasjon som har en rik, hvit elite og en stor underklasse med mennesker med opprinnelse i den 3 verden, som aldri klarte å bygge videre det vi hadde når de kom hit. Et slags mini-Brasil, med klare etniske skillelinjer og enklaver, der de rike hvite bor bak piggtrådgjerder og kameraer, mens resten bor i slum-lignende områder hvor kriminaliteten styrer hverdagen. Slik er virkeligheten!

Derfor er det på tide å se på andre løsninger. Å ta inn over oss at vi har grunnleggende forskjeller mellom folkegrupper - og raser - og at disse bør bli tatt hensyn til. At noen har misbrukt biologien til onde formål i politisk øyemed, bør ikke være en gyldig grunn til å avskrive den!

Mvh

Darius Arnesen

Kommentar #4

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Darius Henrik Arnesen. Gå til den siterte teksten.

Et slags mini-Brasil, med klare etniske skillelinjer og enklaver, der de rike hvite bor bak piggtrådgjerder og kameraer, mens resten bor i slum-lignende områder hvor kriminaliteten styrer hverdagen.

Jeg synes du setter veldig greit ord på poblematikken - konkrete problemer som vi alle vil bli tvunget til å leve med. Men aller mest dem som nå selv ikke har stemmerett.

Det er faktisk ikke flåsete ment, men gitt det siterte scenariet, tenker jeg at tittelen "Se til Holmlia" kan få en ganske annen betydning om noen år. Men da blir det mer i etterpåklokskapens navn.

Kommentar #5

Lars Gule

95 innlegg  3888 kommentarer

"Virkelighet" og virkelighet

Publisert rundt 8 år siden

Arnesen forholder seg ikke til virkelighten. Etter Øians gjennomgang av nettopp forskningsbasert virkelighet om genetiske forskjeller, ikke Arnesens synsing og følerier om noen av verdens utallige ulikheter, er Arnesen selvsagt ikke i stand til å levere argumenter mot Øians posisjon.

Grunnen er at Arnesen ikke er på høyden med Øian når det gjelder kunnskaper og kompetanse. Og siden Arnesen vet å fortelle oss at slikt er en god indikasjon på IQ, må vi også regne med at Øian er mer intelligent (har langt høyrer IQ) enn Arnesen. Det er selvsagt ikke frekt å si slikt, ei heller er det ad hominem. Det er høyst relevant - i følge Arnesens "virkelghetsoppfatning". For det er selvsagt ingen moralsk forskjell på å si at svarte er dumme og å si at Arnesen er ... mindre intelligent. Det kan det ikke være, særlig ikke når vi nettopp skal forklare hvorfor Arnesen ikke er i stand til å forstå eller gjendrive Øiens kompetente argumentasjon.

For Arnesen har fortalt oss at intelligens, eller mangel på sådann, forklarer så mye. Altså også ganske sikkert hvorfor noen er rasister.

Med noe større ydmykhet overfor den kompetanse, forskning og kunnskap som nettopp har gjort at vesten har nådd de sivilisasjonsmessige høyder som Arnesen mener ligger så langt over det afrikanere kan få til, ville kanskje Arnesen hatt en viss sjanse til å forstå at hans virkelighetsforståelse står i skrikende motsetning til nettopp denne sivilisasjonens reelle innsikter og kunnskaper.

Det er med andre ord Arnesen som ikke forstår virkeligheten eller hva virkelighet er.

Lars Gule

Kommentar #6

Darius Henrik Arnesen

1 innlegg  85 kommentarer

Debattnivå

Publisert rundt 8 år siden

Hvis Gule kunne komme med noen presiseringer av hva jeg nevnte i min mail som ikke er sant/fakta, så hadde det vært fint!

Jeg har fått med meg at Gule er i aggressiv passiar med flere debattanter her inne på VD, og sågar har enkelte gått ut og sagt at de ikke ønsker å debattere med ham, da han holder en usaklig tone.

Etter å ha mottatt endel svar fra Gule selv, hvor han utilstrekkelig eller på ingen måte imøtekommer noen av mine kommentarer, men heller tyr til persondebatt, hets og usakligheter, så blir det vanskelig å fortsette en rasjonell debatt med ham.

Dette er din siste sjanse Gule. Slutt med personhetsen, eller så vil jeg ikke svare deg mer.

Mvh


Darius Arnesen

Kommentar #7

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

Arnesen forholder seg ikke til virkelighten. Etter Øians gjennomgang av nettopp forskningsbasert virkelighet om genetiske forskjeller, ikke Arnesens synsing og følerier om noen av verdens utallige ulikheter, er Arnesen selvsagt ikke i stand til å levere argumenter mot Øians posisjon.

Grunnen er at Arnesen ikke er på høyden med Øian når det gjelder kunnskaper og kompetanse.

Dette er vel mer et slags endelig spørsmål for egen del - ikke til Gule, men til redaksjonen på VD. Hvis det er slik at en må legge frem forskning og hele tiden vise frem sin kunnskap og kompetanse for å kunne mene noe om ulike saker her på VD, synes jeg dette bør komme klart frem idet man tegner profil her.

Det er virkelig en svært ødeleggende faktor at Gule får lov å holde på slik han gjør her og jeg tør påstå at det gir mange gode debattanter ulyst til å ønske og delta i debatter.  Det er vel ikke så langt unna det Gule selv ønsker seg heller, vil jeg anta. Han avskriver jo selv den ene etter den andre som "verdig motstander".Det er vel bare E. Bastrup og Øian som enn så lenge består kunnskapstesten...  Og ikke minst er de vel noenlunde enige.

Hvem har egentlig lyst til å stadig bli uthengt med svært så lite flatterende beskrivelser - med navn og bilde!? Dere har selv avkrevd at man står frem med sitt rette jeg - og da mener jeg at dette med personangrep bør tas langt mer på alvor enn dere faktisk nå gjør!

Men dersom det er ønskelig at alle legger seg på Gules debattlinje, er det jo greit å fortsette som man allerede er godt igang. Da får man et klientell deretter. Og blir kanskje kvitt dem man ikke ønsker skal delta.

Kommentar #8

Oddbjørn Johannessen

186 innlegg  13478 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Darius Henrik Arnesen. Gå til den siterte teksten.

Det er veldig bra at vi nå diskuterer hva slags terminologi og hva slags grunnlag man bruker nå man skal omtale de ulike folkegruppene på jorda. Idag er det totalt kaos på denne fronten. Finnes det raser? Hvis ja, hvilke? Hvis nei, hvordan skal vi omtale ulike mennesker på kontinenter da? Er det rasistisk å dele inn mennesker i raser? Hva med de som ser på seg selv som sorte, hvite, brune osv, og har stolthet i sitt etniske opphav? Er de rasister? Hvorfor velger folk å bosette seg blant "sine egne" i land de flytter til?

Bare et enkelt spørsmål, Arnesen:  Hvordan vil du definere begrepet rasisme?

Kommentar #9

Darius Henrik Arnesen

1 innlegg  85 kommentarer

Mitt syn på ordet rasisme

Publisert rundt 8 år siden

Mitt syn på ordet rasisme er at det er ødelagt. Det har mistet sin mening i dagens globale samfunn. Det bør erstattes av andre, mer klarlagte ord. Jeg har ennå ikke gjort meg opp en slik mening av hva slags ord eller om det kreves mer enn ett, hvilke ord som skulle erstatte det.

Hvem har skylden i dette, tja. De som har utbasunert det i tide og utide, vil være mest riktig å si. Som har strukket det, brukket det, kastet det og blåst det opp i ti-gangen av sin opprinnelige mening.

Det er flere her inne på VD som har det på autopilot når de skal skriver, og det gjør debatten fryktelig slitsom, ettersom det er et ord som kan ha dusinvis av meninger og mål, avhenging av hvem som uttaler det og hvem som mottar det.

Jeg vil i dagens situasjon si at for eksempel det faktum at 100% av alle overfallsvoldtektene i Oslo som blir begått av fremmedkulturelle mot norske kvinner er rasistiske. Der kjører media og venstresiden inn og kaller det "kulturforskjeller".

Men hvis en nordmann kaller en innvandrer for "Pakkis", så er det automatisk "rasisme" i samfunnets øyne. Uten tvil.

Erik Schjenken var en rasist, der var hele medienorge og venstresiden enige.

Men når en somalisk ungdomsgjeng overfaller og raner kun nordmenn på en voldsorgie oppover en av Oslo's gater, da er det "ran". Det er "ungdomsran".

Så når vi har slike forskrudde meninger i samfunnet om ordet rasisme, så føler jeg at det å definere det blir helt feil, for ordet betyr ikke det samme for ulike mennesker.

Det hjelper jo ikke akkurat på forståelsen av ordet, når Antirasistisk senter sin leder går ut og sier at alle nordmenn "har en rasist inni seg" heller.

Kanskje du har et forslag?

Mvh

Darius Arnesen

Kommentar #10

Oddbjørn Johannessen

186 innlegg  13478 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Darius Henrik Arnesen. Gå til den siterte teksten.

Mitt syn på ordet rasisme er at det er ødelagt. Det har mistet sin mening i dagens globale samfunn.

Jeg er enig med deg i at denne typen "ladede" betegnelser ofte blir misbrukt, men medfører en eventuell misbruk/feilbruk dermed at begrepet blir uanvendelig - eller "ødelagt", som du uttrykker det?  Og er det mindre relevant om en opplever "dagens samfunn" som "globalt"?  Kan det ikke rett og slett tenkes at det nettopp i en globalisert verden får økt relevans?

Jeg har selv ikke noe forslag til en "vanntett" definisjon av begrepet rasisme, men vil være svært tilbakeholden med å kaste det på historiens søppelhaug.  Det bør uansett være på sin plass å ta inn over seg hva slags kontekst begrepet oppsto i - og siden har vært brukt i.  En vil da se at begrepet i det minste inneholder en stabil betydningskjerne som ikke har endret seg.  Rasisme vil alltid på et eller annet vis dreie seg om å hierarkisere grupper av mennesker etter en verdighetsskala (eller om en vil: etter en verdiskala).

Kommentar #11

Kaare P. Sætre

0 innlegg  4 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Darius Henrik Arnesen. Gå til den siterte teksten.

Frem til idag er det multikulturelle samfunnet en gedigen fiasko. (Jmfør Angela Merkel, David Cameron, Nicolas Sarkozy, Maxime Verhagen m.fler). Ingen har funnet en god løsning på hvorfor det ikke fungerer.

Hei

Multikulturalismen har vært en sosiologisk modell som har hatt stort gjennomslag i europeisk tankegang i flere tiår. Det var mange som kritiserte disse tankene fra alle partier og samfunnslag, men pga at konservative var de som var mest kritiske, ble debatten ofte drept med rasist stempelet. Så istedet for en debatt om sammenhenger og mål ble det en debatt mellom politiske fronter med delvis årsak i ønsket om å demonisere FrP som var i framgang. (en veldig forenklet og sikkert dårlig "forklaring" men..)
Jeg synes multikultaralismen virker veldig naiv og fyllt med gode hensikter. Det var ingen direkte erfaring med multikulturalisme, så hele greien har vært et stort eksperiment. En løsning på integrering finnes ikke om man tenker seg en løsning som 100% integrering i en ny kultur på kort tid, men det er mye man vet fungerer bedre en hva som er blitt gjort i europa i de siste 20 år. Og spesielt kan jeg tenke meg at man ikke bør satse på EN spesiell, begrenset modell for hvordan virkeligheten er og skal bli.

Ang hvorfor folkegrupper flytter sammen når de kommer til en ny plass. For meg er dette en naturlig konsekvens av felles kultur (språk, religion, felles normer etc) som gir en følelse av felleskap og sikkerhet for familien. Vi har sett det samme med nordmenn som "flyktet" til USA hvor det var "norske" bydeler i mange byer og norske områder og landsbyer i forskjellige stater. I dag kan vi se det samme med norske "settlements" i Spania :)

De fleste av oss er urolige og redde etter som ting har utviklet seg de site 10 år. Dette er naturlig for vi har våre nærmeste i tankene når vi hører om forferdelige ting. Jeg må si at jeg er mest sint på det politiske miljøet som har latt ideologi gå foran og latt det stenge for råd fra andre enn de utvalgte i det politiske spillet som har vært.

Ang IQ-tester. IQ tester er ikke en fastlåst sannet. IQ test for samme gruppe tatt med flere års mellomrom viser forskjeller, hvorfor det? IQ tester for en gruppe tatt med flere års mellomrom etter endringer i sosiale og økonomiske forhold viser større endringer, hvorfor det? Personer som lever med redsel for sine barn/familier skårer dårligere. Så utdannelse, økonomi, helsestell, trygghet over tid, alt dette viser seg å ha en positiv invirkning på målt IQ og visker ut "rase" argumentet.

Kommentar #12

Ole Jørgen Anfindsen

171 innlegg  2072 kommentarer

Kjønns- og andre forskjeller

Publisert rundt 8 år siden

Jeg skrev følgende:

For på samme måte som det er en biologisk umulighet at menn og kvinner ikke skulle ha utviklet en rekke mentale og emosjonelle ulikheter gjennom tusenvis av generasjoner, er det også en biologisk umulighet at folkeslag skulle kunne leve (mer eller mindre) adskilt gjennom titusener av år uten at det oppstår diverse betydelige forskjeller, ikke minst mentale og emosjonelle.

Dette har fått Øian til å bemerke: «For det første, hvor har han det fra at kjønn og ”raser” biologisk sett tilhører samme størrelsesorden? Jeg skulle likt å se en nærmere redegjørelse for det.»

Er dette alvorlig ment? Jeg har selvsagt aldri hevdet «at kjønn og ”raser” biologisk sett tilhører samme størrelsesorden». Dette ser dessverre ut til å være nok et eksempel på kverulering fra Øians side. Jeg ber leserne spørre seg selv hva det kan komme av at en forsker velger å opptre slik som dette, i et presumptivt seriøst innlegg om et alvorlig tema.

Menn har mange og små kjønnsceller (sædceller), mens kvinner har få og store kjønnsceller (eggceller). Dette har resultert i ulike evolusjonære strategier, og dermed ulikt seleksjonspress, hvilket er en viktig (men neppe eneste) årsak til at menn og kvinner er så forskjellige.

På samme måte har ulike folkegrupper vært utsatt for ulikt seleksjonspress. Dette er en viktig (men neppe eneste) årsak til at folkegruppene har utviklet sine særtrekk. Mer om dette senere.

PS: Interesserte lesere henvises til mine forskning.no-artikler om kjønnsforskjeller: Naturvitenskap og kjønnsmodne forskere (26.01.2005). Kjønn er viktig (27.10.2004). Lyssky kjønnsforskning? (13.09.2004).

Kommentar #13

Lars Gule

95 innlegg  3888 kommentarer

Johansen ser ikke rasismen og derfor heller ikke problemet

Publisert rundt 8 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Men dersom det er ønskelig at alle legger seg på Gules debattlinje, er det jo greit å fortsette som man allerede er godt igang. Da får man et klientell deretter. Og blir kanskje kvitt dem man ikke ønsker skal delta.

Dersom det finnes noe som kan kalles rasisme, og dette ytres i stadig større grad, har samfunnet et problem. Det skulle jeg anta også Johansen vil være enig i. Hun har jo blant annet tatt opp problemstillingen antisemittisme (som også omfatter én form for rasisme, ikke sant?) i en annen tråd.

Med andre ord, dersom det foreligger gode grunner for å kalle noes innlegg på Verdidebatt.no for rasistiske, så står "vi" (meddebattanter, redaksjon, moderator osv.) overfor et problem: Hvordan håndterer vi rasismen (akkurat som det også handler om å ansvarliggjøre i forhold til antisemittisme).

Problemet til Johansen er at hun IKKE ser at Anfindsen, Arnesen og en del til faktisk har rasistiske posisjoner som de presenterer på Vedidebatt.no.

Det er selvsagt først og fremst Johansens problem, men det er også "alles" problem, på samme måte som Anfindsen, Arnesen etc. sin rasisme er det.

Spørsmålet kan selvsagt også stilles om min ordbruk er for krass, jf. også mine merknader til Ekeland Bastrup ovenfor. Jeg er tilhenger av å kalle rasisme for rasisme. Og har argumentert gang på gang for hvorfor en diskriminerende holdning til mennesker på grunn av deres etniske, nasjonale bakgrunn med rett kan kalles rasisme.

Lars Gule

Kommentar #14

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

Problemet til Johansen er at hun IKKE ser at Anfindsen, Arnesen og en del til faktisk har rasistiske posisjoner som de presenterer på Vedidebatt.no.

La meg først spørre deg et direkte spørsmål, Gule, som jeg håper du vil kunne svare oppriktig på - og uten forutinntatthet: hvordan i alle dager kan du vite hva Johansen ser og ikke ser!?

Du antar noe ut fra bruddstykker av debatter du får med deg. Det er ikke det samme som å kjenne til hva en person står for - fullt og helt.

Jeg kan også anta. Jeg kunne velge å tro at du var en av dem som Hellestveit viser til når hun snakker om akademikere og at det blant enkelte av dem finnes selverklærte antirasister - som likevel godt kan være antisemitter. De skjuler det angivelig godt bak sin fasade som "antirasist". Men jeg gjør det ikke. For jeg kjenner ikke godt nok til hva du står for i denne sammenheng. Og da vil jeg heller ikke tillegge deg noe på et såpass tynt grunnlag.

Jeg synes derfor du også skal la tvil komme andre til gode. Ikke bare tillate deg selv å anta.

Jeg har aldri noensinne sagt at jeg er sympatisør av alt Anfindsen skriver, sier og gjør. Jeg kjenner ham ikke og har heller ikke lest mye av ham. Det jeg imidlertid forsvarer, er hans rett til å fremme sine teorier. Så får mennesker selv ta stilling til dem. Noe annet ville være overkjøring av ytringsfrihet og den enkeltes rett til selv å velge hva en vil tro på.

Det er stor forskjell på å hevde noe teoretisk - og hvordan en evt. ville forholde seg til dette i praksis. Det tror jeg helt sikkert at Gule kan si seg enig i.

Vi kan alle ha våre bekymringer for hva som kan komme til å skje i fremtiden, men den er det ingen av oss som kjenner. Derfor vil alt slikt dreie seg om spekulasjoner. Og der vil bare tiden vise hvem som fikk rett.

Kommentar #15

Hogne Øian

22 innlegg  505 kommentarer

Konkret og abstrakt

Publisert rundt 8 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.

Er dette alvorlig ment? Jeg har selvsagt aldri hevdet «at kjønn og ”raser” biologisk sett tilhører samme størrelsesorden».

Det var et saklig spørsmål, og ikke kverulering. Når det står skrevet ”... på samme måte som…" er det lett å oppfatte at det foretas en direkte sammenligning. I så fall opereres det med størrelsesordner som likestilles. Kjønn tar for øvrig utgangspunkt i noen biologisk konkrete funksjoner, jeg behøver vel egentlig ikke en gang å nevne hva. Når det gjelder forholdet mellom de såkalte rasene, tar det utgangspunkt i noe abstrakte forestillinger der man tilskriver et individ en hel rekke medfødte egenskaper på bakgrunn av dennes hudfarge og eventuelt andre fysiognomiske trekk. Evolusjon eller ikke, jeg ser ikke helt sammenligningsgrunnlaget.

Kommentar #16

Hogne Øian

22 innlegg  505 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Det jeg imidlertid forsvarer, er hans rett til å fremme sine teorier.

Jeg kan ikke helt se relevansen av dette utsagnet. Hvem er det som forsøker å frata ham retten til å fremme sine teorier? Han uttaler seg jo stadig vekk her på VD, han har en egen blogg og hadde nylig minst to avisinnlegg i Aftenposten. I tillegg har han utgitt bok. For meg virker det som han nyter fulle rettigheter på dette området. Han bruker til og med denne ytringsfriheten til å hetse, ikke bare en hel folkegruppe, men i prinsippet hvert enkelt individuelt medlem av denne folkegruppen, barn som voksne. Jeg kan ikke se at noen har lagt hindringer i veien for dette. Hva klager du over, egentlig? 

Kommentar #17

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Hogne Øian. Gå til den siterte teksten.

Hva klager du over, egentlig?

Jeg klager ikke, Øian, hvor har du det fra?

Jeg søker å forklare hva som er mitt ståsted, fordi jeg og endel andre automatisk blir tillagt å mene det samme som Anfindsen. Det er og blir en uskikk å tillegge andre meninger og holdninger de ikke har. Og det er slett ikke tilfelle at man er enig i alt en person står for - selv om en kanskje er enig i noe av det. Det gjelder sikkert for deg også.

Ja, du påpeker at Anfindsen har flere fora å ytre seg i. Det samme har jo du og alle andre med den samme tilgjengelighet til digitale og andre medier. Så jeg ser ikke helt problemet.

Like fullt er det et faktum at flere har ytret ønske om at VD-redaksjonen må ta grep og fjerne denne åpenbare (iflg. dem) "rasismen" fra sine sider. Vil de være bekjent av slikt osv., har de stadig fått spørsmål om. Utallige er de som gjerne vil vise seg som gode mennesker.

Vi er mange som synes det ville være et brudd på ytringsfriheten og har protestert av den grunn.

Et annet poeng for mitt vedlkommende er den særdeles lite humane måten mange tiltaler og omtaler Anfindsen på (og også andre som har motstridende meninger enn dem selv). Det er ganske utleverende for dem det gjelder, men desverre tror jeg de selv er av den formening at de går i det godes tjeneste. Så feil kan man altså ta.

Kommentar #18

Lars Gule

95 innlegg  3888 kommentarer

Rasisme og antisemittisme - og ansvar

Publisert rundt 8 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

La meg først spørre deg et direkte spørsmål, Gule, som jeg håper du vil kunne svare oppriktig på - og uten forutinntatthet: hvordan i alle dager kan du vite hva Johansen ser og ikke ser!?

Johansen spør meg: «hvordan i alle dager kan du vite hva Johansen ser og ikke ser!?»

Nei, si det. Vi gjør oss oppmeninger ut fra det som blir sagt/skrevet. Alt vi leser blir jo tolket. Tolkningsrammene vi setter det vi leser inn i, er (blant annet) dannet av det vi har lest av samme forfatter tidligere. (Det er også andre momenter som er med på å bestemme tolkningsrammer, som fordommer, antagelser etc. – det er derfor det ofte er lurt å ta en sjekk på om tolkningene som presenteres er rimelig).

«Du antar noe ut fra bruddstykker av debatter du får med deg. Det er ikke det samme som å kjenne til hva en person står for - fullt og helt.» Ja, og helt korrekt – akkurat som Johansen tolker og forstår alle andre – inklusive mine innlegg.

«Jeg kunne velge å tro at du var en av dem som Hellestveit viser til når hun snakker om akademikere og at det blant enkelte av dem finnes selverklærte antirasister - som likevel godt kan være antisemitter. De skjuler det angivelig godt bak sin fasade som "antirasist". Men jeg gjør det ikke.» Nei vel. Men det er likevel ikke sikkert at Johansen klarer å skjule sine antageler (fordommer etc.) fullstendig i det hun skriver. Det er mye som kan avsløres av både NÅR man kommenterer, HVA man velger å kommentere, HVORDAN man kommenterer osv.

Jeg har tolket Johansen nettopp ut fra slike faktorer og kriterier. Med bakgrunn i at Johansen systematisk unnlater å kalle Anfindsen for rasist eller å påpeke at Anfindsen presenterer rasistiske synspunkter, kombinert med at hun forsvarer hans rett til å ytre seg på den måten han gjør, samt at hun synes antisemittisme er et problem, er det slett ikke urimelig å anta at Johansen har forståelse for Anfindsens synspunker, eller at hun er enig med ham, eller at hun i alle fall avviser at Anfindsen er rasist.

For meg er alle disse mulige og rimelige tolkingene av det Johansen har skrevet og IKKE har skrevet, rimelig nærliggende. Men hvis Johansen, som mener tvilen bør komme andre (henne selv) til gode, vil rydde all tvil om rasistsympatier av veien, er det bare å skrive utvetydig at hun tar avstand fra Anfindsen og Arnesens synspunkter.

 Selv om Johansen forsvarer Anfindsens «… rett til å fremme sine teorier» slik at andre selv får «ta stilling til dem», er jeg slett ikke sikker på at hun mener det er like greit om noe fremmer antisemittiske teorier. Eller er det «overkjøring av ytringsfrihet og den enkeltes rett til selv å velge hva en vil tro på», å begrense antisemittiske ytringer? For hvorfor vil ellers Johansen komme til bunns i antisemittismens framvekst og hvorfor vil hun ansvarlig gjøre noen i forhold til en slik form for rasisme?

Lars Gule

Kommentar #19

Peter Eide Walseth

38 innlegg  252 kommentarer

Feigt, Anfindsen

Publisert rundt 8 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.

Dette ser dessverre ut til å være nok et eksempel på kverulering fra Øians side.

Det er utrolig feigt av Anfindsen å ikke gå inn i innlegget til Øian. Det er en feig strategi å ta ut en liten setning, for så å henge seg opp i den, i stedet for å debattere saken. Dette, kombinert med martyrholdningen, er særdeles utiltalende fra en mann som hevder å ha "sannheten" som fremste misjon.

Kommentar #20

Ole Jørgen Anfindsen

171 innlegg  2072 kommentarer

Slapp av

Publisert rundt 8 år siden
Peter Eide Walseth. Gå til den siterte teksten.

Det er utrolig feigt av Anfindsen å ikke gå inn i innlegget til Øian.

Ja, dersom min kommentar ovenfor var det enest jeg hadde tenkt å komme med, så hadde det jo vært litt feigt (ja, kanskje til og med "utrolig feigt"). Men for at ingen skulle behøve å være i tvil om at jeg (selvsagt) hadde mer på hjertet, skrev jeg "Mer om dette senere". Jeg rakk ikke mer ved 17-tiden, og jeg rekker neppe noe mer i dag enn denne lille korrigeringen til Walseth, som altså ikke tar seg tid til å lese hva jeg skriver før han forsøker å få inn et billig poeng (og det faktisk med nokså sterke ord). Kanskje på tide med litt ettertanke for en og annen her på VD?

Kommentar #21

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

feie for egen dør...

Publisert rundt 8 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

Men hvis Johansen, som mener tvilen bør komme andre (henne selv) til gode, vil rydde all tvil om rasistsympatier av veien, er det bare å skrive utvetydig at hun tar avstand fra Anfindsen og Arnesens synspunkter.

Dette blir vel å avkreve andre langt mer enn en selv er villig til å innfri, Gule.

Du er selv blitt mistenkeliggjort i endel sammenhenger her pga. din tidligere karriere i midtøsten. Du vet at en har lite å stille opp med dersom andre har gjort seg opp en mening om en.

Jeg føler ingen plikt til og intet behov for å ta avstand fra noe av det jeg har skrevet i min tid på VD (selv om jeg også desverre har kommet i skade for å misforstå og feiltolke). Og jeg håper og tror at det er dette jeg vil bedømmes ut fra og ikke alt det som noen måtte anta at jeg mener. Jeg har ikke minst kommet med mye av det jeg står for i den tråden du selv nevner, som handler om antisemittisme. Den handler nemlig ikke utelukkende om det. Men siden du ikke leser der eller deltar, blir det jo bare antagelser igjen...

Som allerede nevnt: jeg kan ikke forventes å stå til ansvar for andre enn meg selv, så hva Anfindsen og Arnesen står for, må de selv forklare. Og det gjør de jo også, etter hva jeg kan observere.

Kommentar #22

Lars Gule

95 innlegg  3888 kommentarer

Å ta avstand fra rasisme er et moralsk ansvar vi alle har

Publisert rundt 8 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Dette blir vel å avkreve andre langt mer enn en selv er villig til å innfri, Gule.

Nei, jeg kan faktisk ikke se at jeg stiller noen som helst krav til Johansen som jeg selv ikke er i stand til eller villig til å innfri.

Jeg har også stilt flere spørsmål om hva Johansen mener om rasisme, dersom den forekommer. Men det unnlater hun å svare på. Hun unnlater også å svare på hvorfor det er riktig å stille antisemitter til ansvar, kartlegge antisemittismen årsaker osv., men ikke like viktig å stille (andre) rasister til ansvar, kartlegge rasismens årsaker osv.

En slik unnvikelse - eller unnfallenhet? - gir, ganske naturlig, grunn til å anta (men selvsagt er det en antagelse, slike vi alle gjør i alle sammenhenger siden det ikker er mulig for noen med- og motdebattanter å si alt på en gang) at Johansen har en viss affinitet til Anfindsens synspunkter. Hennes klare innvandringsskepsis forsterker - igjen selvsagt - et slikt inntrykk.

Nettopp fra en person som krever ansvarliggjøring av antisemitter, er det - ja, igjen selvsagt - helt naturlig å forvente klar tale mot rasisme generelt og Anfindsens spesielt (siden det er den vi diskuterer her).

Men Johansen må gjerne fortsette med sine unnvikelser. Hun bør bare ikke bli sur over at noen plasserer henne i Anfindsen og andre rasisters leir. Den eventuelle misforståelsen er hun selv ansvarlig for.

Lars Gule

PS: Dersom Johansen skulle svare at hun vet nok om antisemittismen til å ta avstand fra den, men ikke nok til å ta avstand fra Anfindsens posisjon og påstander, da har hun avslørt sin selektive "kunnskapstilegnelse" - som rett og slett ikke er troverdig. Vi vet nok om rasismen, og vi vet nok til å kjenne den igjen i Anfindsen & co sine skriverier, til å ta utvetydig avstand fra slik umoral.

Kommentar #23

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Gule

Publisert rundt 8 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

En slik unnvikelse - eller unnfallenhet? - gir, ganske naturlig, grunn til å anta (men selvsagt er det en antagelse, slike vi alle gjør i alle sammenhenger siden det ikker er mulig for noen med- og motdebattanter å si alt på en gang) at Johansen har en viss affinitet til Anfindsens synspunkter. Hennes klare innvandringsskepsis forsterker - igjen selvsagt - et slikt inntrykk.

Egentlig vet jeg ikke hvorfor jeg bruker min tid på å svare deg igjen og igjen, for jeg synes ikke du virker å egentlig ta innover deg det man skriver. Du fortsetter å anta.

Du bekrefter også her i din siste kommentar mye av din egen forutinntatthet, idet du skriver det jeg har sitert deg på.

Ifølge deg er det sterk grunn til å anta at man er rasist dersom man ikke tar klar avstand fra Andfindsens synspunkter OG i tillegg gir uttrykk for at man er skeptsik til dagens innvandringspolitikk.

Jeg mener dette er en forutinntatthet av ganske store dimensjoner fra din side - noe du burde jobbe med for å kvitte deg med. Iallefall dersom du selv ønsker å bli møtt med åpenhet og ikke forutinntatte meninger om deg som person.

Jeg lar det bli med denne korrespondansen fordi jeg nå heller vil kose meg med familien enn å krangle på VD. Men jeg linker til et av mine mange svar som omhandler hvordan jeg ser på det å undertrykke mennesker pga. etnisitet.

Ha ellers en god kveld!

Kommentar #24

Lars Gule

95 innlegg  3888 kommentarer

Vi antar og antar

Publisert rundt 8 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

jeg synes ikke du virker å egentlig ta innover deg det man skriver. Du fortsetter å anta.

Ja, vi antar alle sammen. Som allerede sagt.

Johansen synes ikke jeg tar innover meg deg hun skriver. Nei, jeg gjør ikke det. For jeg finner svært lite å ta innover seg.

Jeg har stilt Johansen konkrete spørsmål. Hun svarer ikke. Når jeg får spørsmål, svarer jeg. Når jeg ønsker å poengtere noe, går jeg gjennom innleggene punkt for punkt (så langt råd er). Johansen svar ikke - eller unnvikende og i generelle vendinger.

Vi har selvsagt alle vår egen måte å skrive og å debattere på. Johansen har ingen juridisk plikt til å svare på noe som helst. Hun kan skrive akkurat som hun vil. Men hun kan dermed ikke bli sur over at noen mener hun er unnvikende. Eller at hun ikke er tydelig nok når det gjelder å ta avstand fra rasisme av Anfindsens type.

Og man må være temmelig politisk naiv - men det er også lov! - om man ikke skjønner at dersom man inntar et relativt klart høyreorientert standpunkt (markant skepsis til dagens "innvandringspolitikk"), så må man regne med å bli assosiert med andre høyreorienterte (for ikke å si reaksjonære) posisjoner. En slik assosiasjon er en helt naturlig (uunngåelig - trolig genetisk determinert!) måte vi alle ordner omgivelsene på, gjennom gruppering, klassifisering, kategorisering - kort sagt: heuristiske forenklinger.

Dersom man faktisk har BÅDE høyre- og venstreorienterte standpunkter (eller hva man nå vil kalle et heterogent sett av meninger), har man selv et ansvar for å oppklare misforståelser. Man kan ikke si hva som helst og forvente at dem man snakker/skriver til, skal forstå det slik som man selv vil det skal forstås. Det er nødvendig å bidra - med tydelighet.

Johansen ønsker ikke å være tydelig på å distansere seg fra rasisme av Anfindsens type. Det er synd. Men det fint at hun tar avstand fra andre former for rasisme (som hun kjenner igjen). Dermed er vel problemet at hun har vansker med å forstå at Anfindsens posisjoner er rasistiske.

Lars Gule

Kommentar #25

Ole Jørgen Anfindsen

171 innlegg  2072 kommentarer

Definisjoner og begrepsbruk

Publisert rundt 8 år siden

Øian skriver: «Det er - som jeg har gjort ham oppmerksom på tidligere - på ingen som helst måte allment akseptert blant forskere at genvariasjoner er distribuert på en diskontinuerlig måte som gjør det meningsfullt å snakke om raser som genetisk konstituerte enheter.»

Neida, men jeg har da heller aldri hevdet at genvariasjonene er «distribuert på en diskontinuerlig måte». Det ligger implisitt i Øians formulering at en slik diskontinuitet (altså en klar, genetisk adskillelse av de folkegruppene det gjelder) er en forutsetning for at det skal være «meningsfullt å snakke om raser som genetisk konstituerte enheter». Jeg er imidlertid uenig med Øian i dette siste; jeg mener det er meningsfullt å bruke begrepet rase selv om det ikke kan trekkes klare og utvetydige grenser mellom dem. Det er det også mange dyktigere og mer kunnskapsrike folk enn meg som mener.

Øian skriver ovenfor: «På den ene siden er det riktig at forskere som befatter seg med evolusjon og gener i det store og hele er enige i at det finnes genetisk befolkningsstrukturer i verden. Med andre ord er det få eller ingen som hevder at genetisk variasjon ikke er geografisk strukturert, i den betydningen at individer fra samme geografiske område er mer genetisk like enn personer fra andre områder.» (Han skriver forøvrig omtrent det samme på Nye Meninger.)

Nettopp, og det er altså dette, og ikke et syn om at det finnes klart adskilte raser, jeg også hele tiden har hevdet

Saken er med andre ord den, at det finnes flere rasedefinisjoner å velge mellom, og disse kan grupperes i to hovedkategorier, nemlig det vi kan kalle svake og sterke definisjoner. Jeg har, i mitt svar til Øyvind Strømmen, valgt å kalle dem hhv RASE og rase.

Øian må gjerne kritisere det sterke RASE-begrepet, men det er nokså irrelevant når han ønsker å kritisere meg, gitt at jeg ikke gjør bruk av et slikt begrep

Definisjoner er som kjent ikke gale eller riktige, bare mer eller mindre hensiktsmessige. Og jeg er altså helt enig med Øian i at det sterke RASE-begrepet ikke er hensiktsmessig, og derfor bør unngås. 

Mange vil da gå videre og si at siden det sterke RASE-begrepet er ubrukelig, bør vi unnlate å bruke ordet 'rase' i det hele tatt, selv i den svakere betydningen.

Og igjen er det slik at det ikke finnes et riktig og et galt svar. Dette med begrepsbruk handler om pragmatiske avveininger av pro et contra. Noen forskere mener at rasebegrepet bør beholdes, selv om det er en svakere definisjon som ligger til grunn, mens andre mener at begrepet er så upresist, og/eller så belemret med historisk bagasje til at det bør tas ut av språket. Jeg har respekt for sistnevnte standpunkt, men har for min egen del ennå ikke latt meg overbevise om at vi bør slutte å bruke ordet rase. 

Som allerede nevnt har jeg mange fagfolk med meg i dette spørsmålet. La meg dessuten nok en gang minne VD-leserne om hva biologen Mark Pagel (2008b) har uttalt om akkurat dette: 

«[Kenan] Malik er kjent med disse faktaene om vår genetikk, men vil likevel insistere på at, med mindre ’rase’ kan gis en krystallklar avgrensning, så er det et ubrukelig og skadelig begrep. Men å benekte det alle vet, og å bytte ut ordet rase med noe som er litt mindre politisk ladet, som for eksempel ’gruppe’, er bare en selvfornektende handling, og ikke det aller minste mer presist enn det fryktede R-ordet. Dessuten er det nedlatende og belærende. Jeg vil helst tro at vi alle er tilstrekkelig voksne til å se sannheten i øynene, og til å gjøre oss klare for den flommen [av forskningsresultater] som nå snart kommer. Jeg bruker ordet flom fordi jo flere undersøkelser vi gjennomfører, jo flere genetiske forskjeller mellom folkegrupper finner vi; og ingen type forskjeller kan i denne sammenheng utelukkes (det bør understrekes at det ikke er noen grunn til å forvente at kaukasiere# vil komme spesielt gunstig ut her). I fremtiden vil vi muligens trenge et nytt språk, og kanskje til og med en ny etikk, for å kunne drøfte den nye genetikken.»

Kommentar #26

Ole Jørgen Anfindsen

171 innlegg  2072 kommentarer

Menneskelig biodiversitet

Publisert rundt 8 år siden

I hovedinnlegget på denne tråden siterer Øian meg på følgende: «For på samme måte som det er en biologisk umulighet at menn og kvinner ikke skulle ha utviklet en rekke mentale og emosjonelle ulikheter gjennom tusenvis av generasjoner, er det også en biologisk umulighet [Øians uthevelse] at folkeslag skulle kunne leve (mer eller mindre) adskilt gjennom titusener av år uten at det oppstår diverse betydelige forskjeller, ikke minst mentale og emosjonelle.»

Til dette bemerker han (min uthevelse): «For det første, hvor har han det fra at kjønn og ”raser” biologisk sett tilhører samme størrelsesorden? Jeg skulle likt å se en nærmere redegjørelse for det. For det andre, hvordan oppstår denne biologiske umuligheten han mener å kunne identifisere

Disse spørsmålene drøftes bokstavelig talt side opp og side ned i Selvmordsparadigmets Kap 3 om menneskelig biodiversitet (og dette med kjønnsforskjeller vs raseforskjeller har jeg allerede kommentert ovenfor). Men her er noen kjappe antydninger om hvorfor vi kan være sikre på at det finnes en rekke genetisk betingede forskjeller mellom verdens mange folkeslag: 

Hvert menneske har sitt unike genom. Altså vil det alltid være slik at den gruppen som bryter opp og slår seg ned et annet sted, vil ha en litt annerledes genpool enn de som blir tilbake.  Seleksjonspresset på ulike steder vil være ulikt. Dessuten kommer genetisk drift inn i bildet.  Og helt spesielt tilsier Fishers fundamentalteorem for naturlig seleksjon (Fisher's fundamental theorem of natural selection) at menneskeheten er nødt til å ha betydelig, genetisk variasjon når det gjelder intelligens, gitt at vi har hatt et sterkt seleksjonspress på dette området i meget lang tid (siden lenge før utvandringen fra Afrika).

En av dem som har grepet fatt i dette siste, er Biologen Bernard Davis, kjent som en ihuga motstander av politisk styring av forskning, og mannen bak begrepet moralistisk feilslutning (se drøftelse av dette i Selvmordsparadigmets Appendiks F). I 1976 skrev han følgende (gjengitt av Sarich & Miele 2004, side 215, min oversettelse, mine uthevelser):

La meg ytterligere understreke at selv om det ikke fantes tester vi kunne bruke for å måle IQ, så kunne vi likevel, på grunnlag av evolusjonsteoretisk innsikt, være helt sikre på at vår art inneholder betydelig genetisk variasjon når det gjelder intelligens. Årsaken til at det må være slik, er at [biologiens lover] ikke kan fungere med mindre det finnes genetiske ulikheter innen en art som det naturlige utvalg kan velge mellom; og når vi sammenlignes med våre nærmeste slektninger, kommer det tydelig frem at det viktigste seleksjonspresset som har påvirket oss mennesker, gjelder økning av intelligens. Ja, det er faktisk slik at de tilhørende endringene har foregått med spesielt høy hastighet (målt på en evolusjonær tidsskala): i løpet av de siste tre millioner år har vår hjernestørrelse økt til det tredobbelte. ... En så rask utvikling kunne ikke ha funnet sted med mindre det forelå en betydelig genetisk variasjon som seleksjonspresset kunne virke på

Vitenskapsfilosofen Davis Stamos er inne på noe av det samme, når han i sin bok Evolution and the big questions, i kapitlet Evolution and Race, skriver følgende (min uthevelse): 

«What [a particular argument by Richard Lewontin] seriously ignores, however, are two basic facts about genes. First, all it takes is a single base change in a gene, a single change in a DNA letter, to make a significant change in the phenotypic expression of the gene. Hence a little genetic variation can go a long way. Second, not all genes are on a par. Most genes are structural genes, but some genes are master or regulatory genes, turning structural genes on and off during development. A small variation in a master or regulatory gene, then, can go an even longer way in making a difference between two phenotypes. […] As it turns out, what [Lewontin] says about genetic variation in human populations is actually perfectly consistent with claims about racial differences such as Rushton’s. The racial differences can reside in relatively few key differences in structural and in master or regulatory genes, some of them the result of genetic drift, but more importantly some of them favored by natural selection. The averages cited by Lewontin are just plain irrelevant, since they are only averages in genetic variation and nothing more; as such, they cannot help but to obscure the above point. […]

 

At this point my own motives have probably come under suspicion, but I really do not care. My only desire has been to argue that, from an evolutionary point of view, there is nothing inherently mistaken or wrongheaded, let alone evil, in supposing that there are racial (geographic, cladistic, or ecotypic) differences in IQ or in other character traits within wide-ranging species such as Homo sapiens. Any aversion to research in this area is basically socially and politically motivated, it is not biologically motivated. At the end of the day, when all is said and done, it remains possible – indeed, quite possible – that from a modern evolutionary point of view there are innate statistical differences, even significant differences, in aptitude and behavior between different human races. […] Equal opportunity combined with a positive environment is the moral imperative. But we should not let the value of this imperative fool us into believing that biology makes us equal. Like it or not, biology just does not work that way. We need to be realistic, and to remember that we are always dealing with statistical phenomena. At any rate, for my own part, I prefer to rest content with the wisdom of Martin Luther King, Jr., who said it is not the color of a man’s skin that matters but the content of his character. Truer words were never spoken, possibly even if repeated from an evolutionary point of view.»

Interesserte oppfordres til å lese ovenstående i sin sammenheng.

I og med ovenstående anser jeg Øians hovedspørsmål i denne tråden som besvart. Det er i praksis utelukket at det ikke skulle finnes genetisk betingede forskjeller i intelligens mellom ulike folkeslag. For en adskillig grundigere drøftelse, les boken min.

Referanser

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere