Avslørende argumentasjon

Ingen er vel overrasket over at Åpen kirkegruppe (for lesbiske og homofile) reagerer negativt på en bok som sier nei til homofilt samliv. Men leder Gard Realf Sandaker Nilsen tar overraskende lett på debatten om hvordan vi skal forholde oss til hva Bibelen sier om spørsmålet.

Som gjesteskribent denne uken er jeg blitt oppfordret til å kommentere debatten om min nye bok «Mine homofile venner». Boka utkom torsdag, og fredag sier Sandaker-Nilsen om de som forteller sin historie boka: «Jeg tenker at de kunne valgt annerledes og fått anledning til å elske dersom de som meg ble møtt med en annen teologi og et annet bibelsyn».

Jeg håper Sandaker-Nilsen har sagt dette til Vårt Land før han har lest boken. Hvis ikke, er det uttalelsen direkte pussig. For en av «vennene», Bjørn Helge Sandvei, forteller i boka at han i mer enn førti år har fulgt debatten om homofilt samliv på nært hold. Han kjenner den internasjonale debatten og har møtt helt andre tolkninger og et annet bibelsyn enn han selv.

Så hvorfor gjør han ikke som Sandaker-Nilsen? Hvorfor sier han ikke ja til homofilt samliv etter å ha lest tykke engelske bøker som argumenterer for det motsatte? Svaret bør være temmelig opplagt: Fordi han synes argumentene er for dårlige, fordi han synes bibelsynet som fremføres ikke holder mål.

For øvrig er det fint at Åpen kirkegruppe poengterer at dette handler om bibelsyn. Altfor mange har i homofilidebatten forsøkt å gjøre dette til en debatt om bibeltolkninger. Men det er neppe noen tvil om hvordan Bibelen vurderer homofilt samliv. Spørsmålet er derfor hva slags holdning vi har til Bibelen og dens autoritet når vi leser skapelsesberetningen eller det Paulus konkret sier om homofilt samliv.

Jeg vet utmerket godt over at det i kristenheten finnes mange bibelsyn. Men jeg håper ikke det faller noen kristne inn å betrakte disse ulike bibelsynene som retter på et koldtbord – velg det bibelsynet som passer best i din livssituasjon. Tvert i mot. Når det finnes bibelvers av typen, «For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud. Og hans bud er ikke tunge» (1 Joh 5,3; se også Joh 15,19; Luk 10,16 ), er det nødvendige å ha meget gode grunner for å sette til side Bibelens bud og normer.

Selv har jeg fulgt debatten om homofilt samliv ganske tett i femten år omtrent. Jeg innrømmer gjerne at det har gjort inntrykk å møte kristne som sier at det er kjærlighetsløst å si et nei til homofilt samliv. Derfor har det vært nødvendig å tenke gjennom hva jeg mener og hvorfor jeg mener det jeg mener. Så langt har min konklusjon vært at det er å være ulydig mot Gud og hans ord å si et ja til homofilt samliv.

Så betyr ikke mitt ståsted at jeg ønsker å angripe homofile. Bakgrunnen for bokens tittel er nettopp å signalisere at jeg gjerne vil se på homofile mennesker som venner. Det gjelder selvsagt disse syv som mener at også Bibelens nei til homofilt samliv er gitt av en god Gud som vil mennesker det beste. Men jeg har heller ingenting i mot vennskap med homofile som er uenige med meg i dette spørsmålet. Deres historier er imidlertid langt mer kjent enn historier om homofile som sier nei til homofilt samliv.